Er dette noe å sende bekymringsmelding om?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig i stuss om en ubehagelig sak som gjelder en venninne og hennes barn. Uten å gå for mye inn i saken er dette en jente som jeg har fulgt tett fra hun ble født, som begynner å utvikle alvorlige adferdsproblemer. Det er episoder i forbindelse med skole der hun har gjort eller sagt ting nesten daglig. Hun er ekstremt aggressiv, tyr ofte til fysiske konfrontasjoner når hun blir sur (for hva jeg anser som småting) og er generelt veldig stygg i språkbruken, utrolig arrogant og utviser veldig lite empati. Problemet er at jeg tror dette er pga. foreldrenes manglende evne til å ta tak i problemene. Hun får lov til å banne, de stopper henne såvidt når hun er voldelig, hun får reagere kjempesterkt og aggressivt mot yngre søsken og foreldrene bare unnskylder og omtrent trekker på skuldrene. Jeg tror en del av problemene er "arvet" fra far, som er utrolig lite konsekvent. Han omtrent smiler og sukker oppgitt over 90% av tingene hun gjør for så å virkelig bli rasende de resterende gangene. Jenten fungerer mye bedre på besøk hos oss der hun har veldig klare regler og får beskjed med en gang hun oppfører seg uakseptabelt. Men hun fungerer altså dårlig på skolen, fordi de så klart ikke har ressurser til å fotfølge henne overalt og ta tak i tingene hun gjør før det eskalerer.

Så her er det jeg er i stuss over.. Er dette noe jeg bør sende en bekymringsmelding om? Jeg føler helt oppriktig at dette kommer som et resultat av fars VELDIG store humørsvingninger (ikke bare når det gjelder barnet, men generelt) og en helt absurd innstilling til hvordan de skal håndtere oppførselen hennes. De ødelegger henne rett og slett, og jeg synes bare det er helt utrolig vondt og vanskelig å stå på sidelinjen og se på. Jeg har sagt i fra mange ganger, har irettesatt barnet foran foreldrene, har gitt beskjed til dem når jeg synes ting er uholdbart å se på (når for eksempel jenten er voldelig ovenfor min 2år gamle sønn), men det virker ikke som om NOEN ting hjelper. Besteforeldrene er også helt fortvilet og er av samme oppfatning som meg. Hva gjør man i en sånn situasjon?

Anonymkode: 7c035...5e8

[Surriball]

Ja, du ringer barnevernet. 

[Ti.09]

Det kan være lurt å sende en bekymringsmelding til barnevernet ja, så får de avgjøre om saken bør enten undersøkes eller henlegges. 

Edit: Jeg tror nok barnevernet mest sannsynlig undersøker saken nærmere, fordi jenta og familien kan trenge litt hjelp.

Endret 27. november 2017 av Skribent09

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig i stuss om en ubehagelig sak som gjelder en venninne og hennes barn. Uten å gå for mye inn i saken er dette en jente som jeg har fulgt tett fra hun ble født, som begynner å utvikle alvorlige adferdsproblemer. Det er episoder i forbindelse med skole der hun har gjort eller sagt ting nesten daglig. Hun er ekstremt aggressiv, tyr ofte til fysiske konfrontasjoner når hun blir sur (for hva jeg anser som småting) og er generelt veldig stygg i språkbruken, utrolig arrogant og utviser veldig lite empati. Problemet er at jeg tror dette er pga. foreldrenes manglende evne til å ta tak i problemene. Hun får lov til å banne, de stopper henne såvidt når hun er voldelig, hun får reagere kjempesterkt og aggressivt mot yngre søsken og foreldrene bare unnskylder og omtrent trekker på skuldrene. Jeg tror en del av problemene er "arvet" fra far, som er utrolig lite konsekvent. Han omtrent smiler og sukker oppgitt over 90% av tingene hun gjør for så å virkelig bli rasende de resterende gangene. Jenten fungerer mye bedre på besøk hos oss der hun har veldig klare regler og får beskjed med en gang hun oppfører seg uakseptabelt. Men hun fungerer altså dårlig på skolen, fordi de så klart ikke har ressurser til å fotfølge henne overalt og ta tak i tingene hun gjør før det eskalerer.

Så her er det jeg er i stuss over.. Er dette noe jeg bør sende en bekymringsmelding om? Jeg føler helt oppriktig at dette kommer som et resultat av fars VELDIG store humørsvingninger (ikke bare når det gjelder barnet, men generelt) og en helt absurd innstilling til hvordan de skal håndtere oppførselen hennes. De ødelegger henne rett og slett, og jeg synes bare det er helt utrolig vondt og vanskelig å stå på sidelinjen og se på. Jeg har sagt i fra mange ganger, har irettesatt barnet foran foreldrene, har gitt beskjed til dem når jeg synes ting er uholdbart å se på (når for eksempel jenten er voldelig ovenfor min 2år gamle sønn), men det virker ikke som om NOEN ting hjelper. Besteforeldrene er også helt fortvilet og er av samme oppfatning som meg. Hva gjør man i en sånn situasjon?

Anonymkode: 7c035...5e8

Ja, her skylder du å hjelpe familien ved å kontakte Barnevernet.

Anonymkode: eb67b...d3f

[AnonymBruker]

Hvor gammel er jenta? Høres ekstremt ut, og noe foreldrene kan trenge hjelp til å takle. Ville meldt bekymring. 

Anonymkode: 5a902...dff

[AnonymBruker]

Hun er snart 7 år. Ja, jeg føler jo at det er på sin plass å gjøre noe, spesielt ettersom lærere har tatt det opp, barnehage tok det opp før hun begynte på skole, både jeg og besteforeldre har sagt i fra utallige ganger uten at det skjer noen endring. Det er jo barnet dette går utover, hun vil slite mer og mer hvis hun (foreldrene) ikke får hjelp. Hun blir vel snart meldt opp for utredning, men jeg tror jo helt og holdent at dette er et problem på bakgrunn av oppdragelse, og foreldres adferd og ikke noen utviklingsforstyrrelse. Foreldrene er veldig ressurssterke, utdannede mennesker med god inntekt, og det er kanskje ikke så lett å se fra utsiden hvordan dynamikken egentlig er, men jeg har som sagt vært tett involvert og synes personlig at dette er på grensen til omsorgssvikt. 

Anonymkode: 7c035...5e8

[Lillekråka]

Det kan nok være lurt  Barnevernet kan jo hjelpe dem med å sette opp noe regler ogsånt  

men bare forbered deg på at de kanskje kan skjønne det er deg og at du kan komme i en litt ubehagelig situasjon, men jeg syns du er utrolig tøff og godhjerta som bryr seg så mye om denne jenta <3 Jeg synes absolutt du burde si ifra til BV, så kan familien få litt hjelp på veien <3