Når den som valgte å gå ikke er likegyldig til eksen

[Gjest Mass]

Jeg tenker som deg, ts, at når den ene parten går ut av et generelt godt forhold pga manglende følelser, vanlige forskjeller og den slags, så burde det ikke vært et behov for å snakke nedlatende om den parten man gikk fra. Snakker man likevel nedlatende så spørs det jo om hvorfor parten egentlig gikk. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Virrevirrevapp skrev:

Det blir fort drama når det er en intens og direkte person er sammen med en mer bakpå og indirekte. Kanskje man gjensidig fornærmer hverandre uten å ville det?  Da jeg snakka med en kompis som er lik min eks, og droppa sin kjæreste året før, sa han at han aldri kunne diskutert sine kjølende følelser med eksen før han slo opp. Det var faktisk ikke et alternativ i hans hode, og kanskje ikke i min eks sitt heller. Kanskje ikke alle klarer å "snakke" seg ut av problemer. 

Det er nettopp det!

Det forholdet som trådstarter har beskrevet og måten hun snakker om sin eks, er rene blåkopien av mitt forhold til min ene eks. Det var alltid noe! Og det var aldri mulig å gjøre rett! Det hele var så tungt for meg at jeg til slutt måtte dra på krisesenter for å få hjelp til å komme ut.

Vet at trådstarter er uenig med meg i at hun henger tungt på eksen sin, men; Mens de var sammen ville hun ikke være så sosial som eksen ønsket, og holdt eksen tilbake. Så gjorde eksen det slutt og plutselig idoliserte hun eksen og ville bli like sprudlende og godtok ikke at det ble slutt. Nå er plutselig eksen umoden og barnslig og trådstarter lurer på hvorfor, men fremdeles er hun ikke villig til å gå en eneste millimeter inn i seg selv og spørre; Var det noe JEG kunne ha gjort annerledes?

Det å stadig skulle fylle et annet menneskes stadig vikarierende forventninger, er en umulig oppgave. Det å alltid få kritikk, er helt forferdelig å oppleve. Det er med helt umulig å fylle forventningene til et menneske som aldri er fornøyd.

Trådstarter, det er IKKE eksen din som tar feil her! Hun har mest sannsynlig gjort så godt hun kan hele veien! Du er nødt til å slutte å tenke vondt om henne!

Det kommer heller ikke til å bli bedre for deg i dine senere forhold hvis du ikke klarer å innse at du selv også gjør feil, og ta er oppgjør med din tendens til å legge ansvaret for ditt liv og din lykke på noen andres skuldre!

Anonymkode: af177...600

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er nettopp det!

Det forholdet som trådstarter har beskrevet og måten hun snakker om sin eks, er rene blåkopien av mitt forhold til min ene eks. Det var alltid noe! Og det var aldri mulig å gjøre rett! Det hele var så tungt for meg at jeg til slutt måtte dra på krisesenter for å få hjelp til å komme ut.

Vet at trådstarter er uenig med meg i at hun henger tungt på eksen sin, men; Mens de var sammen ville hun ikke være så sosial som eksen ønsket, og holdt eksen tilbake. Så gjorde eksen det slutt og plutselig idoliserte hun eksen og ville bli like sprudlende og godtok ikke at det ble slutt. Nå er plutselig eksen umoden og barnslig og trådstarter lurer på hvorfor, men fremdeles er hun ikke villig til å gå en eneste millimeter inn i seg selv og spørre; Var det noe JEG kunne ha gjort annerledes?

Det å stadig skulle fylle et annet menneskes stadig vikarierende forventninger, er en umulig oppgave. Det å alltid få kritikk, er helt forferdelig å oppleve. Det er med helt umulig å fylle forventningene til et menneske som aldri er fornøyd.

Trådstarter, det er IKKE eksen din som tar feil her! Hun har mest sannsynlig gjort så godt hun kan hele veien! Du er nødt til å slutte å tenke vondt om henne!

Det kommer heller ikke til å bli bedre for deg i dine senere forhold hvis du ikke klarer å innse at du selv også gjør feil, og ta er oppgjør med din tendens til å legge ansvaret for ditt liv og din lykke på noen andres skuldre!

Anonymkode: af177...600

Jøss. Blåkopi av ditt forhold til din eks som du måtte på krisesenter for å få hjelp til å komme ut av? Du har min største sympati og medlidenhet for dette, men det er nok ikke helt sammenlignbart med forholdet til min eks.

Eksempelet ditt fra forholdet vårt, hvor jeg angiveligvis ikke ønsket å være like sosial som eksen, er jo mer nyansert enn som så. Helt konkret så handlet det om at min eks ønsket å kunne få til et verdig og givende samboerskap med meg samtidig som h*n ønsket (optimalt sett) å kunne være sosial - alene - med sine venner 3-4 dager/kvelder i uken. Uten noen videre tanke på eller forståelse for at jeg hadde alle mine venner, og familie, ca 1 times kjøretid unna og dermed ikke hadde like lett for bare å stikke på besøk noen timer en kveld her og der.

I etterkant av bruddet så har det vært én av flere ting og områder jeg har tenkt at jeg er villig til å strekke meg lengre på. At jeg kunne blitt flinkere til å lage avtaler og legge planer med mine venner uavhengig av eksen og eksens planer for seg selv, og på det viset kanskje lette litt på den dårlige samvittgheten h*n har gitt uttrykk for å kjenne på overfor meg som så ofte ble sittende igjen hjemme alene - som jeg for øvrig aldri klaget på selv, da jeg som oftest synes det var helt greit. Så idoliseringen du sikter til bunner egentlig i mitt eget ønske om og vilje til å strekke meg for eksen, på et eller flere områder som for MEG ikke er så viktig, men som jeg har inntrykk av at var viktig for eksen.

Siden du tydeligvis er kjent med den andre tråden, så er du vel også kjent med brevet jeg forfattet i etterkant av bruddet. 90 % av dette bestod av refleksjoner rundt meg selv og de ting jeg kunne (og burde) gjort annerledes i forholdet, og som jeg la meg flat for og samtidig gav uttrykk for å endre på ved et evt nytt forsøk med oss. Dermed faller påstanden din, om at jeg ikke evner å se at jeg kunne gjort noe annerledes, fullstendig gjennom. Og det du skriver om at alltid å høste kritikk er forferdelig, og ikke klare å leve opp til forventningene til noen som aldri er fornøyd , er selvfølgelig noe som ikke er holdbart i et forhold og det er jeg helt enig i. Men jeg ser ikke relevansen mellom dette og forholdet vårt, da jeg på min side iallfall var mer enn fornøyd nok med min eks. Selvsagt var det ikke perfekt, men jeg hadde slått meg med ro med våre forskjeller og ulikheter, og akseptert at "sånn er det, og jeg er like glad i deg fordet." Det var jo dessverre motsatt at det ikke holdt mål, som jo bruddet er et bevis på. Dessverre for meg så klarte ikke eksen å slå seg til ro med og akseptere at vi hadde ulike interesser, matvaner, sosialt tidsbruk o.l. - ulikhetene ble for store. Jeg skulle bare ønske at h*n hadde klart å gi uttrykk for nettopp dette, at h*n fant det så vanskelig å skulle leve med disse forskjellene, og at det påvirket følelsene for meg i negativ retning. Kanskje kunne vi klart å gjøre noen grep før det gikk så langt som det nå har gjort. Kanskje..

Snakker vi derimot om noe jeg kunne gjort annerledes ETTER bruddet, så er det kun én ting. Og det er at jeg kunne latt være å sende brevet. Utover det så gjorde jeg alt "riktig" - kun kommunikasjon rundt praktiske ting, ellers aldri en melding, tlf eller noe. Men jeg mener fortsatt at det ikke var galt eller "feil" å sende brevet - det var tanker og følelser rundt oss og forholdet vårt, som er noe jeg mener at alle og enhver burde få ha sin rett til å kunne formidle til den andre, når den andre har tatt en såpass stor beslutning som snur livet ens på hodet så til de grader. Da synes jeg faktisk at den som har valgt å gå burde kunne romme den andres ønske og behov for å legge alle sine kort på bordet også - slik som den selv jo akkurat har gjort - uten å skulle trenge å reagere med respektløshet, personangrep og generell drittsnakk.

Og det er dette drittsnakket jeg refererer til vedr min eks, når jeg mener at h*n har opptrådt umodent, respektløst og direkte ondskapsfullt. Jeg fikk en uønsket beskjed med uønskede konsekvenser tredd nedover mitt hode og tok det med fatning (dog tårer og fortvilelse). H*n får et uønsket brev med uønsket innhold, og reagerer med å håne og harselere med brevet, følelsene og tankene mine, og meg som person og menneske. Meg, som h*n 3 uker i forkant fortsatt så på som sin beste venn. Hvis ikke jeg er berettiget å kunne føle skuffelse, fortvilelse, sjokk og vantro over det, så snakker vi to vidt forskjellige språk, og denne debatten trenger således ikke å pågå noe lenger.

TS

Anonymkode: 55704...276

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jøss. Blåkopi av ditt forhold til din eks som du måtte på krisesenter for å få hjelp til å komme ut av? Du har min største sympati og medlidenhet for dette, men det er nok ikke helt sammenlignbart med forholdet til min eks.

Eksempelet ditt fra forholdet vårt, hvor jeg angiveligvis ikke ønsket å være like sosial som eksen, er jo mer nyansert enn som så. Helt konkret så handlet det om at min eks ønsket å kunne få til et verdig og givende samboerskap med meg samtidig som h*n ønsket (optimalt sett) å kunne være sosial - alene - med sine venner 3-4 dager/kvelder i uken. Uten noen videre tanke på eller forståelse for at jeg hadde alle mine venner, og familie, ca 1 times kjøretid unna og dermed ikke hadde like lett for bare å stikke på besøk noen timer en kveld her og der.

I etterkant av bruddet så har det vært én av flere ting og områder jeg har tenkt at jeg er villig til å strekke meg lengre på. At jeg kunne blitt flinkere til å lage avtaler og legge planer med mine venner uavhengig av eksen og eksens planer for seg selv, og på det viset kanskje lette litt på den dårlige samvittgheten h*n har gitt uttrykk for å kjenne på overfor meg som så ofte ble sittende igjen hjemme alene - som jeg for øvrig aldri klaget på selv, da jeg som oftest synes det var helt greit. Så idoliseringen du sikter til bunner egentlig i mitt eget ønske om og vilje til å strekke meg for eksen, på et eller flere områder som for MEG ikke er så viktig, men som jeg har inntrykk av at var viktig for eksen.

Siden du tydeligvis er kjent med den andre tråden, så er du vel også kjent med brevet jeg forfattet i etterkant av bruddet. 90 % av dette bestod av refleksjoner rundt meg selv og de ting jeg kunne (og burde) gjort annerledes i forholdet, og som jeg la meg flat for og samtidig gav uttrykk for å endre på ved et evt nytt forsøk med oss. Dermed faller påstanden din, om at jeg ikke evner å se at jeg kunne gjort noe annerledes, fullstendig gjennom. Og det du skriver om at alltid å høste kritikk er forferdelig, og ikke klare å leve opp til forventningene til noen som aldri er fornøyd , er selvfølgelig noe som ikke er holdbart i et forhold og det er jeg helt enig i. Men jeg ser ikke relevansen mellom dette og forholdet vårt, da jeg på min side iallfall var mer enn fornøyd nok med min eks. Selvsagt var det ikke perfekt, men jeg hadde slått meg med ro med våre forskjeller og ulikheter, og akseptert at "sånn er det, og jeg er like glad i deg fordet." Det var jo dessverre motsatt at det ikke holdt mål, som jo bruddet er et bevis på. Dessverre for meg så klarte ikke eksen å slå seg til ro med og akseptere at vi hadde ulike interesser, matvaner, sosialt tidsbruk o.l. - ulikhetene ble for store. Jeg skulle bare ønske at h*n hadde klart å gi uttrykk for nettopp dette, at h*n fant det så vanskelig å skulle leve med disse forskjellene, og at det påvirket følelsene for meg i negativ retning. Kanskje kunne vi klart å gjøre noen grep før det gikk så langt som det nå har gjort. Kanskje..

Snakker vi derimot om noe jeg kunne gjort annerledes ETTER bruddet, så er det kun én ting. Og det er at jeg kunne latt være å sende brevet. Utover det så gjorde jeg alt "riktig" - kun kommunikasjon rundt praktiske ting, ellers aldri en melding, tlf eller noe. Men jeg mener fortsatt at det ikke var galt eller "feil" å sende brevet - det var tanker og følelser rundt oss og forholdet vårt, som er noe jeg mener at alle og enhver burde få ha sin rett til å kunne formidle til den andre, når den andre har tatt en såpass stor beslutning som snur livet ens på hodet så til de grader. Da synes jeg faktisk at den som har valgt å gå burde kunne romme den andres ønske og behov for å legge alle sine kort på bordet også - slik som den selv jo akkurat har gjort - uten å skulle trenge å reagere med respektløshet, personangrep og generell drittsnakk.

Og det er dette drittsnakket jeg refererer til vedr min eks, når jeg mener at h*n har opptrådt umodent, respektløst og direkte ondskapsfullt. Jeg fikk en uønsket beskjed med uønskede konsekvenser tredd nedover mitt hode og tok det med fatning (dog tårer og fortvilelse). H*n får et uønsket brev med uønsket innhold, og reagerer med å håne og harselere med brevet, følelsene og tankene mine, og meg som person og menneske. Meg, som h*n 3 uker i forkant fortsatt så på som sin beste venn. Hvis ikke jeg er berettiget å kunne føle skuffelse, fortvilelse, sjokk og vantro over det, så snakker vi to vidt forskjellige språk, og denne debatten trenger således ikke å pågå noe lenger.

TS

Anonymkode: 55704...276

Det stemmer. Og det at du raser videre og kun er opptatt av å forsvare dine egne handlinger, bidrar kun til å opprettholde følelsen av likhet mellom de to forholdene. Det at du skrev massevis av refleksjoner til din eks var på INGEN MÅTE refleksjoner i ordets rette forstand. Det var et forsøk på å MANIPULERE henne tilbake.

Hadde du vært villig til selvransakelse så hadde du mest sannsynlig skrevet en tråd, og holdt deg til den. Ikke opprettet stadig nye slik at du slapp å forholde deg til de tilbakemeldingene du får.

Du rømmer. Du rømmer fra ditt eget ansvar. Men det er ditt liv, ikke noen av oss andre sitt. Heller ikke din eks sitt. Så det er kun deg som dette går utover.

Anonymkode: af177...600

[AnonymBruker]

Hvis det å skrive ned sine ektefølte tanker, følelser og innsikt rundt de ting en faktisk har gjort galt/kunne gjort annerledes, er synonymt med å manipulere, så har vi nok en veldig ulik oppfatning av definisjon på det å manipulere. Jeg gjorde det for å legge alle kortene på bordet og formidle mine følelser og tanker knyttet til dette, vel vitende om at det etter all sannsynlighet ikke ville endre på utfallet med oss. Men det ville kunne åpne opp for videre refleksjon hos eksen, dersom tilfellet var at h*n på noe vis var i tvil eller usikker på bruddet selv. Noe h*n ikke var - og det er helt greit. Ingen overraskelse med det. Hva som er blitt sagt og ment om meg i kjølvann av brevet, er like fullt en overraskelse og et vondt og sårt sjokk.

At jeg har opprettet en ny tråd handler jo om muligheten til å få flere svar og respons på det jeg etterspør her, på det som er emnet i denne tråden. Som jo er noe helt annet enn det jeg var ute etter respons på i den forrige. Hadde man kunnet overskrive eller redigere emnet i en tråd, så ville det å fortsette i den/de gamle definitivt vært å foretrekke, om ikke annet så for enkelthetsskyld.

Da hadde jo du og dere også sluppet å følge etter i hver nye tråd som opprettes, kun med mål om å fokusere på hva som er blitt skrevet av meg om eksen og forholdet vårt i tidligere tråder, plukke det fra hverandre og sy det sammen til noe som har lite til ingen relevans for det jeg spør om i den nye tråden.

Jeg setter pris på alle tilbakemeldinger, også de som er kritiske til meg og min håndtering av bruddet og hva enn annet det skulle være. Men om du virkelig føler så sterkt for å undergrave meg i hver eneste tråd jeg måtte finne på å opprette, om det er 3 eller 30 stk, så kan du sende meg en PM, jeg kan svare deg og gi deg mobilnummeret mitt, også kan vi ta en kjas på telefonen. Da kan du få høre hver eneste lille detalj, fra start til slutt, og dernest kan du gjøre deg opp en formening om all kritikken du har klart å sende min vei så langt fortsatt er meg fortjent. Ruby Rose er brukernavnet

Anonymkode: 55704...276

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det å skrive ned sine ektefølte tanker, følelser og innsikt rundt de ting en faktisk har gjort galt/kunne gjort annerledes, er synonymt med å manipulere, så har vi nok en veldig ulik oppfatning av definisjon på det å manipulere. Jeg gjorde det for å legge alle kortene på bordet og formidle mine følelser og tanker knyttet til dette, vel vitende om at det etter all sannsynlighet ikke ville endre på utfallet med oss. Men det ville kunne åpne opp for videre refleksjon hos eksen, dersom tilfellet var at h*n på noe vis var i tvil eller usikker på bruddet selv. Noe h*n ikke var - og det er helt greit. Ingen overraskelse med det. Hva som er blitt sagt og ment om meg i kjølvann av brevet, er like fullt en overraskelse og et vondt og sårt sjokk.

At jeg har opprettet en ny tråd handler jo om muligheten til å få flere svar og respons på det jeg etterspør her, på det som er emnet i denne tråden. Som jo er noe helt annet enn det jeg var ute etter respons på i den forrige. Hadde man kunnet overskrive eller redigere emnet i en tråd, så ville det å fortsette i den/de gamle definitivt vært å foretrekke, om ikke annet så for enkelthetsskyld.

Da hadde jo du og dere også sluppet å følge etter i hver nye tråd som opprettes, kun med mål om å fokusere på hva som er blitt skrevet av meg om eksen og forholdet vårt i tidligere tråder, plukke det fra hverandre og sy det sammen til noe som har lite til ingen relevans for det jeg spør om i den nye tråden.

Jeg setter pris på alle tilbakemeldinger, også de som er kritiske til meg og min håndtering av bruddet og hva enn annet det skulle være. Men om du virkelig føler så sterkt for å undergrave meg i hver eneste tråd jeg måtte finne på å opprette, om det er 3 eller 30 stk, så kan du sende meg en PM, jeg kan svare deg og gi deg mobilnummeret mitt, også kan vi ta en kjas på telefonen. Da kan du få høre hver eneste lille detalj, fra start til slutt, og dernest kan du gjøre deg opp en formening om all kritikken du har klart å sende min vei så langt fortsatt er meg fortjent. Ruby Rose er brukernavnet

Anonymkode: 55704...276

Ja, jeg hvem du er. Hadde du skrevet med brukernavnet ditt, kunne du ha endret overskriften underveis.

Men jeg tror ikke du får med deg noe av det jeg forsøker å si til deg.

Jeg forsøker å si at det blir ALTFOR MYE AV DEG og altfor lite av alle rundt deg. Det gjelder både eksen din og oss. Du bare prater og prater og prater og prater og prater og prater og prater - og lytter ikke i det hele tatt!

Hadde du vært i stand til å lytte til noe av det jeg forsøker å si, så hadde du også forstått at det å snakke i telefonen med deg og få høre ENDA FLERE DETALJER er det absolutt siste jeg kan tenke meg. 

Det er som den brukeren skrev over her; Umulig å komme gjennom!

Den dagen du innser dette, kan du lese trådene du har laget og forsøke å ta inn det alle VI ANDRE har forsøkt å fortelle deg.

Anonymkode: af177...600

[AnonymBruker]

Det blir et råd litt på sidelinjen her, for jeg vet at mennesker kan bli nokså selvopptatte helt uten at det foreligger noen diagnose. Det kan være at det hele kun skyldes at du nå er i en krise. Men, særlig hvis dette med at mennesker stadig forsvinner fra deg, er noe du opplever ofte, så vil jeg absolutt anbefale å sjekke ut om det kan finnes en eller annen form for hjelp, i tillegg til samtaleterapi.

Ta i såfall kontakt med fastlegen og hør med henne hvordan du kan gå frem.

Jeg vet at min eks hadde saker og ting som var med på å gjøre det plent umulig å nå gjennom. Jeg kan ikke si annet enn at det er smertefullt å se på, og jeg synes ikke noe mindre synd på deg, selv om jeg er skarp mot deg.

Anonymkode: af177...600

[AnonymBruker]

Hjelp. Virkelig og oppriktig: Hjelp!

Jeg har faktisk tatt til meg en del av det som er blitt skrevet. Og tatt innover meg. Og kjent på det. Kjent veldig på det. For en del av det har opplevdes sårende og leit - spesielt når en har et utgangspunkt som dette og skriver fra et allerede såret ståsted, med alt av følelser utpå seg. 

Hva får dere til å skulle gnage noe så innmari på meg, tråd etter tråd, post etter post. Om dere ikke er enige i, eller har noen respekt eller sans for hvordan jeg har håndtert dette bruddet, kan dere ikke utvise såpass storhet og bare la være å komme med innspill og kommentarer. Når de likevel ikke er relevante for trådemnet og det jeg faktisk etterspør respons på. 

Vær så snill - bare la meg og trådene mine være i fred fremover...

Anonymkode: 55704...276

[AnonymBruker]

Fordi det gjør VONDT Å SE PÅ!

Tror du virkelig at eksen din har sagt "onde og stygge ting om deg" helt uten grunn?!

Nei. Mest sannsynlig er hun enten redd for deg eller sliten.

Dette her er en utvikling jeg har sagt hele tiden at kommer til å skje og det gjør vondt å se på hvordan du regelrett gir blaffen i henne og tråkker på hennes rett til å gjøre det slutt med deg. 

Her har vi en hel verden som skriver #metoo for å styrke kvinners rett til å få være i fred. Og enkelte av dere bare nekter å la det skje. 

Anonymkode: af177...600

[AnonymBruker]

Vel, jeg og exen var ikke i noe veldig ille forhold. Vi kranglet litt, og hadde vel egentlig lite til felles. Var jeg som slo opp.

Har snakket dritt om han i etterkant. Men når jeg slo opp gadd jeg ikke si alt det negative som hadde hopet seg opp. Så han vet ikke den ordentlige grunnen. 

Men jeg lar nå han være i fred, og de vennene jeg snakket om han med er ikke i omgangskretsen hans uansett. Nære venner av han holder jeg utafor. 

Anonymkode: 50f7f...382

[Virrevirrevapp]

00

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror du virkelig at eksen din har sagt "onde og stygge ting om deg" helt uten grunn?!

Nei. Mest sannsynlig er hun enten redd for deg eller sliten.

Anonymkode: af177...600

Ja, det kan være at ekser føler det slik. Jeg merket selv før min eks slo opp, at han begynte å oppføre seg som om han var i fengsel, på en måte. Feks spurte om han fikk "lov" til å gå ut, som om jeg har pleid å nekte ham å være med venner eller noe.. . I dag tolker jeg det som at han hadde begynt å få dårlig samvittighet fordi det var bedre for ham å være med venner enn med meg. 

Selv da han slo opp, så snakket han om redsel for at jeg skulle bli sint på ham, kaste ham på sofaen etc. Det rimer ikke med hvordan jeg er idet hele tatt, tvert imot, han har vel knapt sovet på sofaen så lenge vi har vært sammen og jeg har alltid belønnet ærlighet, for selv ting som gjør vondt er bedre å ihvertfall vite. Jeg ble først glad, jeg trodde nok vi skulle klare oss som par bare han var ærlig. Jeg var nok litt naiv der. Det vanskeligste ved bruddet er vel nettopp at jeg ikke ser noe jeg kunne gjort annerledes. 

[miss summers]

Slik var en eks av meg. Han elsket meg bare få timer før han gjorde det slutt. Jeg knakk helt sammen. Samtidig som jeg var lettet. Likevel var jeg så hektet på han at jeg nektet han å gå. Jeg overtalte han til å bli. Og sånn fikk jeg han til å hate meg. Det er mange år siden jeg ga slipp på alt det der, og jeg blir litt flau av å tenke på det. Han var ikke verdt å kjempe for, så jeg burde latt han gå. I stedet ødela jeg alt vi hadde hatt, ved å tvinge meg på han og hans liv etter at det ble slutt. Så jeg forstår (aksepterer ikke) at han slang dritt om meg i etterkant. 

Tror som noen andre her at du må se litt dypere i deg selv. Gi slipp nå, og se videre. 

[AnonymBruker]

jeg ble forlatt av ekskone , som bare dager før fortalte at det var kun oss 2 resten av livet ,at hun var så lykkelig med meg . ikke bare fortalte hun det til meg , men besteveninnene sin også . bruddet kom i sjokk for meg som trodde alt var i orden mellom oss . jeg er kommet i et hat modus for henne , på hvordan hun har behandlet meg i ettertid av bruddet , jeg har ikke hørt et eneste ord fra henne på 3 mnd nå .kun praktiske ting med salg av hus osv . hun fikk seg ny mann kun 1-2 uker etter brudd ,litt derfor jeg hater henne mest så det er noe som må ha pågått i en periode ? ikke vet jeg ,for det har vert helt dødt på alle kanter i kommunikasjon fra felles bekjente ! kanskje like greit ??eneste jeg har fått hørt er godt dere  ikke hadde felles barn ? jeg får høre konstant av mine venner når jeg nevner hun at den dama der er bare dritt , karma kommer å tar henne . vennene mine  sier mye stygt om henne ,noe som jeg har da selv gjort og svart på at hun er og mer , men ikke til felles venner da  . men jeg savner henne fremdeles , og lurer fælt på om jeg ikke har betydd noe for henne .  når hun har vert så kald ! og sagt stygge ting direkte til meg ( ikke til venner ) .

Anonymkode: 60a00...0c7

[AnonymBruker]

På 27.11.2017 den 8.09, Virrevirrevapp skrev:

Ja, det kan være at ekser føler det slik. Jeg merket selv før min eks slo opp, at han begynte å oppføre seg som om han var i fengsel, på en måte. Feks spurte om han fikk "lov" til å gå ut, som om jeg har pleid å nekte ham å være med venner eller noe.. . I dag tolker jeg det som at han hadde begynt å få dårlig samvittighet fordi det var bedre for ham å være med venner enn med meg. 

Selv da han slo opp, så snakket han om redsel for at jeg skulle bli sint på ham, kaste ham på sofaen etc. Det rimer ikke med hvordan jeg er idet hele tatt, tvert imot, han har vel knapt sovet på sofaen så lenge vi har vært sammen og jeg har alltid belønnet ærlighet, for selv ting som gjør vondt er bedre å ihvertfall vite. Jeg ble først glad, jeg trodde nok vi skulle klare oss som par bare han var ærlig. Jeg var nok litt naiv der. Det vanskeligste ved bruddet er vel nettopp at jeg ikke ser noe jeg kunne gjort annerledes. 

Hadde egentlig ikke tenkt å svare noe mer i denne tråden, men jeg ser at en del av det jeg reagerer på med historien i HI, er ting som jeg har reagert på ofte, her inne. Deler av reaksjonene til de som har blitt forlatt, er nærmest symptomatiske. 

Ofte forstår de ikke hvorfor. De så det ikke komme. Og så, når det plutselig skjer, som en bombe, så er det ikke måte på hvor ond denne eksen er som har latt som at alt var i orden og elsket og planlagt fremtiden. De både elsker og hater, savner og forakter. De føler at de selv er blitt lurt, trill rundt.

De er de gode. Eksen som dumpet er den onde.

Det som gjør det dobbelt problematisk for oss andre å si fra, er at de samme fornektelsesmetoder tas i bruk overfor oss som forsøker å forklare.

Men jeg prøver likevel!

Det som slår meg, er at på et eller annet nivå, så har ikke den forlatte sett det mennesket de var sammen med.

For hadde de sett den personen de var sammen med, klart og tydelig, så hadde ikke dette kommet som noe sjokk.

Akkurat det er faktisk en nokså enkel sannhet.

Bruker man tid på å finne ut hvordan den andre har det, så finner man det oftest ut. 

Hvorfor de ikke har sett han eller henne, det vet jeg ikke. Det kan selvfølgelig være at akkurat denne eksen er en forferdelig person som med vilje fører de bak lyset.

Men jeg tror ikke det skjer så ofte.

I mange tilfeller tror jeg det dreier seg om usikkerhet hos den ene parten. I stedet for å virkelig forsøke å forstå det andre mennesket, og dermed risikere å finne noe man ikke liker, noe som kan føles vondt, så bygger man seg opp en slags drøm eller formening basert på hvordan man ønsker at ting skal være. Man forsøker å gjøre de riktige tingene, de man tror at ingen kan motstå, og så satser man på at det holder. Man vil helst ikke grave for dypt, for det kan gjøre vondt.

Man forsøker stadig å få det andre mennesker til å smile, ha det bra, si at han eller hun er fornøyd. Men man ønsker helst ikke å undersøke hva de faktisk føler.

Og det å være sammen med et menneske som ikke egentlig ser en for hvem man er, det er en tung oppgave. Så den som til slutt forlater noen, har nok oftest prøvd nokså hardt og lenge å få ting til, og kanskje har han eller hun beroliget den andre med smil, at de elsker og ser en fremtid sammen, i håp om at det skal roe den andres usikkerhet.

Jeg legger f.eks. merke til at du skriver "så snakket han om redsel for at jeg skulle bli sint på ham, kaste ham på sofaen etc. Det rimer ikke med hvordan jeg er idet hele tatt, tvert imot, han har vel knapt sovet på sofaen så lenge vi har vært sammen". Det som slår meg da, er at han forsøkte å si deg noe. Fortelle deg noe. Men i stedet for at du lyttet til hans følelser, så var du mer opptatt av å glatte over det. Si at sånn var det ikke.

Jeg sier ikke at du er den verste her altså, langt i fra! Men det slår meg bare at så utrolig mange av de gangene noen forteller om at de har blitt dumpet, så forteller de i samme slengen om hva den andre sa og gjorde og at han eller hun tok feil.

Og hvis man i etterkant av et forhold kan ignorere den andres følelser, så tyder dette i alle fall for meg på at da har man kunnet det mens man var sammen også.

Den setningen minnet meg om en del uttalelser i etterkant av #metoo, som går på denne formen her;

"Jeg beklager å ha trakassert X og Y! Det å trakassere kvinner er ikke representativt for hvem jeg er!"

I stedet for å være ydmyk nok til å innse at den andre har det vondt, og at man selv kunne ha lyttet bedre og tatt mer hensyn, så blir det til at man fornekter at man er slik eller sånn. Man tenker at det er ikke representativt for hvem man er. Man vil ikke at det skal være sånn, derfor er det ikke sånn. Punktum.

Og ut fra et slikt verdensbilde, så vil man bare ha slemme ting å si om eksen. For selv har man jo gjort alt riktig. Man elsker eksen, man savner eksen...men eksen gjorde jo ikke som han eller hun skulle! 

Det beste tenker jeg, er å være åpen for både positive og negative følelser mens man er i forholdet. Våge å lytte. Tillate den andre å ha det slik de har det, og ikke stadig måtte bekrefte at de har det bra og elsker og alt er så fint og flott. Det kan drive et menneske bort, i stedet for at det driver hverandre nærmere.

Anonymkode: af177...600

[Virrevirrevapp]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde egentlig ikke tenkt å svare noe mer i denne tråden, men jeg ser at en del av det jeg reagerer på med historien i HI, er ting som jeg har reagert på ofte, her inne. Deler av reaksjonene til de som har blitt forlatt, er nærmest symptomatiske. 

Ofte forstår de ikke hvorfor. De så det ikke komme. Og så, når det plutselig skjer, som en bombe, så er det ikke måte på hvor ond denne eksen er som har latt som at alt var i orden og elsket og planlagt fremtiden. De både elsker og hater, savner og forakter. De føler at de selv er blitt lurt, trill rundt.

De er de gode. Eksen som dumpet er den onde.

Det som gjør det dobbelt problematisk for oss andre å si fra, er at de samme fornektelsesmetoder tas i bruk overfor oss som forsøker å forklare.

Men jeg prøver likevel!

Det som slår meg, er at på et eller annet nivå, så har ikke den forlatte sett det mennesket de var sammen med.

For hadde de sett den personen de var sammen med, klart og tydelig, så hadde ikke dette kommet som noe sjokk.

Akkurat det er faktisk en nokså enkel sannhet.

Bruker man tid på å finne ut hvordan den andre har det, så finner man det oftest ut. 

Hvorfor de ikke har sett han eller henne, det vet jeg ikke. Det kan selvfølgelig være at akkurat denne eksen er en forferdelig person som med vilje fører de bak lyset.

Men jeg tror ikke det skjer så ofte.

I mange tilfeller tror jeg det dreier seg om usikkerhet hos den ene parten. I stedet for å virkelig forsøke å forstå det andre mennesket, og dermed risikere å finne noe man ikke liker, noe som kan føles vondt, så bygger man seg opp en slags drøm eller formening basert på hvordan man ønsker at ting skal være. Man forsøker å gjøre de riktige tingene, de man tror at ingen kan motstå, og så satser man på at det holder. Man vil helst ikke grave for dypt, for det kan gjøre vondt.

Man forsøker stadig å få det andre mennesker til å smile, ha det bra, si at han eller hun er fornøyd. Men man ønsker helst ikke å undersøke hva de faktisk føler.

Og det å være sammen med et menneske som ikke egentlig ser en for hvem man er, det er en tung oppgave. Så den som til slutt forlater noen, har nok oftest prøvd nokså hardt og lenge å få ting til, og kanskje har han eller hun beroliget den andre med smil, at de elsker og ser en fremtid sammen, i håp om at det skal roe den andres usikkerhet.

Jeg legger f.eks. merke til at du skriver "så snakket han om redsel for at jeg skulle bli sint på ham, kaste ham på sofaen etc. Det rimer ikke med hvordan jeg er idet hele tatt, tvert imot, han har vel knapt sovet på sofaen så lenge vi har vært sammen". Det som slår meg da, er at han forsøkte å si deg noe. Fortelle deg noe. Men i stedet for at du lyttet til hans følelser, så var du mer opptatt av å glatte over det. Si at sånn var det ikke.

Jeg sier ikke at du er den verste her altså, langt i fra! Men det slår meg bare at så utrolig mange av de gangene noen forteller om at de har blitt dumpet, så forteller de i samme slengen om hva den andre sa og gjorde og at han eller hun tok feil.

Og hvis man i etterkant av et forhold kan ignorere den andres følelser, så tyder dette i alle fall for meg på at da har man kunnet det mens man var sammen også.

Den setningen minnet meg om en del uttalelser i etterkant av #metoo, som går på denne formen her;

"Jeg beklager å ha trakassert X og Y! Det å trakassere kvinner er ikke representativt for hvem jeg er!"

I stedet for å være ydmyk nok til å innse at den andre har det vondt, og at man selv kunne ha lyttet bedre og tatt mer hensyn, så blir det til at man fornekter at man er slik eller sånn. Man tenker at det er ikke representativt for hvem man er. Man vil ikke at det skal være sånn, derfor er det ikke sånn. Punktum.

Og ut fra et slikt verdensbilde, så vil man bare ha slemme ting å si om eksen. For selv har man jo gjort alt riktig. Man elsker eksen, man savner eksen...men eksen gjorde jo ikke som han eller hun skulle! 

Det beste tenker jeg, er å være åpen for både positive og negative følelser mens man er i forholdet. Våge å lytte. Tillate den andre å ha det slik de har det, og ikke stadig måtte bekrefte at de har det bra og elsker og alt er så fint og flott. Det kan drive et menneske bort, i stedet for at det driver hverandre nærmere.

Anonymkode: af177...600

Det er det. Alle tror jo at jeg "ikke så det komme". Men jeg visste jo at det var noe der. Han virket iblant sint på meg. At han ville ut, streifet meg. Jeg tok det opp med ham. Var åpen for alle hans følelser - som alltid. Men han benektet det på det sterkeste. Vet du hva han gjorde? Bestilte fotograf til å ta parbilder av oss. La ut bilde av sin svigermor på Facebook. Sa til meg at jeg skulle få x,  som jeg ønsket meg men aldri ville bedt ham om fordi det var sånn en stor ting. Tok initiativ til til å bestille time på fertilitetsklinikk. Lot meg ta ut spiralen. Sa til meg at nå gleder jeg meg, for du blir en så flott mor. Høres det ut som en mann som hater ekteskapet sitt og gjerne vil bli kvitt kona? Kanskje det er sånn de ofte oppfører seg. Jeg lot meg lure og trodde han skulle vise meg hvor mye han så fram til resten av livet med meg. Men så var han bare flink til å lyve mens han kjøpte seg tid. 

Jeg har ikke bare slemme ting å si om eksen. Han var en god partner for meg i mange, mange år. Han er flink i jobben sin og en god venn, og flink onkel for brorens barn. Han er flink til å lage mat, god i senga, økonomisk ryddig. Han er rimelig med meg i bruddet. Han er åpen for at han gjorde en del ting feil i vårt forhold. Kanskje han kan få det bra med noen andre, jeg håper det. Men det er vondt å ikke vite sikkert akkurat hva i vårt forhold han faket. Det tar nok enda litt tid før jeg slutter å bry meg.

Ja, på slutten hadde han sterke, vonde følelser. Han klarte ikke å si hva som var problemet. Bortsett fra at jeg var problemet. Jeg snakket til ham med mild stemme og han skrek til meg. Jeg mistenkte depresjon, men han ble jo rasende for forslag om å gå til legen. Nå er det slutt. Og han går i terapi. For depresjon. 

Iblant skjønner jeg eksen. For det var en vanskelig tid for oss. Min mor var veldig syk, blant annet. Han ble nedprioritert, og det var han IKKE vant til, han har alltid vært satt først. Men jeg kunne ikke la min mor i stikken, hun ble langsomt dement og som et lite barn. Jeg delte det som var vondt og fikk mye støtte av venner som har opplevd det samme. Jeg har en del eldre venner som har demente mødre. Han holder ting inni seg når han har det vondt, og derfor var også venner helt sjokkert over at det var slutt. Han sa jo ingenting til dem heller. Jeg trodde det var en kneik vi skulle komme over, men jeg tok feil. 

Endret 28. november 2017 av Virrevirrevapp

[RoH]

Utkoblingmekanisme. Beslektet med psykopaten som  må hevde seg selv på andres bekostning. Bare ta en titt rundt på KG. Utrolig mange kvinner som har valgt og få barn med psykopater, konemisshandlere, menn som ikke tar ansvar osv. Det er rett og slett snakk om å fokusere på de negative egenskapene den andre personen har til en ikke lenger ser de positive. Når en først er der er en gjerne så opphengt i og trekke den andre ned at en ikke tar fem øre for å skade ryktet til den andre, for meg ser det nesten ut til at det er en glede i og skade den andre. Det er bitterhet, hevngjerrighet og til syvende og sist ondskapsfullt. Det spiller egentlig ikke noen rolle om en er den som går ut av forholde eller om en er den som forlater forholdet. Det er måten se den andre på. 

  

[RoH]

3 timer siden, Virrevirrevapp skrev:

Det er det. Alle tror jo at jeg "ikke så det komme". Men jeg visste jo at det var noe der. Han virket iblant sint på meg. At han ville ut, streifet meg. Jeg tok det opp med ham. Var åpen for alle hans følelser - som alltid. Men han benektet det på det sterkeste. Vet du hva han gjorde? Bestilte fotograf til å ta parbilder av oss. La ut bilde av sin svigermor på Facebook. Sa til meg at jeg skulle få x,  som jeg ønsket meg men aldri ville bedt ham om fordi det var sånn en stor ting. Tok initiativ til til å bestille time på fertilitetsklinikk. Lot meg ta ut spiralen. Sa til meg at nå gleder jeg meg, for du blir en så flott mor. Høres det ut som en mann som hater ekteskapet sitt og gjerne vil bli kvitt kona? Kanskje det er sånn de ofte oppfører seg. Jeg lot meg lure og trodde han skulle vise meg hvor mye han så fram til resten av livet med meg. Men så var han bare flink til å lyve mens han kjøpte seg tid. 

Jeg har ikke bare slemme ting å si om eksen. Han var en god partner for meg i mange, mange år. Han er flink i jobben sin og en god venn, og flink onkel for brorens barn. Han er flink til å lage mat, god i senga, økonomisk ryddig. Han er rimelig med meg i bruddet. Han er åpen for at han gjorde en del ting feil i vårt forhold. Kanskje han kan få det bra med noen andre, jeg håper det. Men det er vondt å ikke vite sikkert akkurat hva i vårt forhold han faket. Det tar nok enda litt tid før jeg slutter å bry meg.

Ja, på slutten hadde han sterke, vonde følelser. Han klarte ikke å si hva som var problemet. Bortsett fra at jeg var problemet. Jeg snakket til ham med mild stemme og han skrek til meg. Jeg mistenkte depresjon, men han ble jo rasende for forslag om å gå til legen. Nå er det slutt. Og han går i terapi. For depresjon. 

Iblant skjønner jeg eksen. For det var en vanskelig tid for oss. Min mor var veldig syk, blant annet. Han ble nedprioritert, og det var han IKKE vant til, han har alltid vært satt først. Men jeg kunne ikke la min mor i stikken, hun ble langsomt dement og som et lite barn. Jeg delte det som var vondt og fikk mye støtte av venner som har opplevd det samme. Jeg har en del eldre venner som har demente mødre. Han holder ting inni seg når han har det vondt, og derfor var også venner helt sjokkert over at det var slutt. Han sa jo ingenting til dem heller. Jeg trodde det var en kneik vi skulle komme over, men jeg tok feil. 

Høres helt jævlig ut. Her har du blitt dårlig behandlet. 

[RoH]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde egentlig ikke tenkt å svare noe mer i denne tråden, men jeg ser at en del av det jeg reagerer på med historien i HI, er ting som jeg har reagert på ofte, her inne. Deler av reaksjonene til de som har blitt forlatt, er nærmest symptomatiske. 

Ofte forstår de ikke hvorfor. De så det ikke komme. Og så, når det plutselig skjer, som en bombe, så er det ikke måte på hvor ond denne eksen er som har latt som at alt var i orden og elsket og planlagt fremtiden. De både elsker og hater, savner og forakter. De føler at de selv er blitt lurt, trill rundt.

De er de gode. Eksen som dumpet er den onde.

Det som gjør det dobbelt problematisk for oss andre å si fra, er at de samme fornektelsesmetoder tas i bruk overfor oss som forsøker å forklare.

Men jeg prøver likevel!

Det som slår meg, er at på et eller annet nivå, så har ikke den forlatte sett det mennesket de var sammen med.

For hadde de sett den personen de var sammen med, klart og tydelig, så hadde ikke dette kommet som noe sjokk.

Akkurat det er faktisk en nokså enkel sannhet.

Bruker man tid på å finne ut hvordan den andre har det, så finner man det oftest ut. 

Hvorfor de ikke har sett han eller henne, det vet jeg ikke. Det kan selvfølgelig være at akkurat denne eksen er en forferdelig person som med vilje fører de bak lyset.

Men jeg tror ikke det skjer så ofte.

I mange tilfeller tror jeg det dreier seg om usikkerhet hos den ene parten. I stedet for å virkelig forsøke å forstå det andre mennesket, og dermed risikere å finne noe man ikke liker, noe som kan føles vondt, så bygger man seg opp en slags drøm eller formening basert på hvordan man ønsker at ting skal være. Man forsøker å gjøre de riktige tingene, de man tror at ingen kan motstå, og så satser man på at det holder. Man vil helst ikke grave for dypt, for det kan gjøre vondt.

Man forsøker stadig å få det andre mennesker til å smile, ha det bra, si at han eller hun er fornøyd. Men man ønsker helst ikke å undersøke hva de faktisk føler.

Og det å være sammen med et menneske som ikke egentlig ser en for hvem man er, det er en tung oppgave. Så den som til slutt forlater noen, har nok oftest prøvd nokså hardt og lenge å få ting til, og kanskje har han eller hun beroliget den andre med smil, at de elsker og ser en fremtid sammen, i håp om at det skal roe den andres usikkerhet.

Jeg legger f.eks. merke til at du skriver "så snakket han om redsel for at jeg skulle bli sint på ham, kaste ham på sofaen etc. Det rimer ikke med hvordan jeg er idet hele tatt, tvert imot, han har vel knapt sovet på sofaen så lenge vi har vært sammen". Det som slår meg da, er at han forsøkte å si deg noe. Fortelle deg noe. Men i stedet for at du lyttet til hans følelser, så var du mer opptatt av å glatte over det. Si at sånn var det ikke.

Jeg sier ikke at du er den verste her altså, langt i fra! Men det slår meg bare at så utrolig mange av de gangene noen forteller om at de har blitt dumpet, så forteller de i samme slengen om hva den andre sa og gjorde og at han eller hun tok feil.

Og hvis man i etterkant av et forhold kan ignorere den andres følelser, så tyder dette i alle fall for meg på at da har man kunnet det mens man var sammen også.

Den setningen minnet meg om en del uttalelser i etterkant av #metoo, som går på denne formen her;

"Jeg beklager å ha trakassert X og Y! Det å trakassere kvinner er ikke representativt for hvem jeg er!"

I stedet for å være ydmyk nok til å innse at den andre har det vondt, og at man selv kunne ha lyttet bedre og tatt mer hensyn, så blir det til at man fornekter at man er slik eller sånn. Man tenker at det er ikke representativt for hvem man er. Man vil ikke at det skal være sånn, derfor er det ikke sånn. Punktum.

Og ut fra et slikt verdensbilde, så vil man bare ha slemme ting å si om eksen. For selv har man jo gjort alt riktig. Man elsker eksen, man savner eksen...men eksen gjorde jo ikke som han eller hun skulle! 

Det beste tenker jeg, er å være åpen for både positive og negative følelser mens man er i forholdet. Våge å lytte. Tillate den andre å ha det slik de har det, og ikke stadig måtte bekrefte at de har det bra og elsker og alt er så fint og flott. Det kan drive et menneske bort, i stedet for at det driver hverandre nærmere.

Anonymkode: af177...600

Mye klokt i det du skiver her. Men det er den som har startet prosessen med å jobbe seg ut av forholdet som har ansvar for å snu dette. Den andre som fornekter / ikke blir kommunisert med / ikke så det komme har ikke mulighet til å endre den adferd som den andre oppfatter som destruktiv.  Den part som føler seg såret og derfor jobber seg ut må nødvendigvis gjøre endringen. Blir omtrent like smart som å banke en hund som har skiti på gulvet, 3 timer etter at det har skjedd. 

I en hver kommunikasjon har mottakeren plikt på og prøve og forstå, men avsenderen er den som har ansvaret for at mottakeren forstår. 

 

Endret 28. november 2017 av RoH

[AnonymBruker]

 Alle er forskjellige og tolker signaler på hver sin måte , kommunikasjon er sykt viktig fra start , klart å tydelig !

men som jeg skrev litt over her så ja så kom det det litt som et sjokk . har vert gift i 1 år, nå separert . helt klart at vi hadde ups and downs i forholdet vi også ,men at det endte i skilsmisse hadde jeg ikke sett komme!  

fordi ??  jo vedkomne som min ekskone har hver dag i vårt forhold fortalt hun elsker meg over alt , at vi var så super match !tok så mange tester om forhold ,hvor vi scoret høyt hver gang  . you name it . men så en dag etter en liten krangel så kom det fram at hun ikke ville mer , at hun hadde tenkt på det i lengre tid , fra før giftemål ,noe som hun som hun ville , fikk vite da at hun håpte på det skulle bli bedre når vi giftet oss . HVOR FAEN ER LOGIKKEN i det ??? uansett , det er blitt sagt mye annet fra henne som at jeg aldri var noe god nok far for barna hennes , at de hater meg og min sønn !  noe som er bare tull å tøys !! men å si slikt uansett er ufordragelig fra mennesket som du har delt seng med i 8 år .  

at vi kan bli frustrert og si stygge ting i ettertid ,SKJØNNER godt at folk gjør det jeg, hvis man blir behandlet som en boss pose som faen ikke kom oppi bosspannet engang !  jeg har ennå ikke slengt noe dritt om henne til felles venner , men med nærmeste kompiser som har lagt vedkomne for hat , ikke fordi jeg har sagt det ,men av deres vilje og forståelse på hva faen mennesker faktisk kan være i stand til . 

har nå gått 3 mnd siden brudd , har til dags dato ikke hørt noe fra henne ang oss , om vi har det bra.osv  kun det formelle som hus osv . det var et tilfelle jeg spurte om hun ville ta en kaffe å ta en prat ,snakke ut . da fikk jeg beskjed at det ble tatt ut besøksforbud jeg jeg spurte 1 gang til ?   hun var stemor i 8 år og jeg stefar. 

men som jeg skrev over ,at hun har fått ny mann ! så er vel i grunn derfor hun er så kald ?? 

vil bare vite jeg hvor og hvorfor det gikk så gale !  

 

 

Anonymkode: 60a00...0c7

[AnonymBruker]

4 timer siden, Virrevirrevapp skrev:

Alle tror jo at jeg "ikke så det komme". Men jeg visste jo at det var noe der. Han virket iblant sint på meg. At han ville ut, streifet meg. Jeg tok det opp med ham. Var åpen for alle hans følelser - som alltid. Men han benektet det på det sterkeste. Vet du hva han gjorde? Bestilte fotograf til å ta parbilder av oss. La ut bilde av sin svigermor på Facebook. Sa til meg at jeg skulle få x,  som jeg ønsket meg men aldri ville bedt ham om fordi det var sånn en stor ting. Tok initiativ til til å bestille time på fertilitetsklinikk. Lot meg ta ut spiralen. Sa til meg at nå gleder jeg meg, for du blir en så flott mor. Høres det ut som en mann som hater ekteskapet sitt og gjerne vil bli kvitt kona?

Nei, det hørtes ikke ut som om han nødvendigvis hatet ekteskapet og gjerne ville bli kvitt kona.

Men det hørtes heller ikke på noen måte ut som et sunt forhold!

Et sunt forhold preges av tillit til hverandre. Ikke av stadige mistanker om at den andre vil ut og stadige bekreftelser på at man vil bli. Det er bare å se på de som kommer med de mest svulstige kjærlighetserklæringene på facebook, det gir alltid en vibb om at her er det noe som er virkelig galt på ferde.

Det du beskriver høres for meg ut som en mann som gjør ALT HAN KAN for at ting skal gå i orden. Så hvorfor følte han ikke at det var det? Og hvorfor måtte han benekte overfor deg at han ville ut? 

Jeg sier ikke nødvendigvis nå at du var overmåte bekreftelseshungrig. Men det er nokså tydelig at denne mannen følte på et press på å gjøre store gester for å holde på forholdet. Og et slikt press - enten det er reelt eller innbilt, eller symptom på depresjon - er altfor tungt for et menneske.

Mitt forslag er at hvis du noen sinne opplever noe lignende; ikke spør og grav om han er påvei bort, men heller gjør det motsatte; si tydelig fra om at du vet at han elsker deg, og at han må roe ned på bekreftelsen og de store gestene.

Jeg tror han følte at du ikke var trygg. Og at han gjorde det han kunne for å gjøre deg trygg. Enten din utrygghet var noe du påla han eller han påla seg den selv.

 

1 time siden, RoH skrev:

Mye klokt i det du skiver her. Men det er den som har startet prosessen med å jobbe seg ut av forholdet som har ansvar for å snu dette. Den andre som fornekter / ikke blir kommunisert med / ikke så det komme har ikke mulighet til å endre den adferd som den andre oppfatter som destruktiv.  Den part som føler seg såret og derfor jobber seg ut må nødvendigvis gjøre endringen. Blir omtrent like smart som å banke en hund som har skiti på gulvet, 3 timer etter at det har skjedd. 

I en hver kommunikasjon har mottakeren plikt på og prøve og forstå, men avsenderen er den som har ansvaret for at mottakeren forstår. 

 

Mitt poeng er at det ikke er noen som egentlig er påvei ut. Den som til slutt går, har prøvd så godt han eller hun kan, men så til slutt knekker de helt sammen. 

Ofte har denne personen forsøkt alt han eller hun klarer, og over lang tid. De vet det kanskje ikke selv en gang, det er litt som en depresjon, en krise. Man har prøvd for hardt og for lenge og man føler det aldri blir nok. Og derfor mener jeg at den andre burde ha tatt mer av vekten av forholdet, på et tidligere tidspunkt.

Man ser det ofte ved spesielle anledninger; når man skal gifte seg, når man skal bestemme om man vil ha barn, når man mister noen som står en nær. Det er ofte dette dyttet som skal til for at den ene knekker sammen helt. Hvis den andre da bare står der og er misfornøyd, så hjelper det ikke.

Man kan ikke kjefte på en brukket gren. Man bør heller kjefte på den som satt seg på en skjør gren slik at den knakk.

Anonymkode: af177...600