Samboer har satt oss i en vanskelig økonomisk situasjon...

[AnonymBruker]

Ettersom vi har flyttet, har ikke samboer jobbet etter 1. Juli i år. Vi flyttet tidlig i august, og det var meningen at han skulle få seg jobb her. Vi er begge to studenter, og mottar studielån. Jeg jobbet fullt fra tidlig juni til slutten av august. 

Avtalen mellom oss var at samboer skulle begynne å søke jobber  allerede fra Mai av, slik at han helst kunne begynne å jobbe fra midten av juli. Han var laber på jobbsøker-fronten, og fikk seg ikke jobb før i midten av November, når en gammel arbeidsgiver (samme firma) ringte han og tilbød han jobb. Han begynte i denne jobben med godt mot, og har fått fulltid i hele desember ettersom han da er ferdig med eksamen. Har jobbet litt nå i november også. Dessverre viste det seg at det er en jobb som dørselger, og han trives virkelig ikke. Jeg har bedt han holde ut i denne jobben til han finner ny jobb. Bruke fritid til å søke arbeid. Jeg vet han har brukt en del av oppsparte midler, samt fått en del penger fra sin mor. Med andre ord begynner det å bli "farlig" å leve på oppsparte midler videre, ettersom mengden synker og det ikke har vært noe tilskudd på lenge.

Han har i tillegg vært svært slapp med å lese til eksamen, og er sikker på at han stryker på den ene eksamenen sin. Han fortalte meg her om dagen at hvis han stryker vil han ikke få studielån neste semester, ettersom han ligger for mange poeng bak (fra en annen utdanning han har tatt). Å droppe ut av skolen er jo ikke et alternativ heller.

Hva gjør vi her? Hvordan skal jeg "angripe" dette? Jeg føler nå vi sitter i klemma på grunn av hans dumskap. Jeg har vært den som har jobbet de siste 5mnd, oppå et allerede krevende studie. Han har et mye mer fleksibelt studie enn meg. Føler meg litt rådvill akkurat nå. Syntes ikke jeg fortjener dette i det hele tatt, men nå er det nå sånn.  Han snakker blant annet om å bruke de pengene han har tjent i november/desember på ferie, noe jeg syntes er helt uaktuelt nå.

Anonymkode: 90fe5...bbe

[AnonymBruker]

Vil du ha barn, og har du i så fall lyst til å få dem med noen som oppfører seg slik?

Anonymkode: cfdbe...d5e

[AnonymBruker]

Jeg ville flyttet fra ham, og sagt det var uaktuelt å flytte sammen igjen før han tar seg sammen. 

Fyren er en økonomisk idiot. Han vil tydeligvis ikke jobbe, verken med faktisk jobb eller med studier. Det at han som toppen av kransekaken i det hele tatt tenker på å bruke penger på ferie, tyder på at han overhodet ikke har det minste lille fnugg av økonomisk virkelighetsforståelse. 

Han tar det for gitt at du skal forsørge ham, da, virker det som. Og det bør du ikke finne deg i. Om du ikke setter foten ned, blir det ikke bedre, tvert imot. 

Anonymkode: ea6a0...b91

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil du ha barn, og har du i så fall lyst til å få dem med noen som oppfører seg slik?

Anonymkode: cfdbe...d5e

Jeg har lyst på barn, ja. I den situasjonen som er nå er det så klart uaktuelt.

Anonymkode: 90fe5...bbe

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville flyttet fra ham, og sagt det var uaktuelt å flytte sammen igjen før han tar seg sammen. 

Fyren er en økonomisk idiot. Han vil tydeligvis ikke jobbe, verken med faktisk jobb eller med studier. Det at han som toppen av kransekaken i det hele tatt tenker på å bruke penger på ferie, tyder på at han overhodet ikke har det minste lille fnugg av økonomisk virkelighetsforståelse. 

Han tar det for gitt at du skal forsørge ham, da, virker det som. Og det bør du ikke finne deg i. Om du ikke setter foten ned, blir det ikke bedre, tvert imot. 

Anonymkode: ea6a0...b91

Han bor i min leilighet (selveier), og leier av meg. Leie har han betalt. Jeg vet at han er økonomisk veldig impulsiv. Samtidig har vi ikke vært sammen så alt for lenge, og vi har separat økonomi. Derfor har jeg hittil valgt å ikke legge meg opp i hans økonomi. Jeg har heller ikke trodd det har vært så ille, og jeg syntes det er vanskelig å ta det opp. Som sagt eier han tidvis ikke impulskontroll, og lever med tanke på at man skal kose seg, og med holdningen "det løser seg". Det gjør det jo, så klart, men jeg setter pris på å ikke være i denne situasjonen i det hele tatt. 

Når jeg forsøker å sette ned foten for forbruket hans blir han irritert på meg. Det forstår jeg godt, men samtidig sier jeg bare i fra for å forsøke å åpne øynene hans til hva han bruker penger på. Det er mye unødvendige småutgifter uten reell verdi. Vi har en felles matkonto som jeg har innsyn i, og jeg planlegger innkjøp og handler inn. Noen ganger har han gått i butikken og handlet litt ting, og brukt omtrent en ukes forbruk av matvarer på "tull". Slike ting gjør meg veldig frustrert, ettersom vi lever litt trangt fra før, og jeg forsøker å holde kostnadene nede slik at vi kan unne oss litt ekstra på andre fronter.

Skal jeg rydde opp i dette? Det er jo tross alt "hans" problem, men det påvirker så klart meg også. Jeg syntes det er vanskelig å skulle "kreve innsyn" i hans økonomi, uten at han skal få innsyn i min. Han kan jo så klart få det, men det har jo ikke så mye poeng.

Anonymkode: 90fe5...bbe

[Duff]

Han har gått på en smell mtp jobb. Kanskje han nå ser at han må være mere aktiv i fht å få seg en ok jobb (dørsalg er veldig vanskelig). Eksamen har han ikke tatt ennå, vent med å ta sorgen til du ser hva som skjer. 

Hvordan ville du selv blitt behandlet hvis dette var deg? 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Duff skrev:

Han har gått på en smell mtp jobb. Kanskje han nå ser at han må være mere aktiv i fht å få seg en ok jobb (dørsalg er veldig vanskelig). Eksamen har han ikke tatt ennå, vent med å ta sorgen til du ser hva som skjer. 

Hvordan ville du selv blitt behandlet hvis dette var deg? 

Han har tatt eksamen, og venter på sensur. Han har fortalt at han så vidt klarte å svare på den ene eksamenen, da det kom noe annet enn det han forventet selv. Han forventer stryk på denne, og mister da studielån. Forhåpentligvis stryker han ikke, men akkurat nå er det en reell problemstilling per januar at han mest sanssynlig ikke får stipend resten av neste semester.

Dørsalg er svært vanskelig, men han har jobbet med dette før. Det går hvis han vil, selv om jeg forstår han ikke trives. Det "viktigste" nå, i mine øyne, er at han får seg ny jobb fort som fy. Dvs er aktiv og søker hver dag. Likevel ønsker jeg ikke at han slutter i jobben da han får det til, han bare liker det ikke, og vi begynner faktisk å bli litt skrapet for penger akkurat nå. Samtidig så har ikke jeg særlig mulighet til å jobbe noe nå, slik at jeg dessverre ikke drar inn noe som helst utover studielån om dagen.

Hvis dette var meg så hadde jeg fått ekstremt dårlig samvittighet over å ha hatt tilnærmet "fri" i snart et halvt år, bitt tenna sammen og søkt på nye jobber. Jeg behandler han absolutt ikke noe annerledes enn før og forsøker å være støttende og oppmuntrende, og ikke vise at jeg er stresset. Jeg tror ikke det hadde hjulpet noen ting. Likevel så er det tross alt jeg som planlegger litt lenger en å leve fra hånd til munn i denne husstanden, så jeg er naturlig nok litt urolig.

Anonymkode: 90fe5...bbe

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Han bor i min leilighet (selveier), og leier av meg. Leie har han betalt. Jeg vet at han er økonomisk veldig impulsiv. Samtidig har vi ikke vært sammen så alt for lenge, og vi har separat økonomi. Derfor har jeg hittil valgt å ikke legge meg opp i hans økonomi. Jeg har heller ikke trodd det har vært så ille, og jeg syntes det er vanskelig å ta det opp. Som sagt eier han tidvis ikke impulskontroll, og lever med tanke på at man skal kose seg, og med holdningen "det løser seg". Det gjør det jo, så klart, men jeg setter pris på å ikke være i denne situasjonen i det hele tatt. 

Når jeg forsøker å sette ned foten for forbruket hans blir han irritert på meg. Det forstår jeg godt, men samtidig sier jeg bare i fra for å forsøke å åpne øynene hans til hva han bruker penger på. Det er mye unødvendige småutgifter uten reell verdi. Vi har en felles matkonto som jeg har innsyn i, og jeg planlegger innkjøp og handler inn. Noen ganger har han gått i butikken og handlet litt ting, og brukt omtrent en ukes forbruk av matvarer på "tull". Slike ting gjør meg veldig frustrert, ettersom vi lever litt trangt fra før, og jeg forsøker å holde kostnadene nede slik at vi kan unne oss litt ekstra på andre fronter.

Skal jeg rydde opp i dette? Det er jo tross alt "hans" problem, men det påvirker så klart meg også. Jeg syntes det er vanskelig å skulle "kreve innsyn" i hans økonomi, uten at han skal få innsyn i min. Han kan jo så klart få det, men det har jo ikke så mye poeng.

Anonymkode: 90fe5...bbe

Her virker det som om det dukker opp ting som du ikke var klar over eller har oversett med han, og ikke som om det er en midlertidig situasjon. Det er rett og slett et karaktertrekk. Har du tatt opp at dere tenker forskjellig og at det er et problem for fremtiden deres?

Anonymkode: 60446...584

[AnonymBruker]

Han virker jo helt sykt slapp. Hvis han ikke jobber eller jobber med skole, hva gjør han på fritiden da? Jeg hadde dumpa han for å sikre min egen økonomi eller eventuelt fortsatt forholdet, men bedt han flytte ut.

Anonymkode: 0dc67...7cb

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her virker det som om det dukker opp ting som du ikke var klar over eller har oversett med han, og ikke som om det er en midlertidig situasjon. Det er rett og slett et karaktertrekk. Har du tatt opp at dere tenker forskjellig og at det er et problem for fremtiden deres?

Anonymkode: 60446...584

Jeg har forsøkt å se litt bort fra det, men jeg ser jo 1) at han ikke har søkt like mye jobber som han sier han har gjort, og at han 2) har vært alt for avslappet til dette. Jeg vet det er et karaktertrekk, moren hans har også informert (eller kan man si advart?) om dette. I følge henne har det blitt en del bedre, men at det fortsatt er en del igjen.

Det jeg ønsker å få til er å rydde opp i denne situasjonen, uten å "kjefte" på han. Hvordan får jeg han til å se økonomi på en annen måte? Jeg vet han er enig med meg i hvordan det burde være, men jeg ser også at han sliter med å se hva det betyr i praksis. Jeg ser jo nå at jeg må ta det opp med han, altså virkelig sette meg ned og ha en samtale om dette, ikke bare i "forbifarten". Men hvordan gjør jeg det på en ordentlig måte, med noen som ikke er så flinke med økonomi? (les: impulskontroll over lang tid).

Anonymkode: 90fe5...bbe

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han virker jo helt sykt slapp. Hvis han ikke jobber eller jobber med skole, hva gjør han på fritiden da? Jeg hadde dumpa han for å sikre min egen økonomi eller eventuelt fortsatt forholdet, men bedt han flytte ut.

Anonymkode: 0dc67...7cb

Han går i forelesning (noen timer i uka), leser litt her og der, gamer osv. Det verste er vel at det fremstår som at han gjør noe hele tiden, slik at jeg er litt usikker på hvordan det har gått meg litt hus forbi at vi brått står i denne situasjonen.

Anonymkode: 90fe5...bbe

[AnonymBruker]

Det er da vel ikke ditt ansvar å fortsette på oppdragelsen som moren ikke har klart engang? 

Anonymkode: d2278...d21

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er da vel ikke ditt ansvar å fortsette på oppdragelsen som moren ikke har klart engang? 

Anonymkode: d2278...d21

Jeg vil absolutt ikke klandre svigermor for hvorfor det er sånn det er.

Det er jo ikke slik at man kaster partner på dør med en gang man får ett problem. Jeg er oppdratt til å forsøke å løse problemene før man går fra hverandre, og det ønsker jeg også å gjøre her. Det er jo ikke slik at samboer og jeg ikke har det godt ellers. 

Jeg ønsker tips fra andre som har vært i lignende situasjon om hvordan de løste det. Jeg tror absolutt ikke at samboer ønsker å være i denne situasjonen, men han har aldri måttet aktivt ordne opp i noe, det har bare "gått seg til" eller "ordnet seg" på tilfeldig vis. I tillegg har han aldri måtte stå til ansvar for noen andre enn seg selv, og det er jo noe nytt.

Anonymkode: 90fe5...bbe

[Gjest O.G.]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville flyttet fra ham, og sagt det var uaktuelt å flytte sammen igjen før han tar seg sammen. 

Fyren er en økonomisk idiot. Han vil tydeligvis ikke jobbe, verken med faktisk jobb eller med studier. Det at han som toppen av kransekaken i det hele tatt tenker på å bruke penger på ferie, tyder på at han overhodet ikke har det minste lille fnugg av økonomisk virkelighetsforståelse. 

Han tar det for gitt at du skal forsørge ham, da, virker det som. Og det bør du ikke finne deg i. Om du ikke setter foten ned, blir det ikke bedre, tvert imot. 

Anonymkode: ea6a0...b91

enig.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror absolutt ikke at samboer ønsker å være i denne situasjonen, men han har aldri måttet aktivt ordne opp i noe, det har bare "gått seg til" eller "ordnet seg" på tilfeldig vis. I tillegg har han aldri måtte stå til ansvar for noen andre enn seg selv, og det er jo noe nytt.

Anonymkode: 90fe5...bbe

Hvor gammel er han? Virker jo helt latterlig umoden hvis han tror alt bare skal ordne seg av seg selv. Du bør be han ta seg sammen og vokse opp, isteden for å forsvare den slappe holdningen hans

Anonymkode: 0dc67...7cb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er han? Virker jo helt latterlig umoden hvis han tror alt bare skal ordne seg av seg selv. Du bør be han ta seg sammen og vokse opp, isteden for å forsvare den slappe holdningen hans

Anonymkode: 0dc67...7cb

Han er 23, jeg er 22.

Jeg forsvarer ikke den slappe holdningen hans, og jeg ønsker å konfrontere ham med det som har skjedd, og legge en plan videre. Jeg tror derimot ikke det å "be han ta seg sammen og vokse opp" vil føre til noen særlig god stemning i forholdet, det vil vel heller føre til at han føler seg angrepet og latterliggjort. 

Poenget er vel at jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta opp dette. Han synets situasjonen er sår og meget stressende, og jeg føler jeg må trå varsomt for å ikke trykke han lenger ned i søla. Han har gått på en smell, og det ser jeg han ser selv. 

Anonymkode: 90fe5...bbe

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Han er 23, jeg er 22.

Anonymkode: 90fe5...bbe

Livet er for kort til å kaste det bort på en umoden guttunge når du er klar for voksenlivet. Dere er åpenbart på forskjellige stadier i livet og han er ikke klar for å ta ansvar for seg selv. Du kan ikke redde ham eller endre ham, det må han ønske selv.

Anonymkode: e6ce5...e93

[Anonym90059005]

Dette er vel noe han må løse selv, ikke du. Du sier jo også at han nå har innsett at han mest sannsynlig har gått på en liten smell, er jo ikke sikkert enda. Han må jo bare ta tak og jobbe mer på nyåret, prioritere jobb og studier beinhardt en periode, mens andre ting må vike. Skaffer seg alltids en deltidsjobb eller to. 

At du skal virke belærende her og nå, når situasjonen har oppstått, funker nok ikke. Fokuser heller på å presisere fremover må han jobbe litt hardere, så ordner det seg. Og ferie kan du si at du ikke blir med på i gitte situasjon.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vil absolutt ikke klandre svigermor for hvorfor det er sånn det er.

Det er jo ikke slik at man kaster partner på dør med en gang man får ett problem. Jeg er oppdratt til å forsøke å løse problemene før man går fra hverandre, og det ønsker jeg også å gjøre her. Det er jo ikke slik at samboer og jeg ikke har det godt ellers. 

Jeg ønsker tips fra andre som har vært i lignende situasjon om hvordan de løste det. Jeg tror absolutt ikke at samboer ønsker å være i denne situasjonen, men han har aldri måttet aktivt ordne opp i noe, det har bare "gått seg til" eller "ordnet seg" på tilfeldig vis. I tillegg har han aldri måtte stå til ansvar for noen andre enn seg selv, og det er jo noe nytt.

Anonymkode: 90fe5...bbe

Jeg mener ikke at du skal klandre henne for det, men når hun tilogmed advarer mot sin egen sønns holdninger så bør det ringe noen seriøse varselbjeller her

Anonymkode: d2278...d21

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Han er 23, jeg er 22.

Jeg forsvarer ikke den slappe holdningen hans, og jeg ønsker å konfrontere ham med det som har skjedd, og legge en plan videre. Jeg tror derimot ikke det å "be han ta seg sammen og vokse opp" vil føre til noen særlig god stemning i forholdet, det vil vel heller føre til at han føler seg angrepet og latterliggjort. 

Poenget er vel at jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta opp dette. Han synets situasjonen er sår og meget stressende, og jeg føler jeg må trå varsomt for å ikke trykke han lenger ned i søla. Han har gått på en smell, og det ser jeg han ser selv. 

Anonymkode: 90fe5...bbe

Han ser det selv men vil ikke gjøre noe med det?

Jeg tror du må bare si det slik det er, men uten å fortelle ham hva han skal gjøre annerledes, det må han nesten finne ut selv. Fortell han at du ønsker å ha en god økonomi og at slik som dette ser ut kan det bli vanskelig med han.

Anonymkode: 60446...584