Han slår og skriker,- hva gjør vi?

[Naken]

Jeg er stemamma til en gutt som blir tre år nå i februar. Han er en god og snill gutt, som jeg er glad i, men det er en ting som gjør ting litt vanskelig av og til.- han er veldig til å slå og klype.

Dette går utover storebror på snart fire, og stestoresøster på snart fem. Det er ofte grining p.g.a dette, for selv om han er mindre enn dem er han ganske sterk og voldsom.

I tillegg roper og skriker han mye. "NEEEI", "JOOO" o.s.v, (ofte for den minste ting), og sier ting som; "Jeg sparker deg i trynet" o.l lite pene ting.

Vi prøver å jobbe med dette. Vi har sagt i fra at det er forbudt å slå og gjøre andre vondt, og prøver å ta ham i det hver gang det skjer. Da tar vi ham vekk og sier han må være snill. Det ender som regel alltid med at han bare skriker oss opp i fjeset at han ikke vill være snill, at han er sinna på oss, o.s.v.

Så må han sitte f.eks på fanget til han lover å være snill. Det blir som regel lang tid med skriking før han til slutt gir seg og sier han skal være snill,- og det er ikke alltid det varer særlig lenge før han er på an igjen..

:-?

Er det noen bedre måte å gjøre det på?

Det er sllitsomt innimellom med tre barn fra 3-5 år, og da blir det ekstra slitsomt når minsten er sånn..

Ville det være bedre å overse ham når han gjør sånne ting, og heller gi all oppmerksomhet til de som oppfører seg ordentlig?

[Sofia]

Akkurat nå går det jo faktsik flere program på etpar kanaler på TV om akkurat dette problemet. Du kan få gode tips til barneoppdragelse ved å se på f. eks. Nanny 911 og et program som jeg ikke husker navnet på som visstnok går på NRK på søndager tror jeg.

Jeg kan godt komme med noen råd, da jeg har hatt tildels store problemer med sønnen min som nå er 10 år. Når han var 5-6 år slet jeg enormt med han, at han ikke var snill med lillesøsteren sin og veldig sint på meg hele tiden. Det endte opp med at jeg startet på kurs i barneoppdragelse. 12 ukers opplegg etter en amerikansk modell som heter "De utrolige årene". Slike kurs arrangeres nå overalt i Norge, ta kontakt med helsestasjonen deres.

Uansett, for å prøve å komme til et poeng her. Det viktigste jeg lærte var, positiv oppmerksomhet fører til positiv adferd. Skryt skryt og atter skryt hver gang han gjør noe positivt, og skryt på en måte som går rett til han, se på han, si navnet hans, skryt av han når andre barn og voksne hører på.

Når han er umulig, og ikke snill, ikke si: IKKE gjør det!. Da forsterker man det negative. Prøv å få oppmerksomheten hans over på noe annet. Dersom han slår seg helt vrang og roper og skriker. Så må han tas ut av leken eller hva de gjør. En stol i stuen, f. eks. kan være hans avlastningsplass. La han sitte der i 4-5 minutter, helst alene. Og da må han også sitte der! Selv om han skriker, så er han trygg, for han både ser og hører dere. Og da er det bare trass. Løft han tilbake til stolen utallige ganger. Ikke gi opp! Han skal sitte der til han roer seg av seg selv. Ikke gi han noe oppmerksomhet. Bare plassere han bestemt tilbake til stolen, uten å si noe eller å se på han. Straks han roer seg, er dere der med ros og skryt og sier han var kjempeflink nå!

Jeg vet at det er tøft å overse han når han er på sitt verste. Iallefall dersom han roper og skriker hele tiden. Men å overse all dårlig oppførsel vil med tiden hjelpe. Men vil understreke hvor viktig det er med ros og skryt og masse kos når han er snill. Ikke bare når han har roet seg etter et utbrudd. Men også når han minst venter det, dersom han er midt i rolig lek. Foreldre tenker ofte at man ikke skal "forstyrre" ungene når de endelig leker rolig, men min erfaring er at jeg godt kunne stoppe opp, løfte han opp, og kose og si at han er verdens snilleste storebror akkurat nå, og det vokste han veldig på, og da kunne leken fortsette etterpå.

Det å ha tid til ungene er utrolig viktig. Og tid på rett måte. Ikke bare sett på en maskin med klær, eller ta en liten telefon. Sett av en halvtime til å aktivt leke med ungene, uten avbrytelse. Si ifra når halvtimen snart er ferdig så er de forberedt på at da skal mamma gjøre noe annet. Men at de kan fortsette leken. Gi dem gjerne etpar signaler på dette. Nå er det 10 minutter igjen, nå er det 5 minutter. Dette gjelder også når de er opptatte med noe og det f. eks. skal spises middag eller de skal på badet eller ut en tur. Gi ungene beskjed om at snart må leken avsluttes. Ikke bare si, NÅ skal vi spise, kom med en gang!!

Dette ble kanskje mye, kjenner at jeg ble engasjert. Nå er gutten min 10 år, og vi er blitt rett så gode venner, og har vært det lenge nå. På hans verste raseriealder... 5-6 år, så gruet jeg til å dra hjem fra jobb.

Jeg legger ved en link fra det type kurs jeg deltok på. Så kan du jo lese litt derifra..

http://web.fm.uit.no/rbup/foreldrekurs/

Lykke til!

[Naken]

Har sett nanny 911, og synes det er kjempebra.

I et av programmene gjorde de jo akkurat som du sier, Sofia, satte gutten på en stol, og lot ham sitte der en stund.

Det var vel egentlig noe sånt jeg selv tenkte på,- om det ikke var bedre å la ham sitte litt alene, enn å gi ham 100% oppmerksomhet, hver gang han ikke oppfører seg. Det er jo tydelig at denne taktikken ikke hjelper.

Jeg er enig i det aller meste jeg har sett på nanny 911, veldig mye er faktisk likt på den måten jeg har oppdratt dattera mi.

.. men så er det det da,- at jeg tross alt ikke er mora til denne gutten, kun stemor på deltid, så jeg kan liksom ikke ta full kontroll. Jeg må ha med meg faren hans. Han er forsåvidt enig med meg i mye, men han har ikke vært vant med å ha så "strenge" regler og rammer for guttene sine, som jeg har for jenta mi, men når vi nå bor sammen, må vi jo nesten samkjøre oppdragelsen, for både barnas og vårt beste.

Jeg har mange og sterke meninger om barneoppdragelse, og er redd for at jeg kan virke litt vel "mektig" ovenfor min samboer og hans unger, men jeg er bare så opptatt av at vi skal få laget greie rammer rundt hverdagen vår, sånn at vi slipper å bruke så mye tid og energi på å formane og kjefte, og heller kan kose og sammen mer av tiden.

Det tror jeg vi oppnår ved å ha enkle rammer og regler, og at ungene vet at god oppførsel belønnes og at dårlig oppførsel får konsekvenser. Og ikke minst; at vi er konsekvente på reglene vi lager!