Slitsom familie

[AnonymBruker]

Beklager et muligens rotete innlegg, men jeg må bare få ut frustrasjonen min.

Jeg har ikke så stor familie, men den jeg har er stjeler så mye energi fra meg. Den ene forelderen min har jeg egentlig kuttet ut med h*n tar kontakt sånn ca. annenhvert år og er da sur og irritert over at jeg aldri tar kontakt selv om jeg har sagt at jeg ikke vil ha kontakt etter en stygg krangel for flere år siden. 
Den andre føler jeg at det er noen jeg MÅ kontakte ofte (hver uke) for ellers får jeg høre at jeg gir h*n angst og panikk, og gjør vedkomne fryktelig deprimert og ensom. Det er liksom mitt ansvar å sosialisere vedkomne. Bare mitt ansvar. Og jeg føler at jeg ikke kan si "Nei  jeg vil ikke komme til middag i morgen" for da gjør jeg noen andre deprimerte og ensomme med vilje. En vond følelse. Om jeg ikke tar kontakt på f.eks 3 uker får jeg meldinger og mailer der det står ting som "LEVER DU?!?!?!????? HAR HATT PANIKKANFALL I HELE DAG NÅR DU IKKE GIR LYD FRA DEG! !!!RING MEG!!!". Selv om jeg har forklart hvorfor jeg ikke tar så mye kontakt (jobb og helse osv). Sånt mas gir meg bare angst. Føler at h*n gjør alt for at jeg skal få dårlig samvittighet og skyldfølelse. Jeg må ferie jul med vedkomne pga søsknene mine, men jeg kjenner at jeg gruer meg.
Jeg vil så gjerne kunne tenke og si at "Denne helgen skal jeg hjem til familien min! Gleder meg!", men det er fryktelig vanskelig. 

Er det flere som gjerne skulle hatt bedre kontakt med familien sin, men som ikke klarer det fordi dere blir så sliten av dem?  

/T

Anonymkode: 51820...a01

[AnonymBruker]

Er dette en norsk familie?

For det høres ikke sånn ut?

Anonymkode: 3bb7c...46a

[AnonymBruker]

Ja, vi er veldig norske. Hvite i huden, blonde i håret og blå øyne. Religiøse er vi heller ikke. 

/T

Anonymkode: 51820...a01

[AnonymBruker]

Hørtes veldig slitsomt ut å ha det sånn... kunne du prøvd å fått hjelp til slektningen med angst? Psykolog/sende inn bekymring til kommunen

Anonymkode: 31c99...2d3

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hørtes veldig slitsomt ut å ha det sånn... kunne du prøvd å fått hjelp til slektningen med angst? Psykolog/sende inn bekymring til kommunen

Anonymkode: 31c99...2d3

Det er utrolig slitsomt. Jeg har flere ganger sagt ting som "det burde du jo snakke med legen din om. Evt en psykolog", men da blir angsten og panikken bagatellisert. 

/T 

Anonymkode: 51820...a01

[AnonymBruker]

Det blir så rotete når du skriver h*n. Gidder ikke å lese det du skriver.

Anonymkode: 68090...bbf

[AnonymBruker]

Minner om forholdet jeg har til min bipolare mor. Hun suger all energi når hun er på besøk. Pluss at hun blir snurt for hver minste ting hun ikke liker.

Anonymkode: 4b871...ae1

[AnonymBruker]

Vedkommende har jo sannsynligvis ikke hverken angst eller panikk, men har heller et stort behov for å kontrollere deg. Ved å legge skylden for sin "sykdom" på deg kontrollerer jo vedkommende deg og din hverdag. Det er forferdelig stygt gjort! Men det er nok vanligere enn mange tror. Mange tror foreldre ønsker sine barn alt godt, men mange foreldre er utrolig egoistiske og tenker først og fremst på seg selv. 

Min samboers mor er sånn som du beskriver, og det er forferdelig vondt å se på. Jeg blir bare kjempesint av det, for det er så stygt gjort og jeg ser hva det gjør med min samboer. Det ble veldig intenst rett etter vi ble sammen og han naturlig nok tilbrakte mer tid med meg. "Løsningen" ble at når hun truet med det ene og det andre så sa han at han kom til å ringe fastlegen hennes og bestille time så de fikk snakket om problemene hennes der. For hun trengte jo åpenbart hjelp når alt var så fælt. Nei, da vat det visst ikke så ille likevel. Hun har roet seg veldig nå, men fremdeles må han si kraftig ifra innimellom om at hun må la han leve sitt liv uten å få dårlig samvittighet. For trenger hun hjelp med noe så stiller han jo såklart opp, og vi inviterer ofte hit på middag og kaffe og sånt. Men hun kommer aldri da. Så TS, ville sagt kraftig ifra at dersom det er så ille som familiemedlemmet ditt sier at det er så bestiller du time hos fastlegen og du kan jo evt tilby deg å bli med. Hvis det ikke ikke er så ille da, så sier du at da regner du med det ikke kommer flere mailer og tekstmeldinger, for da ringer du legekontoret med en gang. Du har rett på å leve ditt liv uten å bli kontrollert på den måten der! 

 

Anonymkode: 7ee51...edc