Fått vite at vi må vente i 1-2 år med prøvingen.

[AnonymBruker]

Har fått vite at vi er nødt til å vente 1-2 år med å prøve, på grunn av at jeg har for høyt stoffskifte. Legen skrev ut P piller igjen til meg. Er så skuffa. Jeg er 28 år nå, og har alltid ønsket å få barn før fylte 30.

 

Noen i samme situasjon?

Anonymkode: 90afb...f5d

[Gjest Allis]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har fått vite at vi er nødt til å vente 1-2 år med å prøve, på grunn av at jeg har for høyt stoffskifte. Legen skrev ut P piller igjen til meg. Er så skuffa. Jeg er 28 år nå, og har alltid ønsket å få barn før fylte 30.

 

Noen i samme situasjon?

Anonymkode: 90afb...f5d

Nja, ikke helt samme situasjon - men jeg har for lavt stoffskifte og var for dårlig i form endel år til å sette igang prøving. Det handler jo om ens egen vurdering av helsa utover bare medisiner/fertilitet.

Det er kjedelig beskjed å få når man har lyst, men jeg synes ikke «lyst på barn før ditt og datt alder» er et voldsomt tungtveiende argument sålenge man ikke går glipp av muligheten til å få eksempelvis 2 barn innen rimelig tid.

Og du kommer jo, sålenge fertiliteten din og mannens er normal - rekke å få både 2 og kanskje 3 barn gitt normale forutsetninger.

2 år har ingenting å si for fertilitet i din alder. Om du var 35 år hadde jeg forstått at tiden faktisk betyr noe. Men at det er kjipt der og da, ja det skjønner jeg.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Allis skrev:

Nja, ikke helt samme situasjon - men jeg har for lavt stoffskifte og var for dårlig i form endel år til å sette igang prøving. Det handler jo om ens egen vurdering av helsa utover bare medisiner/fertilitet.

Det er kjedelig beskjed å få når man har lyst, men jeg synes ikke «lyst på barn før ditt og datt alder» er et voldsomt tungtveiende argument sålenge man ikke går glipp av muligheten til å få eksempelvis 2 barn innen rimelig tid.

Og du kommer jo, sålenge fertiliteten din og mannens er normal - rekke å få både 2 og kanskje 3 barn gitt normale forutsetninger.

2 år har ingenting å si for fertilitet i din alder. Om du var 35 år hadde jeg forstått at tiden faktisk betyr noe. Men at det er kjipt der og da, ja det skjønner jeg.

 

Jeg har pcos i tillegg, så jeg er så utrolig redd det tar tid før jeg blir gravid. Det er det som bekymrer meg...

Anonymkode: 90afb...f5d

[Gjest Allis]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har pcos i tillegg, så jeg er så utrolig redd det tar tid før jeg blir gravid. Det er det som bekymrer meg...

Anonymkode: 90afb...f5d

Ja, da skjønner jeg godt at saken stiller seg endel annerledes.

Jeg ville tatt utgagnspunkt i at det kan ta tid, og spart penger underveis til eventuell IVF enten offentlig eller privat. Om du sparer til privat kan du eksempelvis prøve selv i 6 mnd - og så planlegge IVF(da må det gjøres privat om du skal slippe lang venting) etter dere har prøvd 1 år. 

Jeg hadde iallefall gjort det sånn selv, om det var mulig.

Stoffskifteforstyrrelser kan føre til vanskeligheter/infertilitet, selv om de aller fleste får det til med tid og hjelp. Om du ønsker flere barn så hadde iallefall jeg heller betalt litt selv ved mulighet - og hatt tiden på min side.

3 forsøk privat koster omlag 100.000.

Vi fikk første på egenhånd etter litt prøving, men det ser ut til at det kan bli IVF med nummer 2(og siste for oss). Ventetiden i det offentlige med diverse utredninger og så videre tar såpass mye tid, i tillegg til at vi havner bak på ventelister på IVF - at jeg tror det må bli privat IVF. 

Skulle dere få det til på egenhånd, så har dere litt penger i bakhånd dere kan betale ned lån eller sette av til annet. Men det er jo ikke sikkert dere har den muligheten, og da ville jeg tatt kontakt med fastlege etter disse 2 årene for å avtale et forløp når du tdligst kan regne med å få utredning/teste eventuelle preparater eller andre tiltak som er vanlig med pcos og ufrivillig barnløshet.

MIn fastlege skjønte nok ikke helt hvor lang tid det tar for å komme til det punkt at man kan sette seg på liste for IVF(ventelister utredning/eventuelle inngrep som skal gjøres på forhånd/kanskje teste stimulerende etc selv +++), og jeg «mistet» 6måneder på det fordi jeg gikk med på å prøve 12 mnd fremfor 6 mnd selv om jeg hadde fylt 35 år. Og selv om kanskje det ikke gjør særlig utslag, så ser jeg jo at tiden går for hver ting man skal gjøre.

Selv var jeg forsåvidt ganske føre var med stoffskifteutfordringer, men man kan jo ikke planlegge alt slik man vil om kroppen ikke helt er enig. 

Derfor anbefaler jeg deg å heller være litt føre var, og legge tilrette for at dette kan kreve hjelp siden du jo har 2 diagnoser som kan gi utfordringer, altså både stoffskifteforstyrrelser og pcos.

Men ett tips du kan vite om på forhånd, er at det er mest gunstig å ha TSH på ca 1 før man prøver. Dette bør du ta sikte på å justere minst 6 måneder før prøvingen er igang, for det tar tid å justere om det ikke faller ned av seg selv.

Og så vet du jo at du tar en større risiko for fosteretets helse om du prøver med høyt stoffskifte - da kan babyen få det høye stoffskiftet selv. Prøver man med veldig lavt er det høyere risiko for hjerneskader. Og generelt er man mer utsatt for spontanabort og infertilitet, så det er absolutt store fordeler med å vente til det er justert. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Allis skrev:

Ja, da skjønner jeg godt at saken stiller seg endel annerledes.

Jeg ville tatt utgagnspunkt i at det kan ta tid, og spart penger underveis til eventuell IVF enten offentlig eller privat. Om du sparer til privat kan du eksempelvis prøve selv i 6 mnd - og så planlegge IVF(da må det gjøres privat om du skal slippe lang venting) etter dere har prøvd 1 år. 

Jeg hadde iallefall gjort det sånn selv, om det var mulig.

Stoffskifteforstyrrelser kan føre til vanskeligheter/infertilitet, selv om de aller fleste får det til med tid og hjelp. Om du ønsker flere barn så hadde iallefall jeg heller betalt litt selv ved mulighet - og hatt tiden på min side.

3 forsøk privat koster omlag 100.000.

Vi fikk første på egenhånd etter litt prøving, men det ser ut til at det kan bli IVF med nummer 2(og siste for oss). Ventetiden i det offentlige med diverse utredninger og så videre tar såpass mye tid, i tillegg til at vi havner bak på ventelister på IVF - at jeg tror det må bli privat IVF. 

Skulle dere få det til på egenhånd, så har dere litt penger i bakhånd dere kan betale ned lån eller sette av til annet. Men det er jo ikke sikkert dere har den muligheten, og da ville jeg tatt kontakt med fastlege etter disse 2 årene for å avtale et forløp når du tdligst kan regne med å få utredning/teste eventuelle preparater eller andre tiltak som er vanlig med pcos og ufrivillig barnløshet.

MIn fastlege skjønte nok ikke helt hvor lang tid det tar for å komme til det punkt at man kan sette seg på liste for IVF(ventelister utredning/eventuelle inngrep som skal gjøres på forhånd/kanskje teste stimulerende etc selv +++), og jeg «mistet» 6måneder på det fordi jeg gikk med på å prøve 12 mnd fremfor 6 mnd selv om jeg hadde fylt 35 år. Og selv om kanskje det ikke gjør særlig utslag, så ser jeg jo at tiden går for hver ting man skal gjøre.

Selv var jeg forsåvidt ganske føre var med stoffskifteutfordringer, men man kan jo ikke planlegge alt slik man vil om kroppen ikke helt er enig. 

Derfor anbefaler jeg deg å heller være litt føre var, og legge tilrette for at dette kan kreve hjelp siden du jo har 2 diagnoser som kan gi utfordringer, altså både stoffskifteforstyrrelser og pcos.

Men ett tips du kan vite om på forhånd, er at det er mest gunstig å ha TSH på ca 1 før man prøver. Dette bør du ta sikte på å justere minst 6 måneder før prøvingen er igang, for det tar tid å justere om det ikke faller ned av seg selv.

Og så vet du jo at du tar en større risiko for fosteretets helse om du prøver med høyt stoffskifte - da kan babyen få det høye stoffskiftet selv. Prøver man med veldig lavt er det høyere risiko for hjerneskader. Og generelt er man mer utsatt for spontanabort og infertilitet, så det er absolutt store fordeler med å vente til det er justert. 

Tusen takk for langt og utfyllende svar. Skal tenkte godt på det du har skrevet her. 

Jeg kommer ikke til å prøve med høyt stoffskifte, den er det ikke verdt å ta. Jeg er nødt til å vente til kroppen er klar, selv om jeg kjenner jeg ble forferdelig nedfor. Måtte bare få ut tankene. 

 

Anonymkode: 90afb...f5d

[AnonymBruker]

Noen som har opplevd at det har tatt mindre enn 1

Anonymkode: 90afb...f5d

[AnonymBruker]

Noen som har opplevd at det har tatt mindre enn 12 måneder også? Jeg går på Neo-Mercazole. 

TS

Anonymkode: 90afb...f5d

[AnonymBruker]

Hvorfor IVF? Høyt stoffskifte gir økt risiko for spontanabort, og den risikoen vil jo fortsatt være der ved IVF. 

For meg tok det ganske nøyaktig to år fra jeg begynte på medisiner, til jeg var trappet ned, men jeg responderte veldig godt på medisinene. Hvis du hadde vært eldre kunne du eventuelt gått for å bli gravid i samråd med legen og med tilpasset medisinering, men du er så ung at de nok vil ha deg frisk først. Det med pcos regner jeg med du har tatt opp med legen, dette må du også spørre endokrinolog om. Har du ikke blitt henvist må du be om det, vanlige fastleger kan ikke nok om dette. Ha også i bakhodet at dersom du blir frisk, og så blir gravid er det sannsynlig at svangerskapshormonene kan utløse et tilbakefall med stoffskitet også. 

Anonymkode: bb291...7a4

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor IVF? Høyt stoffskifte gir økt risiko for spontanabort, og den risikoen vil jo fortsatt være der ved IVF. 

For meg tok det ganske nøyaktig to år fra jeg begynte på medisiner, til jeg var trappet ned, men jeg responderte veldig godt på medisinene. Hvis du hadde vært eldre kunne du eventuelt gått for å bli gravid i samråd med legen og med tilpasset medisinering, men du er så ung at de nok vil ha deg frisk først. Det med pcos regner jeg med du har tatt opp med legen, dette må du også spørre endokrinolog om. Har du ikke blitt henvist må du be om det, vanlige fastleger kan ikke nok om dette. Ha også i bakhodet at dersom du blir frisk, og så blir gravid er det sannsynlig at svangerskapshormonene kan utløse et tilbakefall med stoffskitet også. 

Anonymkode: bb291...7a4

Takk for svar. 

Har fått tilbakemelding om at jeg responderer bra på medisinene jeg også, men nå har jeg bare gått på de i 1 mnd. Skal opp til gynekolog neste uke, så har tenkt å spørre henne litt da. 
Jeg håper sånn på at jeg bare trenger å vente 1 år. 

TS

Anonymkode: 90afb...f5d

[AnonymBruker]

Ikke helt i samme situasjon, men har stoffskifteproblemer.

Jeg har hypotyreose/lavt stoffskifte, dett ble oppdaget og jeg igangsatt med medisiner et par måneder før vi begynte prøvingen. Jeg fikk råd om at med lavt stoffskifte ville det kunne ta lenger tid å bli gravid, da stoffskifteproblemer er en hormonforstyrrelse og naturlig nok også kan påvirke fertiliteten. Det har tatt tid å bli gravid, men er nå gravid i andre trimester og følges nøye opp av legen og har i grunn gjort det helt siden dette ble oppdaget. 

Stoffskiftesykdommer er vanskelig for vanlige fastleger, ikke alle kan på nær nok om dette. Hadde jeg vært deg ville jeg bett om å bli henvist til endokrinolog, samt drøftet problemstillingen også med gynekologen. Det er frustrerende å skulle vente, når en ikke vet hvor lang tid det vil ta å bli gravid, samtidig må en jo også ta hensyn til helsa til mor også. 

Anonymkode: fe0fb...237

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke helt i samme situasjon, men har stoffskifteproblemer.

Jeg har hypotyreose/lavt stoffskifte, dett ble oppdaget og jeg igangsatt med medisiner et par måneder før vi begynte prøvingen. Jeg fikk råd om at med lavt stoffskifte ville det kunne ta lenger tid å bli gravid, da stoffskifteproblemer er en hormonforstyrrelse og naturlig nok også kan påvirke fertiliteten. Det har tatt tid å bli gravid, men er nå gravid i andre trimester og følges nøye opp av legen og har i grunn gjort det helt siden dette ble oppdaget. 

Stoffskiftesykdommer er vanskelig for vanlige fastleger, ikke alle kan på nær nok om dette. Hadde jeg vært deg ville jeg bett om å bli henvist til endokrinolog, samt drøftet problemstillingen også med gynekologen. Det er frustrerende å skulle vente, når en ikke vet hvor lang tid det vil ta å bli gravid, samtidig må en jo også ta hensyn til helsa til mor også. 

Anonymkode: fe0fb...237

Takk for svar!

Jeg har ikke vært hos fastlege, det er endokrinolog jeg har vært hos, så det var hun som ga meg beskjed om dette..

Skal til gynekolog i morgen, så kanskje jeg kan ta det opp med de. 

Anonymkode: 90afb...f5d

[Gjest Allis]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor IVF? Høyt stoffskifte gir økt risiko for spontanabort, og den risikoen vil jo fortsatt være der ved IVF. 

For meg tok det ganske nøyaktig to år fra jeg begynte på medisiner, til jeg var trappet ned, men jeg responderte veldig godt på medisinene. Hvis du hadde vært eldre kunne du eventuelt gått for å bli gravid i samråd med legen og med tilpasset medisinering, men du er så ung at de nok vil ha deg frisk først. Det med pcos regner jeg med du har tatt opp med legen, dette må du også spørre endokrinolog om. Har du ikke blitt henvist må du be om det, vanlige fastleger kan ikke nok om dette. Ha også i bakhodet at dersom du blir frisk, og så blir gravid er det sannsynlig at svangerskapshormonene kan utløse et tilbakefall med stoffskitet også. 

Anonymkode: bb291...7a4

Poenget er vel at stoffskiftet skal reguleres innen disse 2 årene?

Sålenge hun ender på lett forhøyet i øvre del av normal går det helt fint uten vesentlig risiko for SA eller annet. 

Man får ikke høyere stoffskifte under graviditet såvidt meg bekjent, det er vel heller at det kan bli lavere mtp at Levaxin jo skal økes med 30-50% for de fleste. Uten at jeg skal si sikkert. 

Endret 26. november 2017 av Allis