Gå til innhold

Har du tenkt å gifte deg/ikke gifte deg?


Har du tenkt å gifte deg?  

  1. 1. Har du tenkt å gifte deg?

    • Ja - det er jo såååå romantisk
      22
    • Ja - av praktiske årsaker
      7
    • Nei - å være samboer er helt greit for meg
      12
    • Det vet jeg ikke enda
      13


Anbefalte innlegg

Gjest GreenSky
Skrevet

Noen bare vet at h*n har lyst til å gifte seg, enten en har en partner eller ikke. Noen gifter seg av praktiske grunner. Andre av religiøse. Noen pga tradisjoner. Andre bare vet at de ikke kommer til å gifte seg, og vil heller være samboere. Noen har ikke gjort opp en mening enda.

Hva mener du - og hvorfor? Ev. hvorfor giftet du deg?

Jeg kommer ikke til å gifte meg - ganske eneklt fordi jeg ikke ser vitsen. Jeg har ikke noe behov for å bekrefte et forhold for hele verden, og bare tanken på å gifte meg gjør meg litt skremt og klaustrofobisk. :ler: Kanskje jeg rett og slett er litt redd for å miste friheten. (Selv om mange sikkert vil si at en ikke gjør det)

Og du, da?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det blir en blanding av praktiske grunner og at det er romantisk.

En av tingene jeg vil ha i livet er en familie (mann og barn).

Gjest GreenSky
Skrevet

Jeg er litt sånn:

- Synes du at vi treffer hverandre for lite? :o (hjælphjælphjælp)

- Åh, æh, elsker du meg? :o (hjælphjælphjælp)

- Vil du at vi skal flytte sammen? :o (hjælphjælphjælp)

- Vil du gifte deg? :o (hjælphjælphjælp)

- Vil du ha barn!? :hår: (hjælphjælphjælp)

:ler: Men.... Bare det går saaakte får jeg vel ikke så mye panikk, da. :)

Skrevet

Har ikke lenger noen sterke følelser fra eller til (pleide å være mer anti ekteskap). For meg tror jeg det kommer an på mannen, hvis han vil gifte seg, blir det vel giftermål - og hvis ikke, har jeg ingen behov for det.

Min største innvending mot ekteskapet er faktisk bryllupet. Kan ikke helt se grunnen til å øse ut rundt 100.000 kr for å èn kveld/dag der jeg svinser rundt i en latterlig oppstæsjet kjole og vikler meg inn i skjørt og slør hele tiden. Jeg kan ikke danse vals og har intet ønske om å lære det heller.

Jeg synes bordsanger er aldeles tacky og taler er vanligvis langdryge og gir meg lopper i rumpa. Jeg kommer sannsynligvis til å hate servitørenes uprofesjonalitet og maten kommer det til å være noe galt med (kan bruden sende ut maten igjen?). :ler:

Ikke har jeg noen til å lede meg oppover kirkegulvet. Det kommer til å bli emmen stemning fordi jeg har "forlover-pakt" med to venninner og har ikke lyst til å bruke noen av dem. Det kommer til å silregne og jeg kommer til å skli under fotograferingen og få søle på brudekjolen.

Blæææææ.

Gjest GreenSky
Skrevet

Du kan jo gjøre det skikkelig utradisjonelt, da. Det hadde vært litt gøy. :sjarmor: Det ikke være sånn og sånn, liksom.

Skrevet

Jeg gifter meg av praktiske og romantiske årsaker. Syns det er en flott måte å sverge evig troskap på for jeg har funnet mannen i mitt liv som jeg vil leve med til en av oss dør.

Når det gjelder hvordan man velger å gifte seg så finnes det jo utallige måter å gjøre dette på, og det er det som er så fint! Om kirke og hvit brudekjole ikke passer for deg så MÅ man jo ikke gå for den varianten :wink:

Gjest GreenSky
Skrevet
Om kirke og hvit brudekjole ikke passer for deg så MÅ man jo ikke gå for den varianten :wink:

Nei, men jeg utelot med vilje kirkelig/borgerlig giftemål, fordi jeg syntes at det ikke var relevant akkurat i denne sammenhengen. Giftemål er giftemål.

Skrevet

Nei, men jeg utelot med vilje kirkelig/borgerlig giftemål, fordi jeg syntes at det ikke var relevant akkurat i denne sammenhengen. Giftemål er giftemål.

Tenkte jeg bare ville nevne det siden Laban nevnte det :)

Gjest *anonyma*
Skrevet
Min største innvending mot ekteskapet er faktisk bryllupet. Kan ikke helt se grunnen til å øse ut rundt 100.000 kr for å èn kveld/dag der jeg svinser rundt i en latterlig oppstæsjet kjole og vikler meg inn i skjørt og slør hele tiden. Jeg kan ikke danse vals og har intet ønske om å lære det heller.

Jeg synes bordsanger er aldeles tacky og taler er vanligvis langdryge og gir meg lopper i rumpa. Jeg kommer sannsynligvis til å hate servitørenes uprofesjonalitet og maten kommer det til å være noe galt med (kan bruden sende ut maten igjen?). :ler:

Ikke har jeg noen til å lede meg oppover kirkegulvet. Det kommer til å bli emmen stemning fordi jeg har "forlover-pakt" med to venninner og har ikke lyst til å bruke noen av dem. Det kommer til å silregne og jeg kommer til å skli under fotograferingen og få søle på brudekjolen.

Eneste her som minna om mitt bryllup er at det regna :wink: Jeg får helt fnatt av sånne store fester med sanger og taler og masse forventninger.

Jeg synes derfor ikke argumentet med selve bryllupet er så bra, det har lite med selve ekteskapet å gjøre. For min del kunne vi ha gjort det i stillhet, reist bort eller no' sånt.

Når det er sagt så hadde jeg veldig lyst å gifte meg, det hadde vi begge. For oss var det en naturlig utvikling i forholdet vårt, vi hadde vært sammen lenge og bodd sammen en god stund.

At forholdet vårt senere gikk i dass tror jeg ikke hadde noe å gjøre med at vi hadde gifta oss....................

Skrevet

Eg veit ikkje enda.

På en måte syns eg det virkar kjempekoselig og romantisk med ekteskap og eit storslått bryllup. På den andre sida så er det absolutt ikkje ei nødvendighet for meg.

Syns det er mange gode argument både for og imot, så vi får sjå kva eg tenker om saka om ørten år :wink:

Viss min utkåra enten absolutt vil eller absolutt ikkje vil, så blir det nok sånn som han vil, sidan eg ikkje er bastant på det området.

Gjest Gjesten
Skrevet

Eg kjem nok til å gifte meg, mest av praktiske årsaker ja. Og det kjem til å skje på ein ambassade, med middag på ein heilt vanleg restaurant etterpå. Mamma har sagt eg kan gjere det kor eg vil i heile verda, men ho skal vere med når einaste dottera giftar seg. Så det vi har snakka om er ambassaden i Lonon, med foreldre og søsken, søskena våre er forlovarar og så middag på restaurant, og det var det. Det store kirkebryllupet med 120 gjester fikk mamsen arrangert for broren i sommar, og eg trur ho fann ut at ein gong holdt. Det var i alle fall det eg fann ut :roll:

Gjest Bellatrix
Skrevet

Sere ikke noen grunn til at jeg ikke skulle giftet meg. :)

Skrevet

vet ikke om jeg kommer til å gjøre det noengang.

har ikke noe stort behov for det egentlig.

men ting kan jo forandre seg

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg har alltid hatt lyst til å gifte meg, hvis jeg finner den rette, og det har jeg gjort. :hjerte:

Vi har vært samboere i 8 år, og jeg får litt "panikk" når jeg ser så mange av mine jevnaldrende som gifter seg og får barn etter "bare" 3 år.

Men jeg vil gifte meg og få barn når vi er klare! Jeg er jo bare 24 år...

Jeg ønsker ikke å gifte meg i kirka, siden jeg ikke er kristen. Kanskje ambassade?

Men vi har begge lyst på stooor fest! For å vise og bekrefte vår kjærlighet ovenfor alle andre kanskje?

Kommer nok til å bruke tid både på å spare opp penger og å finne den rette måten. Vil ha et flott, men allikevel ikke tradisjonelt bryllup.

Oi, langt innlegg... :oops:

Gjest Jente, 32
Skrevet

Nei, etter ett samboerskap vil jeg aldri gifte meg!

Jeg ser absolutt ikke poenget med det. Tåpelig.

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg vil gjerne gifte meg av romantiske og praktiske årsaker, men nekter å ha et stort bryllup!! Problemet mitt er at samboeren min vil ha et stort bryllup. Så, ettersom vi begge er like sta, så får vi fortsette med å være samboere!! :ler:

Skrevet

Jeg har ikke noe behov for å bekrefte et forhold for hele verden, og bare tanken på å gifte meg gjør meg litt skremt og klaustrofobisk. :ler:

Som om jeg skulle sagt det selv. :ler:

Jeg har ingen grunn til å gifte meg og har derfor ingen planer, bryllup er hvertfall totalt utelukket. Akkurat når det gjelder ekteskap så tviler jeg på at jeg kunne inngått noe kompromis med en giftesyk mann. (Til nød kunne jeg kanskje signert et papir på et kontor,...men jeg tviler,..)

Samboerskap og -kontrakt er det nærmeste "ekteskap" jeg kommer, og det holder i massevis. :)

Skrevet

Jeg har aldri hatt noe stort behov for å gifte meg, men jeg merker at det har forandret seg litt det siste året.Etter at jeg traff kjæresten faktisk.

Nå vil jeg gjærne være gift før vi setter barn til verden.Men det blir en god stund til ;)

Men jeg vet ikke helt hvorfor jeg plutselig har kommet på den tanken :klø:

Skrevet

Jeg har vært gift tidligere, og om sambo frir så vil jeg gifte meg igjen.

Svarte allikevel på det siste alternativet, for det er ikke sååå viktig for meg om han ikke vil, men heller bare være samboere.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...