Redd mitt barn på snart 3 har Autisme , men gravid med nr 2 :(

[AnonymBruker]

Vi er redd barnet vårt på snart 3 har en mild form for Autisme , prater ingenting enda, har ok språkforståelse, er også annerledes enn andre barn . 

 

Mamma hjerter har alltid følt noe er annerledes, nå er vi henvist til Habu så får se hvordan ting går.

 

Prb er at jeg er gravid på nytt med nr2 som kommer til jul , og jeg er så bekymret , hvordan vil det går for 1 barnet vårt? Vil h*n få noe glede av nr 2 ? Hva vist nr 2 også har disse utfordringene , jeg merker jeg blir helt blå snart av bekymring . 

 

Er det noen som har erfaring hvordan har det gått osv? 

Anonymkode: 09203...c9f

[AnonymBruker]

Jeg har en tanteunge som har en mild form for autisme. Han er helt normal med unntak av at han kan bli utrolig besatt av en ting i lange perioder. Da han var liten var det spiderman blandt annet, det var det absolutt eneste han interesserte seg for. 

Han har en lillesøster, å de er som søsken flest. Krangler, leker og alle lever som en vanlig familie. Bare fordi man er autist betyr ikke det at alt er tapt, å om han får en mild utgave så er det jo ingenting som sier at han ikke vil oppføre seg tilnærmet lik andre, med unntak av at han kan slite med ironi og gjerne trenger faste rutiner

Anonymkode: 8ca39...5e8

[AnonymBruker]

Her er en blogg fra en mor med et barn med autisme. Hun har hatt gode resultater med kosthold: 
http://boyconnected.blogspot.no/2016/09/horrible-pain-for-my-boy-with-autism.html

Hester hjalp for denne gutten: https://www.youtube.com/watch?v=cYkT_GndKtE

Anonymkode: 410de...b64

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert han får noe glede av nummer 2, men må han det da? Har dere fått et barn til bare på grunn av han? 

Det kan også bli hardt for han med baby som skriker, hvis han er sensitiv for lyd. Man er ikke "helt normal, bare litt opptatt av Spiderman" når man er på spekteret. Man oppfatter verden annerledes enn alle andre. Jo mildere autismen er, jo større er som regel evnen til å utsette et utbrudd. 

Når det er sagt kan man få et rimelig greit liv med autisme hvis det blir tilrettelagt skikkelig. Det er hardt, men det går.

Anonymkode: 9ff92...080

[AnonymBruker]

Barnet vårt har aldri hatt noen utbrudd sinne osv , veldig rolig og stille personlighet, smiler og ler og har det selfølgelig også gøy når vi leker sammen , men prater ingenting , av og til litt fjern i blikket . 

Og  litt sånn ensom i barnehagen, leker liksom ikke med de andre barna, men leker ok med leker ikke noe spesielt besatt av ting , men litt sensitiv for veldig høy lyd . 

Ts . 

 

Anonymkode: 09203...c9f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en tanteunge som har en mild form for autisme. Han er helt normal med unntak av at han kan bli utrolig besatt av en ting i lange perioder. Da han var liten var det spiderman blandt annet, det var det absolutt eneste han interesserte seg for. 

Han har en lillesøster, å de er som søsken flest. Krangler, leker og alle lever som en vanlig familie. Bare fordi man er autist betyr ikke det at alt er tapt, å om han får en mild utgave så er det jo ingenting som sier at han ikke vil oppføre seg tilnærmet lik andre, med unntak av at han kan slite med ironi og gjerne trenger faste rutiner

Anonymkode: 8ca39...5e8

Så fint å høre, vet du når dem fant det ut , ca hvor gammelt var barnet? Og prater barnet? Er så redd barnet for at barnet aldri kommer til å prate

Anonymkode: 09203...c9f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så fint å høre, vet du når dem fant det ut , ca hvor gammelt var barnet? Og prater barnet? Er så redd barnet for at barnet aldri kommer til å prate

Anonymkode: 09203...c9f

Han snakker helt fint. Ting har tatt litt lengre tid enn på et annet barn, men han er på samme nivå som jevnaldrende. Han er 13 nå, så han har jo hatt bra med tid  

husker ikke når de fant det ut, søsteren min har egentlig aldri snakket noe særlig om det annet en å forklare oss om hva vi bør gjøre i visse situasjoner 

Anonymkode: 8ca39...5e8

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet vårt har aldri hatt noen utbrudd sinne osv , veldig rolig og stille personlighet, smiler og ler og har det selfølgelig også gøy når vi leker sammen , men prater ingenting , av og til litt fjern i blikket . 

Og  litt sånn ensom i barnehagen, leker liksom ikke med de andre barna, men leker ok med leker ikke noe spesielt besatt av ting , men litt sensitiv for veldig høy lyd . 

Ts . 

 

Anonymkode: 09203...c9f

Det er ikke alltid et utbrudd er i sinne. Det kan være at sansene blir "angrepet" fra alle kanter, også blir det for mye. 

Jeg er på spekteret selv. Det er ikke alltid like lett, for verden ser annerledes ut for oss enn for "dere andre", og det er stort press på å bare innfinne seg, og passe inn i boksen. Det er hardt, for mange av oss føler at vi aldri kommer til å passe helt inn, og forstå, men at vi må late som at vi er "normale" for å bli godtatt. Det er nok derfor mange av oss i den mer høytfungerende enden av spekteret virker mer "normale", men vi kan fortsatt ha mye som foregår innvendig. 

Jeg skjønner dog at det er lettere å heller gripe fatt i kommentarene som sier at det er helt problemfritt å være på spekteret, for man vil jo det beste for barna sine. Men de færreste er vel så heldige at de er helt normale, bare litt opptatt av Spiderman.

Anonymkode: 9ff92...080

[Anciol]

Mitt eldste barn har mild asperger, akkurat som jeg, så jeg takler det ganske bra, merket ikke noen utfordring da jeg ble gravid med #2 som kom 16 mndr etter eldstemann:)  det gikk faktisk fint, men det kan kanskje komme av at jeg har diagnosen selv, og kjenner til trekkene og lettere kan forstå det, og ta tak i guttens utfordringer!

Gutten min er skikkelig opptatt av tog og togmodeller, akkurat slik som morfaren sin;)  Jeg er mer opptatt av gamle norske konger og historieentusiast!

Endret 24. november 2017 av Anciol

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg å se "Søsken" på TV2. Det ser du hvor sterk tilknytning søsken får til hverandre uavhengig av diagnose. Dersom barn nr 1 er på skalaen er det lilevel ikke sannsynlig at barn nr 2 blir det.

Anonymkode: d987b...c31

[AnonymBruker]

TS, min jente begynte ikke å snakke forståelig før rundt tre år og frem til da så lekte hun også alene eller ved siden av de andre barna. 

Når språket løsnet så løsnet det sosiale også, og hun modnet "flere år" på kort tid. 

Kan det være språkforsinkelsen alene? Det var det i vårt tilfelle, ingen diagnoser i dag. Selv om vi fryktet det I perioden 2-3 år. 

Anonymkode: 8bdd3...6d5

[AnonymBruker]

Her hadde barnet hatt godt av søsken på fulltid. Far har fått flere barn med ny samboer og jeg har funnet med en som også har flere. Det hjelper han i å holde seg aktiv, holde seg i lek, lære nye ting, bli mer selvstendig, møte de andre barnas venner osv. Når det bare er han her hjemme faller han som regel helt inn i spille verden. 

Men når det kommer til MIN tid og oppfølging.... Å flytti... Han tar så mye av min energi at jeg ikke har lyst på flere fordi jeg føler han trenger all min tid om jeg skal gjøre alt som må. Han har 3 diagnoser totalt da. Så hadde han kanskje bare hatt 1 så ville ting vært enklere, men føler jeg ikke gjør noe annet enn å løpe mellom instanser, møter, timer, trening, kurs osv. 

Tror uansett at det ville gått fint om jeg hadde fått flere barn. Min mor sier at man klarer alt man må, men å planlegge nytt barn har vært uaktuelt.

Jeg er sikker på at barna dine kommer til å ha stor glede av hverandre selv om det kan være tøft og ha søsken med en slik utfordring på grunn av forskjellsbehandling osv. Vet flere foreldre sitter med dårlig samvittighet for barnet med autisme får mye mer oppmerksomhet enn andre søsken. 

Jeg tror i hvert fall at mitt barn hadde hatt godt av søsken her på fulltid, men jeg hadde nok måtte gått ned i stilling da

Anonymkode: a0339...28b

[AnonymBruker]

På 24.11.2017 den 11.05, AnonymBruker skrev:

Jeg anbefaler deg å se "Søsken" på TV2. Det ser du hvor sterk tilknytning søsken får til hverandre uavhengig av diagnose. Dersom barn nr 1 er på skalaen er det lilevel ikke sannsynlig at barn nr 2 blir det.

Anonymkode: d987b...c31

Er en grunn til ofte søsken får tilbud om søskengrupper osv. Det kan være tungt for mange selv om de er glade dem. 

Anonymkode: a0339...28b

[AnonymBruker]

Takk for alle tips , det er en tøff tid vi går igjennom for tiden, men når det er sagt så tror jeg ikke at jeg skal ta sorgen pā forskudd, en ting jeg vet 100 % er at jeg aldri aldri ville byttet dette barnet mitt , for jeg elsker h*n så uendelig høyt , og derfor velger jeg å bare tenke at dette vil sikkert gå bra , være tøft men gā greit .   

   

 Håper flere som har barn med Autisme kan stikke innom tråden og forklare hverdagen sin , når det løsnet seg for språk fek hadde væer inntressangt og lese. 

Anonymkode: 09203...c9f

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for alle tips , det er en tøff tid vi går igjennom for tiden, men når det er sagt så tror jeg ikke at jeg skal ta sorgen pā forskudd, en ting jeg vet 100 % er at jeg aldri aldri ville byttet dette barnet mitt , for jeg elsker h*n så uendelig høyt , og derfor velger jeg å bare tenke at dette vil sikkert gå bra , være tøft men gā greit .   

   

 Håper flere som har barn med Autisme kan stikke innom tråden og forklare hverdagen sin , når det løsnet seg for språk fek hadde væer inntressangt og lese. 

Anonymkode: 09203...c9f

Løsnet da han nærmet seg 5. Hadde veldig bra uttale da han begynte skole, men han har ikke helt riktige uttaler på alt og snakker litt mer bokmål. Jeg følte da han var mindre at han reagerte best på bokmål, antok på grunn av tv, så har snakket en del bokmål selv til han. Han er nå 8 og begynner å bli flinkere og sette ord på følelsene sine og slikt. For når han blir lei seg og frustrert så har han ikke hatt så lett for å sette ord på det, men han har pedagog på skolen så de øver mye på det sosiale, språkforståelse og følelser. 

Anonymkode: a0339...28b