De første datene + avstandsforhold

[Gjest enamorada]

Har begynnt å date en fyr som selfølgelig ikke bor i samme by som meg. Jeg ville egentlig ha et uforpiktende "kose-forhold", men nå har jeg blitt en smule betatt.. til og med kanskje forelska.. Føler at han liker meg godt også. Men har jo ikke møtt han så mange ganger enda. Det er greit nok at avstandsforhold

kan funke for dem som var sammen FØR det ble til et

avstandsforhold, men å starte et forhold med et slikt utgangspunkt?? Ingen av oss har noen mulighet til å flytte på nåværende tidspunkt pga jobb og studier.

Uansett om jeg hadde bodd i hans by så reiser han mye og er borte et par uker i slengen. Så det hadde ikke vært så stor forskjell uansett.

Har lyst til å fortsette å date han for å se hvor det fører hen.. Eller bør jeg se meg om etter en som bor i min

egen by? Noen som har erfaringer og synspunkt?

[Cata]

Uansett om jeg hadde bodd i hans by så reiser han mye og er borte et par uker i slengen. Så det hadde ikke vært så stor forskjell uansett.

Har lyst til å fortsette å date han for å se hvor det fører hen.. Eller bør jeg se meg om etter en som bor i min

egen by? Noen som har erfaringer og synspunkt?

Prøv noen dater til, du. Så ser du hvor det bærer hen.... Høres ut som du er fullt klar over at det kan gå galt, men så lenge du kjenner "risikoen" taper du vel lite på å prøve? Og det er vel ikke sikkert at du finner noen som passer deg bedre i "rett" by.

[Gjest Ninakanin]

Ikke tenk for mye, ta ting som det kommer Hvis dere virkelig kommer til å ha et forhold så pleier løsninger og måten å gjøre ting på av seg selv.

[pusla]

Jeg ville også tatt sjansen på å se hvor dette leder. Hvis dette er noe å satse på, så ordner det seg ofte til det beste .

[Gjest enamorada]

Ja, har funnet ut at jeg skal prøve å date han litt videre. Men litt vanskelig når han er så travel og det er få tidspunkt som passer. Og dessuten koster det en del å ta fly så ofte. Vi har ikke prata noe om det kan bli noe med oss og sånn. Men det ligger noe i lufta føler jeg. Syns dere at jeg skal bringe dette spørsmålet på banen tidlig? Er redd for å skremme han. Har ikke noe hastverk selv heller egentlig. Er det noen som har noe erfaring med å være sammen med en der hans jobb eller hobbyer dominerer så mye av livet hans at man må føye seg etter hans timeplan?

[Gjest happyending]

Kjæresten min bor i Oslo, jeg bor som du ser i Krsand.. Og vi innleda forholdet som et avstandsforhold.. Og det funker kjempefint.. Det gjelder bare å kunne se det positive i det.. Vi vet begge at jeg flytter til Oslo om litt over ett år for å studere og vi har hele tiden noe å se frem til.. Vi ser hverandre fra 1-3 ganger i mnd og vi har tid til å gjøre andre ting som betyr mye for oss.. Og når vi først er sammen så kan vi bare nyte hverandre.. Forelskelsen vil nok vare veldig mye lenger også.. =) Jeg hadde ikke nølt et sekund hvis jeg var deg..

[Gjest Gjesta]

Jeg og kjæresten har vært sammen i snart 10 mnd nå,og det var et avstandsforhold fra begynnelsen av.

På grunn av arbeidssituasjon og studier har eller vil vi ikke få muligheten til å bo nærmere hverandre på en god stund.

Men går du inn i forholdet med en negativ innstilling og tenker at dette aldri kommer til å gå, tror jeg løpet er kjørt allerede.

Tenk på de gode stundene dere har og får sammen fremfor å fokusere på den tiden dere er fra hverandre så går det fint.

Tøft er det selvfølgelig til tider,men når man har det så fint med en så fin gutt er det utrolig hva man klarer seg gjennom