Hva kan jeg gjøre med bosituasjonen min?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg vil nå skrive et veldig ærlig innlegg her om min livssituasjon og håper noen med praktisk og fornuftig innsikt kan påpeke det jeg ikke klarer å se angående min bosituasjon og hvilke valg jeg bør foreta ut fra problemene jeg nå vil skissere.

Jeg er 100% ufør uten mulighet til å jobbe, lever på minstesats på ca 15000 utbetalt pr mnd. Av det overfører jeg ca 7000 hver måned inn på en utgiftskonto til alt som har med leiligheten jeg eier.

Strøm, internet, tlf, forsikring, fellesutgifter, kommunale avgifter, eiendomsskatt, renter og avdrag på et startlån fra kommunen. Denne kontoen er alltid i pluss etter at regninger er betalt, så indirekte er den en minibuffer til slike regninger så langt. 

Resten klarer jeg å spare kanskje 2-4000 av hver måned alt ettersom. Til julegaver, fritidsaktiviteter osv. Noen måneder unngår jeg å bruke penger til annet enn mat og medisin fordi jeg ønsker å ha en annen buffer. Det vil si at jeg har ikke problemer med å innrette meg økonomisk fornuftigt.

Jeg er 40 år og har voksne barn som ikke bor hjemme og jeg bor da i en ettromsleilighet på ca 26 kvm. Lånet er ca 1.1 million. Og det er et tilskudd på ca 200000,- til nedskriving på ca 5 % hvert år. Jeg har bodd her i 5 år.

Fordeler med å bo her: Det er sentralt og nært kommunesenteret i byen. Kort vei til det meste. Og jeg kan være selvstendig og klare meg selv best mulig. Og det er billigere å bo slik enn å eie eller leie noe større her. Jeg elsker byen og har mest lyst til å fortsette å bo i den.

Ulempene med å bo her: Det er veldig utrygt. Mye bråk og uroligheter. Det tar veldig på psykisk å bo her. Det er mye luftforurensing fra trafikk og lignende. Innelufta i bygget er også veldig dårlig med muggdannelser i kjeller. Det er ikke mulig å ha barna på overnatting når jeg skulle ønske det. Jeg føler og at det er slitsomt å forholde seg til et styre som ikke er dyktige og tar ansvar. En annen ting er at jeg er blitt mye mer asosial av å bo her. Noe jeg ikke trodde ville skje, men nå er det faktisk blitt så ille at jeg gruer meg til å gå ut blant folk. Som ufør syns jeg det er vanskelig nok å takle sykdommen om ikke jeg skal utvikle angst i tillegg. Jeg vil ikke leve slik. Det er ikke noe liv.

Da jeg kjøpte her tenkte jeg at det skulle la seg gjøre å leve slik, men nå merker jeg at behovet for litt mer plass og mer ro er blitt sterkere enn før. Jeg trives ikke slik jeg trodde jeg skulle det.

Etterhvert har jeg grublet og grublet og forsøkt å finne ut om jeg bør selge og finne noe mer landlig men allikevel slik at jeg kan være mest mulig selvstendig og samtidig få litt bedre plass.

Jeg har også lyst til å reise litt mer, kanskje en eller to weekender i året eller lignende, men føler det kan bli vanskelig å få til fordi en større bolig krever mer både økonomisk og i vedlikehold. 

Hele situasjonen stresser meg så mye at jeg er redd for å gjøre feil valg, så har presset meg til å akseptere det hele og bli her det siste året. Men nå kjenner jeg at det topper seg.

Jeg vet at jeg må ha forandringer og et annet sted å bo, men frykten for at det ikke vil bli bedre holder meg tilbake. 

Kommunale boliger og det å leie er ikke det beste for min helse og trygghet. Jeg vurderer om det er mulig å få kjøpt en rimelig tomt og bygge ett lite hus med max to soverom. En aldersbolig eller lignende. Med husbanklån. 

Dette ble kanskje litt rotete men jeg klarer ikke lenger å se mulige løsninger og om jeg burde satse eller bli.

Håper noen med lignende erfaringer kan ta seg tid til å svare.

Og tilslutt, jeg håper de som føler for å diskutere uføre klikker seg ut av tråden for den diskusjonen vil ikke være til noe hjelp eller nytte for meg og min situasjon.

Takk!

Anonymkode: dedcc...88f

[AnonymBruker]

Det finnes flere husleverandører som bygger små, rimelige hus. Det vil dog kreve noe egeninnsats for å unngå en del utgifter. Grunnarbeidet med tomt koster fort opp mot en million. Ellers er det vanskelig å gi råd når vi ikke vet hvor du bor. Men flytting virker som en god idé. 

Anonymkode: fb4ba...184

[AnonymBruker]

Siden du er ufør, kan du flytte hvor som helst. Flytt ut på bygda, der er det rimelige hus. Jeg solgte et lite hus (bod, 2 soverom, full kjeller) for 300 000 for noen år siden (30 år gammelt). Et annet  har stått for salg i ett år for 525 000 (Det er eldre, fra 1950-tallet, men er i normal størrelse. 

Anonymkode: 81d4b...0b9

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden du er ufør, kan du flytte hvor som helst. Flytt ut på bygda, der er det rimelige hus. Jeg solgte et lite hus (bod, 2 soverom, full kjeller) for 300 000 for noen år siden (30 år gammelt). Et annet  har stått for salg i ett år for 525 000 (Det er eldre, fra 1950-tallet, men er i normal størrelse. 

Anonymkode: 81d4b...0b9

Jeg har vært inn på tanken, men koster det ikke mer å vedlikeholde eldre hus sammenlignet med å bygge nytt?

Jeg eier ikke bil og det er noe jeg helst vil unngå utgifter til, derfor bør det bli et område med enten kort avstand til et kommunesenter til fots eller med buss, tog og lignende. Slike områder er vel eiendommer noe dyrere også.

Anonymkode: dedcc...88f

[Majott]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har vært inn på tanken, men koster det ikke mer å vedlikeholde eldre hus sammenlignet med å bygge nytt?

Jeg eier ikke bil og det er noe jeg helst vil unngå utgifter til, derfor bør det bli et område med enten kort avstand til et kommunesenter til fots eller med buss, tog og lignende. Slike områder er vel eiendommer noe dyrere også.

Anonymkode: dedcc...88f

Det koster mye, og da blir du avhengig av bil også. Det blir stadig nye kostnader med eldre hus. Og disse er gjerne langt unna folk. Det tror jeg ikke du vil.

Skal du bygge nytt, eller kjøpe noe i et nytt prosjekt, så vil det også koste minst 2 mill, og gjerne mer. Jeg ser at leiligheter her i min lille bygd i utkantnorge koster minst 1.9 mill. Og da er det like greit å unngå det.

Har du tenkt på bolig utenlands?

 

 

Endret 22. november 2017 av Majott

[Eneri]

Kan du ikke begynne med å sjekke boligannonser på Finn for aktuelt område? Da danner du deg et bilde av prisnivå i forhold til beliggenhet og boligstørrelse. Så tar du det derfra?

Du kan også benytte rådgiver i bank til å hjelpe deg å se hva som vil være økonomisk tilrådelig. Klart et hus koster mer i vedlikehold. Men om du kjøper et ok hus til halvparten av det du har i lån nå, vil det være mulig å leie håndverkere til div utbedringer. Sjekk også borettslag med leiligheter/rekkehus.  

Kanskje humøret stiger og ting blir klarere hvis du gjør litt research først 😊

Lykke til, skjønner godt du ønsker deg en annen bosituasjon/livssituasjon. 

[Majott]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hei. Jeg vil nå skrive et veldig ærlig innlegg her om min livssituasjon og håper noen med praktisk og fornuftig innsikt kan påpeke det jeg ikke klarer å se angående min bosituasjon og hvilke valg jeg bør foreta ut fra problemene jeg nå vil skissere.

Jeg er 100% ufør uten mulighet til å jobbe, lever på minstesats på ca 15000 utbetalt pr mnd. Av det overfører jeg ca 7000 hver måned inn på en utgiftskonto til alt som har med leiligheten jeg eier.

Strøm, internet, tlf, forsikring, fellesutgifter, kommunale avgifter, eiendomsskatt, renter og avdrag på et startlån fra kommunen. Denne kontoen er alltid i pluss etter at regninger er betalt, så indirekte er den en minibuffer til slike regninger så langt. 

Resten klarer jeg å spare kanskje 2-4000 av hver måned alt ettersom. Til julegaver, fritidsaktiviteter osv. Noen måneder unngår jeg å bruke penger til annet enn mat og medisin fordi jeg ønsker å ha en annen buffer. Det vil si at jeg har ikke problemer med å innrette meg økonomisk fornuftigt.

Jeg er 40 år og har voksne barn som ikke bor hjemme og jeg bor da i en ettromsleilighet på ca 26 kvm. Lånet er ca 1.1 million. Og det er et tilskudd på ca 200000,- til nedskriving på ca 5 % hvert år. Jeg har bodd her i 5 år.

Fordeler med å bo her: Det er sentralt og nært kommunesenteret i byen. Kort vei til det meste. Og jeg kan være selvstendig og klare meg selv best mulig. Og det er billigere å bo slik enn å eie eller leie noe større her. Jeg elsker byen og har mest lyst til å fortsette å bo i den.

Ulempene med å bo her: Det er veldig utrygt. Mye bråk og uroligheter. Det tar veldig på psykisk å bo her. Det er mye luftforurensing fra trafikk og lignende. Innelufta i bygget er også veldig dårlig med muggdannelser i kjeller. Det er ikke mulig å ha barna på overnatting når jeg skulle ønske det. Jeg føler og at det er slitsomt å forholde seg til et styre som ikke er dyktige og tar ansvar. En annen ting er at jeg er blitt mye mer asosial av å bo her. Noe jeg ikke trodde ville skje, men nå er det faktisk blitt så ille at jeg gruer meg til å gå ut blant folk. Som ufør syns jeg det er vanskelig nok å takle sykdommen om ikke jeg skal utvikle angst i tillegg. Jeg vil ikke leve slik. Det er ikke noe liv.

Da jeg kjøpte her tenkte jeg at det skulle la seg gjøre å leve slik, men nå merker jeg at behovet for litt mer plass og mer ro er blitt sterkere enn før. Jeg trives ikke slik jeg trodde jeg skulle det.

Etterhvert har jeg grublet og grublet og forsøkt å finne ut om jeg bør selge og finne noe mer landlig men allikevel slik at jeg kan være mest mulig selvstendig og samtidig få litt bedre plass.

Jeg har også lyst til å reise litt mer, kanskje en eller to weekender i året eller lignende, men føler det kan bli vanskelig å få til fordi en større bolig krever mer både økonomisk og i vedlikehold. 

Hele situasjonen stresser meg så mye at jeg er redd for å gjøre feil valg, så har presset meg til å akseptere det hele og bli her det siste året. Men nå kjenner jeg at det topper seg.

Jeg vet at jeg må ha forandringer og et annet sted å bo, men frykten for at det ikke vil bli bedre holder meg tilbake. 

Kommunale boliger og det å leie er ikke det beste for min helse og trygghet. Jeg vurderer om det er mulig å få kjøpt en rimelig tomt og bygge ett lite hus med max to soverom. En aldersbolig eller lignende. Med husbanklån. 

Dette ble kanskje litt rotete men jeg klarer ikke lenger å se mulige løsninger og om jeg burde satse eller bli.

Håper noen med lignende erfaringer kan ta seg tid til å svare.

Og tilslutt, jeg håper de som føler for å diskutere uføre klikker seg ut av tråden for den diskusjonen vil ikke være til noe hjelp eller nytte for meg og min situasjon.

Takk!

Anonymkode: dedcc...88f

Du har jo vært kjempeflink med å spare, og det kan jo bli sånn at du etterhvert kan kjøpe deg en bedre bolig. Selv ville jeg sett etter bolig i utlandet.

 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Majott skrev:

Det koster mye, og da blir du avhengig av bil også. Det blir stadig nye kostnader med eldre hus. Og disse er gjerne langt unna folk. Det tror jeg ikke du vil.

Skal du bygge nytt, eller kjøpe noe i et nytt prosjekt, så vil det også koste minst 2 mill, og gjerne mer. Jeg ser at leiligheter her i min lille bygd i utkantnorge koster minst 1.9 mill. Og da er det like greit å unngå det.

Har du tenkt på bolig utenlands?

 

 

Jeg ønsker ikke å flytte ut av Norge. Ser for meg at det blir for tungt, dessuten har jeg barna her.

Anonymkode: dedcc...88f

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Eneri skrev:

Kan du ikke begynne med å sjekke boligannonser på Finn for aktuelt område? Da danner du deg et bilde av prisnivå i forhold til beliggenhet og boligstørrelse. Så tar du det derfra?

Du kan også benytte rådgiver i bank til å hjelpe deg å se hva som vil være økonomisk tilrådelig. Klart et hus koster mer i vedlikehold. Men om du kjøper et ok hus til halvparten av det du har i lån nå, vil det være mulig å leie håndverkere til div utbedringer. Sjekk også borettslag med leiligheter/rekkehus.  

Kanskje humøret stiger og ting blir klarere hvis du gjør litt research først 😊

Lykke til, skjønner godt du ønsker deg en annen bosituasjon/livssituasjon. 

Tusen takk for gode forslag 😊

Anonymkode: dedcc...88f

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Majott skrev:

Du har jo vært kjempeflink med å spare, og det kan jo bli sånn at du etterhvert kan kjøpe deg en bedre bolig. Selv ville jeg sett etter bolig i utlandet.

 

Med utlandet, hvilke land tenker du på i den forbindelse?

Anonymkode: dedcc...88f

[Majott]

Spania, Portugal, Frankrike, Italia, Kroatia.

 

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan boligprisene er i nabokommunene til der du bor nå - men uansett ville jeg selv aldri bygd hus i din situasjon. Husbygging blir alltid dyrere enn man har tenkt.

Jeg hadde gjort research på hvilke steder som har de funksjonene du trenger, og et greit kollektivtilbud. Så bør du jo belage deg på samme sum som du har i lån idag, og sjekke hvor du får noe til denne type sum på Finn. Da får du et visst bilde av hvilke områder som er aktuelle.

Jeg hadde selv flyttet til en leilighet i et OK borettslag, det skal endel til at det er så dårlig stilt som der du bor nå. 

Problemet ditt er jo bomiljøet - ikke noe annet slik jeg ser det. 

Mye mer areal blir også mer i strømregning, og rekkehus betyr vedlikehold du sannsynligvis ikke har råd/helse til å ta(?). Jeg kan ikke se for meg at man får rekkehus til den summen en OK plass heller som også har greit bomiljø.

Jeg hadde altså tatt utgangspunkt i Finn, og så undersøkt om det er OK muligheter for å besøke barn/få besøk osv. 

Det går jo ogå an å bytte borettslag i byen du bor i, det høres ut som du har kjøpt noe et ganske belastet sted. 

Anonymkode: fbbb1...24f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Majott skrev:

Spania, Portugal, Frankrike, Italia, Kroatia.

 

Jeg er redd det vil kreve mer av meg enn jeg klarer. Også økonomisk. Det koster å være utlending, med forsikringer, medlemsskap i folketrygden og det er ikke lett å forsikre seg å ikke bli økonomisk utnyttet i fremmedspråklige land med tanke på helse, registreringer, håndverkere osb.

Anonymkode: dedcc...88f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvordan boligprisene er i nabokommunene til der du bor nå - men uansett ville jeg selv aldri bygd hus i din situasjon. Husbygging blir alltid dyrere enn man har tenkt.

Jeg hadde gjort research på hvilke steder som har de funksjonene du trenger, og et greit kollektivtilbud. Så bør du jo belage deg på samme sum som du har i lån idag, og sjekke hvor du får noe til denne type sum på Finn. Da får du et visst bilde av hvilke områder som er aktuelle.

Jeg hadde selv flyttet til en leilighet i et OK borettslag, det skal endel til at det er så dårlig stilt som der du bor nå. 

Problemet ditt er jo bomiljøet - ikke noe annet slik jeg ser det. 

Mye mer areal blir også mer i strømregning, og rekkehus betyr vedlikehold du sannsynligvis ikke har råd/helse til å ta(?). Jeg kan ikke se for meg at man får rekkehus til den summen en OK plass heller som også har greit bomiljø.

Jeg hadde altså tatt utgangspunkt i Finn, og så undersøkt om det er OK muligheter for å besøke barn/få besøk osv. 

Det går jo ogå an å bytte borettslag i byen du bor i, det høres ut som du har kjøpt noe et ganske belastet sted. 

Anonymkode: fbbb1...24f

Takk for svar. Ja det er slike ting jeg også har vurdert. Uforventede kostnader og hva jeg kan klare av vedlikehold fysisk. Det er derfor jeg ser for meg en liten bolig. Evt en aldersbolig i rekke.

Problemet her er både miljø og luftforurensing. Det var bra tidligere men er dessverre blitt verre de siste 4 årene.

En annen ting er at jeg vet jo ikke hvordan kommunen vil stille seg til dette, om de godtar hvorfor jeg ønsker å flytte og om jeg da kan få tilbud om et nytt lån med tilskudd. Leiligheter her selges forholdsvis raskt, så jeg håper det ikke vil bli et problem. Et nytt borettslag medfører et nytt styre og det i seg selv er og et sjansespill med tanke på hvor nedkjørt jeg føler meg. Det hadde vært deilig å ikke måtte ha slikt å forholde seg til mer når jeg nå har sett hvor ille det faktisk kan bli.

Men nå er jeg her for å ta imot synspunktet og tips så jeg er veldig takknemlig for alle svar.

Anonymkode: dedcc...88f

[AnonymBruker]

Du må ta i beregning at de 200 000 - 5% hvert år i tilskudd blir omgjort til gjeld om du flytter innen en viss tid, jeg er usikker på om det er 10 eller 20 år en må bo for at tilskuddet ikke må tilbakebetales. Men det bør du undersøke.

Anonymkode: 9c7f4...7eb

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må ta i beregning at de 200 000 - 5% hvert år i tilskudd blir omgjort til gjeld om du flytter innen en viss tid, jeg er usikker på om det er 10 eller 20 år en må bo for at tilskuddet ikke må tilbakebetales. Men det bør du undersøke.

Anonymkode: 9c7f4...7eb

Det er jeg klar over, det er 20 år. Så om jeg selger må jeg først få dekket dette. Leilighetene her har gått for ca 1.4 million det siste året så jeg håper det lar seg gjøre dersom jeg satser på det. Men det blir nok ikke rare overskuddet etter at kommune og megler har tatt sitt.

Anonymkode: dedcc...88f

[tussi84]

Jeg ville ha flyttet ut av byen, men all likevel så sentralt at det går buss,tog til de fasiliteter som du trenger. 25 kvm er altfor lite plass å bo på i mange år. Enn ønsker jo gjerne gjester. Kanskje et rekkehus i borettslag kunne vært noe? 

Endret 22. november 2017 av tussi84

[AnonymBruker]

Men hva går boliger for litt mindre sentralt der du bor. Skal du bygge hus, selv om det bare er på 60m2, må du regne med minst 2 mill. Og jeg har bodd i mange borettslag i mitt liv, og samme gjør mine venner. Og vi har aldri opplevd tull, så det er ikke normalt å oppleve tull i borettslag.

Og har du tenkt på alt arbeidet som trengs med en enebolig, selv om den er liten. Hva med en 2 roms litt unna sentrum, i ett litt roligere borettslag? Har du 1 soverom, er det vel litt lettere å få besøk av barna. Og hvor bor barna dine? Er det noen små byer i nærheten, med billige boliger?

Anonymkode: 9fed2...f78

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg vil nå skrive et veldig ærlig innlegg her om min livssituasjon og håper noen med praktisk og fornuftig innsikt kan påpeke det jeg ikke klarer å se angående min bosituasjon og hvilke valg jeg bør foreta ut fra problemene jeg nå vil skissere.

Jeg er 100% ufør uten mulighet til å jobbe, lever på minstesats på ca 15000 utbetalt pr mnd. Av det overfører jeg ca 7000 hver måned inn på en utgiftskonto til alt som har med leiligheten jeg eier.

Strøm, internet, tlf, forsikring, fellesutgifter, kommunale avgifter, eiendomsskatt, renter og avdrag på et startlån fra kommunen. Denne kontoen er alltid i pluss etter at regninger er betalt, så indirekte er den en minibuffer til slike regninger så langt. 

Resten klarer jeg å spare kanskje 2-4000 av hver måned alt ettersom. Til julegaver, fritidsaktiviteter osv. Noen måneder unngår jeg å bruke penger til annet enn mat og medisin fordi jeg ønsker å ha en annen buffer. Det vil si at jeg har ikke problemer med å innrette meg økonomisk fornuftigt.

Jeg er 40 år og har voksne barn som ikke bor hjemme og jeg bor da i en ettromsleilighet på ca 26 kvm. Lånet er ca 1.1 million. Og det er et tilskudd på ca 200000,- til nedskriving på ca 5 % hvert år. Jeg har bodd her i 5 år.

Fordeler med å bo her: Det er sentralt og nært kommunesenteret i byen. Kort vei til det meste. Og jeg kan være selvstendig og klare meg selv best mulig. Og det er billigere å bo slik enn å eie eller leie noe større her. Jeg elsker byen og har mest lyst til å fortsette å bo i den.

Ulempene med å bo her: Det er veldig utrygt. Mye bråk og uroligheter. Det tar veldig på psykisk å bo her. Det er mye luftforurensing fra trafikk og lignende. Innelufta i bygget er også veldig dårlig med muggdannelser i kjeller. Det er ikke mulig å ha barna på overnatting når jeg skulle ønske det. Jeg føler og at det er slitsomt å forholde seg til et styre som ikke er dyktige og tar ansvar. En annen ting er at jeg er blitt mye mer asosial av å bo her. Noe jeg ikke trodde ville skje, men nå er det faktisk blitt så ille at jeg gruer meg til å gå ut blant folk. Som ufør syns jeg det er vanskelig nok å takle sykdommen om ikke jeg skal utvikle angst i tillegg. Jeg vil ikke leve slik. Det er ikke noe liv.

Da jeg kjøpte her tenkte jeg at det skulle la seg gjøre å leve slik, men nå merker jeg at behovet for litt mer plass og mer ro er blitt sterkere enn før. Jeg trives ikke slik jeg trodde jeg skulle det.

Etterhvert har jeg grublet og grublet og forsøkt å finne ut om jeg bør selge og finne noe mer landlig men allikevel slik at jeg kan være mest mulig selvstendig og samtidig få litt bedre plass.

Jeg har også lyst til å reise litt mer, kanskje en eller to weekender i året eller lignende, men føler det kan bli vanskelig å få til fordi en større bolig krever mer både økonomisk og i vedlikehold. 

Hele situasjonen stresser meg så mye at jeg er redd for å gjøre feil valg, så har presset meg til å akseptere det hele og bli her det siste året. Men nå kjenner jeg at det topper seg.

Jeg vet at jeg må ha forandringer og et annet sted å bo, men frykten for at det ikke vil bli bedre holder meg tilbake. 

Kommunale boliger og det å leie er ikke det beste for min helse og trygghet. Jeg vurderer om det er mulig å få kjøpt en rimelig tomt og bygge ett lite hus med max to soverom. En aldersbolig eller lignende. Med husbanklån. 

Dette ble kanskje litt rotete men jeg klarer ikke lenger å se mulige løsninger og om jeg burde satse eller bli.

Håper noen med lignende erfaringer kan ta seg tid til å svare.

Og tilslutt, jeg håper de som føler for å diskutere uføre klikker seg ut av tråden for den diskusjonen vil ikke være til noe hjelp eller nytte for meg og min situasjon.

Takk!

Anonymkode: dedcc...88f

Vil bare si du er veldig heldig som har så lave bokostnader at du kun legger av 7000 kr til alt av utgifter og går i pluss. Det er nesten ikke til å tro. Selv hadde jeg med samme inntekt som deg, rundt 10 000 kr, og jeg gikk aldri i pluss på det.
Det må være vanskelig å få til noe med de samme utgiftene du har i dag.

Jeg har i dag på, 1, 1 million i gjeld, nesten 6000 kr i avdrag, hvordan får du det til?

Anonymkode: ad69f...56e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vil bare si du er veldig heldig som har så lave bokostnader at du kun legger av 7000 kr til alt av utgifter og går i pluss. Det er nesten ikke til å tro. Selv hadde jeg med samme inntekt som deg, rundt 10 000 kr, og jeg gikk aldri i pluss på det.
Det må være vanskelig å få til noe med de samme utgiftene du har i dag.

Jeg har i dag på, 1, 1 million i gjeld, nesten 6000 kr i avdrag, hvordan får du det til?

Anonymkode: ad69f...56e

Det er et kommunalt startån, og rentene ligger på et sted mellom 2 og 3%. Tror jeg har 25 eller 30 år nedbetalingstid. 

 

Anonymkode: dedcc...88f