"Nice guys" this won't change anything

[Maleficenta]

3 timer siden, draug 75 skrev:

Nja. Du tar ikke feil, men...

Men nå er det så at har 'hun' ikke vært i stand til å "se" den hun valgt bort, eller å tenke tanken på at 'han' var interesert i mer enn vennskap, så vil 'hun' aldri forstå det. Uaktet hva man har drevet på med: har 'han' forsøkt å gå vennevegen, så har 'hun' rett og slett ikke sett 'hans' veg. Han er kanskje ikke forsmådd, men det er bare i den forstand at hun ikke har vurdert han en gang.

I det leddet, er det ikke så mye henne jeg kritiserer. Det er det håpløse i å ikke klare å nå fram, for så å overlate 'henne' i armene på en annen, og så vente til hun innser at hun tok feil osv., og tro at man skal kunne stå der og ta imot restene og det er ens sjanse. Greier man det ikke, somler man for mye, eller blir man ikke sett/ oppdaget - eller blir man avvist, så er det i grunnen det samme.

Hvis 'hun' i det hele tatt har oppdaget "den sille" og ser noe gagn i han, burde det jo være like mye opp til henne å finne ut om det kan bli noe mer enn vennskap? Hun skal ikke bare sitte på pidestallen og vente på at noen skal klatre opp eller rive ned?

Men om hun anser deg som en veldig god venn. Kanskje hun ikke vil ødelegge vennskapet med å dra romantikk inn i det. Om dere skulle bli sammen da, da hadde jo vennskapet blitt ødelagt for evig og alltid om det skulle skjære seg...

[AnonymBruker]

5 timer siden, draug 75 skrev:

TS leser norsk står det, sjøl om TS foretrekker å skrive engelsk. Så da svarer jeg norsk.

Min utheving: du kan ha vært og fremdeles være så mye "decent friend" du bare vil. Det finnes ingen forpliktelse til og det har ingen hensikt å vente på at kvinna skal innse for en tulling hun har valgt å være sammen med, for så å vende tilbake til vennskapet ditt og den forbindelsen som var. Har hun valgt bort så har hun valgt bort, og det er ikke en forsmådd venn sin oppgave å vente i årevis på å få et menneskelig vrak som til slutt har "innsett sine feil." Livet med sine muligheter passerer forbi mens man venter. Og innse "sine feil"? Hvorfor er den snille i posisjon til å mene at hun har gjort noe feil? (Poenget er at hun ikke har gjort noe feil, hun har valgt den hun ville ha, riktig valg ut fra hennes synspunkt).

Ellers er historiene til Spiritbreaker (jeg finner det bare sitert?) betegnende. Det i lag med Anonym b96e6...22b. Hvem som helst kan påstå at har du tenkt på at kvinner kanskje bare er ute etter noe kjappt - men det bryr seg ikke om eller ser ikke hva playerne skriver: De har vært inne og stjålet daten eller kjæresten til en "Nice Guy"! Er det vanlig at kvinner som dater eller er kjærester er ute etter et kjappt ligg med en som er lett på tråden? 

Hold de to nevnte opp mot b96e6...22b. Han er da venner med flerfoldige kvinner. 26 år og jomfru. 

Man trenger ikke å argumentere for det ene eller det andre. Kvinner sier en ting, men vitnesbyrdene fra det praktiske livet, resulatene av de valgene som blir tatt, de ligger i dagen.

Forsto d mer slik at d var ment som slik at TS ikke mente at det var forpliktende men at hvorfor kan det ikke bære være nok å ha det vennskapet om det vennskapet gangner begge.

Anonymkode: b96e6...22b

[draug 75]

15 timer siden, Maleficenta skrev:

ikke vil ødelegge vennskapet med å dra romantikk inn i det

Det der har jeg hørt før. Logikken i det forstår jeg ikke.

Det er noe av det kjipeste man kan høre, alle replikkene som springer ut av den konklusjonen. A la: "du er en flott fyr og jeg liker deg godt, men du er [ikke mer enn] en venn." Det er i grunnen  det samme som å si at jeg liker deg, men du er ikke mannfolk nok til at jeg får romantiske følelser av det, eller at du er ikke mannfolk nok til til å vekke ønsket om noe romantisk ved deg.

Og når alt kommer til alt, det er han vel ikke heller, i og med at han ikke satser alt på en gang, men prøver seg etter vennevegen.

[Maleficenta]

4 timer siden, draug 75 skrev:

Det der har jeg hørt før. Logikken i det forstår jeg ikke.

Det er noe av det kjipeste man kan høre, alle replikkene som springer ut av den konklusjonen. A la: "du er en flott fyr og jeg liker deg godt, men du er [ikke mer enn] en venn." Det er i grunnen  det samme som å si at jeg liker deg, men du er ikke mannfolk nok til at jeg får romantiske følelser av det, eller at du er ikke mannfolk nok til til å vekke ønsket om noe romantisk ved deg.

Og når alt kommer til alt, det er han vel ikke heller, i og med at han ikke satser alt på en gang, men prøver seg etter vennevegen.

Det er jo superlogisk. Om det blir slutt så er det nærmest umulig å få tilbske vennskapet. Ssnnsynligheten rr større for at man blir uvenner for alltid

[AnonymBruker]

On 11/27/2017 at 4:48 PM, AnonymBruker said:

Sorry for the english, born in France and while I can read norwegian it's harder to write.

Anonymkode: b96e6...22b

 

On 11/28/2017 at 1:11 PM, AnonymBruker said:

Nei, men hadde vært interessant om vi hadde klart å gjort en studie som viser hvorfor det ofte skjer, og hvorfor man øfte hører "hvorfor kan jeg ikke bare finne meg en god mann" men velger å date personer som de vet er mer av det samme. Jeg skjønner at man kan kjenne seg ensom men jeg kunne ikke gått videre enn en førte date om jeg ikke likte jenta. Om jeg hadde kjent igjen fare signaler ville jeg ikke forsatt. Når man ser at skolens største bølle gjennom oppveksten er sammen med ei som man er tennåringsforelsket i. Hva er det som skaper det mønsteret hadde vært interessant å finne ut av, da dårlig oppførsel faktisk blir belønnet. Det rettferdiggjør ikke å begynne å oppføre seg som en drittsekk fordi d ikke har virket når du har vært snill, men når vi vokser opp så er det mest fundamentale med live vårt belønning og straff. Så begynner du da å bli seksuelt aktiv når du er 14-15 og opplever at "bad boy" rutina gir aller best resultalt er det ikke rart at de ikke vil ikke tenke seg om 2 ganger.  Mye folk sier de ikke skjønner hvorfor du har noen av disse mennene som nå blir tatt for å ha ronket framfor andre kvinner. I disse tilfellene tror jeg faktisk ikke det er snakk om makt men ren skjær basis instinkter. Sjansen er stor for at de ble oppdaget en gang i tidig tenårene hvor hormonene stod på fult og d ble deres "ting" som de ender opp med å tenne på for resten av livet fordi du får en sterk assosiasjon. 

Er derimot veldig vanskelig å gjøre noe med når vi ikke en gang er villige til å ærlig snakke om hva vi mener at "den andre siden" gjør galt og rett uten at det skal være et angrep. Jeg kan prøve å forstå en person så godt jeg kan men om vi ikke kan ha en ærlig samtale om hva som er reelt vil de genuine nice guys bli i mindretall. 

Anonymkode: b96e6...22b

 

On 11/29/2017 at 10:50 AM, AnonymBruker said:

 

jeg sa spesifikt "Det rettferdiggjør ikke å begynne å oppføre seg som en drittsekk fordi d ikke har virket når du har vært snill, men når vi vokser opp så er det mest fundamentale med live vårt belønning og straff". Nøkkelordene i den settningen er "når vi vokser opp". For det er sånn vi oppdrar barn, vi gir dem belønning når de har vært snill og straff/konsekvenser når du har vært slemme. Det er måten vi lærer dem å behandle andre mennesker, og det er en bra ting i starten da vi går igjennom så mye forandringer at vi trenger noen grunnregler. Problemet oppstår pga at når vi da har kommet til det punktet hvor vi bør begynne å lære barna at verden ikke er like svart og hvit som vi først har lært dem, så gjør vi ikke det fordi enten vi synes det er ubehagelig å snakke om eller så har du foreldre som vil at barna deres ikke skal vite at verden for det meste er grå og man gjør bare det beste man kan utifra den situasjonen man er født inn i. De prøver å holde deres "uskyld", og da mener jeg ikke sex, så lenge som mulig så når de da kommer ut i den virkelige verden blir de forvirret. 

Har ingen problemer med å være venn med en dame, jeg er 26 og har bare hatt kvinnelige venner, aldri vært i et forhold og aldri hatt sex, så jeg skjønner at det er noen ting jeg ikke vet enda siden jeg ikke har opplevd det. Men jeg har ikke noen hast med å få det unnagjort da jeg har lyst å vite at når det skjer vil det være en dame jeg kan stole på. Og jeg har bare møt 3 kvinner hvor om de hadde vært interessert hadde jeg følt meg trygg på å ha sex, men det var aldri et mål, jeg endret ikke oppførselen min og gjorde ting i håp om at de skulle legge merke til meg. Den eneste grunnen til at jeg utviklet følelser forbi vennskap var nettopp fordi vennskapene var så sterke, jeg behøvde ikke å late som om jeg var noe annet med dem. Men selv når jeg viste at en av dem var interessert i starten gjorde jeg ikke noe med det, da jeg enda ikke viste om det var noen jeg kunne stole på. Så når vi da ble nære venner tenkte jeg om det skulle utvikle seg til noe mer kom jeg ikke til å stoppe det, men vennskapet var egentlig mer enn nok for meg. Og sjansen er stor for at vi nok hadde passet veldig godt sammen i noen måneder, men at det ville kommet til å ende dårlig siden vi er for like på en del områder, da hadde jeg villet mistet noe som helst forhold til henne. Vi var i lang tid en veldig god støtte for hverandre da vi hadde opplevd mye av det samme, og det hjalp å ha noen å snakke med som ikke bare sympatiserte eller ble forskrekket men som skjønte situasjonen veldig godt. Så når hun da fant seg en flott type ble jeg verken sint eller sjalu, det hjalp egentlig på presset da vi hadde et lite øyeblikk og kunne rota det til fullstendig. Pga han er vi enda forsatt gode venner, siden han skjønner at det er ting han ikke kan skjønne uten å ha opplevd det, men han hjelper henne så godt han kan. Så kan vi samtidig få ut en del ting uten at han behøver å må høre om plagene bestandig, for det er tung for begge parter når den ene aldri kan ha det helt bra. Det er som om vi har vår egen private lille AA klubb bare med andre problemer, vi får begge ventilert litt uten å føle at den ene dømmer den andre. Han har faktisk takket meg for å ha stått opp for han de gangene hvor jeg vet hun ikke mener noe vondt med det men har startet med å klage på han. Så får jeg henne til å skjønne hva det egentlige problemet er og det har gjort forholde deres sterkere. Vet at uten ifra høres det sikkert rart ut og at noen vil kanskje mene det er på grensen til utroskap men vi har aldri vært fysiske foruten om å gi hverandre en klem og jeg ser mer på det som terapi og vennskap mixet sammen. 

Jeg behandler alle rundt meg slik jeg selv har lyst å bli behandlet, men jeg ser ikke på det om at det gjør meg om til en snill person for det. Jeg har blitt tygd og spyttet ut for mange ganger og ble tilslutt knekt pga det. Jeg kan fint late som at alt er ok, og for å ikke ødelegge for de andre vennene mine så er det ikke mange som vet hva som egentlig foregår. De synes jo det er rart at jeg har blitt så gammel uten noen erfaring, de skjønner at det er en grunn til det men bare de som virkelig kjenner meg vet hvorfor. Jeg er verken en good guy eller bad guy, jeg er bare nok et ødelagt menneske som prøver å finne ut av hvor jeg tilhører her i verden. Når jeg blir fortalt "men du er jo en real fyr som stiller opp og er pålitelig" så klarer jeg ikke å ta det inn, for selv om det ser ut som fra utsiden at jeg gjør rette valg så kommer det egentlig bare ifra at jeg er veldig god til å sette meg inn i andre sine sko. Jeg vet hvordan jeg kan påvirke andre mennesker og hvordan andre mennesker påvirker hverandre, jeg har bare ikke lært å gjøre det samme for meg selv, og iblant tror jeg det er en bra ting for jeg tror det er en fare å kan misbruke det. Som jeg sa tidligere jeg er ikke en good guy men jeg har heller ikke lyst til å bli ond, for om jeg begynte å ta igjen med samme mynt med det jeg har opplevd vil det være en så mørk vei at jeg ikke aner hvordan jeg skulle ville kunne komme tilbake fra det.

Anonymkode: b96e6...22b

 

On 11/29/2017 at 11:21 AM, AnonymBruker said:

Jeg klarte det fint å vite om det er noen jeg hadde kjemi med bare etter første date, når jeg ble sammen med kjæresten hadde jeg vært på en go del dater det året. Selv om det var noen som var greie og så bra ut skjønte jeg lett om vi bare burde forbli venner eller om dette var noen jeg burde unngå. Når jeg da traff dama mi tenkte jeg etter 10 minutter, greit jeg er ferdig med å lete lenger dette er det jeg har villet ha siden jeg oppdaget jenter. Var 27 og forsatt jomfru, normalt sett er ikke det noe jeg hadde ville tatt opp på første date men jeg så det på henne også at vi begge egentlig bare ville gjøre det offisielt at vi var sammen så fort som mulig. Når vi var ferdig å spise gikk vi rundt og holdt hverandre i hånden og snakket i flere timer. Så når hun da hintet om å dra hjem til henne etter vi hadde kysset så jeg på henne og spurte henne rett ut om det var jeg som var gal eller om hun følte det også, hva det nå enn var som gjorde at vi klaffet så perfekt med en gang, og hun sa hun kjente det også. Så når jeg da avslørte at hun nettopp hadde vært mitt første kyss ble hun veldig rørt, og gjorde det tydelig at det var greit for meg å være nervøs men at når vi kom hjem skulle jeg ikke tenke så mye på hva jeg burde gjøre når. Bare la instinktene ta over og la henne guide, vi har nå vært sammen i 5 år og skal gifte oss til sommern. Om jeg ikke var redd for å skremme henne vekk når hun lå i armene mine hadde jeg fridd samme dag. Når vi satt å snakket ifjor på jubileumet vårt sa hun til meg at hun ikke skjønte hvordan det var mulig at ingen hadde snappet meg opp før henne, at hun hadde ønsket at hun hadde møt meg før så jeg ikke hadde behøvd å være alene så lenge men var utrolig takknemlig og følte seg stolt over å ha en mann som bare var hennes, da føltes det som rett øyeblikk og gav henne ringen jeg hadde holdt på i noen år.

Anonymkode: b96e6...22b

 

On 11/29/2017 at 2:49 PM, AnonymBruker said:

Dette er utrolig sant, forskjellen er at menn flest faktisk vet dette og innrømmer at de ikke har game og aksepterer at de blir satt i kategorien nice guys. Det er ikke noe galt i at en fyr med god selvtilit og bra utseende får damer til la være å tenke så mye med hode. Jeg blir bare irritert av hykleriet og dobbelt standard. Jeg er vanligvis ikke noen veldig aggressiv person selv om jeg i en periode hadde veldig mye game, om en dame ikke liker meg så er det no big deal. Det som sendte meg ned bad boy ruta var exen min som  ville ha meg med ut på byen og jeg en sjelden gang begynte å prate eller danse med andre jenter og så ble hun sjalu. Men det skulle være helt greit at hun gnidde seg innpå menn på dansegulvet, noe jeg ikke hadde noe problem med fra utgangspunktet. Jeg viste at hun var en mer seksuell person enn meg og at hun var en av de damene som likte effekten hun gav andre menn når hun var på dansegulvet. Det begynte derimot å bli et problem når hun absolutt ville ha meg med ut på nattklubb noe hun viste at jeg ikke er noen fan av men jeg gjorde det for hennes skyld. Jeg danset med henne og alt mulig men det gikk ikke en eneste kveld ute hvor hun ikke bare forsvant i en halvtime time, fant henne ofte på dansegulvet med masse tydelig kåte menn rundt henne. Noe jeg syntes var gøy for hun fikk føle seg sexy og så var jeg den som fikk ta henne med hjem og bli rid som en hest. Siden vi da endte opp med å gå ut oftere enn jeg var vant til, begynte jeg å bli mer sosial og fant det lettere å snakke med jenter ute men gjorde det klart veldig tidlig at jeg var i et forhold. Noe av det første jeg brukte å si når man fikk spørsmål var at jeg var ute med dama, slik at det ikke skulle bli noen misforståelser. Hver gang jeg stod å snakket med en dame gikk det knapt 10 minutter før hun da plutselig kom og enten tok tak og begynte å råkline eller hadde noe "viktig" å si, og fant et sted for å ta en kjappis. Men jeg merket at hun begynte å bli sur på kvelder hvor hun hadde fått mindre oppmerksomhet enn meg, og endte opp en kveld med å kysse en fyr på dansegulvet. Så når vi kom hjem prøvde hun å skylde det på at jeg var blitt så aktiv når jeg var ute med henne og hun kunne se at damene jokket på meg og da ble jeg forbanna og begynte å innse at dette forholdet ikke kom til å vare. For jeg hadde bokstavelig talt danset med henne og 4 andre jenter siden vi begynte å gå ut og den ene avbrøt jeg dansen med når hun ikke stoppet å gni rompa mot skrittet mitt. Men det er jo klart når jeg begynte å skulle ville argumentere med logikk og hun tapte hver kamp, ble hun jo bare mer sur, siden jeg aldri hadde rørt streken mens hun hadde gått over den en par ganger uten at jeg hadde sagt noe.

Hadde mer sex med flere det året det ble slutt enn jeg har hatt i resten av mitt liv kombinert. Hun hadde gjort meg så forbanna med den dobbelt moralen hun hadde og det var mitt første forhold så jeg tenkte "fuck it" om det er det som er meningen at et forhold skal være så driter jeg i det. Begynte å sette meg mål hvor jeg endte opp med å ha sex med digge bartendere siden det ble for lett å score med damene på dansegulvet. Jeg kunne ikke begripe hvordan i all verden jeg klarte å komme unna med så mye dritt jeg sa og gjorde og isteden for å få en fik i ansiktet fikk jeg oppleve en trekant etter stengetid på en klubb og flere bj's på noen faste barer jeg gikk til. Så jeg begynte å tro vel om jeg ikke vil være ensom så får jeg vel bare forsette slik, for det var jo selvfølgelig gøy i øyeblikket og kan ikke si at jeg angrer på mange av opplevelsene, de fleste er positive minner. Men de føltes veldig tomme, jeg hadde bestandig vært mye mer interessert i et skikkelig forhold enn ONS eller korte 1 ukers forhold. Så når jeg endte opp med kona hadde det neppe skjedd om hun ikke kjente meg fra før og hadde vært borte fra byen pga skole. Jeg hadde hatt en liten crush på henne i videregående men på det tidspunktet var hun så out of my league at vi var aldri noe annet enn gode venner. Jeg prøvde meg heller ikke på henne i starten av en eller annen grunn, var hyggelig å bare prate med henne. Så begynte hun en kveld vi var på fors å snakke om jeg hadde trodd på videregående at jeg ville ha hatt så store tall av partnere? Og isteden for å bli med ut satt vi der resten av kvelden og jeg bare begynte å tømme frustrasjonen jeg kjente av å ha måttet endret hele måten folk oppfattet meg på bare for å få den kroppskontaken jeg ønsket. At jeg var lei av klubblivet, og at det hadde vært lærerikt men hadde vært klar til å egentlig slå meg ned siden jeg ble kjønnsmoden. Jeg bare ikke klarte å se hva annet jeg kunne gjøre da ingen var spesielt interessert i personen jeg brukte å være. Så satt vi der plutselig med alkohol i kroppen, jeg med en hard klump i halsen og våte øyne mens hun hadde noen tårer på mine vegne, hun tok så hånden min og lå å klinte og litt mer i senga hennes tils langt ut på morgenen. Våknet noen timer senere av lattern hennes før jeg kjente at hun hadde klatret oppå meg. Hun sa hun hadde prøvd å vekke meg men at jeg bare laget rare grimaser når hun sugde og at hun foretrakk morgen sex da ereksjonen bruker å være sterkest på den tiden. Uka gikk og jeg var litt nervøs for at nå ville det ta slutt, men vi bare forsatte, 7 år going strong og nå er førstemann på vei. Følte aldri noe behov igjen for å dra fram den personligheten jeg hadde laget for å score ute på byen. Det er nok deler av det som har blitt som lim og papir hvor jeg beholdt litt av det, men mer på en slik måte som føltes naturlig for min personlighet. 

Men en ting er sikkert, hadde nok aldri havnet der jeg er nå uten det året hvor jeg aktivt oppførte meg som en overlegen drittsekk og guds gave til kvinner. Dette kan jeg ikke presisere nok til dere "nice guys", lær deg å slikke. Jeg er ikke spesielt godt utstyrt med bare 13cm, og ser mer ut som om jeg bare har et penishode når den ikke er eregert, men jeg lærte alt jeg kunne om å tilfredstille kvinner avhengig av hva slags person jeg skjønte at de var. Så når det en sjelden gang skjedde at jeg hadde kanskje sex på byen men ikke fikk med meg noen jeg hadde prøvd meg på hjem så var de plutselig mer interessert neste helg. Fant ut av fra kona noen år senere var fordi jentene snakket om hvor mye de opplevde at jeg jobbet med at de skulle tilfredstilles, jeg var en drittsekk men var bestandig på det at jeg ville garantere dem minst 2 orgasmer. Når de opplever det kommer du unna med så mye og det blir en del av spenningen for dem, men om du ikke klarer å slå på en annen personlighet kan du i det minste lære deg å bli god i senga.

Anonymkode: b96e6...22b

 

On 11/30/2017 at 11:50 AM, AnonymBruker said:

Jo jeg ser ikke noe galt i at de bare vil ha gøy uforpliktet sex, men du tror ikke d gjør de ordentlige nice guys forvirret når jeg oppførte meg som dritt og fikk med meg damer hjem eller til dem nesten like lett som å knipse med fingrene? Mens de kan gå ut i flere år år og er heldige om kanskje en full jente kommer å kliner litt med dem. Men fordi de behandler kvinner med mer respekt, så kan det godt hende at de blir langt uti 20 årene og forsatt ikke har fått tilgang til sex. Det var en generell forståelse at det ikke var noe seriøst med de jeg holdt på med men hadde en fast som brukte å sende meg spørsmålstegn rundt 2-3 tiden om hun ikke hadde funnet en fyr hun ville ha sex med når hun var ute, og vi er faktisk forsatt venner. Men hun var en av de som brukte å klage på at det ikke var noen gode menn som var tilgjengelige (vi var veldig klare på det at friends with benefits var så langt vi begge ville ha d siden vi begge var single) når jeg viste at hun hadde en som hadde vært forelsket i henne i flere år og han var en skikkelig type. Så når jeg ble sammen med dama mi og hun forsatt var på letting så sa jeg til henne "du er vel klar over at en av dine nærmeste venner er utrolig forelsket i deg? Greit han har ingen erfaring i en alder av 24 han vil derimot gjøre alt du ber han om så med litt tålmodighet vil jeg garantere at han kommer til å jobbe hardt for å tilfredstille deg". Fikk henne til å forstå at om hun skulle få det jeg hadde fått med dama mi måtte hun faktisk begynne å endre litt på tanke mønsteret sitt. Er en ting om hun ikke syntes han var attraktiv, du kan ikke tvinge noen til å bare bli tiltrekket bare fordi de er en god person, men problemet hans hadde vært at han hadde opplevd mye dårlig og ble mobbet fordi han var feit gjennom oppveksten så selv når han nå var blitt i ganske go form. Så fortalte han meg en gang når han prøvde å be om tips at han forsatt så den feite gutten når han så i speilet. Jeg foreslo at vi skulle dra på en dobbel date men å ikke fortelle ham d men bare tro at vi skulle henge sammen, og uka etterpå kom hun å takket meg for han hadde vist nok vært en god elsker tatt i betraktning at han ikke hadde kysset mange jenter før det tidspunktet. Hun hadde bare aldri lagt merke til ham på det viset før jeg gjorde det klart for henne at grunnen til at hun ikke har funnet den mannen hun hadde lett etter var fordi hun følte seg alltid mer dratt imot bad boys. Om det ikke hadde vært for at jeg hadde lært meg hvordan man skulle oppføre seg som en bad boy player for å dra damer ville vi aldri blitt KK, men når hun så at jeg snudde når jeg ble sammen med dama ble det klart for henne at hun hadde lettet på feil måte. Ikke at alle ONS hun hadde hatt gjennom årene var et feilgrep, hun er en flott kvinne som absolutt burde få lov til å ha uforpliktet gøy sex, men jeg lo inni meg av oppførselen hennes iblant når hun klagde på at hun ikke kunne finne seg en ordentlig mann. 

Ja det er helt riktig at bare fordi du oppfører deg så betyr det ikke at du fortjener sex, men du kommer ikke unna sannheten at jeg ble belønnet for dårlig oppførsel, mens han lot seg aldri "korruptere" var en flott fyr selv når han var feit og etter han ble i god form og han ble bare ignorert. Vi hadde mange av de samme jente vennene, men de behandlet han nesten som om han var homofil og jeg kunne se på han bare de gangene vi var på fors. Om en eller to av jentene gav ham litt oppmerksomhet i form av klem eller kanskje brukte han som en kose pute på sofaen, var han utrolig takknemlig han var for slike øyeblikk. Når jeg forsatt var på "krigsstien" var det en kveld hvor jeg bestemte meg for prøve å hjelpe han litt på vei så fikset det sånn at d bare var oss 2 og venninene som kom på hjemmefest hos meg, og styrte d slik at han fikk da sitt første kyss av henne og så av resten gjennom kvelden da vi hadde satt opp litt stakes i drikkelekene vår. Han var så glad den kvelden når vi gikk ut for å ta oss en røyk at jeg hadde ikke hjerte å fortelle ham at jeg hadde hatt sex med henne og to av de andre om var der. Men jeg var forsatt en ganske stygg drittsekk da han dro hjem og var veldig fornøyd mens jeg hadde trekant med henne og en annen som ble igjen etter festen. Og jeg syntes det var ironisk at når vi satt der før vi begynte så sa de begge "hvor snill du er som gav han den opplevelsen, han virker alltid så ensom selv om han gjør det beste han kan for å skjule det og stiller bestandig opp". Jeg svarte med å si at jeg syntes han fortjente en god kveld han kom til å huske og de sa da "men du fortjener jo også en belønning for å ha hjulpet han å gå over den milepærlen". Skjønner d va jeg vil fram til nå? Jeg ble belønnet med trekant fordi jeg hadde orkestrert en liten situasjon hvor en nice guy fikk et godt minne om sitt første kyss. Jeg hadde ikke en gang prøvd eller trodd at kvelden skulle ende slik, men ved å ha oppført meg som en bad boy i en lengre periode og så viste at jeg hadde en "soft" side i tillegg ble det sagt av de to at jeg "fortjente en belønning". Jeg var ikke vond å be og hadde det kjempe gøy men kan ikke si at jeg akkurat fortjente den belønningen. 

Anonymkode: b96e6...22b

 

21 hours ago, AnonymBruker said:

Forsto d mer slik at d var ment som slik at TS ikke mente at det var forpliktende men at hvorfor kan det ikke bære være nok å ha det vennskapet om det vennskapet gangner begge.

Anonymkode: b96e6...22b

Du vet vel selv hva du mente?

Anonymkode: 3e682...9a5

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

 

 

 

 

Du vet vel selv hva du mente?

Anonymkode: 3e682...9a5

?

Anonymkode: b96e6...22b

[draug 75]

På 1.12.2017 den 15.46, Maleficenta skrev:

Det er jo superlogisk. Om det blir slutt så er det nærmest umulig å få tilbske vennskapet. Ssnnsynligheten rr større for at man blir uvenner for alltid

Det ser ut som at det er du og jeg, Maleficenta, som er aktive her, foruten trådstarter som diskuerer med seg selv.

Jeg setter alt for stor pris på deg for å gjøre et poeng ut av at du beskriver friendzoning, det å gå i vennefella, helt perfekt.

Jeg spør: er det ikke litt rart å like noen for godt til å kunne prøve å bli kjær med vedkommende? 

[AnonymBruker]

4 timer siden, draug 75 skrev:

Det ser ut som at det er du og jeg, Maleficenta, som er aktive her, foruten trådstarter som diskuerer med seg selv.

Jeg setter alt for stor pris på deg for å gjøre et poeng ut av at du beskriver friendzoning, det å gå i vennefella, helt perfekt.

Jeg spør: er det ikke litt rart å like noen for godt til å kunne prøve å bli kjær med vedkommende? 

Full disclosure, hadde en "ferie" med en grønn plante i en uke som bursdagsgave til meg selv etter å ha hatt det verste året i mitt liv. Ser nå at jeg har blandet truth with fiction for å skape karakterer for å rense ut alt jeg hadde og kan gå inn et nytt år uten å se seg tilbake. Normalt sett bruker jeg bare å skrive det jeg tenker for meg selv men husker deler av det og tror jeg ville se om jeg var på rett bane eller ikke. 

Ikke rart at man kan like noen for godt til å ikke ville risikere det, om det er slik at begge er forelsket i hverandre så vil det jo idiotisk å føle seg alene for å holde på et vennskap. Men om vennskapet er skikkelig godt og den ene kanskje er forelsket mens den andre er usikke eller kanskje bare liker eller ha en liten crush men ikke føler det helt store. Det å da gå inn i forhold vil jo ødelegge alt skulle det gå galt

Anonymkode: b96e6...22b

[Isambard]

Er ikke hele problemstillingen litt marginal og oppkonstruert? De fleste "nice guys" får seg tross alt dame. Man må bare være "bad" nok til å tørre å vise at man er interessert i henne.

[Cbunke90z]

Beklager

Endret 14. januar 2018 av Cbunke90z