Venninne er sint/såret etter resten av vennegjengen kuttet henne ut - forstår ikke hvorfor.

[AnonymBruker]

Vi er fire jenter som har vært venninner nå de siste to årene via studiet. Vi finner på ting både sammen og "to-og-to". 

Den ene venninnen, la oss kalle henne Anne, er svært vanskelig å regne med. Hun selv foreslår avtaler, inviterer hjem til seg, ønsker å dra ut på byen på en spesifikk dag, skal møte noen i kantina før skolen osv. Fellesnevneren er at ca 70% av gangene avlyser hun i siste liten med en eller annen dramatisk grunn eller unnskyldning. Bakgrunnen for at hun avlyser vet vi at er at hun enten bare ikke orker likevel, har laget en annen avtale i stedenfor, noe "bedre kom opp" osv. Hun avlyser gjerne også meget kort tid i forkant, slik at man eksempelvis står med ytterklærne på i gangen og skal til å gå, eller sender melding flere timer etter hun skulle vært eks på middag hos en av oss, og vi har prøvd å få tak i henne i timesvis.

Vi har tatt det opp med henne flere ganger. Sagt at hun er vanskelig å regne med, at vi ikke føler oss verdsatt som venner ved at hun gjør dette, at unnskyldningene hennes fremstår som meget dumme når de kommer gang på gang (ulv ulv) osv. Den ene unnskyldningen er dummere enn den andre.

Dette har til slutt ført at vi tre - hver og en av oss - har kommet frem til at vi ikke ønsker å være venn med henne lengre. Vi har ikke rottet oss sammen på noen måte, vi har bare latt vennskapet skli ut og dø. Vi tre andre treffer hverandre enda, finner på ting osv, men inviterer ikke lenger med Anne eller planlegger noe med henne.

Anne er nå veldig sint og såret pga dette og har sagt til flere på studiet at vi aktivt fryser henne ut. Jeg har prøvd å ta kontakt med henne og sagt at måten hun har vært i vennskapet har gjort at i allefall jeg ikke lenger ønsker å ha henne som venn. Jeg synets Anne er veldig hyggelig, men jeg setter ikke pris på å stadig bli droppet for noe bedre, bli stående på steder å vente, stå med maten klar og hun ikke kommer, bli servert saftige løgner hvor hun prøver å vinkle det til noe hun ikke har kontroll over selv osv. Jeg kunne jo så klart bedt Anne og latt henne komme hvis hun ville og bare ikke regnet med henne, men det ønsker jeg ikke.

Hva tenker dere andre om dette? Har dere vært i noen lignende situasjoner, hva gjorde dere?

Anonymkode: 52568...d5e

[AnonymBruker]

Glem henne, eller ihvertfall vent til hun kommer og unnskyder seg. Slik "venner" stjeler energi. 

Anonymkode: bb879...9f8

[AnonymBruker]

Drit i henne. Jeg hadde aldri giddet være venn med en som oppførte seg sånn - faktisk har jeg selv også kuttet ut venner som aldri holder avtaler. 

Om hun baksnakker dere pga det, kan du heller rolig informere folk om årsaken til at du har kuttet kontakten med henne, om de kommenterer det til deg. 

Ellers, bare drit i kjerringen. 

Anonymkode: 39b06...3cf

[AnonymBruker]

Bare å glemme henne.

Anonymkode: b995d...868

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Glem henne, eller ihvertfall vent til hun kommer og unnskyder seg. Slik "venner" stjeler energi. 

Anonymkode: bb879...9f8

Hun har unnskyldt seg hver gang det har blitt tatt opp, med lovnad om at det skal bli bedre. Det er bare tomme ord, for det fortsetter hver gang. Helt enig, det stjeler energi.

Anonymkode: 52568...d5e

[AnonymBruker]

Bare hev dere over det. Dette er ikke noe å bruke tid på. Etter hvert legges den ballen død. Jeg synes det er rett og rimelig at dere har sagt ifra til henne og videre avsluttet vennskapet da hun fortsatt valgte å ikke respektere avtaler og deres tid. Hun er uansett naturlig nok lei seg og reaksjonen i ettertid er jo en følge av det. Jeg ville imidlertid ikke ha gjort noe videre med det når hun ikke er villig til å ta selvkritikk eller vise at hun ønsker å endre seg på det området. Det er helt vanlig å få dårlig samvittighet i din posisjon, men jeg synes altså at du ikke skal gjøre noe med det. 

Anonymkode: b4738...99f

[Wonders]

Sett en strek. Hun har en dyr lekse å lære seg. Mulig dere ikke har funnet ut nok om henne, om hun har sosial angst? Bare en tanke.

Endret 24. november 2017 av Wonders

[Gjest yeans]

Det er ingenting dere kan gjøre med henne, hun må jo skjønne at det ikke går an å oppføre seg slik.

La henne furte.

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Wonders skrev:

Sett en strek. Hun har en dyr lekse å lære seg. Mulig dere ikke har funnet ut nok om henne, om hun har sosial angst? Bare en tanke.

Dette tenkte jeg også på. Jeg er glad for at jeg har fått flere sjanser av vennene mine. Jeg har slitt siden jeg var sytten med angst. Inviterer, foreslår, klarer ikke gå ut, og ikke si ifra (det siste er mitt problem selvfølgelig). Fått mange reprimander, skjerpet meg og glidd ut igjen, men klarer det litt bedre hver gang. Har også mistet venner når jeg har hatt depresjon, fordi jeg er inne i flere måneder av gangen, svarer ikke på telefon eller noenting. Kanskje dere faktisk bør høre med henne om det er grunner til denne oppførselen, selv om hun må forstå at det er hun som skal fikse det.

Anonymkode: 77a72...4e4

[AnonymBruker]

1 time siden, Wonders skrev:

Sett en strek. Hun har en dyr lekse å lære seg. Mulig dere ikke har funnet ut nok om henne, om hun har sosial angst? Bare en tanke.

Man vet jo aldri. Hun er jo med på noen ting. Hun kan si til oss at hun ligger dødssjuk hjemme, men så er hun på fest med andre venner/bekjente av oss osv. Så det kan jo være, samtidig som det kan være noe annet.

Anonymkode: 52568...d5e

[AnonymBruker]

Vil spørre deg om dere vet heeelt sikkert at hun har byttet bort avtaler med dere for noe "bedre" flere ganger. For ellers så høres det ganske likt ut som den gangen jeg sleit med sosial angst og fikk panikk inni meg i siste liten, veldig ofte, og da var det ikke alltid jeg klarte å sende melding (på flere dager til og med). Jeg fant også på ting (som heeelt sikkert skinte igjennom at ikke var helt sant/dramatisk) for å skjule angsten min. Spesielt fordi angst aldri ble tatt seriøst av folk, de trodde jeg hadde bestemmelsesrett over psyken min "det er jo bare bare, ikkeno' stress", men jeg hadde definitivt ikke kontroll. Det var helt kaos i hodet mitt under panikk, og alt for flaut å fortelle sannheten etterpå, så da ble det bare glattet over etterpå i "håp om at ingen la merke til det" samtidig som at alt jeg ønsket i hele verden var at noen skulle se meg bak masken og komme til min redning, noe ingen gjorde. Jeg har dog så vidt klart å hjelpe andte, kanskje fordi jeg ser dem mer enn noen som ikke har opplevd angst. Jeg har brukt mange år på å komme meg på banen, bli kvitt sosial angsten (men sliter fortsatt med annen angst+depresjon) og har jobbet hardt for å bli mer ærlig rundt det hele og med meg selv. Bare det å tørre å stå fram og være den jeg egentlig er liksom. Jeg hadde en "fin utenpå" men dysfunksjonell familie hvor fasaden var viktig, mye "kontroll" og emosjonell neglisjering -så mange av mine handlingsmønstre kom derifra. 

Hvis dere har empatien til dere så ville jeg heller ha hatt en prat med henne hvor dere alle forteller at dere er glade i henne, at dere er åpen for at hun evt. sliter og om hun evt. trenger hjelp. Det å bli fryst ut er den verste følelsen av alle.

Anonymkode: 00f7d...824

[AnonymBruker]

Hvis hun har sosial angst, så får hun rett og slett si ifra om det. Såpass skylder hun venninnene når hun oppfører seg sånn. Man kan ikke forvente at andre skal finne seg i å bli behandlet dårlig igjen og igjen for SÅ å spørre om det er angst som ligger bak. Det får være måte på hvor mye man skal bøye seg for at piskeslagene skal treffe bedre - det å ha en psykisk lidelse fratar deg ikke fra alt ansvar.

Anonymkode: a6d73...674

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Man vet jo aldri. Hun er jo med på noen ting. Hun kan si til oss at hun ligger dødssjuk hjemme, men så er hun på fest med andre venner/bekjente av oss osv. Så det kan jo være, samtidig som det kan være noe annet.

Anonymkode: 52568...d5e

Det kan jo hende hun så den opprinnelige avtalen som "tapt", men så fikk hun mld. 3t etterpå når panikken har gått ned og hun tenker "jeg klarer nå i allefall å komme meg dit om ikke annet". Det der har jeg gjort selv.

Anonymkode: 00f7d...824

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil spørre deg om dere vet heeelt sikkert at hun har byttet bort avtaler med dere for noe "bedre" flere ganger. For ellers så høres det ganske likt ut som den gangen jeg sleit med sosial angst og fikk panikk inni meg i siste liten, veldig ofte, og da var det ikke alltid jeg klarte å sende melding (på flere dager til og med). Jeg fant også på ting (som heeelt sikkert skinte igjennom at ikke var helt sant/dramatisk) for å skjule angsten min. Spesielt fordi angst aldri ble tatt seriøst av folk, de trodde jeg hadde bestemmelsesrett over psyken min "det er jo bare bare, ikkeno' stress", men jeg hadde definitivt ikke kontroll. Det var helt kaos i hodet mitt under panikk, og alt for flaut å fortelle sannheten etterpå, så da ble det bare glattet over etterpå i "håp om at ingen la merke til det" samtidig som at alt jeg ønsket i hele verden var at noen skulle se meg bak masken og komme til min redning, noe ingen gjorde. Jeg har dog så vidt klart å hjelpe andte, kanskje fordi jeg ser dem mer enn noen som ikke har opplevd angst. Jeg har brukt mange år på å komme meg på banen, bli kvitt sosial angsten (men sliter fortsatt med annen angst+depresjon) og har jobbet hardt for å bli mer ærlig rundt det hele og med meg selv. Bare det å tørre å stå fram og være den jeg egentlig er liksom. Jeg hadde en "fin utenpå" men dysfunksjonell familie hvor fasaden var viktig, mye "kontroll" og emosjonell neglisjering -så mange av mine handlingsmønstre kom derifra. 

Hvis dere har empatien til dere så ville jeg heller ha hatt en prat med henne hvor dere alle forteller at dere er glade i henne, at dere er åpen for at hun evt. sliter og om hun evt. trenger hjelp. Det å bli fryst ut er den verste følelsen av alle.

Anonymkode: 00f7d...824

Selv om man sliter så kan man ikke regne med at andre er tankelesere, ser hva du sliter med, vet hva du tenker og hvorfor gjør som du gjør. Derfor kan man heller ikke forvente at folk tar hensyn til noe de ikke har noe grunnlag for å mistenke eller anta.. Man må si ifra, og da vil også folk ta hensyn. Det er litt unaturlig å spørre noen som virker tilsynelatende frisk om de sliter psykisk, det er jo ikke noe man spør om ut av det blå?

Min venninne Anne drar på andre arrangementer/avtaler etter hun har avlyst med oss. Hun sier hun har omgangssyken samtidig som hennes venninne legger ut MyStory om at de har overnatting og drikker vin. Hun sier at hun ikke har sovet hele natten og har migrene, også hører vi av en annen at hun og Anne har vært på shopping samtidig som dette skjedde.. Osv. Andre ganger vet jeg at hun bare er sliten etter jobb og ikke orker likevel, at hun ikke gidder gå ut når det er regn etc. Skulle jeg telt hvor mange ganger hun har hatt omgangssyke, ikke sovet hele natten, migrene, hodepine, influensa osv, men mirakuløst blitt frisk på en dag, så hadde leger undersøkt henne i fascinasjon. 

Vi har også sagt til henne at hvis hun ikke orker en dag eller ombestemmer seg så er det faktisk greit, men hun får si i fra i god tid. Selv om hun skulle slitt psykisk hadde jeg fortsatt ikke syntes det var greit å stå klar på Youngstorget, stå klar med middag hjemme osv, uten at hun dukket opp.

TS.

 

Anonymkode: 52568...d5e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan jo hende hun så den opprinnelige avtalen som "tapt", men så fikk hun mld. 3t etterpå når panikken har gått ned og hun tenker "jeg klarer nå i allefall å komme meg dit om ikke annet". Det der har jeg gjort selv.

Anonymkode: 00f7d...824

Men det er faktisk meget uhøflig og gjør deg til en dårlig venn i mine øyne.

TS

Anonymkode: 52568...d5e

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hvis hun har sosial angst, så får hun rett og slett si ifra om det. Såpass skylder hun venninnene når hun oppfører seg sånn. Man kan ikke forvente at andre skal finne seg i å bli behandlet dårlig igjen og igjen for SÅ å spørre om det er angst som ligger bak. Det får være måte på hvor mye man skal bøye seg for at piskeslagene skal treffe bedre - det å ha en psykisk lidelse fratar deg ikke fra alt ansvar.

Anonymkode: a6d73...674

Og der fikk vi se at du aldri har opplevd noe i nærheten. For deg er det lett å si, men for en som har angst er det du sier nå som om det hører til på en annen planet. For en som har angst så er det ikke "bare å si fra", i hvertfall ikke før det har gått hull på ballongen og man får snakket om det med noen man stoler på. Du blir sint for at noen kanskje har det sjukt vondt inni seg. 

Anonymkode: 00f7d...824

[AnonymBruker]

I min verden er ikke psykisk sykdom noe som rettferdiggjør å konstant behandle vennene sine dårlig gang på gang. Særlig når de ikke vet om det du sliter med. Da kan man heller ikke klandre vennene sine om de ikke lenger ønsker kontakt med deg etter en lang periode hvor du har latt være å dukke opp. Personlig så sliter du kanskje, men så lenge ingen vet om det så ser det bare ut som du behandler de som dritt under skoen, og da tar de utgangspunkt i at det er det du gjør.

Uansett, det er ingenting som tilsier at min venninne Anne sliter psykisk, så vi legger den ballen død. Det eneste det ser ut til at Anne sliter med er forpliktelser og at hun er svært opptatt av egne behov til en hver tid.

Mvh TS.

Anonymkode: 52568...d5e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Men det er faktisk meget uhøflig og gjør deg til en dårlig venn i mine øyne.

TS

Anonymkode: 52568...d5e

Ja, det har du helt rett i -jeg gikk rundt å var så inni margen redd hele tiden at jeg ikke klarte å være der som en god venninne. Istedet opplevde jeg å bli mobbet og gikk mer ned. 

Og jeg er helt enig i at det høres sykt ut, jeg var jo SYK!!!! Hjernen min fungerte ikke normalt eller optimalt, det er en SYKDOM!

Alle dere som ikke har gått igjennom en dritt i livet kommer aldri til å ha innsikt i dette om dere ikke har empati nok til å spørre, lytte, lære..lese.. Akkurat nå er det de som sliter som taper, men på lang sikt er det  du.

Jeez, jeg lover deg at når du får noen nære deg med f.eks alzheimers, da kommer du til å våkne noe så sinnsykt. Møtt noen som har hodeskader etter en ulykke, noen som har fått slag? 

Jeg påstår ikke at denne jenta sliter sånn som meg, men vi er flere som kjenner oss igjen her. Du står egentlig bare mellom to valg, den varme empatien eller den kalde kynismen -jeg gidder ikke belære deg, du finner fort nok ut hva som vil lønne seg best å følge igjennom livet av de to. Deres oppgave (om dere gidder å ta en titt før dere evt. snur ryggen til -er jo å finne ut av dette om henne og.

Anonymkode: 00f7d...824

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis hun har sosial angst, så får hun rett og slett si ifra om det. Såpass skylder hun venninnene når hun oppfører seg sånn. Man kan ikke forvente at andre skal finne seg i å bli behandlet dårlig igjen og igjen for SÅ å spørre om det er angst som ligger bak. Det får være måte på hvor mye man skal bøye seg for at piskeslagene skal treffe bedre - det å ha en psykisk lidelse fratar deg ikke fra alt ansvar.

Anonymkode: a6d73...674

Enig. Man kan faktisk ikke la seg tråkke på og gi så mye i et vennskap når man ikke får noe tilbake. Når det har gått så langt at vennene tar det opp som et problem og videre avslutter vennskapet på grunn av det må man nesten våge å åpne seg om det man har vanskeligheter med for å gi vennene en sjanse til å forstå. Når hun videre sier til andre at vennene har fryst henne ut viser jo egentlig det at hun overhodet ikke har noen forståelse for at det hun driver med påvirker andre, selv om det så skulle dreie seg om angst. Uansett kan det like så godt dreie seg om noe annet enn angst.

Anonymkode: b4738...99f

[AnonymBruker]

Du skal ikke la henne behandle dere dårlig heller, men det jeg prøver å si er at det er bedre og spørre med empati, kommunisere uten å hugge hodet av -så dere kan få svar. OM hun har angst så kan det hende dere redder henne, men om det blir tydelig at hun er den kyniske som ikke bryr seg om "en dritt", så er det bare jo bare å gå. 

Hvorfor er folk så redde for å spørre om nære ting?

Etter å ha slitt selv har jeg blitt mer åpen for å tørre å spørre, og akkurat av den grunn har jeg opplevd "store sterke" som faller helt sammen når noen endelig turte å spørre, og som på grunn av det har begynt i behandling og fått et bedre liv.

Anonymkode: 00f7d...824