Er det meg? Eller er det dem?

[Elineia]

Dette blir en ganske lang post.

Jeg sitter i situasjonen at jeg flyttet inn i ett bofelleskap med kompiser i juni i år. Vi er 5 stk som bor sammen. Like før jeg flyttet gikk jeg gjennom samlivsbrudd som egentlig skulle skjedd lenge før det skjedde, og jeg ble sammen med en som jeg har vært forelsket i lenge. 

Allerede der begynner dramaet...
På grunn av samlivsbruddet og trøbbel med eksen så sliter jeg med både lite selvtillit og tidvise depressive perioder. På det værste så er jeg så langt nede at jeg føler meg helt alene. Derfor trenger jeg nå litt råd fordi jeg vet ikke om det er meg, altså depresjonen som prater eller om det er noe jeg burde ta opp. 

Jeg føler jeg har glidd langt ut fra vennegjengen min. Vi er en vennegjeng som er ganske nære. Vi prater om alt. Vi lager ofte mat sammen. Vi har ett spill som heter Pathfinder som er ganske likt Dungeons&Dragons som vi spiller sammen, kort sagt dette er ikke noen kompiser jeg veldig lett bare sier hadet til.

Det er bare at i det siste føler jeg at det blir tatt veldig lite hensyn. For å ta det første eksempelet som kommer frem, så har vi da vi sitter foran tv-en og bare ender opp med å søke opp youtube-vidoer som vi synes er artige, kule eller fullstendig teite. Jeg ser da på videoene som jeg selv ikke har lyst å se på og følger ordentlig med. Det er dette jeg ikke føler jeg får tilbake. Med en gang det er noe jeg synes er kult så er det frem med mobiler, spilling av videoer på mobilene demses så lyden fra tv-en blir overdøvd og slike ting. Når jeg viser en video som jeg synes er kul så får alle plutselig så mye å gjøre....

Jeg føler meg så følsom når jeg skriver dette.

Ellers så er det også det at idag når kjæresten min var dratt på jobb(han jobber ett aftenskift fra kl 15 til 2215) så bestemte de tre andre seg for at de skulle bestille pizza imens de satt i stuen. Jeg satt nede på rommet mitt og slappet av. Jeg fikk ingen invitasjon eller noe. Jeg bare kom opp til tomme pizzaesker.

Det er liksom som om de ikke har lyst til å finne på ting med meg. Har for lenge siden begynt å tenke at jeg må forandre meg. Men jeg vet ikke hvordan.

Har konfrontert dem før ang lignende ting som det med manglende invitasjoner til f.eks middagslaging. Da har jeg fått beskjed om at jeg skal ta initiativet selv tidligere enn å spørre når de står og lager mat. Noe som jeg forstår, men er det så vanskelig å tenke at kanskje hun som sitter alene der nede kanskje vil være med? Eller at hun kanskje har det vanskelig når hun føler seg uønsket.

De tre har liksom blitt sin egen sfære som jeg føler at jeg ikke har tilgang til. Og når jeg sliter med å ta kontakt eller å be om hjelp til mentale ting så er det utrolig vanskelig for meg.

[AnonymBruker]

Du skrev i starten at dere var 5 som bodde sammen, men at det er 3 som har dannet seg en liten gruppe. Hva gjør den femte personen? Blir hun holdt utenfor også? 

Anonymkode: 10319...e20

[Elineia]

Det er de tre og meg og kjæresten min som bor i bofelleskapet. Det er snakk om tre mannfolk og to kvinnfolk. Hun andre er kjæreste med en av de andre mannfolka. Han siste er singel.

 

[Gjest Mass]

Når kjæresten din er hjemme... sitter dere mye for dere selv da?

Viss så, så tipper jeg at de tre andre sikkert har snakket om dette og irritert seg over dette, og skal nå demonstrere "at siden dere to alltid trekker dere vekk så får dere styre dere selv". 

Her må dere snakke sammen. For det virker som at de tre har funnet noe som fungerer for dem og at de ikke vet hvordan de skal forholde seg til dere. Og det kan jeg forstå.

[Elineia]

Den delen ser jeg. Ja vi sitter mye for oss selv her nede. Og den er på oss.

Vet bare ikke hvordan jeg skal få forklart hvordan det føles... fordi jeg vet ikke helt konkret hva jeg skal fortelle dem.

Har liksom prøvd før også og da blir det veldig fort(synes jeg) til at det ligger på meg til å presse meg innpå dem. Istedet for at de kanskje kan gi meg litt hjelp til å få stemmen i hodet som sier at de ikke vil ha meg med til å være stille.

[AnonymBruker]

Høres på meg som de ønsker at du skal ta initiativ lenge før du gjør det. At du kanskje lar de ta ansvaret og nyter godt av deres selskap, mer enn omvendt, jf kommentarene deres.

Det du skriver om at du forventer at de skal ta ansvaret for DIN psykiske helse, bidrar til det inntrykket.

Du må selv gi noe, før du kan forvente å få. 

Anonymkode: 9fc8b...f11

[Gjest Mass]

4 minutter siden, Elineia skrev:

Den delen ser jeg. Ja vi sitter mye for oss selv her nede. Og den er på oss.

Vet bare ikke hvordan jeg skal få forklart hvordan det føles... fordi jeg vet ikke helt konkret hva jeg skal fortelle dem.

Har liksom prøvd før også og da blir det veldig fort(synes jeg) til at det ligger på meg til å presse meg innpå dem. Istedet for at de kanskje kan gi meg litt hjelp til å få stemmen i hodet som sier at de ikke vil ha meg med til å være stille.

Ja, jeg forstår deg. Det blir jo også av og til vanskelig å få det man føler inn i ord og formuleringer som beskriver det på en rett måte. Synes jeg da.

Men jeg synes du skal prøve å ignorere den stemmen og kanskje prøve å sitte mer med dem og delta i samtalene deres..? Altså, starte på den måten for å bryte isen som ligger mellom dere, så blir det kanskje lettere å snakke om dette etterhvert.

Har de faste tidspunkt som de lager mat på? Viss ikke, kunne du evt spurt om dere kunne hatt det slik at du vet når du skal delta?

[AnonymBruker]

Det kan være ubehagelig å ta opp slik i en gruppe, men kanskje du ikke trenger å gjøre det. Hvis du og kjæresten sitter mye for dere selv så har dere selv meldt dere litt ut av gruppen og de tre andre får et mye tettere bånd. Foreslår at du prater med kjæresten om dette og at dere sammen tilbringer mer tid med de andre. Ta initiativ til noe dere kan finne på ilag. Så vil dette gli over av seg selv på sikt. Bare gi det litt tid! 

Anonymkode: 10319...e20

[Elineia]

Faste tidspunkter er det ikke fordi mannfolka jobber på samme plass og de har hver sin turnus. Ellers så har ikke jeg og ho andre den beste kontakten. Hun kom liksom inn i gjengen som kjæresten til han andre.

 

[Elineia]

Just now, AnonymBruker said:

Det kan være ubehagelig å ta opp slik i en gruppe, men kanskje du ikke trenger å gjøre det. Hvis du og kjæresten sitter mye for dere selv så har dere selv meldt dere litt ut av gruppen og de tre andre får et mye tettere bånd. Foreslår at du prater med kjæresten om dette og at dere sammen tilbringer mer tid med de andre. Ta initiativ til noe dere kan finne på ilag. Så vil dette gli over av seg selv på sikt. Bare gi det litt tid! 

Anonymkode: 10319...e20

Jeg har tidligere nevnt dette for han. Men for han er det annerledes. Han sliter litt med andre ting pluss at han er den som liker å være litt alene for seg selv. Og det går helt fint.

Vet bare ikke hvorfor, men jeg tror jeg har satt meg i "gruppe" med kjæresten liksom og så har de tre andre bare havnet i gruppe.

Vanskelig å forklare....

[AnonymBruker]

hm.. Jeg tror at de som ikke har slitt med depresjon  ikke helt vet hvordan den der stemmen i hodet er. Den som tolker så mye som : jeg er uønsket. De liker meg ikke. De syns ikke jeg er like mye verdt. 

Kan du selv klare skjønne det er en stemme som ikke stemmer ? At den hører til depresjonen. Jeg har vært der mye. Og vet da det skal så ørlite til for at jeg føler meg mindre verdt enn de andre i rommet og finner bekreftelsen jeg trenger helt selv. De andre rundt det forstår ikke. De tenker ikke på det. De vet ikke hva som kan tolkes slik med den stemmen i hodet. Og jeg er sikker på de ikke mener noe så  alvorlig som at du er uønsket. En blir bare så usikker av å være nede.

Kan du godta at de bare er tankeløse og ikke mener noe spesielt med det ? De har det hyggelig de tre. Og om du slenger deg på når det passer er jeg sikker på alle har det enda hyggeligere Noen ganger blir det ikke sånn at du blir invitert og de mener nok ikke noe spesielt med det heller.   Jeg kjenner de jo ikke. Men kjenner meg igjen i scenariene du forteller om.

 

 

 

Anonymkode: f331d...cb4

[Elineia]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

hm.. Jeg tror at de som ikke har slitt med depresjon  ikke helt vet hvordan den der stemmen i hodet er. Den som tolker så mye som : jeg er uønsket. De liker meg ikke. De syns ikke jeg er like mye verdt. 

Kan du selv klare skjønne det er en stemme som ikke stemmer ? At den hører til depresjonen. Jeg har vært der mye. Og vet da det skal så ørlite til for at jeg føler meg mindre verdt enn de andre i rommet og finner bekreftelsen jeg trenger helt selv. De andre rundt det forstår ikke. De tenker ikke på det. De vet ikke hva som kan tolkes slik med den stemmen i hodet. Og jeg er sikker på de ikke mener noe så  alvorlig som at du er uønsket. En blir bare så usikker av å være nede.

Kan du godta at de bare er tankeløse og ikke mener noe spesielt med det ? De har det hyggelig de tre. Og om du slenger deg på når det passer er jeg sikker på alle har det enda hyggeligere Noen ganger blir det ikke sånn at du blir invitert og de mener nok ikke noe spesielt med det heller.   Jeg kjenner de jo ikke. Men kjenner meg igjen i scenariene du forteller om.

 

 

 

Anonymkode: f331d...cb4

Jeg har tidligere forklart dem at det som å ha en liten gnom i hodet som ler ondskapsfullt og bare twister alt rundt med om til noe negativt. I værste fall også komplimenter og det som er ment som bare positivt.

Jeg prøver overdøve "han" men det er utrolig vanskelig. Gjengen vår er liksom ikke flink til å løfte hverandre opp.

 

[Gjest Mass]

9 minutter siden, Elineia skrev:

Faste tidspunkter er det ikke fordi mannfolka jobber på samme plass og de har hver sin turnus. Ellers så har ikke jeg og ho andre den beste kontakten. Hun kom liksom inn i gjengen som kjæresten til han andre.

 

Føler du at hun har tatt 'din plass' i gjengen? Kanskje løsningen og veien inn i gruppen igjen er å bli bedre kjent med henne?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Elineia skrev:

Jeg har tidligere nevnt dette for han. Men for han er det annerledes. Han sliter litt med andre ting pluss at han er den som liker å være litt alene for seg selv. Og det går helt fint.

Vet bare ikke hvorfor, men jeg tror jeg har satt meg i "gruppe" med kjæresten liksom og så har de tre andre bare havnet i gruppe.

Vanskelig å forklare....

Hvis kjæresten din trenger litt alene tid i blant, så kan kanskje du gå ned til de andre. Hvis du for det meste er med han, og når han er på jobb så vil du være med de andre, så kan det fort bli slik at de føler at de ikke er «god nok» ellers. Viktig å ta seg tid til både venner og kjæresten. Når du gjør det, så tror jeg dette vil bli gradvis bra igjen. 

Anonymkode: 10319...e20

[Elineia]

1 minutt siden, Mass said:

Føler du at hun har tatt 'din plass' i gjengen? Kanskje løsningen og veien inn i gruppen igjen er å bli bedre kjent med henne?

Den prosessen er på en måte igang....blir mer og mer kjent med henne som tiden går. Vi har en god del interesser til felles men..

Hun er ikke typen til å prate om ting. Det blir liksom litt sånn overflødig samtale... omtrent som å prate om været. Hun virker ganske trangsynt og vil liksom ikke diskutere ting som hun ikke er interessert i(er på en måte det gruppa vår driver på med. Vi er veldig glad i å diskutere meningsløse ting)

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Elineia skrev:

Jeg har tidligere forklart dem at det som å ha en liten gnom i hodet som ler ondskapsfullt og bare twister alt rundt med om til noe negativt. I værste fall også komplimenter og det som er ment som bare positivt.

Jeg prøver overdøve "han" men det er utrolig vanskelig. Gjengen vår er liksom ikke flink til å løfte hverandre opp.

 

Jeg vet det er utrolig vanskelig. Den Gnomen er en seig jævel.  Det er ikke så lett for andre å forstå. Det har jeg sluttet å forvente.  Spesielt om jeg har med folk å gjøre som ikke er vant til å snakke om alt det rare som pågår på innsiden hos noen og enhver. Det enste som egentlig hjelper meg er å vite at når Gnomen prater har det fint lite med virkeligheten å gjøre. Så jeg prøver la ham holde på uten å høre etter og ta ham på alvor. "hei hei Gnomen. Ja ja du får holde på. Greit om jeg gjør noe annet så lenge..." Øvelse gjør mester. Noen ganger har jeg en hel gnomehær på gang og jeg må sette på en film og surfe på Kg mens de synger duetter. morsomt beskrevet. Jævlig ubehagelig. Men så lenge jeg vet det er løgn de farer med vinner jeg til slutt.

Hm.. Gjenger har sin egen stil ja. Alle mennesker har ikke lært å løfte seg selv eller andre. Kanskje du også trenger noen sånne nye venner utenfor gjengen du bor med. Noen å snakke med utenom. Vokser jo ikke på trær gode venner. Men alt kan jobbes med og det hender en trenger flere venner enn noen få for å få dekket forskjellige behov.. Plan for det nye året ?  

 

Anonymkode: f331d...cb4

[Elineia]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vet det er utrolig vanskelig. Den Gnomen er en seig jævel.  Det er ikke så lett for andre å forstå. Det har jeg sluttet å forvente.  Spesielt om jeg har med folk å gjøre som ikke er vant til å snakke om alt det rare som pågår på innsiden hos noen og enhver. Det enste som egentlig hjelper meg er å vite at når Gnomen prater har det fint lite med virkeligheten å gjøre. Så jeg prøver la ham holde på uten å høre etter og ta ham på alvor. "hei hei Gnomen. Ja ja du får holde på. Greit om jeg gjør noe annet så lenge..." Øvelse gjør mester. Noen ganger har jeg en hel gnomehær på gang og jeg må sette på en film og surfe på Kg mens de synger duetter. morsomt beskrevet. Jævlig ubehagelig. Men så lenge jeg vet det er løgn de farer med vinner jeg til slutt.

Hm.. Gjenger har sin egen stil ja. Alle mennesker har ikke lært å løfte seg selv eller andre. Kanskje du også trenger noen sånne nye venner utenfor gjengen du bor med. Noen å snakke med utenom. Vokser jo ikke på trær gode venner. Men alt kan jobbes med og det hender en trenger flere venner enn noen få for å få dekket forskjellige behov.. Plan for det nye året ?  

 

Anonymkode: f331d...cb4

Off ja.

Det værste er jo det at jeg er den eneste i gjengen som tydeligvis sliter med noe som dette. Og gnomen overbeviser med hver gang om at det er så lite interessant for folk å høre på at jeg heller lar vær å prate om det.

Heldigvis så er kjæreste det nærmeste man kommer til tankeleser og vet å pushe når jeg har noe jeg vil prate om. Jobber med å minne med selv på at jeg må prate om ting selv om det er vanskelig men det er nå den gnomen da.....

[Gjest Mass]

Akkurat nå, Elineia skrev:

Den prosessen er på en måte igang....blir mer og mer kjent med henne som tiden går. Vi har en god del interesser til felles men..

Hun er ikke typen til å prate om ting. Det blir liksom litt sånn overflødig samtale... omtrent som å prate om været. Hun virker ganske trangsynt og vil liksom ikke diskutere ting som hun ikke er interessert i(er på en måte det gruppa vår driver på med. Vi er veldig glad i å diskutere meningsløse ting)

 

Har hun endret dynamikken i gruppen på en måte? Altså, har de andre sluttet med å diskutere meningsløse ting og forandret seg etter at hun kom inn synes du?

Det at du og kjæresten din sitter mye for dere selv har nok også bidratt til å endre dynamikken i gruppen. To par og det femte hjulet på vognen (den single) er med de som er mest sosiale. Tror jeg ville prøvd å gjøre mest mulig for å få tilbake fotfestefølelsen i gruppen før han også finner seg en dame og drar enda et menneske inn i gruppen, for etter det kan det bli vanskeligere.

[Elineia]

Dynamikken er ganske endret ja

Han som er sammen med henne, hun er hans første kjæreste. Han har lenge slitt med dårlig selvfølelse på grunn av dårlige opplevelser med kvinner og slikt og derfor på en måte så opplever jeg det som at han har vanskeligheter for å konfrontere henne med ting som kanskje burde konfronteres på grunn av at han er redd for å bli alene igjen

Hun er som sagt veldig trangsynt. Det jeg mener da er at visst det er noen i gruppen som ikke er enig med henne så går hun inn på rommet til de to og blir der og gjør ett poeng av at hun ikke er spesielt glad. Han følger jo da etter og prøver å gjøre ting bra igjen.

Kjæresten min liker henne ikke spesielt (dette viser han ikke overfor de to fordi han vil ikke ødelegge noe) fordi han synes at hun er manipulerende med det dårlige humøret sitt. 

Hun sliter også med erfaringer fra spiseforstyrrelser og det at hun er en mektig sjalu type. Det er slik at de kan ikke se Game of Thrones uten at ett dårlig humør dukker opp.

Dette påvirker samtalene til resten av gruppa på den måten at man prøver å unngå temaer som irriterer henne, men da ender man som oftest opp med veldig lite å prate om.

Jeg legger ikke merke til alltid når hun blir stille eller noe fordi jeg blir litt for ivrig i en artig diskusjon og så plutselig så farter hun avgårde på rommet og resten av gruppen sitter igjen med stillhet og dårlig samvittighet/irritasjon.

Flere i gruppen har kommentert dette men ingen vil snakke med henne om det. Heller ikke han som er sammen med henne fordi han mener at det vil ikke hjelpe. Hun kommer ikke til å høre. De andre i gruppen prøver å unngå konfrontasjoner så mye som mulig.

Jeg sitter da igjen med mye frustrasjon... det er sånn jeg takler situasjonen. Fordi akkurat det der synes jeg er ganske teit men jeg prøver å holde min mening om saken hemmelig. Jeg vil ikke være den som baksnakker kjæresten til partneren eller noe.

[AnonymBruker]

Regel 1: aldri begyn å diskutere

8 minutter siden, Elineia skrev:

Off ja.

Det værste er jo det at jeg er den eneste i gjengen som tydeligvis sliter med noe som dette. Og gnomen overbeviser med hver gang om at det er så lite interessant for folk å høre på at jeg heller lar vær å prate om det.

Heldigvis så er kjæreste det nærmeste man kommer til tankeleser og vet å pushe når jeg har noe jeg vil prate om. Jobber med å minne med selv på at jeg må prate om ting selv om det er vanskelig men det er nå den gnomen da.....

Du er superflink som vet at den er der. Ikke alle skjønner det nemlig.. Seier til deg.  

Neste steg er å jobbe med å ikke inngå samtaler med faenskapet. For den er jo så god til å argumentere og latterligjøre og stikke akkurat der det gjør vondt... Overbevisende. Jeg tenker jeg har en fiende på innsiden som vet alt om meg og bruker det mot meg med alle midler. en kan ikke diskutere med slikt. En vil alltid tape. Og ikke noe er sant. Det er bare noier. Det går over. Og logisk sett er deu akkurat like bra og likeverdifull som alle andre. Bare litt mer usikker.

Jeg kompliserer det mulig bare med for deg med all min overførte betydning. Men hold fast på tanken at du har en gnom. Ar det ikke er sant.. Og det ikke er noe å diskutere. For gnomen vinner da. Og at det ikke er så lett for andre å forstå. Men at det er uvanlig å syns noen er uønsket. Veldig. Det skal mye til.... De er nok mer tankeløse disse du har rundt deg. Virker som du har en super kjæreste da.  Alt godt  

Anonymkode: f331d...cb4