Jeg var sykemeldt i ett år.

[AnonymBruker]

også kom mamma permisjon og nå er det på tide å jobbe igjen.

Var sykemeldt grunnet deprisjon. Jeg er ikke lenger deprimert, men ikke klar for å jobbe enda. Barnet er i barnehage, men jeg er utslitt. Orker ikke å gjøre noe for meg selv, men alt for barnet. når barnet kommer hjem står jeg på helt til klokken 19 da jeg legger barnet og faller om selv.

Mannen min synes ikke dette er lurt og at jeg heller bare sluttee i jobben istedet for å sykemelde meg. Han tror fastlegen kan tro at jeg ikke er i stand til å ta vare på barnet om jeg forteller at jeg fortsatt er sliten slik jeg var når jeg var deprimert. har forresten fått skryt av fastlegen om at jeg har klart meg bra og at han er stolt av meg.

er redd barnevernet skal bli koblet inn, hvis jeg forteller fastlegen om hvor sliten jeg er. Men greia er at det kun er barnet mitt som får meg opp av sengen, og barnet har det så bra som det kan. Liksom jeg vegrer meg for å spise frokost og alt er et stort ork, men barnet får frokost og blir fulgt til barnehagen og blir aldri hentet sent. Jeg ligger hjemme helt til alarmen går om at barnet skal bli hentet så henter jeg barnet og det er da dagen min starter og slutter ved legging av barnet.

(skriver varnet for å anonymisere kjønn)..

Tror dere barnevernet blir koblet inn? Mannen min er en superfar og det vet alle, fastlege familie og alle.

Anonymkode: 785f9...a2f

[Minlillelykke]

Jeg tror faktisk du har godt av å komme tilbake i jobb. Det å ikke ha en mening med dagen og muligheten til voksen tid og det å være voksen. Med den livstilen der kan man regne med å bli deprimert igjen, snakker av erfaring. For min del var det å komme i jobb en befrielse. Endelig kunne jeg bare være meg! Synes du skal gi det å jobbe ett forsøk.

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

også kom mamma permisjon og nå er det på tide å jobbe igjen.

Var sykemeldt grunnet deprisjon. Jeg er ikke lenger deprimert, men ikke klar for å jobbe enda. Barnet er i barnehage, men jeg er utslitt. Orker ikke å gjøre noe for meg selv, men alt for barnet. når barnet kommer hjem står jeg på helt til klokken 19 da jeg legger barnet og faller om selv.

Mannen min synes ikke dette er lurt og at jeg heller bare sluttee i jobben istedet for å sykemelde meg. Han tror fastlegen kan tro at jeg ikke er i stand til å ta vare på barnet om jeg forteller at jeg fortsatt er sliten slik jeg var når jeg var deprimert. har forresten fått skryt av fastlegen om at jeg har klart meg bra og at han er stolt av meg.

er redd barnevernet skal bli koblet inn, hvis jeg forteller fastlegen om hvor sliten jeg er. Men greia er at det kun er barnet mitt som får meg opp av sengen, og barnet har det så bra som det kan. Liksom jeg vegrer meg for å spise frokost og alt er et stort ork, men barnet får frokost og blir fulgt til barnehagen og blir aldri hentet sent. Jeg ligger hjemme helt til alarmen går om at barnet skal bli hentet så henter jeg barnet og det er da dagen min starter og slutter ved legging av barnet.

(skriver varnet for å anonymisere kjønn)..

Tror dere barnevernet blir koblet inn? Mannen min er en superfar og det vet alle, fastlege familie og alle.

Anonymkode: 785f9...a2f

Hvordan har du tenkt at det er mulig å si noe om din kvalitet som mor via utsagnene «jeg henter og leverer i barnehagen»? 

Anonymkode: ab995...ede

[AnonymBruker]

Har som sagt vært hjemme i perm i 10 måneder med ungen. Alt fra barselsgruppe til babysvømming til babysang har barnet mitt fått som alle andre, nå er det barnehage og tiden etter barnehage og helgene jeg baserer utsagnet på. men faktum står fortsatt at jeg er helt utslitt ellers. Ikke det at barnet gjør meg utslitt, tvert i mot gir barnet meg energi til å stå opp og gjøre ting med barnet.

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan har du tenkt at det er mulig å si noe om din kvalitet som mor via utsagnene «jeg henter og leverer i barnehagen»? 

Anonymkode: ab995...ede

 

Anonymkode: 785f9...a2f

[AnonymBruker]

Det høres ut som du fortsatt er deprimert. Hvis du ikke gjør noe med det vil det på et eller annet tidspunkt påvirke barnet negativt.

Anonymkode: b06d5...ec7

[Mollie]

At du ligger hele dagen og bare er oppe de timene sammen med barnet på ettermiddag høres virkelig ikke sunt ut! Det er slitsomt og krevende å være småbarnsmor, det er det ingen tvil om. Men det skal ikke være så slitsomt at du må ligge hele dagen for å orke å være med barnet etter barnehagen, og deretter kollapser kl 19. Det er kanskje ikke så dumt å snakke med fastlegen din om dette? Få noen råd om hva du skal gjøre videre. Å slutte i jobben eller sykemelde seg videre er kanskje ikke det lureste du kan gjøre. 

[Ramona]

Du trenger behandling. Dersom du slutter i jobben og søker aap, vil det første som skber, er at nav stiller krav om behandling. 

 

Nei, bv blir ikke koblet inn automatisk pga depresjon. Veldig mange sliter med angst og depresjon. 

[Runnershigh]

Hvis du skal ha sykemelding, så må du ha en sykdomsgrunn. Du sier du ikke er deprimert. Hva er sykdomsgrunnen slik du selv ser det?

 

[AnonymBruker]

Jeg har vært (og er delvis fortsatt) der du er nå! Jeg føler sånn med deg! Jeg var også veldig bekymret for å fortelle hvordan jeg egentlig hadde det av frykt for at barnevernet skulle kobles inn. Det ble ikke det altså. Men det høres jo ikke bra ut for deg å være så sliten og langt nede. Jeg synes du skal ta kontakt med legen din igjen, kanskje trenger du behandling eller kanskje jobben kan tilrettelegge litt for at du kan komme deg tilbake, om så bare litt om gangen? For min del ble jeg faktisk også litt deprimert av å ikke være tilbake på jobb, jeg gruet meg til å skulle komme tilbake og lurte på hva de tenkte om meg. Så når jeg endelig returnerte tilbake til arbeid så hjalp det faktisk litt på depresjonen! Ønsker deg alt godt 

Anonymkode: ab690...009

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

også kom mamma permisjon og nå er det på tide å jobbe igjen.

Var sykemeldt grunnet deprisjon. Jeg er ikke lenger deprimert, men ikke klar for å jobbe enda. Barnet er i barnehage, men jeg er utslitt. Orker ikke å gjøre noe for meg selv, men alt for barnet. når barnet kommer hjem står jeg på helt til klokken 19 da jeg legger barnet og faller om selv.

Mannen min synes ikke dette er lurt og at jeg heller bare sluttee i jobben istedet for å sykemelde meg. Han tror fastlegen kan tro at jeg ikke er i stand til å ta vare på barnet om jeg forteller at jeg fortsatt er sliten slik jeg var når jeg var deprimert. har forresten fått skryt av fastlegen om at jeg har klart meg bra og at han er stolt av meg.

er redd barnevernet skal bli koblet inn, hvis jeg forteller fastlegen om hvor sliten jeg er. Men greia er at det kun er barnet mitt som får meg opp av sengen, og barnet har det så bra som det kan. Liksom jeg vegrer meg for å spise frokost og alt er et stort ork, men barnet får frokost og blir fulgt til barnehagen og blir aldri hentet sent. Jeg ligger hjemme helt til alarmen går om at barnet skal bli hentet så henter jeg barnet og det er da dagen min starter og slutter ved legging av barnet.

(skriver varnet for å anonymisere kjønn)..

Tror dere barnevernet blir koblet inn? Mannen min er en superfar og det vet alle, fastlege familie og alle.

Anonymkode: 785f9...a2f

Barnevernet blir ikke koblet inn, så lenge det ikke foreligger mistanke om omsorgssvikt. 

Snakk med fastlegen og hør hvilke muligheter du har. Du har vært borte fra jobb nesten to år, da er det helt klart vanskelig å bare 'hoppe i det' - uansett hvordan man ellers har det. 

Kanskje er du fortsatt deprimert? Kanskje har du fått noe annet? Kanskje er du 'bare' blitt sløv av å være hjemme så lenge? Kanskje har du redusert arbeidskapasitet? Kanskje du bør begynne med 20% arbeid? Eller en annen aktivitet som får deg ut av senga? Hvorfor er energinivået så lavt? Du må finne en vei videre.

Og du - det er fint og flott og alt det der at du kommer deg opp fordi du skal ta vare på barnet. MEN! Det er ikke sunt verken for deg eller barnet at barnet skal være din eneste grunn til å forlate senga! Din verden bør ikke kretse rundt barnet på denne måten! Du må ha noe annet å leve for - mor og barn skal ikke leve i symbiose. Det finnes mange eksempler på at barn på mange måter har blitt ødelagt av det emosjonelle presset som ligger i 'du er alt jeg har å leve for'. 

Kom deg til legen og be om hjelp til å få beina under deg! Og si i himmelens navn ikke opp jobben din før du evt har noe annet inntektsgivende å gå til! 

Anonymkode: b5f23...cbd

[AnonymBruker]

Dette høres ikke sunt ut nei! Synes ikke det høres ut som du er helt kvitt depresjonen din? Husk at du selv også er verdt å leve for, ikke bare barnet ditt  

Jeg har vært plaget med fødseldepresjon og flere runder med depresjon etterpå, og tenkte litt som deg at jeg var redd for å søke hjelp pga at de skulle koble inn barnevernet. (Man tenker gjerne ikke helt rasjonelt når man er deprimert...) Likevel søkte jeg hjelp, og det er jeg innmari glad for. Barnevernet ble ikke koblet inn, men jeg fikk hjelp av lege og psykolog, og har etter det gjort en møysommelig innsats på egen hånd med å komme meg ut av gamle mønstre. Det tar tid, men det hjelper. Anbefaler boka "Opp fra avgrunnen", den lærte meg mange ting jeg kunne gjøre selv. Til syvende og sist er det bare du selv som kan få deg ut av det, men gode behandlere kan hjelpe deg ut av det verste uføret. 

 

Anonymkode: d5eb8...df7

[AnonymBruker]

Jeg tror du har godt av å komme deg i jobb. Du må hvert fall prøve og ikke bare gi opp uten å ha prøvd. 

INGEN som er deprimerte blir bedre av å ligge hjemme hele dagen og vente på at dagen skal starte når ungen kommer hjem fra barnehagen. 

 

Anonymkode: ea143...d89

[AnonymBruker]

Hva sier mannen din, bortsett fra at han mener at det er lurt at du slutter i jobben? "Superfar" må vel ha andre tanker om dette, som at det ikke er innenfor normalen å sove hele dagen og bare være oppe når barnet er våkent? Er han ikke bekymret??

Anonymkode: e1a85...d9f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har som sagt vært hjemme i perm i 10 måneder med ungen. Alt fra barselsgruppe til babysvømming til babysang har barnet mitt fått som alle andre, nå er det barnehage og tiden etter barnehage og helgene jeg baserer utsagnet på. men faktum står fortsatt at jeg er helt utslitt ellers. Ikke det at barnet gjør meg utslitt, tvert i mot gir barnet meg energi til å stå opp og gjøre ting med barnet.

 

Anonymkode: 785f9...a2f

Din kommunikasjon med barnet både den verbale OG nonverbale er veldig viktig for barnet ditt. Det som skjer når man er deprimert er at du får lite energi å overføre i din relasjon til barnet, og man kommuniserer gjerne mindre, for eksempel så "faller"ansiktet litt. Det er ikke lett å være oppmerksom på dette når man står midt oppi det. Babysang og babysvømming er fint, men babyen trenger en frisk mamma og det høres ikke ut som alt er bra med deg. Du skylder deg selv og barnet å få hjelp med dette. 

Anonymkode: 28052...fc6

[Gjest GoldenLioness]

Har du ikke psykolog? Hva sier h*n? Nå er det sånn at de er tungt å begynne å jobbe igjen etter langt fravær. Men for de fleste så er det godt å begynne å jobbe igjen for da får man tankene over på andre ting og ikke minst man må ut av huset og være sosial. 

Snakk med fastlege og psykolog og gå sammen til NAV for å utarbeide en plan videre. Å starte rett på 100% er kanskje litt brutalt etter depresjon så kanskje du kan starte i en lavere stillingsprosent og jobbe deg opp. Du kan i allefall ikke fortsette som du gjør. Det er ikke sunt verken for deg barnet eller ekteskapet.

 

[AnonymBruker]

Jeg er lei av skremselspropagandaen som blir servert om barnevernet gang på gang.Barnevernet skal ikke bli koblet inn om det ikke handler om omsorgssvikt, eller hjelpetiltak for barn. 

Søler barnet litt leverpostei fra brødskiva like før dere skal dra i barnehagen, og man rekker ikke å skifte er det ikke omsorgssvikt. Er det et barn som tørker snørr på jakkearmen hele vintere, og barnehageansatte har sagt ifra at barnet trenger rene klær, og foreldrene gjør ikke noe da er det svikt. Hvis du blir irritert og oppgitt på barnet ditt, og du hever stemmen, men raskt skjønner at barnet ikke fortjener kjeft fordi du er sliten. Du har selvinnsikt, slutter å kjefte, og sier unnskyld. Forklarer at nå var jeg dum. Det er ikke omsorgssvikt. Hvis en far/mor står hver eneste dag å kjefter på barnet sitt, og barnet blir redd for foreldrene, og foreldrene ser ikke redselen barnet har, eller gjør forandringer rundt sin egen adferd så er det omsorgssvikt. Hvis du skal ut å fly, og du har et barn som både kan bli urolig og redd når dere er ute å flyr. Så du tar med en ipad så barnet har noe som distraherer barnet mens dere er ute å flyr er ikke det omsorgssvikt. Har du et barn som blir satt foran TVen, og ipaden og ikke får brukt kroppen, og en sunn utvikling så er det omsorgssvikt. Spiser dere pannekaker med syktetøy en dag fordi barnet har bursdag, og har lyst på pannekaker, men dere spiser ganske sunt ellers er det ikke omsorgssvikt. Hvis dere har barn som spiser for lite, og som ikke får i seg nok næring, og får mangelsykdommer osv så er det omsorgssvikt.

Med dette vil jeg vise at foreldre kan gjøre feil, og noen ganger kan man unne seg noe godt, eller vike fra rutiner. Men problemet er hvis de avvikene blir hverdagen. Hvis barnet ikke får sine behov dekket. Både fysisk, og psykisk.

Så til deg TS hvis du, og mannen din stiller opp for barnet ditt, og det utvikler seg normalt vil ikke barnevernet bli koblet inn. Det du må gjøre er å ta tak i dine problemer. Det er mye mer bekymringsfullt hvis du bruker store deler av dagen i senga, enn å jobbe, eller gå i behandling. Viktigste er at dine problemer er dine problemer, men du må unngå at det kan bli ditt barn sine problemer. Du må ha aktivitet. Hva slags aktivitet det vet jeg ikke, men det er noe du burde ta med fastlegen. Du er mer sårbar om du sliter med fysisk eller psykisk sykdom, og derfor burde du ta det på alvor. Mange jeg kjenner som klarer å være gode foreldre på tross av problemer med helsen. Det soom gjør de til gode foreldre er at de tar ansvar for seg selv, og barn/barna. Hvis du er så sliten som du sier så må du finne ut hva som hjelper. Trening, kosthold, psykolog, jobb osv. 

Det dummeste du gjør er å ikke ta tak i dette fordi du er redd for barnevernet. Det er vel større sjanse for barnevernet kommer på besøk om du gjemmer deg hjemme under dyna. 

Anonymkode: 90237...1ab

[AnonymBruker]

Barnevernet kobles ikke inn i en slik sak. 

Men for din egen del bør du be fastlege henvise deg til samtaleterapi for deprejonen. For din, og barnets del. 

 

Hilsen barnevernsansatt

Anonymkode: dac57...19d

[AnonymBruker]

Det er jo ikke rart du er sliten og motløs! Kom deg opp av sengen er bud en! Gå deg en tur, gjør husarbeid, start å jobbe igjen! Ingen blir bedre av å ligge i senga hele dagen!

Anonymkode: c1e78...9af

[Pearl2.0]

Kan bare fortelle deg en ting, og det er at du kommer IKKE til å få mer energi av å bli hjemmeværende. Det er så fort gjort å gå seg fast i samme tralten. Kroppen blir vant til å gjøre lite, og det blir verre og verre å skulle hive seg ut i flere arbeidsoppgaver.

Tro meg, jeg har vært der. Både som arbeidsledig en kort stund, og etter barselpermisjonen. Jeg syntes jeg hadde så mye å gjøre når jeg gikk hjemme og skjønte ikke hvordan jeg skulle få tid og energi til å gjøre dette med en jobb i tillegg. Man får nesten litt angst for å dra ut og møte mennesker, det er ikke sunt.

Da jeg begynte å jobbe igjen viste det seg at det var akkurat det jeg trengte. Avbrekk fra hjem og husarbeid og barn. Nå hvis barnet blir sykt og jeg er hjemme med det, synes jeg jeg blir slappere for hver dag som går og begynner å tenke at det blir hardt å starte på igjen. Men dette viser bare hvor viktig det er å komme seg ut og opp!! Garantert!