Diagnoser

[Gjest synseren]

Tror dere enkelte psykologer stiller alvorlige diagnoser for å fornedre pasienter?

[Gjest Bellatrix]

Nei.

[Basementart]

Tror dere enkelte psykologer stiller alvorlige diagnoser for å fornedre pasienter?

Nei det er fullstendig uetisk, og dersom noe sånt blir gjort så burde psykologen miste lisensen sin....

[birgitte242]

Nei det tror jeg ikke.

[Lillesøster]

Tror dere enkelte psykologer stiller alvorlige diagnoser for å fornedre pasienter?

Nei hvorfor skulle h*n gjøre det?

[Gjest Daniella_]

Det kan vel være at noen gjør det.

Jeg har en venn som skal bli psykolog. Han er nedverdigende, han har dårlig seltillit og sliter med psyken selv. Personlig tror jeg han blir psykolog for å få føle seg på "toppen". For å ha en mulighet til å hevde seg.

Tviler ikke på at en som han kunne stilt en for alvorlig diagnose. Men at dette er vanlig, tror jeg ikke.

[Arkana]

Nei, tvert i mot, i tvilstilfeller skal man alltid skåre lavest mulig (på tester som angir om en har psykiske lidelser eller ikke). At enkelte psykologer kanskje fornedrer pasientene sine forekommer sikkert, men det er jo ikke unikt for psykologer. Det finnes dårlige mennesker i alle yrker.

[Gjest Lilleulv]

Det kan vel være at noen gjør det.

Jeg har en venn som skal bli psykolog. Han er nedverdigende, han har dårlig seltillit og sliter med psyken selv. Personlig tror jeg han blir psykolog for å få føle seg på "toppen". For å ha en mulighet til å hevde seg.

Tviler ikke på at en som han kunne stilt en for alvorlig diagnose. Men at dette er vanlig, tror jeg ikke.

har hørt mye rart... Har en kamerat av meg som vurderte å bli psykolog litt. han spurte meg om jeg ikke trodde han ville bli en god psykolog. eh... tenkte jeg. sånn her er han: forsto aldri hvordan jeg hadde det, selv når jeg sa det rett ut. Gikk på en smell ørten ganger med damer fordi han var en dårlig menneskekjenner. Tok alt for lett på ting, og brydde seg generelt lite. Jeg synes han manglet en del viktige egenskaper for å si det sånn...

Alle passer ikke i alle yrker. synes det er skummelt å tenke på at noen skal stille feil diagnose på en psykisk sykdom...

[Gjest Anonymous]

Det kan vel være at noen gjør det.

Jeg har en venn som skal bli psykolog. Han er nedverdigende, han har dårlig seltillit og sliter med psyken selv. Personlig tror jeg han blir psykolog for å få føle seg på "toppen". For å ha en mulighet til å hevde seg.

Tviler ikke på at en som han kunne stilt en for alvorlig diagnose. Men at dette er vanlig, tror jeg ikke.

På profesjonsstudiet i psykologi må man gå igjennom diverse tester og terapi samtaler, det for å finne ut om man egner seg som psykolog.

Det er særdeles få som får bli psykolog om de har alvorlige psykiske lidelser som kan gå utover deres arbeide...

Hvorvidt din venn har det vet jeg ikke... :-?

Jeg er selv psykololgistudent på første året og kan vel ikke si at jeg gleder meg veldig til det. Gruer meg vel heller ikke.. blanede følelser der ja!

[Gjest Daniella_]

På profesjonsstudiet i psykologi må man gå igjennom diverse tester og terapi samtaler, det for å finne ut om man egner seg som psykolog.

Det er særdeles få som får bli psykolog om de har alvorlige psykiske lidelser som kan gå utover deres arbeide...

Hvorvidt din venn har det vet jeg ikke... :-?

Jeg er selv psykololgistudent på første året og kan vel ikke si at jeg gleder meg veldig til det. Gruer meg vel heller ikke.. blanede følelser der ja!

Vel...det burde jeg egentlig ha klart å skjønne av meg selv. Men så lenge det er tilfellet tror jeg han vil slite. :-?

[Arkana]

På profesjonsstudiet i psykologi må man gå igjennom diverse tester og terapi samtaler, det for å finne ut om man egner seg som psykolog.

Det er særdeles få som får bli psykolog om de har alvorlige psykiske lidelser som kan gå utover deres arbeide...

Jeg går på 2. avd. profesjonsstudiet i psykologi. Vi har aldri hatt tester eller samtaler for å se om vi egner oss, og etter det jeg vet kommer det ingen heller. Men det er klart at har man store psykiske problemer må disse ordnes opp i først, man kan ikke behandle problemer man selv strever med.

Jeg synes forøvrig det blir feil å si på forhånd, før noen har begynt å studere psykologi, at de ikke egner seg (slik en skrev over her, bare fordi han ikke forstår henne). Hadde alle vært perfekte psykologer hadde vi ikke trengt 6½ års utdannelse for å bli det. Man lærer mye om seg selv og om andre på studiet, hvis noen ønsker å bli psykolog synes jeg nesten det er frekt å fraråde dem det fordi en selv mener de mangler "enkelte egenskaper". Utdannelsen er til for at vi skal lære.

[Retz]

Må si meg enig med Arkana her ang. spørsmålet om personlig egnethet hos psykologer/terapeuter. Klart det er mennesker som passer bedre til dette yrket enn andre, men man skal ikke undervurdere de kunnskapene studentene tilegner seg under studier og veiledning. Å være en god terapeut innebærer mye mer enn bare det å forstå. Det krever en tydelighet i kommunikasjon og væremåte, en evne til å fange opp nyanser, analytisk tenkning - i hvert fall så lenge man er på jobb ) og, ikke minst, at man er i stand til å avdekke og identifisere tanker og følelser hos en selv som kan virke forstyrrende inn i terapien. Alt dette kan i stor grad læres, på samme måte som man lærer om de ulike retningene innen psykologi/psykiatri.

Når det gjelder å stille diagnoser hvor hensikten er å nedverdige klienter, så er dette ukjent for meg. Selv om jeg ikke skal påstå at det ikke forekommer. Mitt erfaringsgrunnlag er fra poliklinikk på sykehusnivå, så jeg har ikke inngående kjennskap til hvordan privatpraktiserende psykologer stiller diagnoser. Hos oss er imidlertid dette noe som det blir brukt en masse tid på, og er man usikker så er det en selvfølge å konferere med en kollega, eller man tar opp diagnostisering som et eget punkt på behandlermøtene.