Savner tiden jeg trodde på noe.

[AnonymBruker]

Jeg trodde at skjebnen jobbet for hver enkelt av oss. At noe alltid vil finne en vei. 

Men jeg RF ror ikke det er en eneste mening med livet :/ det er liksom så kjedelig. Folk vi møter, jobber vi får hvor vi havner har da ingen mening :/

Anonymkode: ed916...97c

[AnonymBruker]

Det er bare å prøve så hardt du kan å styre langt unna nihilismen, så skal du se det går bra.

Anonymkode: 93ace...5b4

[AnonymBruker]

Jeg skjønner litt hva du mener. På en måte savner jeg tiden da jeg var New Ager og hadde alle svarene. Jeg hadde en mening som jeg "visste" var sann.

På en annen måte er jeg nå glad jeg ikke har hengt meg oppi en illusjon. Og jeg trenger ikke en høyere mening med livet. For min del handler livet nå om å ha det bra, for det er kjipt å ha det kjipt. Og siden det er hverdager det er mest av, så er det det å glede seg over de små ting som er hemmeligheten for meg for å ha det best mulig.

Anonymkode: 698c8...447

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skjønner litt hva du mener. På en måte savner jeg tiden da jeg var New Ager og hadde alle svarene. Jeg hadde en mening som jeg "visste" var sann.

På en annen måte er jeg nå glad jeg ikke har hengt meg oppi en illusjon. Og jeg trenger ikke en høyere mening med livet. For min del handler livet nå om å ha det bra, for det er kjipt å ha det kjipt. Og siden det er hverdager det er mest av, så er det det å glede seg over de små ting som er hemmeligheten for meg for å ha det best mulig.

Anonymkode: 698c8...447

Har New Agere alle svarene? Hvilke svar hadde du da?

Anonymkode: 8402c...6e6

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg er 26. Min mor tror fremdeles det er en mening med livet og at ting jobber for en. Men jeg får det ikke til å være logisk lenger. Hvorfor skal det liksom være en gud eller hva det enn er, jobbe for nettopp DEG?? Hvis man ser på alle menneskene som eksisterer  vi passerer flere mennesker om dagen uten å vite at de eksisterer en gang. Vi vet jo bare om våres familie og de vi ellers har i nettverket. Og gud finnes ikke. Da hadde det ikke vært flere guder nemlig! Men likevel virker det som det er litt enklere for de som tror på noe. Noen tror på gud, allah, eller hva som helst annet. 

Jeg føler ikke noen tilhørighet på en måte. Samme greia gjelder egentlig jobbsøking og slik. Hvorfor skal en arb.giver velge DEG egentlig? 

Anonymkode: ed916...97c

[AnonymBruker]

Jeg er glad jeg har skjønt at livet ikke har mer å tilby enn den moroa man lager selv fra jeg var veldig ung. Det har gjort at jeg har kunnet ta avgjørelser som stort sett har vært positive for meg hele veien.

Anonymkode: 59cc7...5d6

[AnonymBruker]

Gud finnes! Han jobber selvfølgelig for at alle skal ha det bra!

Anonymkode: b532b...929

[linsejesus]

Jeg har vært troende hele livet inntil for få år siden. Det har vært et sterkt savn å tro (vite) at det finnes håp og mening og noe større enn meg selv jeg kunne søke. Men jeg har igjen fått fred etter at jeg begynte å studere og praktisere sekulær buddhisme (som har mye til felles med vestlige "øvelser" som kognitiv terapi, mentalisering o.l). Nå har jeg fullkommen fred med å ikke vite hva som måtte finnes av guder og meningen med livet. Nå ser jeg at meningen med livet ikke er noe man finner, det er noe man skaper. Og jeg synes det er fantastisk at i et univers som etter alt å dømme er kaldt og meningsløst i seg selv, finnes det så mye godhet, tilgivelse, kunst, livsutfoldelse og kjærlighet. Og, til alt overmål, fred. Buddhismen har lært meg at det er helt greit å være meg, uansett hva som skjer av alt jeg ikke har kontroll over.