CeeCee's hemmelige verden...

[Toffee]

takk for d

hva er spalting? ja ok, jeg hoppet over et par sider så jeg har sikkert ikke fått d med meg:)

jeg vet ikke om jeg skal på konsultasjon enda. siden jeg bor 65mil fra oslo,så blir d litt langt å dra bare for en time. men de skal til ålesund 17januar,så jeg tenkte jeg skulle få meg en time da. vist ikke må jeg ta d over tlf. men hvorfor burde jeg dra til flere klinikker? er ikke nobel klinikken bra?

Du, så jeg skrev feil i stad. Det jeg mente er kapsling. Kapsling er når arrvevet rundt implantatet begynner å "krympe", noe som kan gjøre brystet hardt og vondt. Grunnen til at jeg sier at du bør ha konsultasjon på flere klinikker er fordi det kan være greit å føle seg litt frem på klinikken og kirurgen, men det er ikke noe must. Er bare for å være på den sikre siden

Når det gjelder Nobelklinikken kan jeg ikke svare deg på om den er bra eller dårlig, valgte selv Fornebuklinikken. Men regner med at det er noen her inne som har erfaring derfra

[rebekah]

Lykke til jenter!

Jeg gleder meg skikkelig på deres vegne!

Blir spennende å høre om hvordan det går med dere!

Mine er i dag tre uker gamle. Størrelsesforskjellen begynner å rette seg ut syns jeg, og jeg har forstatt ikke hatt smerter. Venstre bryst kjennes ofte litt rart ut enda ved ulike bevegelser og anstrengelser i forhold til høyre, og det er også litt hardere - Men tanker at det nok blir mer og mer likt med tiden. I går hadde jeg perioder hvor brystene var skikkelig såre og ømme i selve huden, og jeg har også opplevd det noen ganger i løpet av disse ukene at brystvortene kjennes såre og overfølsomme når jeg kommer borti. Og ja.. To ganger siden operasjonen har jeg kjendt et skikkelig stikk/verk i det ene brystet, men det har kun vart fem-seks sekunder for så å forsvinne helt igjen. Jeg er fortsatt helt målløs over hvor lite vondt jeg har hatt i forhold til hva jeg hadde forventet! utrolig.

Noe jeg syns kjennes litt ubehagelig er å spasere ute når det er kaldt.. det er akkurat som om brystene fryser på en måte.. det føles som om de blir harde og stive uten at jeg helt kan si om det er sånn at det faktisk skjer, eller om det kun er jeg som føler det sånn.. noen flere som har opplevd det?

[Bianca]

Hei alle sammen! Og GODT NYTTÅR og GRATULERER MED NYE PUPPER!

Og kanskje aller mest til deg, Rødtoppen86, som har fulgt med her så lenge og vært så utrolig tålmodig mens vi andre gikk gjennom operasjonen i sommer og i høst. Det var trist å høre at du måtte oppleve infeksjon og lignende, men godt å høre at det går bra nå

Med mine går alt bra. Det har nå gått 3 og en halv måned, og jeg tenker sjeldent på de mer. De eneste gangene jeg tenker på de er når jeg kjenner at jeg er utålmodig og vil at de skal bli supermyke og se supernaturlige ut med en gang. Men skjønner jo at det kan ta laaang tid. Enn så lenge ser de ok ut og mykheten kommer seg saaaakte men sikkert

Men jeg har en liten historie jeg vil fortelle dere, som har bekymret meg litt i det siste. Og som kanskje kan nyansere denne fremstillingen av Fornebuklinikken som har blitt gitt her i løpet av årene som har gått etter at Cee Cee startet tråden. Det blir langt, men jeg håper dere vil lese hele innlegget, for det inneholder mye som er verdt å vite.

------------

Ganske raskt etter operasjonen (tre uker) viste deg seg nemlig at det ene brystet mitt hadde sunket litt lenger ned enn det andre. Altså er det en synlig forskjell på plasseringen av brystene, noe som gjør at de ser skjeve ut. Den ene fikk et tydelig heng med arret perfekt plassert innerst i henget, mens det andre stod rett ut og hadde sunket lenger ned. Det ble også tydelig at snittene i huden lå forskjellig i forhold til hverandre.

Da dette etter to måneder ikke hadde forandret seg, og jeg hadde litt smerter i den delen av høyre pupp som hadde forskjøvet seg nedover, tok jeg kontakt med Fornebuklinikken. Jeg forklarte problemet, men de var svært skeptiske til å la meg komme tilbake så tidlig etter operasjonen, og ba meg ringe tilbake senere. Jeg ringte tilbake senere, og fikk mot formodning en konsultasjonstime i midten av desember.

Jeg gledet meg til å endelig få se kirurgen igjen. Jeg ble skuffet da jeg ikke fikk treffe han på kontroll dagen etter operasjonen, ettersom han var så koselig og vi hadde slik en hyggelig tone. Jeg storkoste meg på operasjonsdagen, og vi skravlet fælt. Han gikk faktisk så langt som å fortelle meg at alle på klinikken syntes jeg var slik en koselig og behagelig pasient. Og han sa masse andre fine ting til meg, som selvfølgelig fikk meg til å slappe av og stole 100 prosent på han. Og ikke minst var jeg overbevist om at jeg hadde valgt riktig klinikk, noe som var en enorm lettelse etter 6 år i den vanskelige tenkeboksen.

I midten av desember troppet jeg derfor spent opp på Fornebuklinikken, i godt humør over å være der igjen. Jeg spaserte opp på venterommet, og gledet meg til å høre navnet mitt ropt opp. Det skjedde raskt. Jeg reiste meg opp, og kikket på kirurgen min og sa et muntert "Hei!". Han svarte ikke, kikket ned i papirene sine, snudde seg og gikk. Jeg syntes dette var veldig merkelig, men fulgte så etter han inn på undersøkelsesrommet. Han ba meg komme inn uten et smil, faktisk uten en mine, og satte seg ved pulten sin. Og slik som på operasjonsdagen, begynte jeg å småprate og jobbet for å få tilbake den muntre tonen som var mellom oss forrige gang vi møttes. Men han svarte ikke, og satt konstant med ryggen mot meg, vendt mot dataskjermen sin. Han sa noe sånt som "Jeg hører at det ene implantantet har sunket litt". "Ja jeg føler det, du får kikke litt på det og se hva du mener", sa jeg da. Jeg hadde da gitt opp å forsøke å småprate med han, ettersom jeg forstod at han ikke hadde tenkt til å verken snakke til meg eller smile til meg. "Ja du får kle av deg da", sa han og jeg begynte å kle av meg. Merk dere at han ikke hadde respondert på et eneste smil frem til nå.

Da jeg hadde kledd av meg, så han på meg, tok frem linjalen og målte forskjellen på brystene mine. Deretter fikk jeg en svært brysk beskjed om at dette bare var snakk om en halv centimeter forskjell, og at dette var det ingenting han kunne gjøre med. Ferdig med den saken. Jeg ble stille en stund, overrasket over den kjappe og brutale avvisningen. Deretter forsøkte jeg å forstelle at jeg hadde vondt på det stedet hvor implantantet hadde sunket. Men dette ble raskt avvist. Det hadde ikke noe med hverandre å gjøre, mente han, og sa at det bare var vev som ikke hadde grodd ordentlig enda.

Jeg ble helt stum, og forsøkte å få mer ut av ham. Jeg ville så gjerne forstå hvordan han kunne avvise meg så bryskt, uten å en gang forsøke å fortelle meg hvorfor, hvordan etc. Han beklaget seg ikke en gang for at han hadde skjært snittene på forskjellig sted. Da jeg konfronterte han med det, så sa han bare et bekreftende "ja". Og om implantatet som hadde sunket sa han bare "sånn er det bare". "Det skjer med noen", "det har ikke sunket nok til at det er verdt å gjøre noe med det". Ikke et smil, ikke en beklagende tone, ikke noe medlidenhet eller forsøk på å forklare hvorfor. Han kunne like gjerne trukket på skuldrene og sagt "kjipt for deg".

Da brast det litt for meg, og jeg snudde meg, begynte og kle på meg og kjente tårene som samlet seg opp. Jeg jobbet hardt for å skjule det, men stemmen brast og han hørte at jeg ble irritert. Han dro derfor den slutningen at jeg var irritert fordi det ikke var noe å gjøre, og begynte derfor å holde en liten tale for meg, en som grenset til en skjennepreken. Jeg følte meg som en liten jente som satt og ble belæret av en streng farsskikkelse. "Vi snakket om dette på konsultasjonen. Du er perfeksjonist. Dette er bare en liten ting". Jeg sa da at jeg jo hadde forklart han at jeg ikke var perfeksjonist, men at det er klart at jeg siktet forholdsvis høyt og håpet på å komme et sted i nærheten. Men han avviste meg og sa, igjen bryskt: "jo, du er perfeksjonist!". Deretter fortsatte han å fortelle meg hvorfor det var så galt av meg å håpe på at dette var noe vi kunne fikse på. Jeg satt der bare helt lammet. Men jeg ble sint også, hvordan kunne han snakke sånn til meg?

Og deretter, endelig, begynte han å fortelle hvorfor det ikke var noe vits i å gjøre noe med den lille "komplikasjonen" jeg hadde fått. Og da forstod jeg det jo! Men jeg forstod ikke hvorfor det hadde tatt han så lang tid å forklare hvorfor, og hvorfor han hadde vært så fiendtlig til meg hele tiden frem til da.

Deretter ba han meg komme tilbake om et år. Da jeg gikk ut av døra til undersøkelsesrommet tenkte jeg at hit vil jeg aldri tilbake. Da jeg lukket ytterdøra til Fornebuklinikken bak meg, rant tårene som en foss. Det er lenge siden jeg har følt meg så ydmyket og tråkket på som da. Jeg var blitt helt stum og lamslått av fiendtligheten og krassheten til denne mannen som hadde vært så hjertlig med meg for bare tre måneder siden.

Jeg forstår godt at jeg bare var der for en liten ting. Og det er jo bare en liten skjevhet som kanskje ikke andre enn jeg legger særlig merke til (selv om typen sier han ser den når han ser etter, og bh'er sitter skjevt). Men jeg var ikke ute etter perfeksjon. Jeg var ute etter beroligelse, etter en forklaring, etter en samtale. Jeg var ute etter å forstå hva som skjedde med kroppen min. Nå vil jeg aldri tilbake. Og noe sier meg at det kanskje var det han prøvde å oppnå?

----------------------------

For de som orket å lese alt dette, så håper jeg dere vil ta dette til etterretning. Men jeg ber dere om vennligst ikke å konfrontere noen fra FK med dette, ettersom jeg vil være lett å identifisere for kirurgen, og siden det bare er 3 mnd siden min operasjon er det greit å ikke gjøre vårt forhold surere enn det allerede er.

Men merk dere at første gang jeg var på FK, hadde jeg en dårlig magefølelse. Men etter å ha lest anbefaling på anbefaling på anbefaling på nett, så tenkte jeg at jeg ville være dum om jeg ikke gikk for den klinikken som flertallet anbefalte. Nå skjønner jeg at jeg burde ha hørt på magefølelsen.

Allikevel ønsker jeg alle andre lykke til med FK og håper dere får utelukkende gode opplevelser med dem i fremtiden.

[Rønningen]

Om 20 timer ligger jeg på operasjonsbordet

[saltpute]

jeg gleder meg sånn til pupper nå!!!! :rødme: ååååå!!!!

når skal du opereres?

ja d er deili å endeli få gjort d etter å ha ventet så lenge

[saltpute]

Hei alle sammen! Og GODT NYTTÅR og GRATULERER MED NYE PUPPER!

Og kanskje aller mest til deg, Rødtoppen86, som har fulgt med her så lenge og vært så utrolig tålmodig mens vi andre gikk gjennom operasjonen i sommer og i høst. Det var trist å høre at du måtte oppleve infeksjon og lignende, men godt å høre at det går bra nå

Med mine går alt bra. Det har nå gått 3 og en halv måned, og jeg tenker sjeldent på de mer. De eneste gangene jeg tenker på de er når jeg kjenner at jeg er utålmodig og vil at de skal bli supermyke og se supernaturlige ut med en gang. Men skjønner jo at det kan ta laaang tid. Enn så lenge ser de ok ut og mykheten kommer seg saaaakte men sikkert

Men jeg har en liten historie jeg vil fortelle dere, som har bekymret meg litt i det siste. Og som kanskje kan nyansere denne fremstillingen av Fornebuklinikken som har blitt gitt her i løpet av årene som har gått etter at Cee Cee startet tråden. Det blir langt, men jeg håper dere vil lese hele innlegget, for det inneholder mye som er verdt å vite.

------------

Ganske raskt etter operasjonen (tre uker) viste deg seg nemlig at det ene brystet mitt hadde sunket litt lenger ned enn det andre. Altså er det en synlig forskjell på plasseringen av brystene, noe som gjør at de ser skjeve ut. Den ene fikk et tydelig heng med arret perfekt plassert innerst i henget, mens det andre stod rett ut og hadde sunket lenger ned. Det ble også tydelig at snittene i huden lå forskjellig i forhold til hverandre.

Da dette etter to måneder ikke hadde forandret seg, og jeg hadde litt smerter i den delen av høyre pupp som hadde forskjøvet seg nedover, tok jeg kontakt med Fornebuklinikken. Jeg forklarte problemet, men de var svært skeptiske til å la meg komme tilbake så tidlig etter operasjonen, og ba meg ringe tilbake senere. Jeg ringte tilbake senere, og fikk mot formodning en konsultasjonstime i midten av desember.

Jeg gledet meg til å endelig få se kirurgen igjen. Jeg ble skuffet da jeg ikke fikk treffe han på kontroll dagen etter operasjonen, ettersom han var så koselig og vi hadde slik en hyggelig tone. Jeg storkoste meg på operasjonsdagen, og vi skravlet fælt. Han gikk faktisk så langt som å fortelle meg at alle på klinikken syntes jeg var slik en koselig og behagelig pasient. Og han sa masse andre fine ting til meg, som selvfølgelig fikk meg til å slappe av og stole 100 prosent på han. Og ikke minst var jeg overbevist om at jeg hadde valgt riktig klinikk, noe som var en enorm lettelse etter 6 år i den vanskelige tenkeboksen.

I midten av desember troppet jeg derfor spent opp på Fornebuklinikken, i godt humør over å være der igjen. Jeg spaserte opp på venterommet, og gledet meg til å høre navnet mitt ropt opp. Det skjedde raskt. Jeg reiste meg opp, og kikket på kirurgen min og sa et muntert "Hei!". Han svarte ikke, kikket ned i papirene sine, snudde seg og gikk. Jeg syntes dette var veldig merkelig, men fulgte så etter han inn på undersøkelsesrommet. Han ba meg komme inn uten et smil, faktisk uten en mine, og satte seg ved pulten sin. Og slik som på operasjonsdagen, begynte jeg å småprate og jobbet for å få tilbake den muntre tonen som var mellom oss forrige gang vi møttes. Men han svarte ikke, og satt konstant med ryggen mot meg, vendt mot dataskjermen sin. Han sa noe sånt som "Jeg hører at det ene implantantet har sunket litt". "Ja jeg føler det, du får kikke litt på det og se hva du mener", sa jeg da. Jeg hadde da gitt opp å forsøke å småprate med han, ettersom jeg forstod at han ikke hadde tenkt til å verken snakke til meg eller smile til meg. "Ja du får kle av deg da", sa han og jeg begynte å kle av meg. Merk dere at han ikke hadde respondert på et eneste smil frem til nå.

Da jeg hadde kledd av meg, så han på meg, tok frem linjalen og målte forskjellen på brystene mine. Deretter fikk jeg en svært brysk beskjed om at dette bare var snakk om en halv centimeter forskjell, og at dette var det ingenting han kunne gjøre med. Ferdig med den saken. Jeg ble stille en stund, overrasket over den kjappe og brutale avvisningen. Deretter forsøkte jeg å forstelle at jeg hadde vondt på det stedet hvor implantantet hadde sunket. Men dette ble raskt avvist. Det hadde ikke noe med hverandre å gjøre, mente han, og sa at det bare var vev som ikke hadde grodd ordentlig enda.

Jeg ble helt stum, og forsøkte å få mer ut av ham. Jeg ville så gjerne forstå hvordan han kunne avvise meg så bryskt, uten å en gang forsøke å fortelle meg hvorfor, hvordan etc. Han beklaget seg ikke en gang for at han hadde skjært snittene på forskjellig sted. Da jeg konfronterte han med det, så sa han bare et bekreftende "ja". Og om implantatet som hadde sunket sa han bare "sånn er det bare". "Det skjer med noen", "det har ikke sunket nok til at det er verdt å gjøre noe med det". Ikke et smil, ikke en beklagende tone, ikke noe medlidenhet eller forsøk på å forklare hvorfor. Han kunne like gjerne trukket på skuldrene og sagt "kjipt for deg".

Da brast det litt for meg, og jeg snudde meg, begynte og kle på meg og kjente tårene som samlet seg opp. Jeg jobbet hardt for å skjule det, men stemmen brast og han hørte at jeg ble irritert. Han dro derfor den slutningen at jeg var irritert fordi det ikke var noe å gjøre, og begynte derfor å holde en liten tale for meg, en som grenset til en skjennepreken. Jeg følte meg som en liten jente som satt og ble belæret av en streng farsskikkelse. "Vi snakket om dette på konsultasjonen. Du er perfeksjonist. Dette er bare en liten ting". Jeg sa da at jeg jo hadde forklart han at jeg ikke var perfeksjonist, men at det er klart at jeg siktet forholdsvis høyt og håpet på å komme et sted i nærheten. Men han avviste meg og sa, igjen bryskt: "jo, du er perfeksjonist!". Deretter fortsatte han å fortelle meg hvorfor det var så galt av meg å håpe på at dette var noe vi kunne fikse på. Jeg satt der bare helt lammet. Men jeg ble sint også, hvordan kunne han snakke sånn til meg?

Og deretter, endelig, begynte han å fortelle hvorfor det ikke var noe vits i å gjøre noe med den lille "komplikasjonen" jeg hadde fått. Og da forstod jeg det jo! Men jeg forstod ikke hvorfor det hadde tatt han så lang tid å forklare hvorfor, og hvorfor han hadde vært så fiendtlig til meg hele tiden frem til da.

Deretter ba han meg komme tilbake om et år. Da jeg gikk ut av døra til undersøkelsesrommet tenkte jeg at hit vil jeg aldri tilbake. Da jeg lukket ytterdøra til Fornebuklinikken bak meg, rant tårene som en foss. Det er lenge siden jeg har følt meg så ydmyket og tråkket på som da. Jeg var blitt helt stum og lamslått av fiendtligheten og krassheten til denne mannen som hadde vært så hjertlig med meg for bare tre måneder siden.

Jeg forstår godt at jeg bare var der for en liten ting. Og det er jo bare en liten skjevhet som kanskje ikke andre enn jeg legger særlig merke til (selv om typen sier han ser den når han ser etter, og bh'er sitter skjevt). Men jeg var ikke ute etter perfeksjon. Jeg var ute etter beroligelse, etter en forklaring, etter en samtale. Jeg var ute etter å forstå hva som skjedde med kroppen min. Nå vil jeg aldri tilbake. Og noe sier meg at det kanskje var det han prøvde å oppnå?

----------------------------

For de som orket å lese alt dette, så håper jeg dere vil ta dette til etterretning. Men jeg ber dere om vennligst ikke å konfrontere noen fra FK med dette, ettersom jeg vil være lett å identifisere for kirurgen, og siden det bare er 3 mnd siden min operasjon er det greit å ikke gjøre vårt forhold surere enn det allerede er.

Men merk dere at første gang jeg var på FK, hadde jeg en dårlig magefølelse. Men etter å ha lest anbefaling på anbefaling på anbefaling på nett, så tenkte jeg at jeg ville være dum om jeg ikke gikk for den klinikken som flertallet anbefalte. Nå skjønner jeg at jeg burde ha hørt på magefølelsen.

Allikevel ønsker jeg alle andre lykke til med FK og håper dere får utelukkende gode opplevelser med dem i fremtiden.

kanjse du haar hatt samme kirurg som mamma hadde... han var kjempe kjekk på konsultasjons timen,men da hun fikk problemer etterpå,var der ingen hjelp å få. hunhar betalt masse penger for pupper som ikke ser ut!! jeg har ikke lyst å operere meg der. så jeg har valgt nobel klinikken.

hvilken klinikk var d du egentli hadde tenkt dej på?

jeg håper at puppene dine ikke forblir skjeve, å at de retter eg opp. men vist de ikke gjør d,hadde jeg dratt tilbake å forlangt å få ny operasjon! d går ikke annd å behandle mennesker sann!

[saltpute]

Du, så jeg skrev feil i stad. Det jeg mente er kapsling. Kapsling er når arrvevet rundt implantatet begynner å "krympe", noe som kan gjøre brystet hardt og vondt. Grunnen til at jeg sier at du bør ha konsultasjon på flere klinikker er fordi det kan være greit å føle seg litt frem på klinikken og kirurgen, men det er ikke noe must. Er bare for å være på den sikre siden

Når det gjelder Nobelklinikken kan jeg ikke svare deg på om den er bra eller dårlig, valgte selv Fornebuklinikken. Men regner med at det er noen her inne som har erfaring derfra

ja,kapsling vet jeg hva er ja jeg har lest en del innlegg som har operert seg der. men synst egentli d virker son d er ganske jevnt mellom alle klinikkene

[Toffee]

Bianca: Er skikkelig lei meg på dine vegne, var trist at det skulle bli slik. Litt ekkelt i og med at han var så hyggelig tidligere? Har du lyst til å si hvilken kirurg det var? Skal operere meg på FK i morgen og kjente hjertet begynte å banke litt nå... Kommer ikke til å ombestemme meg, men likevel

[Gudinne1]

Hei jenter!!

Måtte dere ta mamografi før OP??

Gudinne1

[Bianca]

kanjse du haar hatt samme kirurg som mamma hadde... han var kjempe kjekk på konsultasjons timen,men da hun fikk problemer etterpå,var der ingen hjelp å få. hunhar betalt masse penger for pupper som ikke ser ut!! jeg har ikke lyst å operere meg der. så jeg har valgt nobel klinikken.

hvilken klinikk var d du egentli hadde tenkt dej på?

jeg håper at puppene dine ikke forblir skjeve, å at de retter eg opp. men vist de ikke gjør d,hadde jeg dratt tilbake å forlangt å få ny operasjon! d går ikke annd å behandle mennesker sann!

Ja kanskje det? Opererte moren din på Fornebuklinikken altså? Jeg vet ikke om jeg har lyst til å henge ut kirurgen med navn her, for det føles litt feil, har ikke lyst til å begynne noen nett-hetsing heller. Men det er jo bare to kirurger som opererer der.. og han jeg hadde opererer oftest.

Kjedelig med moren din da! Det må føles utfattelig frustrerende! Heldigvis er mine pupper veldig ålreite, og med tiden ser jeg at de kommer til å se veldig naturlige ut med tiden og det er det viktigste for meg. Har jo funnet ut at jeg kan leve med skjevheten, den er ikke så stor. Men det betyr jo heller ikke at han hadde rett til å behandle meg sånn. Det synes nå i hvert fall jeg Men han er ganske skummel, for han får deg til å føle deg så utrolig liten og dum.

Jeg stod forresten mellom Clinique Pilestredet Park og FK. Neste gang (om 10 - 20 år) tror jeg nok ikke at jeg går til noen av dem

Bianca: Er skikkelig lei meg på dine vegne, var trist at det skulle bli slik. Litt ekkelt i og med at han var så hyggelig tidligere? Har du lyst til å si hvilken kirurg det var? Skal operere meg på FK i morgen og kjente hjertet begynte å banke litt nå... Kommer ikke til å ombestemme meg, men likevel

Uff stakkars, det var jo ikke meningen å gi deg nerver Toffee! Har ventet litt med å fortelle historien for jeg ville ikke at noen skulle bli nervøse rett før operasjonen. Men det blir vel aldri noen riktig tid, ettersom det er så mange som opererer seg på FK.

Men jeg synes ikke du skal tenke på det nå Operasjonsdagen er som sagt veldig bra, og de er så søte og hyggelige. Mest sannsynlig får du jo ingenting å komme tilbake for, så vi får håpe du unngår samme opplevelse som meg Har som sagt ikke lyst til å henge ut kirurgen ved navn, men siden det nå er for sent uansett, så synes jeg du skal nyte det at ventetiden har kommet til en slutt og at du endelig skal få det gjort Jeg er jo ellers veldig fornøyd med resultatet, og så og si alle som har skrevet her og operert på FK har vært fornøyde

[Toffee]

Uff stakkars, det var jo ikke meningen å gi deg nerver Toffee! Har ventet litt med å fortelle historien for jeg ville ikke at noen skulle bli nervøse rett før operasjonen. Men det blir vel aldri noen riktig tid, ettersom det er så mange som opererer seg på FK.

Men jeg synes ikke du skal tenke på det nå Operasjonsdagen er som sagt veldig bra, og de er så søte og hyggelige. Mest sannsynlig får du jo ingenting å komme tilbake for, så vi får håpe du unngår samme opplevelse som meg Har som sagt ikke lyst til å henge ut kirurgen ved navn, men siden det nå er for sent uansett, så synes jeg du skal nyte det at ventetiden har kommet til en slutt og at du endelig skal få det gjort Jeg er jo ellers veldig fornøyd med resultatet, og så og si alle som har skrevet her og operert på FK har vært fornøyde

Tenker egentlig ikke så veldig mye på at jeg skal operere meg i morgen, men har kanskje noe med at jeg har gitt hele leiligheten en skikkelig rundvask. Finnes ikke et støvfnugg i den i ukene før eksamen, så er vel resultatet av noen godt skjulte nerver En sykepleier ringte meg i stad og lurte på om jeg hadde noen spørsmål og det hadde jeg jo. Lurte på om det var noe spesielt jeg skulle sørge for å få i meg i mat og drikke den første tiden etter operasjonen, men fikk bare en kort beskjed om at jeg skulle spise som vanlig. Følte meg litt avfeid sånn sett, er vel noe man kan få i seg som gjør det lettere for kroppen å hele? F.eks. enkelte vitaminer, frukt osv..? Noen som har noen tips? Vil gjerne behandle kroppen så bra som mulig

[Bianca]

Jøss, så heldig du er som fikk en telefon fra klinikken da, Toffee Det fikk aldri jeg, så vidt jeg husker. Men ja, jeg kjenner meg igjen i den "avvisningen". Får alltid sånne kjappe svar, de sier svært lite egentlig. Tips til kontrollen etter operasjonen: ha med et helt ark med spørsmål! Du får veldig lite info, og det har jeg registrert at flere har nevnt både her inne og til meg personlig.

[Gjest Angelish]

Bianca: Det der kan ikke ha vært en hyggelig opplevelse i det hele tatt...

Jeg er veldig glad for at jeg opererte meg på klinikken jeg valgte.

Har hatt en periode der det ene brystet var større enn det andre, og klinikken jeg bruker har alltid vært hjelpsomme og hyggelige. 2 ganger etter operasjonen var jeg inne hos kirurgen pga jeg var bekymret for det hovne brystet.

Han tok seg god til til å prate med meg og foklare og fortelle at dette var normalt og forklarte nøye hva tegn jeg skulle se etter osvosv. Og fikk streng beskjed om å bare ta kontakt når jeg enn ville. For han ville ikke at pasientene sine skulle gå rundt og være redde/bekymret.

Jeg tror selv jeg ville brutt sammen om han hadde vært slik mot meg som din kirurg var mot deg. Er jo jo veldig viktig å kunne føle seg trygg og vite at en får hjelp når en føler en trenger det.

[Bianca]

Bianca: Det der kan ikke ha vært en hyggelig opplevelse i det hele tatt...

Jeg er veldig glad for at jeg opererte meg på klinikken jeg valgte.

Har hatt en periode der det ene brystet var større enn det andre, og klinikken jeg bruker har alltid vært hjelpsomme og hyggelige. 2 ganger etter operasjonen var jeg inne hos kirurgen pga jeg var bekymret for det hovne brystet.

Han tok seg god til til å prate med meg og foklare og fortelle at dette var normalt og forklarte nøye hva tegn jeg skulle se etter osvosv. Og fikk streng beskjed om å bare ta kontakt når jeg enn ville. For han ville ikke at pasientene sine skulle gå rundt og være redde/bekymret.

Jeg tror selv jeg ville brutt sammen om han hadde vært slik mot meg som din kirurg var mot deg. Er jo jo veldig viktig å kunne føle seg trygg og vite at en får hjelp når en føler en trenger det.

Ja jeg har følt meg veldig hjelpesløs i forhold til den klinikken i tiden etter operasjonen. Dette er jo tross alt noe vi ikke har et utgangspunkt for å forstå oss på, og da skulle det vel bare mangle at de tar seg godt av oss etterpå og svarer tålmodig på alle våre spørsmål og bekymringer? Den logikken regjerer derimot ikke hos de jeg møtte på FK. Dessverre.

Så herlig din opplevelse høres ut! Det var akkurat sånn jeg hadde trodd det skulle bli egentlig. Kan jeg spørre hvor du opererte deg?

Endret 5. januar 2009 av Bianca

[Rønningen]

Gru-gleder meg veldig nå! :D Skal opp klokken 4 i natt og reise nedover til Oslo..

Lykke til dere andre som skal operere i morgen også

[saltpute]

Ja jeg har følt meg veldig hjelpesløs i forhold til den klinikken i tiden etter operasjonen. Dette er jo tross alt noe vi ikke har et utgangspunkt for å forstå oss på, og da skulle det vel bare mangle at de tar seg godt av oss etterpå og svarer tålmodig på alle våre spørsmål og bekymringer? Den logikken regjerer derimot ikke hos de jeg møtte på FK. Dessverre.

Så herlig din opplevelse høres ut! Det var akkurat sånn jeg hadde trodd det skulle bli egentlig. Kan jeg spørre hvor du opererte deg?

att en bra oplevel

hei!

jeg sjønner at du ikke vill si d,men d er litt domt også. sann er d alle plasser. man hører historier på tv'en, der damer har hatt misslykket operasjoner,eller dårli opplevelser men de vill ikke si hvem de var hos. men har de hatt en bra opplevelse eller bra operasjon da er d veldi bra å få ut hvem d var. å d er litt domt,for d er da man ikke klarer å sile ut de bra kirurgene fra de dårlige. han er sikert en bra kirurg,men tydelivis ikke en bra person:(

jeg er ikke ekkel mot deg asso:) jeg mener bare at d er så drit at kirurgen slipper unne med å behandle personer sann.

ja jeg mener at mamma opererte seg der. er FK den plassen som er den beste i oslo, eller er d nobel klinikken? hun opererte seg vertfall på den plassen de seier er den beste,å den de har mest opersjoner på.

[saltpute]

Gru-gleder meg veldig nå! :D Skal opp klokken 4 i natt og reise nedover til Oslo..

Lykke til dere andre som skal operere i morgen også

masse lykke til!! du får skrive åssen d gikk når du er i form til d:)

[Rødtoppen86]

Dette var veldig trist å lese Bianca. Man skal ikke bli behandlet slik som du har blitt uansett hva. Kan ikke skjønne at det er mulig å være slik.

Hadde jeg vært i dine sko, så hadde jeg grått meg ihjel på kontoret antakeligvis. Jeg er en veldig følsom person.

Så dumt at det skal være slik når alt var så bra før operasjonen. Jeg ber om at jeg ikke får noe problemer, for det høres ikke hyggelig ut å måtte oppleve noe slik

Jeg ber om at puppene dine skal bli supermyke og like i høyde over natten slik at du slipper å tenke mer på det Det er bra du forteller hvordan du har opplevd det i ettertid siden de fleste ikke får problemer.

Godt at man kan være forberedt på at man vil bli møtt med slik motstand. Håper det går bedre med deg nå

Det går bare bra med mine enda heldigvis. De er fortsatt like i høyde (var skjeve før). Jeg venter også på at de skal bli mykere hehe

På torsdag er de tre uker gamle, så tiden flyger avgårde. Gleder meg til de er en mnd gamle, for jeg har bursdag en uke etter det

Lykke, lykke til idag Rønningen :D Håper det gåt superbra

[Gjest Angelish]

Ja jeg har følt meg veldig hjelpesløs i forhold til den klinikken i tiden etter operasjonen. Dette er jo tross alt noe vi ikke har et utgangspunkt for å forstå oss på, og da skulle det vel bare mangle at de tar seg godt av oss etterpå og svarer tålmodig på alle våre spørsmål og bekymringer? Den logikken regjerer derimot ikke hos de jeg møtte på FK. Dessverre.

Så herlig din opplevelse høres ut! Det var akkurat sånn jeg hadde trodd det skulle bli egentlig. Kan jeg spørre hvor du opererte deg?

Jeg opererte meg på Colosseumklinikken i Stavanger.

Kunne ikke vært mer fornøyd med oppfølgingen jeg har fått derfra.

[Bianca]

hei!

jeg sjønner at du ikke vill si d,men d er litt domt også. sann er d alle plasser. man hører historier på tv'en, der damer har hatt misslykket operasjoner,eller dårli opplevelser men de vill ikke si hvem de var hos. men har de hatt en bra opplevelse eller bra operasjon da er d veldi bra å få ut hvem d var. å d er litt domt,for d er da man ikke klarer å sile ut de bra kirurgene fra de dårlige. han er sikert en bra kirurg,men tydelivis ikke en bra person:(

jeg er ikke ekkel mot deg asso:) jeg mener bare at d er så drit at kirurgen slipper unne med å behandle personer sann.

ja jeg mener at mamma opererte seg der. er FK den plassen som er den beste i oslo, eller er d nobel klinikken? hun opererte seg vertfall på den plassen de seier er den beste,å den de har mest opersjoner på.

Jeg har nok identifisert han ganske klart og tydelig. Det er to kirurger som opererer på FK, og han ene opererer mye sjeldnere enn han andre. Så de som har operert der, eller har vært på konsultasjon der, vet veldig godt hvem jeg snakker om Dessuten vil jeg nok anbefale folk å gå et annet sted enn FK, enkelt og greit. Jeg gikk dit fordi jeg følte meg tryggere på en stor klinikk, noe som det viste seg at jeg ikke var.

En annen grunn til at vi ofte ikke vil slenge ut navnet på kirurgen så tydelig er jo at historien vår er så lett å identifisere. Puppene mine er jo bare 3 måneder, hva om jeg opplever noen flere komplikasjoner? Da må jeg jo tilbake, og hvis forholdet mellom meg og kirurgen blir noe surere nå så er jeg ganske sikker på at det kommer til å bli helt forferdelig.

De fleste klinikkene sier at de er best, og som jeg husker det så sier både Colosseum, Nobel og FK at de har flest operasjoner (men husker ikke om de refererte til brystoperasjoner eller bare generelt).

Dette var veldig trist å lese Bianca. Man skal ikke bli behandlet slik som du har blitt uansett hva. Kan ikke skjønne at det er mulig å være slik.

Hadde jeg vært i dine sko, så hadde jeg grått meg ihjel på kontoret antakeligvis. Jeg er en veldig følsom person.

Så dumt at det skal være slik når alt var så bra før operasjonen. Jeg ber om at jeg ikke får noe problemer, for det høres ikke hyggelig ut å måtte oppleve noe slik

Jeg ber om at puppene dine skal bli supermyke og like i høyde over natten slik at du slipper å tenke mer på det Det er bra du forteller hvordan du har opplevd det i ettertid siden de fleste ikke får problemer.

Godt at man kan være forberedt på at man vil bli møtt med slik motstand. Håper det går bedre med deg nå

Det går bare bra med mine enda heldigvis. De er fortsatt like i høyde (var skjeve før). Jeg venter også på at de skal bli mykere hehe

På torsdag er de tre uker gamle, så tiden flyger avgårde. Gleder meg til de er en mnd gamle, for jeg har bursdag en uke etter det

Lykke, lykke til idag Rønningen :D Håper det gåt superbra

Tusen takk for støtte Rødtoppen86

Ja jeg ber også om at du ikke får noen problemer Og statsistisk sett så er jo oddsene på din side Så jeg tror ikke det er noe å bekymre seg over. Flott at det går så bra med deg da! Hvor mye la du inn egentlig?

Men nå skal det sies at jeg er ganske så fornøyd altså! Og jeg ser allerede at dette kan bli enda bedre, og at skjevheten nok vil utjevne seg etterhvert som det andre brystet også begynner å henge litt. Til sommeren har det gått 9 mnd, og da blir det nok bra sjø Håper jo inderlig at jeg slipper å dra tilbake og møte kirurgen.

Og Rønningen: lykke til i dag!!!! Tvi tvi!