mariejuliee Skrevet 22. november 2017 #1 Skrevet 22. november 2017 Hei, jeg lurte på om noen vett hva motivet og temaet i dette diktet er? "Ung son" av Halldis Moren VesaasHanda som låg med sprikande fingrar opp mot mitt bryst da du låg der og drakk, kviler i dag på ditt harde mannskne, krøkt ikring ingen ting, ledig og slakk. Vennleg mot meg. Eg kan ta henne varsamt, snu handflata mot meg, sjå linjene der. Men stum er di hand om den framtid ho gøymer, veit ikkje skjølv kva ho vil, kven ho er. Eg drøymer om alt som ei hand kan makte, om alt ho kan eige av gode ting, men kan ikkje velje for di hand lenger – du vel ikkje sjølv at ho knyter seg ikring. Vi veit vel båe at straumen som skil oss kan enno bli breiare tid for tid. Men aldri så brei at eg ikkje skal høyre, her på mi strand, når det ropar frå di.
stan Skrevet 23. november 2017 #2 Skrevet 23. november 2017 Jeg er elendig på slikt. Men diktet handler om en foreldre og et barn. Og tanker foreldren har om framtida, det alle foreldre vet at barnet er kun til låns en kort tid. Men at uansett vil barnet alltid være i hjertet. Dette er altså ingen analyse av diktet, men kanskje det likevel kan være litt til hjelp.
AnonymBruker Skrevet 23. november 2017 #3 Skrevet 23. november 2017 Forelder og barn, kan også være en allegori. Kjærlighet. For selv om forelderen nå ikke kan legge føringer på det nå voksne barnets liv, som ikke helt vet hvem det er (kviler i dag på ditt harde mannskne, krøkt ikring ingen ting, ledig og slakk) , så vil forelderen fremdeles høre når barnet roper. Men han må selv finne ut av hvem han er. Anonymkode: b44d3...c51
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå