Jeg er så sint på han.

[AnonymBruker]

I over ett år lurte han meg, sa han ikke var klar for forhold, ville ikke binde seg - han behandlet meg i perioder som dritt. Jeg sa fra, ting ble bedre også samme regla igjen. Jeg orket til slutt ikke mer og avslutta. Nå han blitt sammen med ei ny, de er offisielle - alle de løgnene han dro , alt han sa som bare var piss. Det gjør meg så sint, hva får noen til å behandle andre mennesker sånn? Det eneste jeg gjorde galt var å bli forelska i han. Hvordan kommer jeg meg over han og alt han har gjort? Jeg tenker på det hele tiden og det begynner å slite meg ut. Noen som har tips til hvordan jeg kan snu tankegangen og slutte å bry meg om han og han og hva han driver med? Han brydde seg jo tydeligvis aldri om meg

Anonymkode: bf4ad...fd3

[AnonymBruker]

Du får ta det som en erfaring, og i neste runde lar du det ikke gå et år før du kvitter deg med en fyr som ikke er riktig.

Iblant må man erfare ting må den vonde måten for at det virkelig skal sitte.

Anonymkode: bfcec...b5b

[Sheherasade]

TS, her er den ærlige brutale sannheten, antageligvis: Du var nok ikke den rette for ham. Han følte det ikke riktig å binde seg til deg og være i et forhold. Så møtte han ei annen som det klaffet med, og som han ble så forelsket i at han ville inngå et forhold. Ofte har det ikke noe med livssituasjonen å gjøre, men den man møter. Og det er ikke sikkert man er klar over det selv. Man vet ikke at man er klar for et forhold før man møter den spesielle personen. 

Du må komme deg over det her og gå videre i livet. Drit i ham. Nå har du lært deg å ikke akseptere å gå på vent så lenge, og å bli behandlet på en måte som ikke er bra. Ta det med deg videre når du møter nye. Det er et bra tegn at du er sint. Da er det lettere å komme seg til neste fase enn om man bare er trist og har hjertesorg.

Lykke til. 

Endret 26. november 2017 av Sheherasade

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Sheherasade skrev:

TS, her er den ærlige brutale sannheten, antageligvis: Du var nok ikke den rette for ham. Han følte det ikke riktig å binde seg til deg og være i et forhold. Så møtte han ei annen som det klaffet med, og som han ble så forelsket i at han ville inngå et forhold. Ofte har det ikke noe med livssituasjonen å gjøre, men den man møter. Og det er ikke sikkert man er klar over det selv. Man vet ikke at man er klar for et forhold før man møter den spesielle personen. 

Du må komme deg over det her og gå videre i livet. Drit i ham. Nå har du lært deg å ikke akseptere å gå på vent så lenge, og å bli behandlet på en måte som ikke er bra. Ta det med deg videre når du møter nye. Det er et bra tegn at du er sint. Da er det lettere å komme seg til neste fase enn om man bare er trist og har hjertesorg.

Lykke til. 

Det føles bare så innmari urettferdig at det er jeg som har det kjipt når jeg ikke har gjort noe galt. Jeg har virkelig lært av det her men samtidig synes jeg det er vanskelig å akseptere at den «snille» gutten jeg ble kjent med ble verdens største rasshøl. Og hun nye er helt forferdelig, hadde hun vært en søt jente er det en ting, men jeg bare kan ikke forstå hva han ser i henne. Og det er sikkert super teit av meg å være så dømmende, men det er ingen av kompisene hans som liker henne heller

Anonymkode: bf4ad...fd3

[Gjest yeans]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det føles bare så innmari urettferdig at det er jeg som har det kjipt når jeg ikke har gjort noe galt. Jeg har virkelig lært av det her men samtidig synes jeg det er vanskelig å akseptere at den «snille» gutten jeg ble kjent med ble verdens største rasshøl. Og hun nye er helt forferdelig, hadde hun vært en søt jente er det en ting, men jeg bare kan ikke forstå hva han ser i henne. Og det er sikkert super teit av meg å være så dømmende, men det er ingen av kompisene hans som liker henne heller

Anonymkode: bf4ad...fd3

Hva vet vel du om det egentlig?

[Sheherasade]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det føles bare så innmari urettferdig at det er jeg som har det kjipt når jeg ikke har gjort noe galt. Jeg har virkelig lært av det her men samtidig synes jeg det er vanskelig å akseptere at den «snille» gutten jeg ble kjent med ble verdens største rasshøl. Og hun nye er helt forferdelig, hadde hun vært en søt jente er det en ting, men jeg bare kan ikke forstå hva han ser i henne. Og det er sikkert super teit av meg å være så dømmende, men det er ingen av kompisene hans som liker henne heller

Anonymkode: bf4ad...fd3

Skjønner det føles innmari urettferdig. Men det er dessverre ingenting du kan gjøre med det. Hva han har gjort som gjør ham til rasshøl (bortsett fra å behandle den nye dama annerledes enn deg) er vanskelig å lese ut fra det du skriver, men det får så være. Og det er heller ingenting du kan endre ved at han liker henne. Hvis hun er ille nok får dere bare for hans skyld håpe at han ser det etterhvert. Hvis ikke kan det hende hun er bedre enn dere får inntrykk av. Uansett er nok forholdet dere to imellom over. Helt greit å være sint og trist over det, men igjen: Du må bare komme deg videre. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det føles bare så innmari urettferdig at det er jeg som har det kjipt når jeg ikke har gjort noe galt. Jeg har virkelig lært av det her men samtidig synes jeg det er vanskelig å akseptere at den «snille» gutten jeg ble kjent med ble verdens største rasshøl. Og hun nye er helt forferdelig, hadde hun vært en søt jente er det en ting, men jeg bare kan ikke forstå hva han ser i henne. Og det er sikkert super teit av meg å være så dømmende, men det er ingen av kompisene hans som liker henne heller

Anonymkode: bf4ad...fd3

Alle må rett og slett ta vare på seg selv. Det er ikke automatisk slik at ting går i ens favør bare fordi man er snill. Du må ta ansvar for eget kjærlighetsliv, egne følelser og egen tid.

Ang. den nye dama - er det ikke bare greit at hun er "forferdelig"? Så fortjener de heller hverandre. Hadde hun vært vakker og snill hadde du vel hatt mer problemer med henne.

Anonymkode: bfcec...b5b

[miss summers]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det føles bare så innmari urettferdig at det er jeg som har det kjipt når jeg ikke har gjort noe galt. Jeg har virkelig lært av det her men samtidig synes jeg det er vanskelig å akseptere at den «snille» gutten jeg ble kjent med ble verdens største rasshøl. Og hun nye er helt forferdelig, hadde hun vært en søt jente er det en ting, men jeg bare kan ikke forstå hva han ser i henne. Og det er sikkert super teit av meg å være så dømmende, men det er ingen av kompisene hans som liker henne heller

Anonymkode: bf4ad...fd3

Han er vel ikke et rasshøl bare fordi han ikke vil ha deg? 

[Gjest Mass]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det føles bare så innmari urettferdig at det er jeg som har det kjipt når jeg ikke har gjort noe galt. Jeg har virkelig lært av det her men samtidig synes jeg det er vanskelig å akseptere at den «snille» gutten jeg ble kjent med ble verdens største rasshøl. Og hun nye er helt forferdelig, hadde hun vært en søt jente er det en ting, men jeg bare kan ikke forstå hva han ser i henne. Og det er sikkert super teit av meg å være så dømmende, men det er ingen av kompisene hans som liker henne heller

Anonymkode: bf4ad...fd3

Du er jo den heldige her. For det første ble du spart for å involvere deg med en person som ikke er bra for deg. For det andre hoppet han i noe for fort og som sikkert går like fort over som det startet.

Kanskje han til og med kommer løpende tilbake når han skjønner at han lot 'diamenten gå mens han samlet på gråstein', men da har jo du kommet deg videre.

Og der kommer din rettferdighet inn. Det som ved første øyekast ser urettferdig ut er kanskje ikke alltid det når alt har fått spilt ut sin rolle.

[AnonymBruker]

Kanskje du ble en dørmatte når du var så forelska? Du trodde kanskje du gjorde noe bra når du tilga og ga han nye sjanser. Mens det motsatte er sannheten. Det er slik man blir tatt for gitt.

Anonymkode: aa56f...2cd

[AnonymBruker]

Hei TS! For det første så skjønner jeg at du er lei deg og såret. Det er utrolig vondt å være forelska i noen som ikke er det tilbake, men likevel later som at han er det gjennom å kysse og klemme på deg som om han skulle følt det samme. Det er egentlig like ille, om ikke verre enn direkte løgn, fordi å kysse/ligge med noen man ikke har følelser for, men som har følelser for deg, er løgn.

På den andre siden så gjorde han det klart for deg at han ikke ønsket et forhold, og da har han forsåvidt vært ærlig med deg. Det kan hende at han ønsket å ha følelser for deg, eller prøvde å tvinge fram noen følelser, men at han ikke klarte det. Han kan være en snill gutt, men at du nå opplever han som drittsekk fordi han ikke fikk følelser for deg og da føler du deg lurt. Plutselig møter han en jente som han faktisk får følelser for, og da ønsker han et forhold med henne. Det trenger ikke å bety at du ikke er fantastisk, men at du ikke er typen for han. Syns du skal gå ut og møte andre, jeg er veldig sikker på at du finner noen som er sikker fra første stund på at han er forelska og at du er det tilbake. Prøv å forstå istedenfor å være sint, det er den beste måten å komme seg videre på.

Anonymkode: 47f6d...aca

[AnonymBruker]

Faen er det du som har laget alle de andre trådene om samme tema?? 

Det er utrolig masse like tråder om nettopp dette. Hvorfor spør dere om igjen når dere vet hva svaret blir?? Og hva er det kvinner og forelskelse?? Venter i all evighet mens han finner en annen. 

Anonymkode: e8f65...8a3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS! For det første så skjønner jeg at du er lei deg og såret. Det er utrolig vondt å være forelska i noen som ikke er det tilbake, men likevel later som at han er det gjennom å kysse og klemme på deg som om han skulle følt det samme. Det er egentlig like ille, om ikke verre enn direkte løgn, fordi å kysse/ligge med noen man ikke har følelser for, men som har følelser for deg, er løgn.

På den andre siden så gjorde han det klart for deg at han ikke ønsket et forhold, og da har han forsåvidt vært ærlig med deg. Det kan hende at han ønsket å ha følelser for deg, eller prøvde å tvinge fram noen følelser, men at han ikke klarte det. Han kan være en snill gutt, men at du nå opplever han som drittsekk fordi han ikke fikk følelser for deg og da føler du deg lurt. Plutselig møter han en jente som han faktisk får følelser for, og da ønsker han et forhold med henne. Det trenger ikke å bety at du ikke er fantastisk, men at du ikke er typen for han. Syns du skal gå ut og møte andre, jeg er veldig sikker på at du finner noen som er sikker fra første stund på at han er forelska og at du er det tilbake. Prøv å forstå istedenfor å være sint, det er den beste måten å komme seg videre på.

Anonymkode: 47f6d...aca

Greia var at han aldri ga oss nok tid til at han kunne utvikle de følelsene som krevdes. Hver gang vi hadde hatt en periode hvor vi var mye sammen trakk han seg unna. Han har selv sagt at dette var fordi det ville blitt for vanskelig om vi var «for mye» sammen da han ikke ønsket dame. Derfor føler jeg på mange måter at han ga hun en sjanse han aldri ga meg og derfor føler jeg meg sint og såret. 

Anonymkode: bf4ad...fd3

[miss summers]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Greia var at han aldri ga oss nok tid til at han kunne utvikle de følelsene som krevdes. Hver gang vi hadde hatt en periode hvor vi var mye sammen trakk han seg unna. Han har selv sagt at dette var fordi det ville blitt for vanskelig om vi var «for mye» sammen da han ikke ønsket dame. Derfor føler jeg på mange måter at han ga hun en sjanse han aldri ga meg og derfor føler jeg meg sint og såret. 

Anonymkode: bf4ad...fd3

Nå unnskylder du han, og bebreider han. Om han hadde vært interessert i utgangspunktet hadde ham satset på deg. Move on. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Greia var at han aldri ga oss nok tid til at han kunne utvikle de følelsene som krevdes. Hver gang vi hadde hatt en periode hvor vi var mye sammen trakk han seg unna. Han har selv sagt at dette var fordi det ville blitt for vanskelig om vi var «for mye» sammen da han ikke ønsket dame. Derfor føler jeg på mange måter at han ga hun en sjanse han aldri ga meg og derfor føler jeg meg sint og såret. 

Anonymkode: bf4ad...fd3

Men du må rett og slett være litt ærlig med deg selv her: han ga ikke dere tid og han ga ikke deg sjansen fordi han aldri likte DEG nok. Det betyr ikke at det er noe galt med deg eller at du ikke er god nok, det er du, men det betyr at han ikke synes du passer sammen med ham. 

Og jo du har gjort noe galt: du har fraskrevet deg ansvaret for ditt eget liv. Selv om du er forelsket i noen er ikke de ansvarlig for ditt ve og vel. Du har ansvaret for ditt liv. Du har ansvar for å ta hensyn til deg selv,  dine ønsker og behov og for å sette grenser. Ta med deg lærdom fra dette.  

Anonymkode: 984fc...fb9

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du må rett og slett være litt ærlig med deg selv her: han ga ikke dere tid og han ga ikke deg sjansen fordi han aldri likte DEG nok. Det betyr ikke at det er noe galt med deg eller at du ikke er god nok, det er du, men det betyr at han ikke synes du passer sammen med ham. 

Og jo du har gjort noe galt: du har fraskrevet deg ansvaret for ditt eget liv. Selv om du er forelsket i noen er ikke de ansvarlig for ditt ve og vel. Du har ansvaret for ditt liv. Du har ansvar for å ta hensyn til deg selv,  dine ønsker og behov og for å sette grenser. Ta med deg lærdom fra dette.  

Anonymkode: 984fc...fb9

Selvfølgelig har jeg ett ansvar selv og jeg har lært vanvittig mye av det her. Men jeg forstår ikke intensjonen hans med og alltid måtte «hanke» meg inn igjen når jeg sa jeg ikke ville mer. Om han ikke likte meg kunne han vært ærlig og sagt nettopp det ; sagt at vi ikke passet sammen. Ikke prata piss om at han ikke ville ha forhold men at jeg egentlig hadde vært perfekt for han. Det er den halvveis ærligheten hans jeg ikke forstår, hadde vært så mye bedre om han sa det rett ut. Flere ganger selv etter at jeg hadde bestemt meg for at det var nok sa han at han var livredd for å angre osv .. 

Anonymkode: bf4ad...fd3

[Perle]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Greia var at han aldri ga oss nok tid til at han kunne utvikle de følelsene som krevdes. Hver gang vi hadde hatt en periode hvor vi var mye sammen trakk han seg unna. Han har selv sagt at dette var fordi det ville blitt for vanskelig om vi var «for mye» sammen da han ikke ønsket dame. Derfor føler jeg på mange måter at han ga hun en sjanse han aldri ga meg og derfor føler jeg meg sint og såret. 

Anonymkode: bf4ad...fd3

Han holdt jo på med deg deg et år. Han var ikke forelsket i deg, han bare holdt deg «varm» nok til at du skulle gidde å ligge med han. 

Du kan ikke skylde på han. Han skylder deg ikke noe. Du må sette dine egene grenser. Nå har du kansje lært, at du må må stille et ultimatum mye tidligere. En mann som er oppriktig interesert i i kvinne vil forte seg å «gjøre henne sin» for å kunne ga henne for seg selv. 

 

[AnonymBruker]

En ganske kjent regle det der dessverre. Eneste er å kutte all kontakt med han, slette fra sosiale media, slutte å oppsøke plassene du kan finne på å møte han. Henge med venninder å snakke med andre hyggelige folk og få tilbake selvtillitten din. Så kommer du over han skal du se

Anonymkode: 6b45c...0b2

[AnonymBruker]

Jeg har vært i hans situasjon for mange år siden, kan komme med min erfaring. 

Jeg datet en mann som jeg likte veldig godt, følelsene mine var seriøse. Jeg løy ikke når jeg sa at jeg likte han på den tiden men hadde akkurat kommet ut av et langt forhold og hadde mye å tenke på (barna/skilsmisse/økonomi/finne roen i den nye situasjonen). Siden jeg ikke var klar for et nytt seriøst forhold på det tidspunktet tolket han det som at jeg ikke likte han og satt igjen med samme følelse som du sitter igjen med når jeg gikk inn i et forhold åtte måneder senere (vi jobbet sammen så vi pratet ut). 

Men når jeg begynte å date og føle meg klar for sånt så tenkte jeg at jeg hadde brent alle broer hos han jeg hadde datet tidligere (daværende kollega) så jeg gikk på date med andre og "lot han være i fred". Jeg tenkte ikke at jeg skulle ta opp kontakten igjen når jeg var klar for dating og forhold for jeg tenkte at jeg hadde vært "nok til bry" for den mannen fra før med å vingle den gangen han likte meg. Og hva om han datet nye også skulle jeg bare komme inni livet hans igjen?

Nå gikk det som det skulle. I dag er han i et lykkelig forhold og jeg er i et lykkelig forhold med en jeg traff senere. Jeg er glad for at det ble som det ble, men likevel handlet det ikke om at jeg "lurte" han forrige eller løy til han. Faktisk likte jeg han veldig godt når vi datet

Håper du skjønner hvor jeg vil? Det kan godt hende at han likte deg og mente det han sa, men ikke kjente på at det var ok å komme tilbake til deg og ta seg til rette. Alle sier jo at man ikke skal gjøre det...man skal ikke plage dem lenger når de har "avvist" deg

Anonymkode: ac4a7...41a

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det føles bare så innmari urettferdig at det er jeg som har det kjipt når jeg ikke har gjort noe galt. Jeg har virkelig lært av det her men samtidig synes jeg det er vanskelig å akseptere at den «snille» gutten jeg ble kjent med ble verdens største rasshøl. Og hun nye er helt forferdelig, hadde hun vært en søt jente er det en ting, men jeg bare kan ikke forstå hva han ser i henne. Og det er sikkert super teit av meg å være så dømmende, men det er ingen av kompisene hans som liker henne heller

Anonymkode: bf4ad...fd3

Du nevner jo at han har en form for forpliktelsesangst. Noe som ofte kan oppstå i sammenheng med forpliktelsesangst er at man avviser de man har sterke følelser for (frykt) og har lettere for relasjoner med mindre følelser.

Ikke sikkert jeg har rett her - men du får avgjøre selv om det kan ha noe å si i denne situasjonen

Anonymkode: ac4a7...41a