"Bygge karriere" før man får barn - hvorfor er det så lurt?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid tenkt dette selv, at det er lurt å "bygge seg opp" i et firma før man får barn, men i det siste har jeg tenkt over det og jeg vet ikke lenger hvorfor det er lurt. Som ny eller junior, så er man nederste på stigen innen segmentet man jobber. Man har derfor ikke noe å tape på og gå ut i fødselpermisjon - med mindre det er konjukturnedgang og nedbemanning i selskapet, men slikt vet man aldri når eventuelt vil skje. 

Har man derimot brukt tid på å posisjonere seg, så kan man risikere å miste ansvar og posisjon. Ikke pga diskriminering, men fordi det er naturlig innen mange bransjer. Mange jobber som konsulenter eller i type prosjektarbeid, hvor kanskje noen overtar mens man er i permisjon, og hvor det ikke er naturlig at man får samme stilling tilbake etterpå. I verste fall tenker jeg det kan ta flere år før man er tilbake der man var før permisjonen - det må dukke opp en naturlig åpning ved at noen slutter i firmaet, etc. 

Ikke at det betyr så mye, men jeg har sett to kvinner som har tapt ganske mye på å være i permisjon, hvor den ene blant annet hadde høy stilling og ansvar for ca 40 andre, mens nå har hun en stilling som typisk de med 3-4 års erfaring innehar. Jeg vet hun ikke er fornøyd med dette, og jeg forstår jo det godt. 

Så jeg tenker... Det er ikke sikkert det er så dumt å få barn veldig tidlig i karrieren - hvis man har lyst på  Når dem først har kommet til verden, så har du mulighet til å bli værende i de stillingene man skulle få. Noen jobber selvsagt i firmaer hvor det er forventet 10 timer overtid i uka, og det kan bli vanskelige å kombinere dette med barn, men det fleste av oss jobber ikke så mye overtid. 

 

Anonymkode: 9909b...f0f

[AnonymBruker]

Det er jo nettopp som du sier. Man er fersk og helt nederst på stigen. Man har ofte dårligere arbeidsvilkår og større usikkerhet. Faste stillinger henger ikke heller på trær. 

Jeg ser ikke hvorfor kvinnen i høy stilling havnet i en dårligere stilling etter permisjon. Dersom jeg går i permisjon når jeg har bygget meg opp vil jeg jo komme tilbake i den samme stillingen på samme nivå. 

Anonymkode: 6663b...1fe

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser ikke hvorfor kvinnen i høy stilling havnet i en dårligere stilling etter permisjon. Dersom jeg går i permisjon når jeg har bygget meg opp vil jeg jo komme tilbake i den samme stillingen på samme nivå. 

Anonymkode: 6663b...1fe

Man har kanskje samme stilling på papiret, men det betyr ikke at du får samme ansvar og samme arbeidsoppgaver når du kommer tilbake fra permisjon. Mange bransjer jobber prosjektbasert. Det betyr at du kanskje var prosjektleder, men så er prosjektet f.eks. avsluttet mens du har vært i permisjon, og du har ingen nye prosjektlederstillinger å gå til når du kommer tilbake. Tatt i betraktning at et prosjekt kanskje varer 4-5 år, så kan det lang tid før du er "oppe" igjen. 

Anonymkode: 9909b...f0f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Man har kanskje samme stilling på papiret, men det betyr ikke at du får samme ansvar og samme arbeidsoppgaver når du kommer tilbake fra permisjon. Mange bransjer jobber prosjektbasert. Det betyr at du kanskje var prosjektleder, men så er prosjektet f.eks. avsluttet mens du har vært i permisjon, og du har ingen nye prosjektlederstillinger å gå til når du kommer tilbake. Tatt i betraktning at et prosjekt kanskje varer 4-5 år, så kan det lang tid før du er "oppe" igjen. 

Anonymkode: 9909b...f0f

Dette avhenger jo helt av hva slags bransje man arbeider i. 

Anonymkode: 6663b...1fe

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette avhenger jo helt av hva slags bransje man arbeider i. 

Anonymkode: 6663b...1fe

Ja, det gjør det, og det offentlige faller kanskje litt utenfor denne diskusjonen. Det er en vanlig form å jobbe i når det kommer til det private, hvor noe skal bygges eller skapes. Jeg mener det likevel kan diskuteres generelt. Hvis man f.eks. jobber i et revisorselskap eller som advokat - hvorfor er det nødvendigvis så lurt å vente en stund med å få barn? For eksempel.

Anonymkode: 9909b...f0f

[AnonymBruker]

Som sykepleier har jeg ingen karriere å bygge  Er glad for at jeg ikke har dette presset. Jeg jobber som sykepleier, og blir jo ikke noe mer selv om vi jobber lenger. Er alltid sykepleier  Utrolig glad for at jeg ''kunne'' få barn etter bare to år i jobb - uten å ha dårlig samvittighet for at karrieren skal ryke.

Anonymkode: 3a14b...124

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utrolig glad for at jeg ''kunne'' få barn etter bare to år i jobb - uten å ha dårlig samvittighet for at karrieren skal ryke.

Anonymkode: 3a14b...124

Spørsmålet er om det virkelig er sånn, og i så fall - hvorfor? Slik jeg ser det er det ingen grunn for å ikke få barn etter to år i jobb, og at det generelt er vel så lurt som å vente. 

Anonymkode: 9909b...f0f

[AnonymBruker]

Ingen jeg kjenner har gått ned i stillingen etter barn. Jeg som fikk barn tidlig henger etter alle venninner karrieremessig. Og det går ikke på evne, men jeg måtte prioritere barn de årene de klatret. Da de fikk barn hadde de allerede posisjonert seg. 

Anonymkode: 5f481...99d

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det gjør det, og det offentlige faller kanskje litt utenfor denne diskusjonen. Det er en vanlig form å jobbe i når det kommer til det private, hvor noe skal bygges eller skapes. Jeg mener det likevel kan diskuteres generelt. Hvis man f.eks. jobber i et revisorselskap eller som advokat - hvorfor er det nødvendigvis så lurt å vente en stund med å få barn? For eksempel.

Anonymkode: 9909b...f0f

Jeg jobber i et revisorfirma (er partner). De ansatte hos oss får selvfølgelig tilbake akkurat samme jobben etter permisjonen, enten de er medarbeider, junior eller senior. For de ansatte spiller det nok sånn sett ingen rolle når de får barn. 

 

Anonymkode: acd70...74b

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad for at jeg ventet - av flere grunner. På det karrieremessige plan fikk jeg bygget med opp, kunne legge ned mye tid og være fleksibel - og gjorde det gjerne i en jobb jeg elsker. Da hadde jeg også "bevist" noe i tillegg til å ha erfaring å surfe på, slik at det nå ikke er så stress når jeg går tidlig for å hente i barnehagen, er hjemme med sykt barn, eller legger inn innsats en tirsdag etter barnas leggetid mens jeg kan ta kortere dager andre dager. Jeg kan ikke gi samme timeantall og fleksibilitet som jeg gjorde før, men har lagt ned nødvendig grunnarbeid før barn. Nå har jeg posisjonert meg, har en spennende jobb, god lønn og kan delegere om nødvendig. 

Anonymkode: 6dcdf...8f5

[AnonymBruker]

Det er lurt å vente fordi man gjerne må bevise sin verdi, vise at man er fleksibel og kan legge ned ekstra innsats i form av overtid for eksempel. Da er det ikke snakk om at man har tid til barn i "min" bransje hvertfall. Og der er det ikke 10 timer overtid i uka, men opp til 60 timer - overtid - i uka, altså opptil 100 timers arbeidsuker totalt sett. Det er ganske naturlig at man ikke kan prioritere familie da. 

 

Anonymkode: b1b1e...b6b

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig glad for at jeg ventet - av flere grunner. På det karrieremessige plan fikk jeg bygget med opp, kunne legge ned mye tid og være fleksibel - og gjorde det gjerne i en jobb jeg elsker. Da hadde jeg også "bevist" noe i tillegg til å ha erfaring å surfe på, slik at det nå ikke er så stress når jeg går tidlig for å hente i barnehagen, er hjemme med sykt barn, eller legger inn innsats en tirsdag etter barnas leggetid mens jeg kan ta kortere dager andre dager. Jeg kan ikke gi samme timeantall og fleksibilitet som jeg gjorde før, men har lagt ned nødvendig grunnarbeid før barn. Nå har jeg posisjonert meg, har en spennende jobb, god lønn og kan delegere om nødvendig. 

Anonymkode: 6dcdf...8f5

Ja, men arbeidslivet er i endring - mindre faste strukturer drevet frem av stadig mer liberalisert arbeidsmiljølovgivning og det jeg vil tippe etterhvert innebærer mindre formelle strukturer på arbeidsplassen. Da blir det den sterkestes rett som gjelder, og man å fortsette jobben med å posisjonere seg - hele veien. 

Kort og godt, om 20 år, så vil ikke arbeidslivet være tilpasset de med familie i det hele tatt - det vil forventes at man jobber, om så døgnet rundt, 365 dager i året. 

Anonymkode: b1b1e...b6b

[AnonymBruker]

I veldig prosjekt-/konsulentbransjer samt endel stillinger med lange salgsprosesser er det jo dumt å være borte et år, særlig om man tenker å bli borte ett år til om ikke lenge. 

Men i andre stillinger, både privat og i statlig sektor, vil man stort sett få tilbake samme rolle som da man gikk ut. 

Og man ER faktisk mer verdt som spesialist enn en som har to år på baken. Sistnevnte er lett å bytte ut. Ergo vil man heller tilrettelegge og tilpasse for en som allerede er kommet høyere opp. 

Anonymkode: 27e84...14e

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, men arbeidslivet er i endring - mindre faste strukturer drevet frem av stadig mer liberalisert arbeidsmiljølovgivning og det jeg vil tippe etterhvert innebærer mindre formelle strukturer på arbeidsplassen. Da blir det den sterkestes rett som gjelder, og man å fortsette jobben med å posisjonere seg - hele veien. 

Kort og godt, om 20 år, så vil ikke arbeidslivet være tilpasset de med familie i det hele tatt - det vil forventes at man jobber, om så døgnet rundt, 365 dager i året. 

Anonymkode: b1b1e...b6b

Samtidig som det snakkes om å innføre 6-timers arbeidsdag og tre dagers helg, og mens diverse menn her inne på forumet klager over at innvandrere "took our jobs" og at kvinner burde fases ut av arbeidslivet totalt siden menn ikke lenger klarer å opparbeide seg verken lønn eller status 

Anonymkode: 6f497...8a4

[AnonymBruker]

Arbeidserfaring er bra for å få en god jobb/sikker jobb. Det er ikke alltid dette handler om karriere og å klatre i gradene. Men man stiller sterkere på arbeidsmarkedet generelt med litt arbeidserfaring. 

Selv har jeg ikke forstått behovet for å klatre, jeg trives i stillingen min. Mer ansvar betyr mer stress, mer jobb, mindre fritid

Anonymkode: 3f8e9...5f0

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er veldig glad for at jeg ventet - av flere grunner. På det karrieremessige plan fikk jeg bygget med opp, kunne legge ned mye tid og være fleksibel - og gjorde det gjerne i en jobb jeg elsker. Da hadde jeg også "bevist" noe i tillegg til å ha erfaring å surfe på, slik at det nå ikke er så stress når jeg går tidlig for å hente i barnehagen, er hjemme med sykt barn, eller legger inn innsats en tirsdag etter barnas leggetid mens jeg kan ta kortere dager andre dager. Jeg kan ikke gi samme timeantall og fleksibilitet som jeg gjorde før, men har lagt ned nødvendig grunnarbeid før barn. Nå har jeg posisjonert meg, har en spennende jobb, god lønn og kan delegere om nødvendig. 

Anonymkode: 6dcdf...8f5

Det siste har ihvertfall jeg tenkt er et vesentlig poeng. Som junior i min bransje gjør man grovarbeidet, og det krever oftest timer med fysisk tilstedeværelse på kontoret, pluss at man har frister og tidsrammer som settes av andre. Som senior bestemmer jeg mye mer selv over tiden min, og min oppgave er i større grad å administre og sjekke andres arbeid, og det kan jeg godt gjøre hjemmefra og om kvelden. Jeg har mye mer fleksibilitet nå enn jeg hadde før, selv om jeg er høyere oppe i systemet, og jobben er lettere å kombinere med familie. 

Anonymkode: 46d81...cf0

[AnonymBruker]

Det er ganske strenge regler for diskriminering i forbindelse med svangerskap og permisjon. Man har krav på å få sin gamle stilling tilbake. Så om man ufrivillig blir fratatt ansvar og arbeidsoppgaver etter permisjon, har man en ganske sterk sak. Jeg kjenner ingen som har blitt behandlet slik uten å vinne med glans når de har dratt inn fagforeninger og rettsvesen. 

Mens om man først har fått unger, i en lav stilling, vil man gjerne slite langt mer med å jobbe seg oppover. Småbarnsmødre (i større grad enn småbarnsfedre) stiller som regel bakerst i køen. 

Jeg synes også det er greit å ha jobbet seg opp godt med erfaring før et langt avbrekk fra jobb, så man har noe solid å falle tilbake på. 

Anonymkode: 2a415...245

[AnonymBruker]

Jeg hadde jobbet meg oppover på samme sted i en del år før jeg fikk barn. Mistet omtrent alle ansvarsområder da jeg kom tilbake igjen fra permisjon. Det er ikke lov, men jeg har ikke hatt ork til å ta saken videre. Finner meg heller en annen jobb. 

Anonymkode: f2fa9...87b

[Gjest Sisti]

Er ansatt i en "bransje" hvor man virkelig jobber seg oppover og bygger seg en karriere, steg for steg. Her er det vanlig å få barn "når som helst" i løpet, og jo tidligere, jo bedre. Vet at det er helt annerledes i samme bransje i utlandet, og mange misunner nok oss nordmenn og spesielt oss norske kvinner for å kunne få barn når det passer OSS. De som jobber tettere opp mot internasjonalt miljø er mer preget av den internasjonale tankegangen, og for dem er jo hele greia med barn en mye større stressfaktor fordi timingen må være så innihampen perfekt. 

Uansett, poenget: Nei, det er ikke slik at man MÅ bygge en karriere før man får barn. Det handler mer om kultur enn om praktiske forhold. Det er mange norske bransjer som viser at det går helt fint. Jeg for min del synes det er greit å bli ferdig med barn og permisjon før jeg tar sats og begynner den alvorlige karrierebyggingen (hvis jeg i det hele tatt har lyst, merker at behovet for en spennende karriere blir mindre og mindre). 

[AnonymBruker]

Man mister ikke jobben når man får barn, og man kan bygge seg opp minst like godt etter at man har fått det. Da har man ikke lenger et langt potensielt fravær hengende over seg, og står derfor friere. I tillegg har man mer overskudd mens man er yngre, så ekstra belastninger f.eks. mens barn er syke får mindre påvirkning på jobben.

Anonymkode: e0975...0c3