Ansvarsfraskrivelse.

[AnonymBruker]

Vil gjerne ha noen synspunkter! 

Jeg datet en "mann" på 30 år i to mnd. Jeg er 28. Mistenker han ikke hadde erfaring med forhold. Uansett, vi var mye sammen. Flere ganger i uka og de helgene jeg hadde barnefri. De ukene jeg har barn har jeg mye. Jobb, skole og ungene som skal følges opp. Etter en stund ble han sur, mutt og stille om jeg ikke svarte han raskt nok eller sendte han mld først. Han trengte MYE bekreftelse.

Vår første diskusjon dreide seg om dette og jeg beklaget for at han følte det sånn og jeg så at jeg jo liker han selv om jeg var mye opptatt. Så var alt fint etter han hadde totalt ignorert meg en hel uke. Deretter tok det to uker og samme greia var igang.

Men da hadde jeg da sendt han mld først, var kanskje én dag der jeg glemte dette av (og da tok ikke han kontakt heller). Siste mld jeg sendte han svarte han aldri på og da bare dreit jeg i han! To uker uten svar. Da slettet jeg han på Facebook, snapchat.

Familien hans visste om meg og vennene våre, så dette hadde gått en smule fort frem. I går sendte jeg han en mld, 3 uker siden jeg da sendte siste sms.

For å avslutte ting på en skikkelig måte! Han forklarte da at han følte jeg ikke var interessert nok fordi jeg tydeligvis ikke sender like mange mld som han forventer. Men han har jo vært like ille; mtp at han driver på med silent treatment i stedet for å spørre meg rett ut. Så det blir aldri oss.

Jeg så at det var synd ting skulle ende slik. Jeg så jeg er mye opptatt og det vet han. Han sa mer el mindre rett ut at alt er min feil. Siste mld han skrev var: En liten mld skader da ikke?! 

Jeg blir svett. Er dette normalt, må man sende hundre sms om dagen for at den andre skal være trygg på deg?! Takk om du gadd å lese 

Anonymkode: f0625...d92

[AnonymBruker]

Dere var inkompatible, det er alt. Det spiller ingen rolle hvem sin "feil" det er. 

Jeg er like gammel som deg, og jeg tror nok livet med flere barn i tillegg til jobb og dating ser ganske annerledes ut enn livet jeg lever. En mann på 30 er nok også vant til å date kvinner uten barn. Da skal det egentlig mye til at man ikke har tid til å sende en sms. Det er jo den fundamentale forskjellen; har man barn, kommer de foran alt. Når man er forelsket, kommer som regel den personen foran alt annet. Da har man alltid tid og lyst til å ta kontakt. 

Ja, han visste om din situasjon da dere begynte å date, men kanskje fant han ut etterhvert at dette ikke fungerte. Sånn er det.

Anonymkode: 167ea...56f

[AnonymBruker]

Han høres ut som ei kjerring. Vær glad du er kvitt han, hadde ikke blitt bedre i et forhold. Den typen "menn" blir bare verre.

Anonymkode: 7e1c9...e70

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere var inkompatible, det er alt. Det spiller ingen rolle hvem sin "feil" det er. 

Jeg er like gammel som deg, og jeg tror nok livet med flere barn i tillegg til jobb og dating ser ganske annerledes ut enn livet jeg lever. En mann på 30 er nok også vant til å date kvinner uten barn. Da skal det egentlig mye til at man ikke har tid til å sende en sms. Det er jo den fundamentale forskjellen; har man barn, kommer de foran alt. Når man er forelsket, kommer som regel den personen foran alt annet. Da har man alltid tid og lyst til å ta kontakt. 

Ja, han visste om din situasjon da dere begynte å date, men kanskje fant han ut etterhvert at dette ikke fungerte. Sånn er det.

Anonymkode: 167ea...56f

De ukene jeg har barn kommer de fremfor alt ja! I tillegg hadde han ikke jobb og deretter mye fritid. Så klart, han med all fritid i verden greier nok ikke sette seg inn i min situasjon. 

Jeg bare lurer på om dette er noe jeg må være obs på til neste relasjon.. å "passe på" å svare fort som fy for å vise at jeg er intressert. Jeg trenger en som er sikker på seg selv og ikke trenger sekvbekreftelse hele tiden.. Om jeg sier jeg liker noen må de jo tro på det! 

Anonymkode: f0625...d92

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De ukene jeg har barn kommer de fremfor alt ja! I tillegg hadde han ikke jobb og deretter mye fritid. Så klart, han med all fritid i verden greier nok ikke sette seg inn i min situasjon. 

Jeg bare lurer på om dette er noe jeg må være obs på til neste relasjon.. å "passe på" å svare fort som fy for å vise at jeg er intressert. Jeg trenger en som er sikker på seg selv og ikke trenger sekvbekreftelse hele tiden.. Om jeg sier jeg liker noen må de jo tro på det! 

Anonymkode: f0625...d92

Hvis han var arbeidsledig og du er svært opptatt med jobb (og barn) så blir jo deres livssituasjoner olje og vann. Finn deg heller en mann med et liv som likner ditt eget, så tenker jeg ting går seg til mer naturlig. Da har dere tilsvarende energi og tid å gi hverandre.

Anonymkode: 167ea...56f

[Gjest yeans]

Høres ikke ut som om det var noe kjemi mellom dere egentlig. At han kanskje var mer interessert enn du var. Og da er det vel egentlig bare greit at det gikk som det gikk.

Du skriver noe om hundre meldinger for dagen.. Noen liker å prate mye med mld, de føler de blir kjent og får en nærhet og visshet om at de blir tenkt på når de får mld. Andre liker at det er stille mellom treffene. 

Selv syns jeg at det må gå an å kommunisere litt, om ikke hver dag så hvertfall litt oftere. Ikke med godnattmeldinger og slikt, det blir fort kleint og stress, men meldinger der man deler litt av hva man tenker på og holder på med i løpet av dagen. 

Jeg syns ikke det er storforlangt selv om man er travel og opptatt. Er da grenser for hvor utilgjengelig man skal gjøre seg også for en mulig partner.

 

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil gjerne ha noen synspunkter! 

Jeg datet en "mann" på 30 år i to mnd. Jeg er 28. Mistenker han ikke hadde erfaring med forhold. Uansett, vi var mye sammen. Flere ganger i uka og de helgene jeg hadde barnefri. De ukene jeg har barn har jeg mye. Jobb, skole og ungene som skal følges opp. Etter en stund ble han sur, mutt og stille om jeg ikke svarte han raskt nok eller sendte han mld først. Han trengte MYE bekreftelse.

Vår første diskusjon dreide seg om dette og jeg beklaget for at han følte det sånn og jeg så at jeg jo liker han selv om jeg var mye opptatt. Så var alt fint etter han hadde totalt ignorert meg en hel uke. Deretter tok det to uker og samme greia var igang.

Men da hadde jeg da sendt han mld først, var kanskje én dag der jeg glemte dette av (og da tok ikke han kontakt heller). Siste mld jeg sendte han svarte han aldri på og da bare dreit jeg i han! To uker uten svar. Da slettet jeg han på Facebook, snapchat.

Familien hans visste om meg og vennene våre, så dette hadde gått en smule fort frem. I går sendte jeg han en mld, 3 uker siden jeg da sendte siste sms.

For å avslutte ting på en skikkelig måte! Han forklarte da at han følte jeg ikke var interessert nok fordi jeg tydeligvis ikke sender like mange mld som han forventer. Men han har jo vært like ille; mtp at han driver på med silent treatment i stedet for å spørre meg rett ut. Så det blir aldri oss.

Jeg så at det var synd ting skulle ende slik. Jeg så jeg er mye opptatt og det vet han. Han sa mer el mindre rett ut at alt er min feil. Siste mld han skrev var: En liten mld skader da ikke?! 

Jeg blir svett. Er dette normalt, må man sende hundre sms om dagen for at den andre skal være trygg på deg?! Takk om du gadd å lese 

Anonymkode: f0625...d92

Men om du visste at han tok det dårlig å ikke få svar, så lå vel bruddet i kortene?. det er faktisk mulig å sende sms selvom man har barn. Det er en dårlig unnskyldning. I såfall kunne du skrevet at det villle bli litt stille fra din side når det er travelt. Det handler om å ikke gjøre den andre part bekymret hvis man virkelig bryr seg om han eller hun.

inkompatible, eller ulik verdsetting sånt skjer. 

Anonymkode: 0480b...cc3

[fjærestein]

Enig med de andre. Dere passet bare ikke sammen. (Samtidig syns jeg det er noe barnslig av ham å bare ikke svare som straff. Funker dårlig for de fleste tenker jeg... Mulig han allerede regnet ting som over fra sin side..)

Endret 26. november 2017 av fjærestein
tillegg

[AnonymBruker]

Bra du slapp unna...jeg hadde i hvert fall IKKE giddet å sende hundrevis av meldinger...Takler ikke slike needy drama-menn. 

Anonymkode: c0b80...6e4

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men om du visste at han tok det dårlig å ikke få svar, så lå vel bruddet i kortene?. det er faktisk mulig å sende sms selvom man har barn. Det er en dårlig unnskyldning. I såfall kunne du skrevet at det villle bli litt stille fra din side når det er travelt. Det handler om å ikke gjøre den andre part bekymret hvis man virkelig bryr seg om han eller hun.

inkompatible, eller ulik verdsetting sånt skjer. 

Anonymkode: 0480b...cc3

Som jeg skrev. Det var muligens én dag der jeg ikke skrev til han først. Jeg har aldri unnlatt å svare han på sms. Men vi passet ikke sammen. Så det er greit ting er over.. Muligens var han mer intressert en meg, jeg blir ikke stormforelsket etter 2 mnd. 

Anonymkode: f0625...d92

[AnonymBruker]

Nei dette er ikke normalt og han bør gå i terapi og jobbe med sin egen usikkerhet og ekstreme bekreftelsesbehov og trustissues før han vurderer å involvere seg i noe dame. Det er forferdelig belastende å ha med en som ikke kan stole på at du liker han og heller ikke viser forståelse for at man har et liv utenom. 
Synd at man misforstår hverandre men som du sier, han har vært like ødeleggende som deg her når det kommer til kontakten siden han har drevet med silent treatment hver gang det tar tid å få svar fra deg eller du ikke har sendt hundre meldinger. 
For en barnslig oppførsel! Tenker at du skal være glad du ble kvitt han jeg. 
Det at familien hans osv også visste om deg og ble venn med deg på så kort tid tyder på at han har vært passe desperat og ekstrem i dette her. Høres på grensen til farlig ut faktisk. 

Anonymkode: 7ce65...f1c

[AnonymBruker]

Tror de fleste hater needy dramaqueens Ts 😀

Anonymkode: 827eb...ef6

[AnonymBruker]

Jeg tror du skal være glad for at du har avsluttet ting! Han hørtes needy og krevende ut. Du trenger ikke ett umodent barn til. 

Anonymkode: d6913...787

[AnonymBruker]

Jeg driver med en nå og selv om jeg har mye jobb så er jeg ikke kjempe opptatt på fritiden. Han derimot jobber nærmest døgnet rundt og har mye utenom. Jeg har jo et par ganger blitt litt utålmodig når han ikke har skrevet/svart men da har det vært snakk om dager ikke timer. Det ER vanskelig å sette seg inn i hvor travelt andre faktisk kan ha det, men å drive med hevn og silent treatment er jo helt idiotisk. Jeg merker jo også at når han har roligere tider tar han mye kontakt. 

Anonymkode: 5d2bb...899

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon med typen min, men det er han som har barn annenhver uke. I følge han er han sååå opptatt de ukene, og kan knapt sende melding, snappe eller ringe. Det er helt greit for meg at vi ikke kan treffes de ukene og at barna kommer først. Men....

Det må da være mulig å gi fra seg et livstegn av og til, selvom man har barn. Jeg snakker ikke om hundre meldinger om dagen, men 2-3-4. For å opprettholde kontakten og være der for hverandre, selvom man ikke kan treffes. Skulle bare mangle mener jeg. Det tar bare et lite minutt å sende en sms eller en snap. 

Tid til å legge ut diverse på facebook og instagram, det har han. Tid til å snakke med kompisene på telefonen, det har han. Men med en gang jeg klager på at jeg hører lite fra han, så har han ikke tid pga barna. I de barnefri ukene er han veldig oppmerksom og da er vi mye sammen. Så det er ikke det at han er lei og vil ut av forholdet. Jeg derimot vurderer annenhver uke om dette er noe for meg, og jeg er veldig i tvil. Det sliter veldig på meg at han ikke opprettholder kontakten når han har barna. Og jeg krever ikke mye. 

Så TS, sånn kan det være å være på « den andre siden». 

Anonymkode: 2468a...257

[AnonymBruker]

Jeg er i samme livssituasjon som deg og har vel etter mye prøving og feiling kommet frem til at jeg ikke kan date menn uten barn, eventuelt så må de ha en jobb som krever mye og ha egne aktiviteter som tar litt tid, slik at vi blir «likestilt». Den siste jeg datet før jeg ga opp barnløse menn, var i midten av 30 åra og barnløs- og hadde aldri datet en kvinne med barn fra før. Jeg ble dumpet etter 3 måneder fordi han syntes det ble for vanskelig å takle at jeg hadde barn fra før og at jeg ikke «var spontan nok», fordi jeg annenhver uke har barn. (Det rare var at de ukene jeg hadde barnefri hadde han selv bare tid til å sees max én gang😅). Han også bare forduftet uten noe særlig forklaring og jeg ble litt irritert over at han ikke hadde gitt meg noen «heads up» på veien, han hadde ikke nevn én eneste gang at han syntes det var problemtisk før det plutselig var over. 

I noen tilfeller handler det nok bare om at det ikke var rett, og at det hadde hatt samme utfall om du var barnløs. Men jeg foretrekker uansett å heller satse på noen med barn som forstår at livet (for oss) ikke bare er fest og morro og uplanlagte kvelder på fylla liksom. 

Anonymkode: 678d5...e4e

[Engel]

Det er alltid lurt å prøve å finne noen som har omtrent samme livssituasjon som en selv, for da har man en helt annen forståelse for hverandre. Når det er sagt så virker han til TS helt utenfor normalen, utrolig barnslig oppførsel for å være såpass voksen.

En annen ting er at litt tid har man alltid. Jeg har 3 barn annenhver uke, men jeg rekker da sende kjæresten noen meldinger den uka også, skjønt kanskje ikke akkurat på de mest hektiske tidspunktene på ettermiddagen. Om ikke annet så blir det alltid en nattamelding. Men ja, det kan gå  mange timer mellom medlingene innimellom. Men det gjelder på begge sider selv om han har voksne barn. Han har jo et liv uansett og er opptatt med sitt.

[AnonymBruker]

Takk for synsunkter. Jeg skrev også i siste mld til han at jeg håper han jobber med usikkerheten sin før han inngår neste relasjon. Så dette handler ikke bare om at jeg ikke svarte han fort nok, like fullt handler det om hans egen usikkerhet og konstante behov for bekreftelse. For hvorfor skulle jeg gidde bruke tid på han om jeg overhodet ikke likte han? 

Ghosting er en dårlig del av datingkulturen, så jeg følte det var mest voksent å avslutte dette skikkelig. 

Anonymkode: f0625...d92

[AnonymBruker]

1 time siden, Engel skrev:

Det er alltid lurt å prøve å finne noen som har omtrent samme livssituasjon som en selv, for da har man en helt annen forståelse for hverandre. Når det er sagt så virker han til TS helt utenfor normalen, utrolig barnslig oppførsel for å være såpass voksen.

En annen ting er at litt tid har man alltid. Jeg har 3 barn annenhver uke, men jeg rekker da sende kjæresten noen meldinger den uka også, skjønt kanskje ikke akkurat på de mest hektiske tidspunktene på ettermiddagen. Om ikke annet så blir det alltid en nattamelding. Men ja, det kan gå  mange timer mellom medlingene innimellom. Men det gjelder på begge sider selv om han har voksne barn. Han har jo et liv uansett og er opptatt med sitt.

Jeg har alltid sendt en nattamld i det minste om dagene har vært ekstremt hektisk. Men da kunne jeg få spydige mld typ; "Lite lyd ifra deg om dagen...." og jeg forklarte da alle ting jeg har vært opptatt med, men han virket uansett misfornøyd med disse svarene. Han begynte å pushe på å skulle møte barna mine tidlig og komme på besøk de ukene jeg har dem, men er ekstremt glad jeg satte ned foten der. 

TS

Anonymkode: f0625...d92