Vil ikke i barnehagen

[AnonymBruker]

Noen som opplever/ har opplevd at deres barn ikke vil være ibhg? Da tenker jeg på store barn, 5-6 år. Barnet mitt skriker, gråter og holder seg fast da jeg skal gå.. Hva gjør jeg

Anonymkode: 416a8...606

[AnonymBruker]

Du snakker med barnehagen om hvordan barnets trivsel er og prøver å snakke med barnet om det er noen grunn til at det ikke vil være i barnehagen. Hør med personalet om hvordan barnet er etter du har levert. Få også hjelp av personalet ved levering slik at barnet blir godt ivaretatt 

Anonymkode: 57618...bea

[Minlillesky]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen som opplever/ har opplevd at deres barn ikke vil være ibhg? Da tenker jeg på store barn, 5-6 år. Barnet mitt skriker, gråter og holder seg fast da jeg skal gå.. Hva gjør jeg

Anonymkode: 416a8...606

Åjada. Men hun skrek ikke da. Men hun ville uansett ikke i barnehagen. Og vi fant ut hvorfor da hun begynte på skolen denne høsten. Hun passer utmerket til organisert aktiviteter og litt frilek. I barnehagen ble det altfor mye frilek og lite organiserende aktiviteter. Barnehagen passet ikke for henne. Skulle ønske jeg visste det mye tidligere, så hadde jeg funnet noe som passet henne bedre..

Men det går supert på skolen nå da. Bare smil og gleder seg til skolen hver dag. 

Har du prøvd å prate med barnet om dette? Trives han i barnehagen? Er det noe han ønsker skulle vært endret på? Har han det bra i barnehagen? Trenger mamma/pappa litt mer i perioder nå?

[Sushi]

Du snakker med barnet om det når dere er hjemme. Du må finne ut om det er noe vanskelig som skjer i barnehagen eller om det bare er at hun ikke vil at du skal gå. Snakk også med de ansatte om hvordan hun har det etter du har gått. 

Husk å gjøre avskjeden rask. Det betyr ikke at du må gå med én gang, men at du går når du sier at du skal gå. Du vet best om det er enklest å levere i garderoben eller vente til barnet er i gang med lek. Unngå for all del å si "nå går jeg, hadet!" og så ender det med at du ikke går likevel.

[AnonymBruker]

Min gutt var sånn, og kunne reagere nesten på samme måte når jeg hentet ham. Han trivdes både i bhg og hjemme, men liker ikke overganger.

Anonymkode: f7de0...c16

[AnonymBruker]

Min datter på 5 har vært slik siden hun begynte i barnehage som toåring. Jeg føle med deg! Det er tungt. Vi byttet barnehage nå siste året, da vi opplevde at barnehagen hun gikk i var alt for stor. 28 barn på avdelingen, og mye frilek som beskrevet over her. Vår datter ble stresset av det rett og slett. Vi hadde også følelsen av at hun ikke ble «sett» nok.

hvilken personlighet har barnet ditt? 

Etter å ha byttet bhg er det sjeldent noe problem å levere henne. Hun kan synes det er litt tøft etter ferie og langhelger, men det tror jeg er normalt. Nå går hun i en mindre barnehage, og personalet er fantastiske

Har hun valget mellom barnehage og være hjemme, så vil hun være hjemme. Men det har nok med personlighet å gjøre. Hun er rolig og litt sjenert, og veldig glad i å være rundt søsken og oss foreldre.

Anonymkode: f9786...afe

[Gjest GoldenLioness]

Hva sier barnehagen da? Hvordan er hun etter at dere har gått?

[AnonymBruker]

Jeg var sånn da jeg var liten. Selv om jeg elsket å være i barnehagen. Jeg bare hatet å bli gått ifra. Så det var et helsikkes lurveleven med hyling og skriking i ti minutter da min mor Forlot meg, og så glemte jeg hele greien og hadde det kjempekjekt i barnehagen resten av dagen. Og laget gjerne like mye spetakkel om jeg holdt på med noe gøy og ikke ville gå hjem igjen ved henting

Så jeg ville først snakket med barnet (hjemme som folk sier) om hva det er som plager henne, og hørt med dem i barnehagen om hvor fort hun roer seg igjen, og om det ser ut som om hun trives ellers. 

Det kan godt være hun stortrives i barnehagen, men at det er akkurat det å bli forlatt hun ikke liker, eller overgangssituasjoner. 

Anonymkode: 68664...e83

[AnonymBruker]

Hun er veldig hjemmekjær. Men veldig urolig jente. De sier hun gir seg fort etter at jeg har gått. Lurte på om det kunne ha noe sammenheng med at hun er under utredning. 

Anonymkode: 416a8...606

[AnonymBruker]

Jeg var sånn da jeg var liten,og gutten min var også sånn.Mildt sagt slitsomt for både liten og stor! Jeg hadde nær dialog med bhg, og de la veldig tilrette for at gutten skulle få en bra start på dagen. For oss var det viktig at han ble tatt i mot av en voksen som konsentrerte seg kun om han,og som kunne trøste da jeg dro. Og også at vi ankom bhg på et tidspunkt der det var "rolig", altså at ikke alle kom samtidig, eller at alle skulle ut. Kanskje kan du og barnet ha en liten prat med bhg, så kan dere sammen legge en "plan". Tror det er stor trygghet for henne å eie situasjonen,;jeg er redd for at mamma skal gå,men jeg vet at *navn på bhg personal*er her for å hjelpe meg. 

Anonymkode: 58358...84e