Er jeg for snill eller far for streng??

[AnonymBruker]

Hei.

Vi har to barn på 4 og 5 år.

Etter barnas ankomst har vi jo sett hb forskjellig vi faktisk kan bli og ett av problemene vi har er at jeg synes far er så innmari streng når det gjelder nettene.

Barna kommer inn til oss i perioder. De er litt lei seg, har drømt noe dumt eller må på do osv...  Far blir sint med en gang og nesten roper ut i rommet at ungen skal gå å legge seg igjen. Jeg er litt mer der at jeg følger de tilbake i senga og brer over dem og den slags. Noen ganger lar jeg de også bare krype under dyna også sover vi resten av natten sammen.

 

Ved flere anledninger nå i leggetiden så presiserer far til barna at det ikke er lov å komme inn til oss og at det ikke er noen grunn til at se skal det.

Jeg er så ekstremt uenig for jeg mener at de ikke opplever trygghet når de får sånne beskjeder og jeg er redd de skal være redde for å oppsøke oss hvis de trenger det...

Er jeg på vidda eller? Jeg tror og mener egentlig ikke det selv..  

 

Anonymkode: d7991...570

[TulleJenny]

Her synes jeg far er for streng, absolutt. Barna må jo få kunne komme til dere når de føler seg utrygge, uansett når på døgnet. 

[Gjest Catalina Culès]

Far er for streng.

[AnonymBruker]

Barna kommer ut for å søke kontakt med dere. For på den måten å kunne "snike til seg" litt mer "oppetid". De er manipulative. Ikke som i at "de er onde", men som i at, "jeg vil være oppe litt til!!!". Barnefaren gjør helt rett, send barna rett i seng, ikke noe tjafs, ikke prat, ingen debatt. Det beste er å bare bære barnet i seng, uten noen debatt, ikke noe god natt etter å ha sagt god natt. Ikke noe kjeft. Bare rett i seng. Da lærer barnet etter hvert.

Ja, det er viktig å være streng. Ikke fordi "det er så slemt", men fordi ellers lærer barnet seg at, "jeg kan lure til meg det jeg vil hvis jeg bare...". Da gjør at barn får mindre utviklet empati. Ikke bra. I tillegg er søvn like sunt og viktig som mat.

Anonymkode: a735d...ac3

[GammelKaktus]

Hvis han for ture frem på denne måten så kommer han til å gjøre barna utrygge. Aldri om jeg hadde akseptert at en partner hadde oppført seg på en slik måte overnfor mine barn, enten de var felles eller ikke. Stakkars små...

[Gjest Solstråletårer]

Hvorfor vil ikke far at  de skal komme inn. Må jo ha en grunn men etter min menin er han alt for streng.

[Ulrikke]

Jeg har hatt LYST til å si som far her flere ganger. Jeg sliter nemlig med at hvis jeg først blir vekket, så kan jeg bruke 2-3 timer på å sovne igjen... Når det skjer gang på gang er det ganske kjipt i lengden...

MEN: jeg har aldri sagt det. De har alltid fått lov til å søke trygghet. De har ikke fått sove hos oss, men de har fått vennlig, men bestemt beskjed om å sove i egen seng (når de har nærmet seg skolealder, da har samtlige sovet på tvers og det har vært umulig å ha dem i senga). De har blitt fulgt tilbake osv, men service har det aldri vært om natta hos oss. De skal være trygge, men det er ikke service...

Synes mannen din er for streng. Det er lov til å bli engstelig når man har hatt mareritt. Men at man ikke driver catering og full service om natta er jeg enig i. Det skal allikevel være lov til å søke trygghet.

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å ha gode tider ved leggetid, og det å gi nærhet til barn som våkner på natten.

Når barnet ikke vil legge seg, og være lenger oppe kan de spørre om mat, vann, kan de få gå på do, kan de bare lese litt mer i boka osv. Her er det riktig å være streng. For da viser du barnet hva som er akseptert. Har du pusset tenna får du ikke mat, så det er derfor viktig å spise godt før man legger seg. Og når lyset er slukket så skal man sove. Ja, det er kjedelig å vente på søvn om man ikke er trøtt, men det tåler barn, og de lærer seg at sånn er det. 

Det er noe helt annet å trøste eller gi trygget til barn som våkner på natta. Det kan godt være at man går tilbake i seng med barn, og roer de i sin egen seng. MEN ingen barn fortjener å få kjeft av foreldre når de er redd eller trenger nærhet. Dette ødelegger barn sin trygghet, og er grunnlaget for god utvikling. Hvis det er sånn at far takler dette dårlig vil jeg anbefale  at TS tar seg av dette. Og det minste far burde gjøre i en slik situasjon er at han holde kjeft. Helt unødvendig å kjefte på barn som har opplevd mareritt osv. 

Husk at kommer ikke inn til foreldrene til de er 18 år, og skal sove i samme seng. Det er en liten periode i livet man samsover med foreldrene sine, og det må man tåle. Tenk selv på hvordan du ville bli møtt hvis det var du som var der å søkte nærhet. 

Anonymkode: 1733c...5a5

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barna kommer ut for å søke kontakt med dere. For på den måten å kunne "snike til seg" litt mer "oppetid". De er manipulative. Ikke som i at "de er onde", men som i at, "jeg vil være oppe litt til!!!". Barnefaren gjør helt rett, send barna rett i seng, ikke noe tjafs, ikke prat, ingen debatt. Det beste er å bare bære barnet i seng, uten noen debatt, ikke noe god natt etter å ha sagt god natt. Ikke noe kjeft. Bare rett i seng. Da lærer barnet etter hvert.

Ja, det er viktig å være streng. Ikke fordi "det er så slemt", men fordi ellers lærer barnet seg at, "jeg kan lure til meg det jeg vil hvis jeg bare...". Da gjør at barn får mindre utviklet empati. Ikke bra. I tillegg er søvn like sunt og viktig som mat.

Anonymkode: a735d...ac3

Jeg skrev kanskje ikke helt presist i innlegget mitt når jeg ser svaret ditt. 

Dette gjelder på nettene. De vil ikke snike til seg mer "oppetid" og den slags. De er trøtte og vil sove etter at de kanskje har fått et glass med vann eller vært på do eller blitt fulgt tilbake til senga si...

Anonymkode: d7991...570

[AnonymBruker]

Når barna våkner om natta på grunn av mareritt eller noe så søker de trygghet, det slår far ned på. Hadde ikke godtatt at han hadde behandlet barna slik. 

Anonymkode: 1db57...42d

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Solstråletårer skrev:

Hvorfor vil ikke far at  de skal komme inn. Må jo ha en grunn men etter min menin er han alt for streng.

Han er sjåfør i sitt yrke og trenger derfor å være uthvilt fordi han kjører innmari mange timer hver dag. Derfor er han litt desperat på søvn tror jeg.

Men jeg synes jo også at det er helt feil av han. Men uansett hva jeg sier til han så er det han som alltid gjør feil sier han. "Jeg gjør jo aldri noe riktig", "du vet jo best" osv!

 

hilsen ts

Anonymkode: d7991...570

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er sjåfør i sitt yrke og trenger derfor å være uthvilt fordi han kjører innmari mange timer hver dag. Derfor er han litt desperat på søvn tror jeg.

Men jeg synes jo også at det er helt feil av han. Men uansett hva jeg sier til han så er det han som alltid gjør feil sier han. "Jeg gjør jo aldri noe riktig", "du vet jo best" osv!

 

hilsen ts

Anonymkode: d7991...570

Søvn er viktig, og det er stor forståelse for at det kan være tungt med barn som våkner på natta. Samtidig så er det ikke en unnskyldning så du kan kjefte på barn som ikke fortjener kjeft. Som sagt takler du oppvåkning bedre så står du opp, og hjelper de tilbake i søvn. Du kan også forklare at de burde søke deg, og ikke forstyrre far (fordi han skal jobbe) hvis han er ekstra sensitiv på dette.

Vet at noen har lagt en ekstra madrass på gulvet hos foreldrene fordi orket ikke ha barna i senga, men ville ikke avvise barna helt. Etter hvert ble barnet vant til å bare legge seg på madrassen når hun/han var redd. Foreldrene ble ikke forstyrret, og barnet fikk trygghet det trengte. Dere kan prøve å finne løsninger, men kjefting er noe det burde bli slutt på.

Anonymkode: 1733c...5a5

[AnonymBruker]

Huff, nå fikk jeg litt vondt. Mulig jeg bare er overbeskyttende da... Men mannen min er også i overkant streng som far synes jeg, men til og med han er enig i at sønnen vår på 6 får komme inn og sove med oss om han våkner og er redd om natten. Han er bare glad til for at det aldri skjer før midnatt, sånn at vi har litt tid der vi vet vi er alene først.

Frem til han var ca 4 år pleide sønnen vår å holde seg i sengen når han våknet, men ropte på meg i stedet, sånn at jeg måtte ut av senga. Det var derfor jeg (i enighet med mannen) som oppfordret ham til å komme inn til oss i stedet, så jeg skulle slippe å stå opp. Det er jo rene himmelen i forhold, som regel merker jeg ikke at han kommer engang.

Hadde mannen min oppført seg som din på dette punktet, så hadde jeg nok heller valgt å sove med barna, så fikk han sove alene.

Anonymkode: b3bad...b23

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barna kommer ut for å søke kontakt med dere. For på den måten å kunne "snike til seg" litt mer "oppetid". De er manipulative. Ikke som i at "de er onde", men som i at, "jeg vil være oppe litt til!!!". Barnefaren gjør helt rett, send barna rett i seng, ikke noe tjafs, ikke prat, ingen debatt. Det beste er å bare bære barnet i seng, uten noen debatt, ikke noe god natt etter å ha sagt god natt. Ikke noe kjeft. Bare rett i seng. Da lærer barnet etter hvert.

Ja, det er viktig å være streng. Ikke fordi "det er så slemt", men fordi ellers lærer barnet seg at, "jeg kan lure til meg det jeg vil hvis jeg bare...". Da gjør at barn får mindre utviklet empati. Ikke bra. I tillegg er søvn like sunt og viktig som mat.

Anonymkode: a735d...ac3

Ja herregud så manipulative barn er som søker trlst og trygghet hos foreldre på grunnav vonde drømmer! 

Anonymkode: b1796...7c3

[Alvario]

Far er for streng synes jeg

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja herregud så manipulative barn er som søker trlst og trygghet hos foreldre på grunnav vonde drømmer! 

Anonymkode: b1796...7c3

Jeg fikk inntrykk av at det var på kvelden, ved leggetid, som de kom gråtende. Sorry!

Anonymkode: a735d...ac3

[Atea]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hei.

Vi har to barn på 4 og 5 år.

Etter barnas ankomst har vi jo sett hb forskjellig vi faktisk kan bli og ett av problemene vi har er at jeg synes far er så innmari streng når det gjelder nettene.

Barna kommer inn til oss i perioder. De er litt lei seg, har drømt noe dumt eller må på do osv...  Far blir sint med en gang og nesten roper ut i rommet at ungen skal gå å legge seg igjen. Jeg er litt mer der at jeg følger de tilbake i senga og brer over dem og den slags. Noen ganger lar jeg de også bare krype under dyna også sover vi resten av natten sammen.

 

Ved flere anledninger nå i leggetiden så presiserer far til barna at det ikke er lov å komme inn til oss og at det ikke er noen grunn til at se skal det.

Jeg er så ekstremt uenig for jeg mener at de ikke opplever trygghet når de får sånne beskjeder og jeg er redd de skal være redde for å oppsøke oss hvis de trenger det...

Er jeg på vidda eller? Jeg tror og mener egentlig ikke det selv..  

 

Anonymkode: d7991...570

Jeg ville tatt med meg barna og dratt fra han. Så, ja du er ute på vidda.

Hva om det begynner å brenne? Men, far har lært barna at de aldri får komme på deres rom. Virker som han er helt psyko, unnskyld meg. Men sier du aldri i fra, og er enig med barna?

Mulig han plager deg, psyker deg ned, og det får han ekstra godt til via barna. Men det er bare en teori.

Jeg hadde ikke taklet en mann som ikke behandler barn bra. Han hadde fått sparken på sekundet.

[AnonymBruker]

Altfor streng! Når barn søker trygghet, bør dem få det. Får dem det ikke, blir barna rett og slett utrygge. Det trumfer ikke fars søvn. Skal vedde på at far bruker lenger tid på å roe seg ned etter å ha kjeftet framfor å bare la barna komme i senga og sove videre.

 

Utrygge barn bærer det med seg resten av livet, blir rett og slett skadet! Og tro meg, det er ikke kjekt å være det barnet, verken som barn eller som voksen

 

Dersom far ikke endrer seg her, så hadde jeg tuppa han rett ut av rommet!

Anonymkode: f7b18...82c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Barna kommer ut for å søke kontakt med dere. For på den måten å kunne "snike til seg" litt mer "oppetid". De er manipulative. Ikke som i at "de er onde", men som i at, "jeg vil være oppe litt til!!!". Barnefaren gjør helt rett, send barna rett i seng, ikke noe tjafs, ikke prat, ingen debatt. Det beste er å bare bære barnet i seng, uten noen debatt, ikke noe god natt etter å ha sagt god natt. Ikke noe kjeft. Bare rett i seng. Da lærer barnet etter hvert.

Ja, det er viktig å være streng. Ikke fordi "det er så slemt", men fordi ellers lærer barnet seg at, "jeg kan lure til meg det jeg vil hvis jeg bare...". Da gjør at barn får mindre utviklet empati. Ikke bra. I tillegg er søvn like sunt og viktig som mat.

Anonymkode: a735d...ac3

Du er jo helt på viddene

Anonymkode: b73a2...576

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er jo helt på viddene

Anonymkode: b73a2...576

Ja, jeg fikk ikke med meg at det var midt på natten. Beklager!

Anonymkode: a735d...ac3