AnonymBruker Skrevet 25. november 2017 #1 Skrevet 25. november 2017 Min beste venninne har et nært familiemedlem som ligger for døden. De vet ikke hvor lenge denne personen har igjen. Personen er ung. Jeg skjønner så godt at dette er helt forferdelig for venninnen min, og jeg prøver å være der for henne til en hver tid. Men den siste tiden har hun blitt så aggressiv mot både meg og andre. Frekk, nedlatende, kranglete og slår seg helt vrang. Hun finner opp ting bare for å krangle og så utrolig stygg i munnen. Jeg prøver å forstå og si minst mulig når hun blir sur. Hver gang jeg sier noe venter jeg bare på et slag i tryne. Hun opptrer som hun vet absolutt alt. Spør hun om hjelp og man svarer er det som regel feil, da hun kan det bedre. Blir litt smågal av det, men prøver å forstå at hun har det vanskelig. Hun virker i tillegg stolt over at hun har blitt slik og virker som hun er klar over det. Jeg har snakket med henne om å få hjelp til situasjonen (familiemedlemmet), men hun finner bare problemer, å sier hun ikke kan få hjelp. Og snu ryggen til henne er noe jeg aldri kommer til å gjøre i denne situasjonen. Jeg synes det er ufattelig vondt å se henne slik, og kan ikke forestille meg engang hvordan hun har det og hva hun går igjennom. Jeg har aldri mistet noen unge familiemedlemmer og heller aldri opplevd noen ligger for døden, så vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til henne når det er slik. Eneste er at jeg mistet min far for ikke så lenge siden, men han var litt eldre og døde uten forvarsel. Anonymkode: 4ff3b...98b
AnonymBruker Skrevet 25. november 2017 #2 Skrevet 25. november 2017 Vet du hva, dette er "så typisk".. Les deg opp på krisepsykologi. Anonymkode: d2e05...cc8 1
AnonymBruker Skrevet 25. november 2017 #3 Skrevet 25. november 2017 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vet du hva, dette er "så typisk".. Les deg opp på krisepsykologi. Anonymkode: d2e05...cc8 Kan legge til at jeg har jobbet med mennesker i kriser, opplevd lyn i blikket, sinte høye stemmer og raseri, bedre at de tar det ut på oss enn "dem hjemme". Anonymkode: d2e05...cc8
AnonymBruker Skrevet 25. november 2017 #4 Skrevet 25. november 2017 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vet du hva, dette er "så typisk".. Les deg opp på krisepsykologi. Anonymkode: d2e05...cc8 Takk for svar. Har du noen tips til om det er noe jeg kan gjøre for henne? Du har ikke tilfeldig noen linker til dette? Anonymkode: 4ff3b...98b
AnonymBruker Skrevet 25. november 2017 #5 Skrevet 25. november 2017 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk for svar. Har du noen tips til om det er noe jeg kan gjøre for henne? Du har ikke tilfeldig noen linker til dette? Anonymkode: 4ff3b...98b Dette er sitert fra en b oppgave om krisepsykologi: "Traumatiske kriser oppstår når det "er plutselig sterke og uventede ytre påkjenninger som gir sterke psykiske reaksjoner" Dette er ytre påkjenninger som i utgansgspunktet ikke var forutsigelig og som ofte vil henge sammen med tap av sosiale-materielle-eller personlige forhold. Den utløsende faktoren vil ofte virke truende på individets følelse av stabilitet og kontunitet. Krisemodeller "tar sikte på å forstå og å møte mennesker i unntakssituasjoner" Kriseprosessen kan deles inn i følgende 4 faser: 1.Sjokkfasen 2. Reaksjonsfasen 3. Reperasjonsfasen 4. Nyorienteringsfasen Jeg synes boken " Mennesker i krise og utvikling" av Johan Cullberg er veldig god, brukte den en del hvertfall, du får google det, skaff deg kunnskap og litteratur så står du sterkere. Anonymkode: d2e05...cc8 3
Gjest NotNaomi Skrevet 25. november 2017 #6 Skrevet 25. november 2017 Kjære Ts. Jeg ble så utenfor meg selv etter at tvillingbroren min begikk selvdrap. Jeg var klin umulig. Uff altså. Fikk angst,ble paranoid og ja... Så jeg vet hva venninnen din går gjennom. Men du må ta vare på deg selv også! Du er ikke overmennesker,og trenger noen å snakke med. For å takle dette.
AnonymBruker Skrevet 25. november 2017 #7 Skrevet 25. november 2017 23 minutter siden, NotNaomi said: Kjære Ts. Jeg ble så utenfor meg selv etter at tvillingbroren min begikk selvdrap. Jeg var klin umulig. Uff altså. Fikk angst,ble paranoid og ja... Så jeg vet hva venninnen din går gjennom. Men du må ta vare på deg selv også! Du er ikke overmennesker,og trenger noen å snakke med. For å takle dette. mener du selvmord? Anonymkode: 9aa14...49a
Gjest NotNaomi Skrevet 25. november 2017 #8 Skrevet 25. november 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: mener du selvmord? Anonymkode: 9aa14...49a Ja. Men samme reaksjoner kan komme.
AnonymBruker Skrevet 25. november 2017 #9 Skrevet 25. november 2017 7 minutter siden, NotNaomi said: Ja. Men samme reaksjoner kan komme. sorry, jeg er ikke vant til det ordet, så jeg ville bare dobbel sjekke. Anonymkode: 9aa14...49a
AnonymBruker Skrevet 25. november 2017 #10 Skrevet 25. november 2017 Du bør lese om sorgreaksjoner ts, det er ikke venninnen din som har skiftet personlighet, det er en reaksjon på det hun opplever. Anonymkode: 39bf2...65f 2
AnonymBruker Skrevet 25. november 2017 #11 Skrevet 25. november 2017 8 timer siden, NotNaomi skrev: Kjære Ts. Jeg ble så utenfor meg selv etter at tvillingbroren min begikk selvdrap. Jeg var klin umulig. Uff altså. Fikk angst,ble paranoid og ja... Så jeg vet hva venninnen din går gjennom. Men du må ta vare på deg selv også! Du er ikke overmennesker,og trenger noen å snakke med. For å takle dette. Så trist å høre at du mistet broren din på den måten ❤ Kondolerer så mye. Takk for alle svar, skal google og lese meg litt opp. Greit å vite at dette er en normal reaksjon i hennes situasjon. Ts Anonymkode: 4ff3b...98b
Gjest NotNaomi Skrevet 25. november 2017 #12 Skrevet 25. november 2017 7 timer siden, AnonymBruker skrev: sorry, jeg er ikke vant til det ordet, så jeg ville bare dobbel sjekke. Anonymkode: 9aa14...49a Det går bra :-)
AnonymBruker Skrevet 25. november 2017 #13 Skrevet 25. november 2017 7 timer siden, AnonymBruker skrev: sorry, jeg er ikke vant til det ordet, så jeg ville bare dobbel sjekke. Anonymkode: 9aa14...49a Har du aldri hørt det ordet før? Wow..da er du lite opplyst. Dobbeltsjekke skrives forresten i ett ord. Anonymkode: eef69...235 2
AnonymBruker Skrevet 25. november 2017 #14 Skrevet 25. november 2017 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har du aldri hørt det ordet før? Wow..da er du lite opplyst. Dobbeltsjekke skrives forresten i ett ord. Anonymkode: eef69...235 Wow. Folkeskikk er en fin bil.. Anonymkode: 67bb5...9dc 7
AnonymBruker Skrevet 25. november 2017 #15 Skrevet 25. november 2017 Du er en god venn, ts. Håper du får hjelp og støtte annetsteds så det blir enklere å takle situasjonen. Anonymkode: e5cea...359 2
AnonymBruker Skrevet 26. november 2017 #16 Skrevet 26. november 2017 Jeg tror det beste du kan gjøre bare er å holde ut med henne gjennom krisen. Det er nok ikke så mye du kan gjøre for å "endre" oppførselen, og som du har fått høre lenger oppe så er det normal reaksjon når man går gjennom en krise. Jeg vil også si at det er veldig fint gjort av deg å være der for henne, selv om hun har det vondt og du ikke helt vet hvordan du skal møte henne. Har selv opplevd at venninner har skygget banen i flere måneder etter at jeg mistet et familiemedlem. Sannsynligvis visste de ikke hva de skulle si eller gjøre, så det var lettere å bare holde seg unna. Og jeg tror det er ganske vanlig. Så kudos til deg for å være en god venninne. Husk å ha andre folk rundt deg som du kan snakke med selv. Anonymkode: 5fbc7...cc7 1
AnonymBruker Skrevet 26. november 2017 #17 Skrevet 26. november 2017 Det er litt lettere å takle det når jeg vet at dette kan skje når man er i en slik situasjon. Jeg håper inderlig hun får hjelp, men jeg kan ikke gjøre så mye annet enn å være der for henne. Selv om jeg leser meg opp på krisepsykologi eller andre ting, så kan jeg nok ikke hjelpe henne mer enn at jeg stiller opp, er der for henne og forstår reaksjonen hennes selv om jeg aldri kan forstå hva hun går igjennom. Vi er en liten venninne gjeng, så jeg er ikke alene om det og kan snakke med de andre om det. Men hun og jeg er nok nærmest. Så leit å høre at andre trakk seg unna når et familiemedlem døde 😔 Det er godt å ha venner rundt seg. Etter min far døde, lærte jeg meg mye om sorg, og vil aldri trekke meg unna en venn i en slik situasjon. Mine nærmeste venner trakk seg heldigvis ikke unna, men var der for meg. Det betydde så mye for meg. Vi snakket om hva som skjedde ellers snakket vi om andre ting også. Men skjønner at mange synes det kan virke litt skummelt og usikker på hva man skal si. Det var første ganger vennene mine så meg gråte og vi kom egentlig bare nærmere hverandre. Tusen takk for gode ord ❤ Anonymkode: 4ff3b...98b
Duff Skrevet 26. november 2017 #18 Skrevet 26. november 2017 Takk for at det finnes slike som deg TS ❤
AnonymBruker Skrevet 26. november 2017 #19 Skrevet 26. november 2017 13 timer siden, Duff skrev: Takk for at det finnes slike som deg TS ❤ Takk ❤ Det var snilt. Anonymkode: 4ff3b...98b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå