Hvilken erfaring har du med antidepressiva?

[AnonymBruker]

Jeg går på cipralex/ecitalopram 10 mg og har gjort det i nærmere halvannet år nå. Det har hjulpet meg mye. Jeg opplever ikke lenger de lange turene ned i kjelleren og hvis jeg føler meg litt nedfor, kommer jeg meg mye raskere ovenpå igjen. Angsten har også bedret seg, selv om jeg fortsatt kjenner litt på den i perioder med mye stress. Jeg er er fortsatt meg selv, bare bedre. Før var jeg kjemperedd for hva andre skulle mene om meg, jeg hadde kjempekort lunte og skikkelig tankekjør hele tida. Nå tar jeg litt lettere på ting, men ikke så mye at jeg gir totalt F. Jeg tørr å være meg selv rett og slett og det er ganske befriende. Men det er ikke sånn at alt bare er fryd og gammen hele tida. Det er vel heller det at stemningsleiet svinger på en mer normal måte. Men jeg kan fortsatt bli både sint, trist og kjempeglad. Jeg opplever en del nattsvette i perioder og har lagt på meg ca 8 kg. Sistnevnte er litt irriterende, men jeg har klart å stoppe økningen og trives egentlig med meg selv nå. Jeg elsker idrett og trening, så jeg er jo aktiv likevel.

Jeg gikk i terapi en liten periode i vår, men psykologen syntes ikke jeg virket deprimert og hun avsluttet det hele i sommer. Det ideelle hadde nok vært å slutte på medisinene og deretter gå i terapi, men jeg vil ikke tilbake til den jeg var uten medisinene. Det var så vondt og stressende. Jeg liker meg selv bedre nå, selv om jeg vet jeg burde jobbet med problemene.

Anonymkode: fc9b2...955

[AnonymBruker]

Gikk på fontex (fluoksetin) 60mg daglig. Hadde ingen effekt på noe som helst, og var ingen problemer å avslutte. Avsluttet i løpet av en uke. Hadde da gått på de ett år.

Anonymkode: e6906...717

[AnonymBruker]

Jaja Ing****, har du kommet dit nå? Antidepressiva funker, men glem alt av sexlyst. 

Det viktigste er at du finner motivasjon og glede i livet. Og at du klarer tenke positivt fremover. 

Ellers ville jeg anbefalt deg å trene, passe på at vitamin nivåene er gode, og spise sunt. Sjokolade kan være bra også for deg. Så lenge den er mørk nok. 

Tenkte du hadde godt av førstehånds erfaring med psykiatrien. Og så innse hvor direkte latterlig du var da du henviste meg til en instans som ikke funker. Eller, for depresjon og vanlige sykdommer funker de. Om du er heldig. Får håpe du ikke er deprimert for lenge. Og at psykologen klarer reversere skaden jeg har gjort. Eller rettere sagt, som du har gjort mot deg selv. 

Anonymkode: 0411b...fb3

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jaja Ing****, har du kommet dit nå? Antidepressiva funker, men glem alt av sexlyst. 

Det viktigste er at du finner motivasjon og glede i livet. Og at du klarer tenke positivt fremover. 

Ellers ville jeg anbefalt deg å trene, passe på at vitamin nivåene er gode, og spise sunt. Sjokolade kan være bra også for deg. Så lenge den er mørk nok. 

Tenkte du hadde godt av førstehånds erfaring med psykiatrien. Og så innse hvor direkte latterlig du var da du henviste meg til en instans som ikke funker. Eller, for depresjon og vanlige sykdommer funker de. Om du er heldig. Får håpe du ikke er deprimert for lenge. Og at psykologen klarer reversere skaden jeg har gjort. Eller rettere sagt, som du har gjort mot deg selv. 

Anonymkode: 0411b...fb3

Jøss, dette må du utdype.

Anonymkode: bf1b1...6b5

[Kalevala]

På 23.11.2017 den 15.36, AnonymBruker skrev:

Legen anbefalte meg å slutte etter 7-8 mnd. Det har gått relativt greit en stund, men frykter at jeg er på vei nedover igjen nå.

Anonymkode: 454cc...9e2

Det gjorde legen min også faktisk, men er det en ting jeg har lært av å henge på internett, så er det hvor viktig det er å ta medisinene sine.

Det vil si: Når man har funnet noe som fungerer, er det lurest å bare fortsette på stabil dose og ikke slutte-begynne-slutte. Det øker faren for et ustabilt følelsesliv for oss som er disponert for slikt. 

[Kalevala]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det ideelle hadde nok vært å slutte på medisinene og deretter gå i terapi, men jeg vil ikke tilbake til den jeg var uten medisinene. Det var så vondt og stressende. Jeg liker meg selv bedre nå, selv om jeg vet jeg burde jobbet med problemene.

Anonymkode: fc9b2...955

Kan jeg spørre hvorfor du tenker at det ville vært aller best å ikke bruke medisinen som hjelper deg?  Har du opplevd  noe spesielt du tenker at du burde ha bearbeidet?

Mine psykiske problemer kom fra ingenting.  Har hatt en helt vanlig oppvekst uten andre traumer enn foreldres skilsmisse da jeg var tenåring. 

Derfor tenker jeg at problemene mine skyldtes feil i hjernekjemien, og tar de medisinene som er forsket frem for å hjelpe på det. 

Jeg tenker helt pragmatisk på dette.  Jeg tar insulinen min for å hjelpe bukspyttkjertelen som ikke klarer å produsere nok insulin, og så tar jeg antidepressiva for å hjelpe hjernen som ikke klarer å produsere/distribuere nok serotonin, norepinefrin og dopamin.  

Begge må jeg antakelig ta resten av livet, og det er jo bare fantastisk å få lov å leve i en tid der disse medisinene faktisk finnes, og i et land der de er tilgjengelige for meg.

[AnonymBruker]

Cipralex, men husker ikke dosen. Var nok omtrent lavest mulig dose. Gikk på dem i ca åtte måneder. Så godt som null effekt. Fikk heller ingen bivirkninger, helt til jeg sluttet på dem. Legen sa jeg skulle slutte på dagen, og det var et helvete. Måtte begynne igjen for så i trappe ned over mange uker. Ville aldri verden gått på dem igjen

Anonymkode: 4397a...3c8

[AnonymBruker]

Jeg går på Zoloft og har gjort det i 13 år. Zoloft er som en krykke for meg, som jeg mest sansynlig vil trenge livet ut. 

Jeg har det mye bedre på Zoloft enn uten, ikke er jeg blitt flat heller. Jeg gråter av triste filmer og ler av morsomme ting. Jeg funker i full jobb, og med familie og venner. 

En bivirkning er mindre sexlyst, men det er vel også den eneste. Det kan jeg leve med...

Anonymkode: bf5c2...625

[AnonymBruker]

Zoloft og Efexor. Efexor hadde en veldig negativt påvirkning på meg dessverre. Ble sykere enn jeg var både psykisk og fysisk. Når jeg endelig skjønte at det var medisinen som gjorde meg så syk så sluttet jeg på dagen. Å da hadde jeg høyeste dose.. Jeg var sengeliggende i 4 dager uten å klare å røre på meg, men etter de dagene var jeg meg selv igjen. Selvfølgelig så skal man trappe ned på slike medisiner men jeg følte ikke jeg kunne ha det verre og ville bare bort fra dem med en gang.

Nå går jeg på Zoloft 100 mg. Har gjort det i 5 år. Funker veldig bra og ingen bivirkninger for min del

Anonymkode: 99b28...e95

[AnonymBruker]

Wellbutrin - halvannet år. 

Jeg har veldig god effekt av den. Nei, den fjerner absolutt ikke depresjonen - Men den gjør meg i stand til å fungere på en helt annen måte enn jeg fungerer uten. Det er også merkbar stor forskjell på hvor mye jeg kan nyttiggjøre meg av behandling, med og uten medisin! 

Anonymkode: 101cb...d89

[AnonymBruker]

5 timer siden, Kalevala skrev:

Kan jeg spørre hvorfor du tenker at det ville vært aller best å ikke bruke medisinen som hjelper deg?  Har du opplevd  noe spesielt du tenker at du burde ha bearbeidet?

Mine psykiske problemer kom fra ingenting.  Har hatt en helt vanlig oppvekst uten andre traumer enn foreldres skilsmisse da jeg var tenåring. 

Derfor tenker jeg at problemene mine skyldtes feil i hjernekjemien, og tar de medisinene som er forsket frem for å hjelpe på det. 

Jeg tenker helt pragmatisk på dette.  Jeg tar insulinen min for å hjelpe bukspyttkjertelen som ikke klarer å produsere nok insulin, og så tar jeg antidepressiva for å hjelpe hjernen som ikke klarer å produsere/distribuere nok serotonin, norepinefrin og dopamin.  

Begge må jeg antakelig ta resten av livet, og det er jo bare fantastisk å få lov å leve i en tid der disse medisinene faktisk finnes, og i et land der de er tilgjengelige for meg.

Nei, altså. Det er vanskelig å si. Jeg har vel ingen store traumatiske hendelser å se tilbake på, men mange småting som kanskje til sammen blir en stor greie nettopp fordi jeg er som jeg er. Og det er ingen tvil om at jeg kommer fra en familie meg en god dose psykiske utfordringer. Kanskje ville det ikke hjulpet noen ting med terapi heller. Det kan jeg jo ikke vite før jeg har prøvd. Og jeg tror ikke jeg kan prøve uten først å slutte helt på medisinene slik at jeg får fram de virkelige utfordringene jeg har. For slik det er nå, så er ting liksom greit. Og da blir man jo avfeid og ikke tatt på alvor.

Kanskje er det bare sånn at jeg må leve med å ta den ene pilla hver dag? Og om så, er det helt greit for meg😊

Anonymkode: fc9b2...955

[AnonymBruker]

14 hours ago, Kalevala said:

Kan jeg spørre hvorfor du tenker at det ville vært aller best å ikke bruke medisinen som hjelper deg?  Har du opplevd  noe spesielt du tenker at du burde ha bearbeidet?

Mine psykiske problemer kom fra ingenting.  Har hatt en helt vanlig oppvekst uten andre traumer enn foreldres skilsmisse da jeg var tenåring. 

Derfor tenker jeg at problemene mine skyldtes feil i hjernekjemien, og tar de medisinene som er forsket frem for å hjelpe på det. 

Jeg tenker helt pragmatisk på dette.  Jeg tar insulinen min for å hjelpe bukspyttkjertelen som ikke klarer å produsere nok insulin, og så tar jeg antidepressiva for å hjelpe hjernen som ikke klarer å produsere/distribuere nok serotonin, norepinefrin og dopamin.  

Begge må jeg antakelig ta resten av livet, og det er jo bare fantastisk å få lov å leve i en tid der disse medisinene faktisk finnes, og i et land der de er tilgjengelige for meg.

Det er naivt å tro at antidepressiva bare påvirker det man vil den skal påvirke og ikke noe annet. Det er også dumt at medisiner blir brukt når man ikke finner ut årsaken til problemene. At man "har et fint liv" betyr ikke at man ikke kan bli deprimert av stress over tid eller "mindre" bagateller som bygger seg opp. I de fleste tilfeller merker ikke personen selv hvordan ting gradvis blir verre, om det er stress, tanker eller andre ting som gradvis tar mer plass i livet og som snikende gjør en deprimert. 

Undersøkelser fra UK viser også at flere blir varig deprimert og ufør etter bruk av antidepressiva. At noen få føler det hjelper betyr ikke at det fungerer for alle, eller i det hele tatt de fleste. Det er veldig betenksomt at man er så villig til å massebruke et legemiddel vi vet minimalt om langtidseffektene av. Hva om vi skaper en større andel uføre grunnet deprisjon enn noensinne fordi det viser seg at antidepressiva ødelegger mange mennesker permanent?

https://www.theguardian.com/society/2017/may/06/dont-know-who-am-antidepressant-long-term-use?utm_source=pocket&utm_medium=email&utm_campaign=pockethits

 

Anonymkode: e24f4...268

[AnonymBruker]

Efexor er den verste medisinen eg har gått på. Fikk skikkelig ekle bivirkninger av den, og om eg ikke tok pillen en dag så klarte eg så vidt å fungere. (kort halveringstid) Seponeringen var helt grusom, aldri mer!

Anonymkode: 4b35f...195

[Kalevala]

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er naivt å tro at antidepressiva bare påvirker det man vil den skal påvirke og ikke noe annet.

Alle medikamenter har bivirkninger. Vi må selv vurdere om bivirkningene er til å leve med, eller om de totalt sett gjør livet verre enn uten medisinen. Denne vurderingen gjøres av mennesker hver eneste dag. Noen kommer til at de lever bedre uten medisin, mens andre opplever bedre livskvalitet med medisin. 

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

At man "har et fint liv" betyr ikke at man ikke kan bli deprimert av stress over tid eller "mindre" bagateller som bygger seg opp. I de fleste tilfeller merker ikke personen selv hvordan ting gradvis blir verre, om det er stress, tanker eller andre ting som gradvis tar mer plass i livet og som snikende gjør en deprimert. 

Det er fint at du tar opp dette, for da får jeg anledning til å utdype.  Jeg har nok en medfødt sårbarhet som førte meg inn i den alvorlige depresjonen. I ettertid ser jeg at depresjonen ikke kom som lyn fra klar himmel, men hadde utviklet seg over flere år. Først og fremst manifesterte symptomene seg i fysisk ubehag i forskjellige deler av kroppen. Imidlertid var det ikke tankene i seg selv som førte til sykdommen, men måten de satt seg fast på. Jeg gikk i behandling og lærte meg teknikker for å unngå dette, men fikk dem ikke til å fungere før jeg begynte på antidepressiva. Først da klarte jeg å gjøre meg nytte av den kognitive terapien.  De fysiske symptomene forsvant også. 

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Undersøkelser fra UK viser også at flere blir varig deprimert og ufør etter bruk av antidepressiva. At noen få føler det hjelper betyr ikke at det fungerer for alle, eller i det hele tatt de fleste.

Det er ikke noen få som føler at det hjelper. Det er over to tredeler:
They helped me to cope with life Just over two-thirds of participants wrote that antidepressants had helped them to get by or cope, and around one-fifth thought that they had functioned well as a result of being on an antidepressant.

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig betenksomt at man er så villig til å massebruke et legemiddel vi vet minimalt om langtidseffektene av.

Antidepressiva har vært i bruk siden 1987. Man har altså på verdensbasis 30 års erfaring og forskning, og kan trygt si at erfaring og kunnskap om langtidseffektene er godt dokumentert. 

Long-term antidepressant use: patient perspectives of benefits and adverse effects

[AnonymBruker]

9 hours ago, Kalevala said:

 

Alle medikamenter har bivirkninger. Vi må selv vurdere om bivirkningene er til å leve med, eller om de totalt sett gjør livet verre enn uten medisinen. Denne vurderingen gjøres av mennesker hver eneste dag. Noen kommer til at de lever bedre uten medisin, mens andre opplever bedre livskvalitet med medisin. 

 

Det er fint at du tar opp dette, for da får jeg anledning til å utdype.  Jeg har nok en medfødt sårbarhet som førte meg inn i den alvorlige depresjonen. I ettertid ser jeg at depresjonen ikke kom som lyn fra klar himmel, men hadde utviklet seg over flere år. Først og fremst manifesterte symptomene seg i fysisk ubehag i forskjellige deler av kroppen. Imidlertid var det ikke tankene i seg selv som førte til sykdommen, men måten de satt seg fast på. Jeg gikk i behandling og lærte meg teknikker for å unngå dette, men fikk dem ikke til å fungere før jeg begynte på antidepressiva. Først da klarte jeg å gjøre meg nytte av den kognitive terapien.  De fysiske symptomene forsvant også. 

 

Det er ikke noen få som føler at det hjelper. Det er over to tredeler:
They helped me to cope with life Just over two-thirds of participants wrote that antidepressants had helped them to get by or cope, and around one-fifth thought that they had functioned well as a result of being on an antidepressant.

 

Antidepressiva har vært i bruk siden 1987. Man har altså på verdensbasis 30 års erfaring og forskning, og kan trygt si at erfaring og kunnskap om langtidseffektene er godt dokumentert. 

Long-term antidepressant use: patient perspectives of benefits and adverse effects

Leste du linken min? For det virker ikke som du gjorde det..

Anonymkode: e24f4...268

[Nyttig]

På 23.11.2017 den 13.13, Kalevala skrev:

Cipralex 10mg 4 år (bruker fortsatt)

Gikk fra dyp depresjon, angst, tvangstanker og daglig kvalme, til et normalt liv i 100% jobb.
I tillegg forsvant flyskrekken, høydeskrekken og angst for å kjøre forbi lastebiler på motorveien (!)

Følelseslivet mitt er nå stabilt og godt. Tårene sitter litt lengre inne enn før, men jeg opplever både normal glede og tristhet.

 

Vurdert å trappe ned til 5mg, så kutte ut? Eller har du angst for at det skal gå galt.

[Kalevala]

22 timer siden, Nyttig skrev:

Vurdert å trappe ned til 5mg, så kutte ut? Eller har du angst for at det skal gå galt.

Har vurdert det, og kommet til at jeg ikke ønsker det. På samme måte som jeg ikke vil trappe ned på - og kutte ut insulinet og thyroxinen. 

[Nyttig]

21 timer siden, Kalevala skrev:

Har vurdert det, og kommet til at jeg ikke ønsker det. På samme måte som jeg ikke vil trappe ned på - og kutte ut insulinet og thyroxinen. 

Er nok frykten for at det ikke skal gå bra som gjør at du ikke våger. Skal ikke belære deg noe som helst, men med rett hjelp til å styrke deg selv så klarer du deg uten. Det er du selv som må bli sjefen igjen.

 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Nyttig skrev:

Er nok frykten for at det ikke skal gå bra som gjør at du ikke våger. Skal ikke belære deg noe som helst, men med rett hjelp til å styrke deg selv så klarer du deg uten. Det er du selv som må bli sjefen igjen.

 

Djises! Snakk om besserwisser.

Anonymkode: 454cc...9e2

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Djises! Snakk om besserwisser.

Anonymkode: 454cc...9e2

@Nyttig har jo faktisk et godt poeng! Å slutte på medisinen er det beste som har hendt meg. Det var da jeg fikk kontrollen tilbake. Og i gruppeterapi har jeg møtt veldig mange som sier at nedtrapping eller å slutte var det beste for dem. 

Anonymkode: ef011...cd0