Har uansett at jeg hater xens nye dame...

[AnonymBruker]

Okei. Så dette kan kanskje fremstå som noe smålig. Men jeg innser at det er slik det har blitt. 

Min mann forlot meg (og våre 3 barn) for litt under ett år siden. Etter 16 år. Det viste seg at han hadde funnet seg en ny dame. Hus ble solgt, jeg kjøpte meg nytt etter 2 mnd etter bruddet og ett par mnd etter dette så kjøpte han seg hus. Her flyttet hans nye flamme rett inn med sine 2 barn (forlot sin mann) 

Nå skal han ha barna 50%. Han begrunner dette selv med økonomi og ikke ut ifra ønske om å ha dem mest mulig. Eldste vår er tenåring og nekter. Skal derfor være 80% hos meg. Mellomste ønsket også dette men så fort han blir grensesatt hos meg så "rømmer" han til far. Dermed tenker jeg at han burde være 50%hos hver slik at han ikke får mulighet til å manipulere på det viset. 

Den nye flammen tar seg ofte av barna alene når de er der da min x jobber mye sene kvelder. Barna har utrykt ett ønske ovenfor meg om at jeg og hun skal bli "venner". Problemet mitt er at jeg ikke kan fordra dama og absolutt ikke har noe ønske om å bli bedre kjent med henne. 

Er det egoistisk av meg å ikke ønske kontakt med dette vesenet? Jeg forstår at hun blir en stor del av barnas liv. Men jeg føler en så stor forakt for henne og det som har skjedd at jeg rett og slett har lagt henne for hat. 

Hva gjør jeg nå?

Anonymkode: fd235...60a

[Belima]

Du tar hensyn til at du/dere har barn sammen og oppfører deg deretter. Bli så lite/godt kjent du må med dine barns fars nye kone for at ungene skal kunne ha det bra. Det hjelper ingen å være bitter og såra. Barn er barn og elsker begge sine foreldre. Ja, jeg er også skilt og min eks har ny kone. Min jobb har vært å gjøre det beste ut av situasjonen vår datter ufrivillig kom i da vi skilte lag. Det er mange år siden vi ble skilte og det har ikke vært enkelt å svelge kameler, men det har for meg vært min livsoppgave.

[AnonymBruker]

Hvorfor hater du henne? Har hun gjort deg noe ut over at mannen din var utro (?) med henne? Det er ille nok, ikke misforstå meg - men det var jo først og fremst din manns ansvar å ikke være utro mot deg. Det er jo egentlig ham du burde hate, ikke henne. Selv om jeg skjønner at det er vanskelig. 

Jeg hadde prøvd å svelge noen kameler for barnas skyld. Når barna dine uttrykker seg slik så har de nok fanget opp at du ikke kan fordra henne, og det skaper uro og utrygghet for dem. De føler antakelig en lojalitetskonflikt mellom dere foreldrene, og kanskje også mellom deg og sin nye stemor - som tar seg mye av dem. Dere trenger ikke bli bestevenner, men å gå rundt å hate henne går ut over barna. 

 

Anonymkode: 15f28...9b5

[bortebra]

Du vet, det er barna som blir taperne hvis ikke du i det minste gjør en innsats for å få på plass en normal relasjon. Du trenger ikke forgude henne, men barna dine får det mye bedre om du bare gjør en innsats for å ha en vennlig tone. 

[Carrot]

Enig med AB over i at det ikke er dama sin skyld at mannen din forlot deg og at hun og barna ikke minst ikke skal lide for at han valgte som han gjorde hvis du kan bidra til annet - men du trenger ikke bli bestevenn med henne, selv om - for barna dine er det å kunne pleie "normal omgang" med henne på samme måte som ehver annen voksen i barnas liv er det beste.

Jeg ville prøvd se det positivie i å ha et forholdsvis greit forhold til den som har ansvaret for mine barn mye av tiden, spesielt siden ,annen så tydelig er en dust slik du besrkiver det ved kun å ha dem pga økonomi. For meg er det å ha et godt forhold til henne da å sikre at barna mine har det bra ved at jeg kan samarbeide med henne om felles regler osv slik at ungene har det beste utgangspunktet. Og samtidig vil det nok være litt ubehagelig for eksen at hans to kvinner har et godt forhold, det er selvsagt et pluss

[bettsa]

Skjønner godt at hater henne. Jeg hadde gjort det selv. 

Prøv i hvertfall å få kontakt med henne for barnas skyld. Dere trenger ikke å bli bestevenner men dere kan prøve å bli kjent. Skjønner at dette er fryktelig. Vanskelig.

[Gjest O.G.]

Vær nøytral.

[AnonymBruker]

Dette burde alle snakket mer om. Jeg blir forbannet over at den forlatte og den som står igjen i sjokk og sorg skal måtte bite  tennene sammen og godta at ei tøyte la an på mannen hennes og at det ble brudd. Er man gift så pleier man sitt forhold, og løper ikke etter andre. Man lover i gode og onde dager. Skremmende mange takler ikke de onde dagene, for de kommer i alle forhold. 

Jeg mener du har lov å rase og være iskald mot kjerringa. Ikke foran barna, men de må også godta at du ikke vil samarbeide med hun som fratok deres pappa. Menn må også skjerpe seg kraftig. Skal de løpe etter andre kvinnfolk så skill dere først FØR dere bytter kone. Tenk på barna deres. De er de som blir tapere oppi det hele. Mange psykiske lidelser skyldes stresset med å være skilsmissebarn boende i 2 hjem. Nå synes jeg det er på tide de forlatte kvinnene står frem og blir hørt. Hvor jææææævlig det er å bli forlatt til fordel for den andre fine, perfekte og mer morsomme nye damen. Uansett kommer hverdagen der også, og da var det kanskje ikke så kjekt å splitte opp hjem, dele på unger ect. Foreldre MÅ ha kontakt uansett til barna er voksne.

Anonymkode: 45f5c...66e

[Raven.Writingdesk]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Okei. Så dette kan kanskje fremstå som noe smålig. Men jeg innser at det er slik det har blitt. 

Min mann forlot meg (og våre 3 barn) for litt under ett år siden. Etter 16 år. Det viste seg at han hadde funnet seg en ny dame. Hus ble solgt, jeg kjøpte meg nytt etter 2 mnd etter bruddet og ett par mnd etter dette så kjøpte han seg hus. Her flyttet hans nye flamme rett inn med sine 2 barn (forlot sin mann) 

Nå skal han ha barna 50%. Han begrunner dette selv med økonomi og ikke ut ifra ønske om å ha dem mest mulig. Eldste vår er tenåring og nekter. Skal derfor være 80% hos meg. Mellomste ønsket også dette men så fort han blir grensesatt hos meg så "rømmer" han til far. Dermed tenker jeg at han burde være 50%hos hver slik at han ikke får mulighet til å manipulere på det viset. 

Den nye flammen tar seg ofte av barna alene når de er der da min x jobber mye sene kvelder. Barna har utrykt ett ønske ovenfor meg om at jeg og hun skal bli "venner". Problemet mitt er at jeg ikke kan fordra dama og absolutt ikke har noe ønske om å bli bedre kjent med henne. 

Er det egoistisk av meg å ikke ønske kontakt med dette vesenet? Jeg forstår at hun blir en stor del av barnas liv. Men jeg føler en så stor forakt for henne og det som har skjedd at jeg rett og slett har lagt henne for hat. 

Hva gjør jeg nå?

Anonymkode: fd235...60a

Føler virkelig med deg. Du skriver ikke noe om barnas alder annet enn at eldste er tenåring. Dette barnet må jo selv se at det er spesielt at far flytter sammen med ny dame så kjapt? 

Du trenger ikke bli «venn» med denne dama, men det vil være lønnsomt at du klarer å oppføre deg sivilisert. Som sagt; skjønner at dette må være veldig tøft, føler virkelig med deg... 

[AnonymBruker]

Synes ikke noen kan kreve at du skal være venn med henne. Du har lov til å ha dine følelser, det er jo under ett år siden skilsmissen! Men samtidig må du ta hensyn til barna og den situasjonen de har havnet i. Jeg ville prøvd å være mest mulig nøytral, og passe på å ikke snakke stygt om henne til barna. Det er nok ikke lett for dem, og det er best å prøve å unngå at de komer i lojalitetskonflikt. 

Anonymkode: 9dc7b...817

[AnonymBruker]

JA DU HAR LOV TIL Å HATE HENNE.

Og ovenfor barna dine så oppfører du deg som folk, men til de minste så forklarer du at dere aldri vil bli venner og du skal fortelle dem hvorfor når de blir eldre. Som voksen så er det noen ting som man ikke kan tilgi. Også sier du at mamma og pappa fremdeles elsker barnet selv om dere ikke elsker hverandre lenger å styrer samtalen inn på noe annet.

Det er faktisk lov å være menneskelig. Det eneste man kan forvente av deg er at du er sivilisert når barna er i nærheten.

Anonymkode: 087cb...582

[AnonymBruker]

Jeg sa til mine barn at tøyta la an på pappaen og de innledet noe. Derfor ble det slutt og. Hvorfor skjerme de for det? Mine barn lærer at man ikke legger seg etter gifte og opptatte folk. Her må foreldre virkelig ta seg sammen og være gode forbilder. Menn som lar seg bli flørtet med er svake svake mennesker. Litt pupp og litt oppmerksomhet så forlater de kone og barn. Det er så stygt!

Anonymkode: 45f5c...66e

[regine]

Jeg har stor forståelse for at du TS ikke önsker å bli venner med fars nye dame - men det er faktisk mannens skyld at det ble skilsmisse. Ikke hennes. 

Han valgte å väre utro mot deg - han valgte den damen og han har valgt å flytte sammen med henne så raskt som mulig. Alt dette er HANs valg - og det er HAN ikke hun, som har ödelagt deres ekteskap. 

Jeg skjönner heller ikke hvorfor du godtar at barna skal ha 50/50, bare fordi han «krever» det. Samvärsordninger skal organiseres for BARNAS beste, ikke foreldrenes. Det er ikke til barnas beste når far stort sett ikke er hjemme når han skal ha de (samvär skulle vel ikke väre med nydramatisering?!?) og det er ikke til barnets beste når eneste argumentet til far er ökonomi. Så her hadde jeg rett og slett satt meg på bakbeina, begrunnet med at dette ikke er til barnas beste. 

Du må - dessverre - forholde deg til den nye situasjonen og den nye dama. Oppför deg ordentlig mot henne, men ikke lag noen greie ut av at dere må bli venner. Si til barna at det nok ikke skjer, dere er for forskjellige eller et eller annet. Og IKKE la deg overkjöre av mannen, verken når det gjelder samvär eller annet. 

Klem og lykke til. 

[Carrot]

Hvorfor er det lov å hate henne? 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sa til mine barn at tøyta la an på pappaen og de innledet noe. Derfor ble det slutt og. Hvorfor skjerme de for det? Mine barn lærer at man ikke legger seg etter gifte og opptatte folk. Her må foreldre virkelig ta seg sammen og være gode forbilder. Menn som lar seg bli flørtet med er svake svake mennesker. Litt pupp og litt oppmerksomhet så forlater de kone og barn. Det er så stygt!

Anonymkode: 45f5c...66e

Så du brukte din smerte til å ødelegge for ungene dine? Sjarmerende.. 
Skremmende hva "voksne" får seg til i egoisme.

[AnonymBruker]

Si at dere aldri vil bli venner, og at du kan fortelle de hvorfor når de er eldre. Sett krav om 50% på de yngste, eller ha det slik som nå. Utroskap burde vært straffbart.. Han burde egentlig ikke ha barneomsorg når han er i stand til å ødelegge noen psykisk med utroskap, menmen..

Anonymkode: 9b679...93f

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Okei. Så dette kan kanskje fremstå som noe smålig. Men jeg innser at det er slik det har blitt. 

Min mann forlot meg (og våre 3 barn) for litt under ett år siden. Etter 16 år. Det viste seg at han hadde funnet seg en ny dame. Hus ble solgt, jeg kjøpte meg nytt etter 2 mnd etter bruddet og ett par mnd etter dette så kjøpte han seg hus. Her flyttet hans nye flamme rett inn med sine 2 barn (forlot sin mann) 

Nå skal han ha barna 50%. Han begrunner dette selv med økonomi og ikke ut ifra ønske om å ha dem mest mulig. Eldste vår er tenåring og nekter. Skal derfor være 80% hos meg. Mellomste ønsket også dette men så fort han blir grensesatt hos meg så "rømmer" han til far. Dermed tenker jeg at han burde være 50%hos hver slik at han ikke får mulighet til å manipulere på det viset. 

Den nye flammen tar seg ofte av barna alene når de er der da min x jobber mye sene kvelder. Barna har utrykt ett ønske ovenfor meg om at jeg og hun skal bli "venner". Problemet mitt er at jeg ikke kan fordra dama og absolutt ikke har noe ønske om å bli bedre kjent med henne. 

Er det egoistisk av meg å ikke ønske kontakt med dette vesenet? Jeg forstår at hun blir en stor del av barnas liv. Men jeg føler en så stor forakt for henne og det som har skjedd at jeg rett og slett har lagt henne for hat. 

Hva gjør jeg nå?

Anonymkode: fd235...60a

Forlot deg pga nye damen? Vil tro dine barn begynner å bli store nå ? Dere var gift i 16 år. Tipping fra min side. Barna ønsker at dere skal bli venner.. ungene er ikke modne nok til å forstå din situasjon i dette. Man kan være høflig osv uten å være venner.

Hadde barna vært bittesmå, så hadde du kanskje hatt behov for tettere kontakt. Eller mere dialog. 

Å bli venn med sin x nye, ser jeg på som unødvendig. 

Jeg var i situasjon at jeg ble forlatt. Han rotet til økonomien i samme slengen. Jeg sto på bar bakke ned regninger opp etter halsen. Ingen plass å bo osv. Han flyttet inn til elskerinnen. Nektet å ha ungene osv. Nok om det. Jeg ser i dag ingen grunn til å hilse på henne heller.  Nå var vi i bryllup til yngste barn. Han gjorde rett i å ikke ha henne med. Eller hun valgte det selv. Intr meg ikke.

Anonymkode: c31ab...081

[AnonymBruker]

Er det noen som fortjener hat, er det jo eksen din. Det er heller ikke bra å menge seg med gifte menn, men her ble det jo et seriøst forhold ut av det, så da fant de vel forhåpentligvis kjærligheten.

Utroskap er skikkelig dårlig gjort, men at forhold tar slutt skjer jo i 50% av tilfellene, så akkurat brudd er jo relativt normalt og ikke noe å gå rundt og hate for. Du ødelegger for barna dine og for deg selv. Skal du bli en av disse mareritt-foreldrene som ikke kan være i rom med pappas nye kone når det blir konfirmasjoner, barnedåp, bryllup, barnebarn-bursdager? Les litt her inne... Ikke bli et problem! Barna dine vil ta avstand fra deg når de blir eldre. Det er ukomfortabelt og forstyrrende å leve med hat rundt seg.

Anonymkode: 51feb...7a8

[Hulderen]

Jeg ser at flere her skriver at det bare er TS sin ex som skal klandres. Selvsagt er det ikke sånn. Nyedama hans visste at han var gift da de innledet et forhold. Begge har like mye skyld. 

 

TS, du trenger ikke å bli venn med henne. Du trenger ikke å prøve å like henne. Men prøv å samarbeide, for barnas skyld.

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Okei. Så dette kan kanskje fremstå som noe smålig. Men jeg innser at det er slik det har blitt. 

Min mann forlot meg (og våre 3 barn) for litt under ett år siden. Etter 16 år. Det viste seg at han hadde funnet seg en ny dame. Hus ble solgt, jeg kjøpte meg nytt etter 2 mnd etter bruddet og ett par mnd etter dette så kjøpte han seg hus. Her flyttet hans nye flamme rett inn med sine 2 barn (forlot sin mann) 

Nå skal han ha barna 50%. Han begrunner dette selv med økonomi og ikke ut ifra ønske om å ha dem mest mulig. Eldste vår er tenåring og nekter. Skal derfor være 80% hos meg. Mellomste ønsket også dette men så fort han blir grensesatt hos meg så "rømmer" han til far. Dermed tenker jeg at han burde være 50%hos hver slik at han ikke får mulighet til å manipulere på det viset. 

Den nye flammen tar seg ofte av barna alene når de er der da min x jobber mye sene kvelder. Barna har utrykt ett ønske ovenfor meg om at jeg og hun skal bli "venner". Problemet mitt er at jeg ikke kan fordra dama og absolutt ikke har noe ønske om å bli bedre kjent med henne. 

Er det egoistisk av meg å ikke ønske kontakt med dette vesenet? Jeg forstår at hun blir en stor del av barnas liv. Men jeg føler en så stor forakt for henne og det som har skjedd at jeg rett og slett har lagt henne for hat. 

Hva gjør jeg nå?

Anonymkode: fd235...60a

Ta deg sammen å bli voksen.

Anonymkode: 83ccf...4b1

[Ulrikke]

Ikke bli en sånn som er årsaken til at barna må velge om de skal invitere mamma eller pappa i selskaper osv...

Utroskap er no' dritt, sånn er det bare. Men uansett hvor mye hun la seg etter en mann hun visste var gift, så er det HANS oppgave å enten avvise henne, eller ta bruddet med deg først og SÅ gå til henne. Det var DEG han var i et forhold med og DEG han hadde forpliktelser for. Hun er kanskje årsaken til bruddet på et vis, men ansvaret ligger hos din eks! 

Du trenger ikke like henne. Du trenger absolutt ikke være venninne med henne. Men du trenger faktisk å omgås henne på en høflig måte. Du har ALT å vinne på å være litt raus og vise litt storhet her. La barna dine slippe å vokse opp med en mamma som er sint og bitter. De, av alle, kan ihvertfall ingenting for hva som har skjedd. Vis dem at voksne kan være uenige, at de kan gjøre ting som sårer andre, men at livet går videre og at man oppfører seg pent mot folk. Ikke la dem bli av de barna som sitter med klump i magen fordi de føler at de ikke har "lov" til å ha det greit hos pappa fordi hans nye dame er der, nettopp fordi de vet at mamma ikke synes noe om henne. Jeg jobber i skolen og VET at barn med sånne følelser sliter. Jeg tror jo ikke foreldrene ønsker at barna skal ha det sånn, men de evner ikke å se forbi sin egen smerte bestandig... Ikke vær den som forårsaker at barna dine sitter med sånne følelser!

Vær raus, blid, høflig og nøytral. Ikke ironisk, spydig osv. Så får du heller dælje huet i veggen når ungene ikke er hjemme. Du kan godt forklare barna at det ikke er helt vanlig at man blir bestevenn med nye damer/koner, men at du er helt sikker på at hun er hyggelig og at du håper at de koser seg sammen og at de oppfører seg bra med henne. Og når dere møtes, så er du høflig og raus. Så får du heller grine i puta og som sagt, dælje huet i veggen, når barna ikke hører deg....

Jeg skjønner at det er en kjip situasjon! Men man må faktisk ta seg selv i nakken og gjøre det beste for barna. Det beste for barna er IKKE en bitter, spydig mor som hater pappas nye kone. La dem få lov til å like henne uten at de føler at det er et betent tema hos deg!