Hvordan forberede en 4 åring på at noen kan dø?

[AnonymBruker]

Ja, som overskriften viser så vrir jeg hodet mitt veldig på dette. Bestefaren til datteren vår har blitt lagt inn på sykehuset. Og kan dø i morgen eller om et halvt år. Når vet vi ikke, men at det kommer til å skje i løpet av ikke alt for lang tid vet vi ganske sikkert.

Han har vært mye inn og ut av sykehuset egentlig så lenge hun har levd. Så hverken vi eller hun tenker så mye på det til vanlig. Men denne gangen er det mer alvorlig enn tidligere, og det er en reell fare for at han dør i løpet av noen dager / uker. Samtidig kan han jo mirakuløst bli bedre, og holde ut en stund til. Det har skjedd med han før...

Så jeg vrir hodet om hvor mye, og hvordan vi skal fortelle om det denne gangen. Jeg vil forberede henne på at han kan dø så det ikke kommer som en overraskelse. Samtidig er det viktig for meg å ikke skremme vettet av henne.

Håper noen har noen innspill til hvordan legge frem dette, for jeg kjenner at jeg er veldig usikker.

Og for å legge til en ting til. Hun vet hva døden er. Det er ikke mer enn 8-9 mnd siden hun mistet en annen besteforelder. Men det kom helt overraskende på alle, så det var ikke mulig å snakke om i forkant. Så det er ikke selve temaet døden jeg ikke vet hvordan jeg skal snakke om. Men det at noen kanskje kan dø...

Anonymkode: 7f255...f07

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er en god idè å snakke om det, kanskje hun heller blir bekymret istedenfor å bli forberedt. Barn tar jo ting litt som de kommer, samtidig med at de ikke har allverdens forståelse av sannsynlighet eller ikke sannsynlighet for at ting skal skje i fremtiden.

Anonymkode: 80971...104

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om en 4 åring trenger å vite at noen kanskje kan dø, særlig når dere ikke vet når det kommer til å skje. Det kan skape engstelse. Jeg ville fortalt at nå er bestefar syk og på sykehuset og så tatt det derifra. 

Anonymkode: e1368...122

[AnonymBruker]

Jeg ville heller fortalt at han er syk og ligger på sykehuset. Hvis du skal forberede hun på at han kan dø om 6 mnd, så kan du også forberede hun på at du kan dø imorgen, og hun kan dø i natt... Mao alle kan dø når som helst men det trenger vel ikke en 4 åring å bekymre seg over. 

Anonymkode: 4fc31...2b8

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke forberedt barnet mitt på det. 

Det kan skje plutselig også. Eller plutselig med en annen besteforelder enn den man forsøker å forberede barnet på. 

Jeg ville vært ærlig om at personen evt er syk eller veldig gammel, men ikke sagt at gamle folk dør snart. Eller så syk at han dør snart. 

Da ville jeg heller sagt noe vedkommende dør "Du vet han var veldig syk/gammel.." også forsøkt å forklare i etterkant. 

Barn i denne alderen tar døden ganske fint, men det er veldig abstrakt. Derfor er det veldig vanskelig å forstå i forkant. Det blir gjerne bare ekkelt og skummelt å tenke på uten at de egentlig forberedes, fordi de vet ikke hva som skjer når noen dør. 

De må erfare det først. Eller bli eldre. 

Anonymkode: be327...dfb

[Ulrikke]

Jeg ville forberedt min 12-åring på noe sånt, men ikke en 4-åring. Selv om hun vet hva "død" er har hun ikke forutsetninger for å forholde seg til noe sånt... Det blir for vanskelig for en 4-åring å forholde seg til. Dersom hun spør om legene klarer å gjøre bestefar frisk igjen får dere heller ta det derfra, si at legene er flinke og at dere håper det. Kommer det direkte spørsmål om bestefar skal dø, må dere svare ærlig på det uten å gå i detaljer - men jeg ville ikke lagt opp til at hun skal tenke i de baner siden hun er såpass liten.

[Gjest Mass]

Enig med alle her. 

Fortell at han er syk og innlagt på sykehus, men døden kan det ventes med. Jeg husker fra min far at legene kunne fortelle når døden faktisk hadde startet prossessen. Da gikk det ca 10 timer fra innleggelse med beskjed om å kontakte alle nære pårørende til han døde.

Viss du skal forberede barnet så ville jeg ventet på en slik beskjed fra legene.

[AnonymBruker]

Men hun vet jo at vi alle kan dø, men at det mest sanynlig skjer når man blir gammel. Vi har snakket masse om at alle mennesker dør, og at det er helt naturlig. Det var derfor jeg la ved infoen om at vi allerede har vært gjennom dødsfall i nær familie.

Hun er også smart nok til at vi kommer til å få spørsmålet «kommer bestefar til å dø nå?» når vi forteller at han er på sykehuset. Og nei kan jeg ikke svare. Jeg tenker jo at det beste er å si at vi ikke vet, men at det er mulig.

Men jeg vet som sagt at spørsmålet om død kommer til å dukke opp. Og det blir helt feil for meg å snakke bort det, og å ikke svare ordentlig

Anonymkode: 7f255...f07

[Millimani]

Det er viktig at jenta ikke får feil inntrykk av sykehus iallfall. Ei venninnes datter opplevde som seks-åring at pappaens grandtante ble lagt inn på sykehuset med gulsott og døde, og så ble en annen de kjente lagt inn på sykehuset og døde, og til sist hennes farmor som hadde kreft. Da hennes farfar kort tid etter farmorens begravelse ble lagt inn for et planlagt opphold ble jenta livredd for at også han skulle dø. 

Det finnes en bok som heter "Når farvel er for alltid". Denne boka handler om hvordan det er å si farvel til noen som skal være borte i alt fra noen timer og til det som tittelen sier...for alltid. Den ga jeg til den ovennevnte jenta og til hennes to år yngre kusine. Den kan bestilles på nett eller i bokhandler

https://www.ark.no/boker/Lois-Rock-Nar-farvel-er-for-alltid-9788230202180

[Ulrikke]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hun vet jo at vi alle kan dø, men at det mest sanynlig skjer når man blir gammel. Vi har snakket masse om at alle mennesker dør, og at det er helt naturlig. Det var derfor jeg la ved infoen om at vi allerede har vært gjennom dødsfall i nær familie.

Hun er også smart nok til at vi kommer til å få spørsmålet «kommer bestefar til å dø nå?» når vi forteller at han er på sykehuset. Og nei kan jeg ikke svare. Jeg tenker jo at det beste er å si at vi ikke vet, men at det er mulig.

Men jeg vet som sagt at spørsmålet om død kommer til å dukke opp. Og det blir helt feil for meg å snakke bort det, og å ikke svare ordentlig

Anonymkode: 7f255...f07

Nei, man skal ikke lyve om spørsmålet kommer. I det første innlegget ditt oppfattet jeg det som at du skulle informere henne uten at hun hadde spurt. Det synes jeg ikke man skal. Kommer spørsmålet, svarer man selvfølgelig på det.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Millimani skrev:

Det er viktig at jenta ikke får feil inntrykk av sykehus iallfall. Ei venninnes datter opplevde som seks-åring at pappaens grandtante ble lagt inn på sykehuset med gulsott og døde, og så ble en annen de kjente lagt inn på sykehuset og døde, og til sist hennes farmor som hadde kreft. Da hennes farfar kort tid etter farmorens begravelse ble lagt inn for et planlagt opphold ble jenta livredd for at også han skulle dø. 

Det finnes en bok som heter "Når farvel er for alltid". Denne boka handler om hvordan det er å si farvel til noen som skal være borte i alt fra noen timer og til det som tittelen sier...for alltid. Den ga jeg til den ovennevnte jenta og til hennes to år yngre kusine. Den kan bestilles på nett eller i bokhandler

https://www.ark.no/boker/Lois-Rock-Nar-farvel-er-for-alltid-9788230202180

Takk. Den skal jeg få tak i med en gang.

Anonymkode: 7f255...f07

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Men hun vet jo at vi alle kan dø, men at det mest sanynlig skjer når man blir gammel. Vi har snakket masse om at alle mennesker dør, og at det er helt naturlig. Det var derfor jeg la ved infoen om at vi allerede har vært gjennom dødsfall i nær familie.

Hun er også smart nok til at vi kommer til å få spørsmålet «kommer bestefar til å dø nå?» når vi forteller at han er på sykehuset. Og nei kan jeg ikke svare. Jeg tenker jo at det beste er å si at vi ikke vet, men at det er mulig.

Men jeg vet som sagt at spørsmålet om død kommer til å dukke opp. Og det blir helt feil for meg å snakke bort det, og å ikke svare ordentlig

Anonymkode: 7f255...f07

Men da svarer du henne. Jeg mener ikke at du skal unngå å snakke om det når hun spør.

Anonymkode: 80971...104

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Ulrikke skrev:

Nei, man skal ikke lyve om spørsmålet kommer. I det første innlegget ditt oppfattet jeg det som at du skulle informere henne uten at hun hadde spurt. Det synes jeg ikke man skal. Kommer spørsmålet, svarer man selvfølgelig på det.

Mulig det var dårlig skrevet av meg, prøvde å fatte meg i korthet 😊

Jeg har jo tenkt til å starte med å si at han ligger på sykehuset. Og være ærlig på at vi ikke vet om han kommer hjem igjen. Men det er alle de vanskelige tingene som er gråsoner. Jeg / vi kommer til å få veldig mange spørsmål. Og jeg har som prinsipp å aldri lyve. Samtidig bør jeg kanskje prøve å pakke det inn litt..

Anonymkode: 7f255...f07

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Millimani said:

Det er viktig at jenta ikke får feil inntrykk av sykehus iallfall. Ei venninnes datter opplevde som seks-åring at pappaens grandtante ble lagt inn på sykehuset med gulsott og døde, og så ble en annen de kjente lagt inn på sykehuset og døde, og til sist hennes farmor som hadde kreft. Da hennes farfar kort tid etter farmorens begravelse ble lagt inn for et planlagt opphold ble jenta livredd for at også han skulle dø. 

Det finnes en bok som heter "Når farvel er for alltid". Denne boka handler om hvordan det er å si farvel til noen som skal være borte i alt fra noen timer og til det som tittelen sier...for alltid. Den ga jeg til den ovennevnte jenta og til hennes to år yngre kusine. Den kan bestilles på nett eller i bokhandler

https://www.ark.no/boker/Lois-Rock-Nar-farvel-er-for-alltid-9788230202180

Hvorfor skal barn lære at det er for alltid? I alle kulturer har man en idè om at man lever videre etter døden, syns det er litt feil å lære barn at de aldri får se sine kjære igjen, når vi faktisk ikke vet det...

Anonymkode: 80971...104

[RoH]

Du er ærlig, men prøver og la være og legge din egen sorg inn i hode på henne. Sorg, glede, empati osv er  i en stor grad lærte følelser. Vårt negative syn på døden er ikke medfødt så fremt ikke de nærmeste omsorgspersoner forsvinner.  

Endret 26. november 2017 av RoH

[AnonymBruker]

Når det gjelder barn, vet jeg ikke om det er så bra å forberede dem på hva som skal skje. Da bekymrer de seg bare unødvendig. Men det er viktig å være klar over døden, og forklare så sannferdig som mulig, og spesielt at den ikke er smittsom. Noen barn synes det er som en smittsom sykdom.

Anonymkode: aed7e...184

[Millimani]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor skal barn lære at det er for alltid? I alle kulturer har man en idè om at man lever videre etter døden, syns det er litt feil å lære barn at de aldri får se sine kjære igjen, når vi faktisk ikke vet det...

Anonymkode: 80971...104

Les den boka før du svarer sånn.

[Gjest Catalina Culès]

Si det som det er, at han er syk og er på sykehus,  barnet takler det nok mye bedre enn du tror.

Endret 27. november 2017 av Catalina Culès

[Vera Vinge]

Hvis det er svært sannsynlig at bestefaren kommer til å dø innen noen dager eller uker, og det er mye mer alvorlig enn tidligere, ville jeg sagt det til barnet, litt avhengig av modenhetsnivå. Hvis det er litt sån 50%50-sjanse for at han kan leve i mange måneder til, ville jeg ikke nødvendigvis sagt det.

Men jeg ser at jeg svarer motsatt av flere her, og er nok litt preget av at min svigerfar døde svært brått. Det eldste barnet mitt var da nesten fire år, og det var et forferdelig sjokk både for ham og oss andre. Nå var svigerfar og barna mine veldig nære, da, og det kan jo ha noe å si, hvor nært forholdet er. Men sønnen min slet en stund med søvnen, hadde tusen spørsmål og hadde vanskelig for å forstå det som hadde skjedd, samtidig som han gråt mye. Jeg skulle gjerne ha forberedt ham på det om det var mulig, og at når det helt klart nærmet seg, at han kunne fått tatt farvel. Jeg mener barn skal skånes for en del detaljer, men at mange barn tåler å høre mer ærlige svar enn man kanskje tror. Og så var han en stund plaget av tanker om at andre han var glad i skulle dø, men vi snakket mye om at det ikke er vanlig at unge mennesker som mamma og pappa eller barn dør (det kan jo skje, men jeg ser ingen poeng i å si til et så lite barn at det kan skje, men mest sannsynlig ikke, siden små barn har litt problemer med sannsynlighetsvurderinger og ser ting mer i svart/hvitt enn oss). Om dette gjaldt mine barn, ville jeg nok sagt at bestefar er på sykehuset igjen, men at han har blitt mer syk og at han kanskje kan bli borte om ikke så lenge. Dersom det er ganske klart at han ligger på dødsleiet, ikke dersom det er en forventet midlertidig forverring.

For mye informasjon kan skape unødig engstelse hos barn, men det mener jeg faktisk at for lite informasjon kan gjøre også. Barn har en evne til å fantasere som i blant kan overraske voksne, og da mener jeg det er bedre at de får litt informasjon enn at fantasiene overgår virkeligheten.

Endret 27. november 2017 av Vera Vinge

[AnonymBruker]

Enig i at man ikke trenger å forberede så små barn på sånt. Men man kan godt si at bestefar er syk. 

Det kan heller være greit å ta en prat om det etter det er skjedd. 

Å leve med at noen snart skal dø, er vanskeligere å forstå og takle for et lite barn. 

Anonymkode: 69eb0...20c