Vanlig med separasjonsangst i toårsalderen?

[livmor]

Datteren vår fylte to i oktober. For et par uker siden skulle hun sove hos farmoren sin, et sted hun har sovet 3-4 ganger det siste året. I tillegg er vi mye på besøk der, så jenta kjenner farmor veldig godt. Da hun fikk høre at hun skulle overnatte denne gangen, begynte hun å gråte kraftig og var utrøstelig lenge. Det hele endte med at vi avlyste overnattingen fordi vi var redd for å skape et større problem ved å tvinge henne når det ikke var nødvendig. Etter denne episoden har hun vært livredd for at vi foreldre, og spesielt jeg, skal dra fra henne, enten hos andre eller når vi får besøk hjem. Det eneste stedet det er ok for henne å være uten oss, er i barnehagen.

Hvordan takler man best sånt? Har et eldre barn, men han har aldri vært sånn som dette. Enkelte ganger MÅ hun faktisk være uten oss, blant annet ved samarbeidsmøter på skolen vedrørende eldste. Bør vi unngå å trigge separasjonsangsten så mye som mulig? Ikke så lett når hun blir hysterisk fordi mormor stikker innom og sier hei, eller hun begynner å gråte skikkelig på restaurant fordi hun vil hjem. Det eneste hun vil er å være hjemme, og da helst med alle oss andre på plass. Det er jo umulig å få til. Litt rådløse nå:-(

[AnonymBruker]

Gi det tid.

Anonymkode: ecd06...942

[Outlander]

Absolutt vanlig!  De går gjennom ganske mye når de er 2 og voldsomme utviklinger - ikke presse det og la hun gi dere signaler. Mest viktig er at farmor skal ikke ta det personlig.  Det går over! 

[livmor]

1 minutt siden, Outlander skrev:

Absolutt vanlig!  De går gjennom ganske mye når de er 2 og voldsomme utviklinger - ikke presse det og la hun gi dere signaler. Mest viktig er at farmor skal ikke ta det personlig.  Det går over! 

Farmor ble nok litt lei seg, men hun er heldigvis en empatisk og oppegående dame, så hun var 100 % enig i vår beslutning om å avlyse overnattingen. Verre syns jeg det er at vi ikke får hatt besøk hjemme her uten at det utløser voldsomme gråteanfall. Men det går sikkert fint så lenge hun erfarer at vi faktisk ikke reiser fra henne. 

[AnonymBruker]

Prøv å forholde dere mest mulig rolig til dette. Det vil normalt gå over etter en stund. Hvis det varer kan det være lurt å spørre om råd i barnehagen, da de har kompetanse og erfaring på dette, kjenner jenta og tydeligvis håndterer henne på en ok måte.

Det kan være lurt å forsøke å forberede henne på situasjoner på forhånd. For eksempel kan dere si "Om en liten stund kommer mormor. Mormor skal drikke litt kaffe sammen med mamma og pappa, og så skal hun leke litt meg deg, og så skal mormor dra hjem igjen. Etterpå skal du og jeg lage middag sammen." 

Når situasjoner oppstår er det veldig viktig å være rolig. Hvis dere blir veldig opprørte vil det bare forsterke hennes reaksjon. Kom ned på hennes nivå og anerkjenn følelsene hennes, og forsikre henne samtidig om at dere er der, dere kommer tilbake, dere passer på henne, det kommer alltid til å være noen som passer på henne, dere kommer ikke til å forlate henne, dere er veldig glad i henne.

Anonymkode: 1e4da...6cd

[Gjest GoldenLioness]

Er vanlig at de ofte kan bli plutselig hjemmekjær og bare vil ha mamma og pappa. Tenker at grunnen hun gråter når bestemor kommer er frykt for at hun må overnatte, ikke at det er bestemoren i seg selv hun gråter over.

Ville forberedt henne mentalt på at bestemor kommer, men at det bare er besøk at at hun ikke skal overnatte. Da er hun trygg når bestemor kommer og vil kunne slappe av og kose seg med besøket. 

Etterhvert så vil det gå seg til igjen. Det skjer også et utviklingssprang rundt 2 årsalderen og da kan plutselig kjente ting bli skumle.

Vår er 2 1/2 år og har hatt forskjellige ting han plutselig reagerer på. Om det så er tannpuss, legging, besøk av folk, levering i barnehage osv. Over natta så kan han plutselig finne ut at noe av dette absolutt ikke er OK, men hver gang så går det seg til igjen