Jobbmuligheter med spiseforstyrrelser

[AnonymBruker]

Jeg er ung med spiseforstyrrelser og skal velge yrke. Derfor lurte jeg på om noen kan komme med tips/forslag til hva man kan jobbe som i min situasjon?

Egentlig hadde jeg en lærerdrøm, men jeg vet ikke om det går, siden jeg hadde blitt et tydelig dårlig forbilde for barna. Kan jeg jobbe med barn i det hele tatt?

Erfaringer?

Anonymkode: 3880f...bee

[bobleplast_]

Har du tenkt til å bli i spiseforstyrrelsen din for resten av livet? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, bobleplast_ skrev:

Har du tenkt til å bli i spiseforstyrrelsen din for resten av livet? 

Mest sannsynligvis ikke, men den har vart halve livet mitt allerede. Og jeg har kapasitet til å jobbe nå de neste årene, derfor vil jeg finne passende yrker.

Anonymkode: 3880f...bee

[AnonymBruker]

4 minutter siden, bobleplast_ skrev:

Har du tenkt til å bli i spiseforstyrrelsen din for resten av livet? 

For et flåsete svar. Det er realiteten for mange dessverre. 

Anonymkode: 0e7c3...c16

[bobleplast_]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For et flåsete svar. Det er realiteten for mange dessverre. 

Anonymkode: 0e7c3...c16

Jeg har selv hatt en spiseforstyrrelse i over 7 år, men jeg kunne aldri funnet på å velge et yrke basert på at jeg kanskje ikke blir frisk. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, bobleplast_ skrev:

Jeg har selv hatt en spiseforstyrrelse i over 7 år, men jeg kunne aldri funnet på å velge et yrke basert på at jeg kanskje ikke blir frisk. 

Men nå handler altså ikke denne tråden om deg. 

Anonymkode: 0e7c3...c16

[bobleplast_]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men nå handler altså ikke denne tråden om deg. 

Anonymkode: 0e7c3...c16

Nei, det er jeg fullt klar over. Jeg spurte bare ts om et helt legitimt spørsmål, samt svarte på kritikken din.  

[AnonymBruker]

14 minutter siden, bobleplast_ skrev:

Jeg har selv hatt en spiseforstyrrelse i over 7 år, men jeg kunne aldri funnet på å velge et yrke basert på at jeg kanskje ikke blir frisk. 

Kanskje det er slik for deg ;-) Men selv om man finner et yrke for de 10 neste årene, betyr ikke det at man aldri kan velge et nytt yrke igjen. Veldig mange i dag omskoleres. Og selv om jeg liker barn/ungdom vil jeg ikke påvirke og være en dårlig innflytelse på noen måte. Derfor er jeg usikker på hva jeg kan jobbe som nå.

TS

Anonymkode: 3880f...bee

[AnonymBruker]

Jeg utdanner meg som sykepleier. Har hatt spiseforstyrrelser i 9 år. 

Anonymkode: e7002...1f4

[AnonymBruker]

Men ser man på deg at du har en spiseforstyrrelse? Siden du er redd for å påvirke barn og ungdom negativt.

Hva med lærer på nederste barnetrinn? Barnehagelærer? For tenker at det som er viktig for deg, er faktisk å utdanne deg til noe du virkelig vil. Er jo ofte sånn, at jo bedre du har det i livet, jo lettere er det å holde spiseforstyrrelsen stabil. Og får jo virkelig håpe at du blir mye bedre.

Anonymkode: e1e0c...11d

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg utdanner meg som sykepleier. Har hatt spiseforstyrrelser i 9 år. 

Anonymkode: e7002...1f4

Det var lurt!

Anonymkode: 3880f...bee

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men ser man på deg at du har en spiseforstyrrelse? Siden du er redd for å påvirke barn og ungdom negativt.

Hva med lærer på nederste barnetrinn? Barnehagelærer? For tenker at det som er viktig for deg, er faktisk å utdanne deg til noe du virkelig vil. Er jo ofte sånn, at jo bedre du har det i livet, jo lettere er det å holde spiseforstyrrelsen stabil. Og får jo virkelig håpe at du blir mye bedre.

Anonymkode: e1e0c...11d

Godt poeng, jeg er ikke synlig syk når man ser på meg, men matvanene mine kan påvirke negativt. F. eks i en barnehage spiser de voksne med barna hele tiden. Og hvis jeg ikke gjør det, kan det være fristende for noen andre å bli som meg. Lærer på nederste barnetrinn kunne muligens gått, hvis jeg ikke må spise med elevene og på lærerrommet.

Anonymkode: 3880f...bee

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det var lurt!

Anonymkode: 3880f...bee

Ble litt usikker, er dette ment som sarkasme? 

Anonymkode: e7002...1f4

[AnonymBruker]

Sykepleier. Det virker som du har god innsikt i sykdommen din og vil ta den på alvor. Kanskje en vakker dag kan du jobbe med barn og ungdom som sliter med det samme, og da er en sykepleierutdannelse fint å ha  

Anonymkode: 4a93e...6e9

[AnonymBruker]

Mener du egentlig at du kan bli hva som helst, bare ikke jobbe med barn og unge? En lærerutdanning tar vel fire år, kan du ikke klare å bli et godt (nok) forbilde innen da? Hvorfor mener du at sykdommen ikke preger deg mer enn at du kan utdanne deg og jobbe fullt, men allikevel er du så syk at du ikke kan være et alminnelig godt forbilde? Hvordan vil barna merke det, har du et utseende eller atferd elevene vil reagere på? I så fall er det vel en del andre yrker som utgår også, alt innen omsorg, med kunder, der man må representere? Bli økonom eller forsker. Og konsentrer deg om å bli frisk. 

Anonymkode: 73127...747

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ble litt usikker, er dette ment som sarkasme? 

Anonymkode: e7002...1f4

 

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sykepleier. Det virker som du har god innsikt i sykdommen din og vil ta den på alvor. Kanskje en vakker dag kan du jobbe med barn og ungdom som sliter med det samme, og da er en sykepleierutdannelse fint å ha  

Anonymkode: 4a93e...6e9

Det var ikke ment som sarkasme i det hele tatt. Nettopp pga. denne kommentaren under. Det må ha vært fantastisk å hjelpe mennesker som sliter med det samme som meg. For et godt forslag. Takk for det.

Anonymkode: 3880f...bee

[AnonymBruker]

Om du har en lærerdrøm, så går du for den. For det første kan du bli mye bedre i løpet av de årene studiet tar, for det andre så vil du bli en lærer med litt annen bakgrunn enn å ha sklidd gjennom livet med sølvskje stikki opp i baken. Og kanskje vil kunne møte elever på en helt annen måte og snakke om ting med de som andre ikke kan prate videre om utover hva de har lest i en bok.

Anonymkode: eb590...f12

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du har en lærerdrøm, så går du for den. For det første kan du bli mye bedre i løpet av de årene studiet tar, for det andre så vil du bli en lærer med litt annen bakgrunn enn å ha sklidd gjennom livet med sølvskje stikki opp i baken. Og kanskje vil kunne møte elever på en helt annen måte og snakke om ting med de som andre ikke kan prate videre om utover hva de har lest i en bok.

Anonymkode: eb590...f12

Tusen takk for ditt innspill! 

Anonymkode: 3880f...bee