Barneoppdragelse og konsekvenser

[AnonymBruker]

Lurer litt på hva folk tenker ang. barneoppdragelse og konsekvenser. Var på besøk hos søsteren min i helgen og hun har en datter på 4 år. 

Hvert måltid og hver gang niesen min ikke fikk gjøre som hun ville ble det et sant helvete. Hun hylskrek, slo og kastet ting. Søsteren min var flink til å si "jeg skjønner at du er lei deg for at du ikke får brus, men i dag drikker vi vann" osv. Men niesen min skrek jo ikke noe mindre av det og jeg må si at det ble en veldig lite hyggelig helg.

Da vi var små gikk foreldrene våre frem på samme måte, men vi måtte gå på rommene våre hvis vi fortsatte. Her ble det nesten "belønnet" med iPad titting for at vi skulle få ro ved matbordet.

Har selv en på 8 mnd, så er en liten stund til jeg må tenke på dette. Men lurer på hvordan andre ville håndtert sånne situasjoner? Personlig ville jeg nok hatt konsekvenser dersom det ikke hadde skjedd noe spesielt som endret barnets adferd.

Anonymkode: 11505...5a6

[Minlillelykke]

Vår er bare to, og skjønner ikke konsekvenser enda, men dette er helt normalt hos oss. Enten fordi pappaen ikke lager tomatsuppe ellrr fiskepinner hver dag. Å sende en toåring i full gråt på rommet gjør ikke jeg. Heldigvis skjer dette stortsett etter barnehagen. I helgene og i ferier er det fredelig

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Her ble det nesten "belønnet" med iPad titting for at vi skulle få ro ved matbordet.

Anonymkode: 11505...5a6

Der har du problemet. Den fella har jeg gått i én gang for å "få fred" og hadde et helvete i to uker etterpå før barnet omsider skjønte at det ikke fungerte flere ganger. Aldri mer.

Anonymkode: b0fc4...cc0

[AnonymBruker]

En 4-åring er stor nok til at det bør få konsekvenser. Å bare si "Jeg skjønner at..." osv, er en grei begynnelse, men om barnet ikke stopper med den negative adferden, må det jo få konsekvenser for at hun skal lære at slik oppførsel ikke er grei. Å sende på rommet har jeg liten tro på, rommet skal ikke bli brukt som straff. Men inndragelse av goder og denslags har jeg mer tro på. 

Jeg gremmes også litt over tantebarn som tilsynelatende ikke har møtt på en eneste negativ konsekvens i hele sitt liv. Men nå skal jeg bli mor til våren, så får vi se om jeg kommer til å bli noe bedre selv

Anonymkode: 0a405...6f1

[AnonymBruker]

Hos oss er det konsekvenser, fra tidlig alder. Hvis barna (også fireåringen) ikke hører etter, forsvinner goder som barne-tv, ipad-tid eller dessert (når vi en sjelden gang har det).

Anonymkode: 21acf...b08

[AnonymBruker]

Å bli ekskludert fra fellesskapet (sendt på rommet under en middag) har sjelden positive psykiske effekter for barn... Så akkurat den "straffen" går nok fler og fler bort i fra. Samtidig er jo 4 års alder en kinkig alder og man må regne med litt slikt tror jeg. Over tid vil de lære å sitte stillere ved bordet lengre. Men spsm er hvorfor hun måtte sitte ved bordet i det hele tatt. Hadde ikke forventet at en 4 åring skal skulle klare det særlig mye lenger enn til maten er spist. De har maur i rumpa enkelt og greit. Og da ender det jo slik, uten at det trengs straffes etter min mening. De lærer over tid selv uten straff. Viktigere med positive tilbakemeldinger. Hadde barnet klart å sitte ved bordet lenge nok til å spise opp maten og kanskje noen minutter ekstra hadde mitt fått ros for å ha sittet fint så lenge og fått tilbud om å gå å gjøre noe annet. Men er selv oppdratt sånn, da vi var så små tvang ingen oss til å sitte ved bordet annet enn for å få spist litt. Og jeg ble veloppdragen ettersom jeg vokste til allikevel. 

Og skal man bruke konsekvenser må de være logiske, å bli fratatt ipad fordi man ikke satt stille ved bordet har jo ingen sammenheng i det hele tatt. Lurer på hva man liksom skal lære av det... 

Anonymkode: 62200...b25

[aghj]

Kanskje trass? Og kan hende hun ga ipad fordi det var gjester og at hun vil ta oopdragelsen når det ikke er selskap?

Jeg har selv vært den søsteren din, med trassete barn som jeg har behandlet mildt eller jeg har ventet til raserianfallet gikk over før jeg snakket med de. 

Et par ganger har jeg tatt de ut av situasjonen og vært sammen med de på et annet rom til  de har klart å hente seg inn. Syns ikke det er ok at de trasser ved for eksempel matbordet.

Jeg hadde på den tiden noen i familien med baby som himlet med øynene og vekslet blikk. "Aldri vårt barn" liksom. Lett å være bedrevitende når en ikke selv står i situasjonen. 

Jeg har ikke opplevd at deres barn trasser, men de kan fint ødelegge et helt måltid med å rope, være urolig og rampete ellet si frekke ting/ gjeipe osv. Hvis noen nesten får i gang en samtale kan de begynne å småsloss eller gjøre noe de ikke har lov slik at det blir fullt fokus på de. De tåler ikke å bare være med. Snakke vanlig om ting gjør de heller  ikke. Bare brøl, roping, fising ved matbordet osv. 

Karma kalles det vel 😉

[AnonymBruker]

Vi har hatt det sånn med ujevne mellomrom med begge våre barn fra toårsalder til seks. Vi har konsekvenser, men forsøker også å gjøre det med positivt fortegn, "hvis det går bra ved matbordet får de dessert" for eksempel, vi har gjennomført, men har hatt nok av de dagene hvor svaret er: "Bryr meg ikke, vil ikke ha dessert". De gangene vi har hatt besøk i huset er ikke de gangene vi har tatt kampene fullt ut, eller begynt med nye konsekvenser. Da har vi holdt på beslutningen (ikke brus), og resultatet er bråk. Så vil man gjerne snakke litt og få slutt på det hele, så sender man barna for å se på barnetv i stedet for å innføre noe timeout eller straff som må følges opp og snakkes om og fortsettes med de neste ukene. Ved innføringa av slik bør mannen og jeg ha snakket om det på forhånd, og også opplyst barna om det på forhånd, så de vet hva som kan forventes. Der og da, med tante og baby på besøk, nei. Jeg har vel gjort akkurat som din søster: nei, forstår du vil ha brus, men ikke i dag", og avledet med noe hvis bråket eskalerte.

Anonymkode: 1c7da...84c

[AnonymBruker]

8 timer siden, Minlillelykke skrev:

Vår er bare to, og skjønner ikke konsekvenser enda, men dette er helt normalt hos oss. Enten fordi pappaen ikke lager tomatsuppe ellrr fiskepinner hver dag. Å sende en toåring i full gråt på rommet gjør ikke jeg. Heldigvis skjer dette stortsett etter barnehagen. I helgene og i ferier er det fredelig

Skjønner at det forskjell på en 2 og en 4 åring. Derfor jeg skrev at hun var 4. 

Anonymkode: 11505...5a6

[AnonymBruker]

14 minutter siden, aghj skrev:

Kanskje trass? Og kan hende hun ga ipad fordi det var gjester og at hun vil ta oopdragelsen når det ikke er selskap?

Jeg har selv vært den søsteren din, med trassete barn som jeg har behandlet mildt eller jeg har ventet til raserianfallet gikk over før jeg snakket med de. 

Et par ganger har jeg tatt de ut av situasjonen og vært sammen med de på et annet rom til  de har klart å hente seg inn. Syns ikke det er ok at de trasser ved for eksempel matbordet.

Jeg hadde på den tiden noen i familien med baby som himlet med øynene og vekslet blikk. "Aldri vårt barn" liksom. Lett å være bedrevitende når en ikke selv står i situasjonen. 

Jeg har ikke opplevd at deres barn trasser, men de kan fint ødelegge et helt måltid med å rope, være urolig og rampete ellet si frekke ting/ gjeipe osv. Hvis noen nesten får i gang en samtale kan de begynne å småsloss eller gjøre noe de ikke har lov slik at det blir fullt fokus på de. De tåler ikke å bare være med. Snakke vanlig om ting gjør de heller  ikke. Bare brøl, roping, fising ved matbordet osv. 

Karma kalles det vel 😉

Hadde skjønt det med gjester om det var noen andre enn oss og i tillegg ikke fra torsdag til søndag, men hun tilbringer jo tre uker av sommerferien også med oss og da er det helt likt. Får alltid iPad for å holde roen. Da får jo jenta det akkurat som hun vil for hun vil helst se på den hele tiden, men får bare lov i 30 minutter om dagen. Når disse situasjonene oppstår er det ofte snakk om en time med iPad. 

Jeg er helt klar over at vi også kommer til å få det sånn med babyen vår og derfor lurer jeg på om det er greit med konsekvenser også? Synes det er bra at man forteller barna at man skjønner hvordan de har det, men jeg ville f.eks. sagt at det ikke ble noe iPad den dagen hvis barnet bare fortsatte. 

Anonymkode: 11505...5a6

[AnonymBruker]

Hjelp! Her har vi det igjen hvor lite konsekvente foreldre er. Lykke til med de barna når de blir en enda større utfordring.

Det går an å si -NEI!-, ettertrykkelig. Å sende på rommet er jeg ikke for, de skal ikke assosiere rommet med noe negativt. 

Anonymkode: 51a97...4e2

[aghj]

Til TS, skjønner at det blir for mye ipad i den situasjonen der ja. Veldig synd, for dattera lærer ikke noe av det. Kanskje mora er veldig sliten slik at hun tyr til lettvinte løsninger?

[AnonymBruker]

Jeg er helt imot straff når barn sliter med å håndtere følelsene sine. De er barn - trass, utagering osv er helt normalt, selv om vi selvfølgelig skal hjelpe barna med å takle vonde følelser slik at de på sikt utagerer mindre og mindre og til slutt ingenting. Å true med å sende på rommet eller ikke mer iPad i dag om barnet ikke klarer det, mener jeg er lite konstruktivt. Et barn jeg kjenner (5 år) sliter med avslutning av aktiviteter så lager et voldsomt styr når de skal dra hjem. Foreldrene reagerer ofte med å si «hvis du skal være sånn så kan vi/du aldri dra på besøk lenger» og lignende varianter. Det skaper synlig fortvilelse hos barnet og jeg mener det er helt gal måte å reagere på.

Når det gjelder iPad ved matbordet er det en uting, og det er ikke en god måte å løse problemet på. Som mange sier skaper det nok flere problemer på sikt.

Det er heller ikke greit å la barnet sin utagering gå negativt utover andre, feks med slåssing eller hyling i middagsselskap. En fireåring er såpass stor at jeg ville forklart at de andre får vondt i ørene og det er ikke hyggelig å hyle under middagen. Så om barnet ikke roet seg med «jeg forstår du er sint pga x, men nå gjør vi Y» og denne forklaringen så hadde jeg gått fra bordet MED barnet. Da kan man forklare mer, ev. la barnet rase fra seg, komme til en konklusjon og så forhåpentligvis gå tilbake og fortsette måltidet med blanke ark.

Anonymkode: 00eac...a7e

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lurer litt på hva folk tenker ang. barneoppdragelse og konsekvenser. Var på besøk hos søsteren min i helgen og hun har en datter på 4 år. 

Hvert måltid og hver gang niesen min ikke fikk gjøre som hun ville ble det et sant helvete. Hun hylskrek, slo og kastet ting. Søsteren min var flink til å si "jeg skjønner at du er lei deg for at du ikke får brus, men i dag drikker vi vann" osv. Men niesen min skrek jo ikke noe mindre av det og jeg må si at det ble en veldig lite hyggelig helg.

Da vi var små gikk foreldrene våre frem på samme måte, men vi måtte gå på rommene våre hvis vi fortsatte. Her ble det nesten "belønnet" med iPad titting for at vi skulle få ro ved matbordet.

Har selv en på 8 mnd, så er en liten stund til jeg må tenke på dette. Men lurer på hvordan andre ville håndtert sånne situasjoner? Personlig ville jeg nok hatt konsekvenser dersom det ikke hadde skjedd noe spesielt som endret barnets adferd.

Anonymkode: 11505...5a6

Gitt henne vann og totalt oversett den negative adferden. Hjelper ikke det, så tatt henne vekk fra situasjonen uten et ord. Bring henne ut av rommet.

Hun blir jo belønnet for den dårlige oppførselen 

Anonymkode: 26dbf...976

[Gjest GoldenLioness]

16 timer siden, Minlillelykke skrev:

Vår er bare to, og skjønner ikke konsekvenser enda, men dette er helt normalt hos oss. Enten fordi pappaen ikke lager tomatsuppe ellrr fiskepinner hver dag. Å sende en toåring i full gråt på rommet gjør ikke jeg. Heldigvis skjer dette stortsett etter barnehagen. I helgene og i ferier er det fredelig

Min er 2 år og han skjønner definitivt konsekvenser.

Men det må skjer der og da og ikke lenge etterpå.

Altså; han vet at han ikke skal smelle med dører. Når han gjør det så får han streng beskjed om at det ikke er OK og sier at han må være forsiktig. Som oftest er han det, men noen ganger tester han grenser. Da smeller han og ser på oss og enten løper vekk fra åstedet eller så tester han og gjør det igjen. Han får 2 advarsler og konsekvens er at han fjernes og får beskjed om at det ikke er lov.

Og han vet det. I starten hylte han og lagde masse ut av det, men vi var konsekvent og lot han ikke grine til seg noe «belønning», men avledet han med noe annet.

Nå stopper han som oftest i det vi sier ifra og han lager aldri drama over ting han vet ikke er lov når vi stopper han. 

 

[Vera Vinge]

Jeg syns forsåvidt at den oppførselen godt kan få konsekvenser, men i utgangspunktet har jeg mer tro på belønning og ros for riktig atferd, samt avledning. Og å legge forventningene på riktig nivå. Et barn bør klare eller øve på å sitte stille og rolig og spise, men f.eks. ikke lenge etter at de har spist opp for å vente på at foreldrene skal prate ferdig. Våre barn må vente på hverandre, og så får de ofte gå fra før oss voksne.

Et barn som slår, ville jeg bare båret bort fra bordet for å ta en alvorsprat i fred og ro. Generell tøysing og bråk ville jeg enten forsøkt å avlede med et samtaletema barnet var interessert i, eller evt snakket om noe hyggelig vi eller barna kunne gjøre etter maten hvis de satt rolig. Vi jobber stadig med bordmanerer, men ser at det over ofte funker. Mitt ene barn kan være ganske så sta, og jeg har i min desperasjon noen ganger tidligere truet med å frata goder hvis ikke oppførselen bedrer seg, og det virket nesten mot som hensikt da. Da ble han bare enda mer krakilsk fordi han tenkte på det han kunne miste. Og jeg vil helst unngå å havne i en sånn type trusselsituasjon med barna hvis jeg kan unngå det. Jeg ser jo at de egentlig ønsker å være flinke og snille, og at det oftest hjelper å appellere til den siden av dem. Men som sagt, om noen hadde slått meg fordi de ikke fikk brus hadde det blitt rimelig månelyst, med en seriøs prat. Voksne som nærmest bare trekker på skuldrene når barna slår dem, forstår jeg meg ikke på (snakker ikke om 1-2-åringer her, da ville jeg tonet det ned).

Ja, det er lett å være bedreviter når man ikke har barn eller yngre barn, og man ser kanskje ett eller hvert at ikkealle kamper kan tas i alle situasjoner. Men jeg reagerer også på en del foreldres slappe holdning til barneoppdragelse, hvor enkelte (større) barn får styre eller herje for et helt selskap og gjerne være slem mot andre barn i tillegg uten at foreldrene prøver å gjøre noe som helst.

[AnonymBruker]

Her starter vi med å si at vi forstår hvordan barnet føler det og forteller hvorfor det er sånn. Feks "skjønner at du er lei deg fordi du ikke får saft, men i dag er det vann til middag. Vi kan ikke drikke saft hver dag." Hvis barnet fortsetter etter dette tar en av oss med det til et annet rom for å trøste og forklare litt mer. Det fortsetter sjelden, men vi har iPad og barnetv som belønning. Dersom middagene går greit får de det som belønning, aldri som kos hvis de er vrange fordi de ikke får det som de vil.

Er det en kveld med familien eller andre er vi nok litt mildere, men er det snakk om en helg eller lengre perioder i feriene har vi det likt som hjemme. Kan ikke ødelegge hele barnaoppdragelsen pga det. Måtte starte på nytt etter forrige sommer.

Anonymkode: 11505...5a6