hvordan takle de negative tankene..

[AnonymBruker]

Når man stort sett har vært ensom i meste parten av sitt voksent liv, i midten av 30 årene og omtrent venneløs, hvordan skal man da klare å unngå og eventuelt takle de negative tankene om seg selv? Tanker som " hva er galt med meg?", "kanskje jeg bare er rar?", " er jeg ett dårlig menneske?", "hvorfor får alle andre det til, men ikke jeg?" osv osv. Man føler man mister hele meninga med livet, selv om man har andre sunne interesser!

Og jeg må jo nesten være litt realist og ha selvinnsikt til å forstå at det er ganske stor mulighet for at det er noe rart meg med, pgr. av min situasjon!? Men så er det jo så mange andre som er litt rare og sliter psykisk osv osv, som til tross for siden problemer, har ett stort sosialt nettverk og mange venner. Så hvorfor gjelder ikke dette meg...er det jo lett å tenke! Man "trøkker"seg selv ned i "søla" og mister totalt respekt for seg selv og også andre, til tider. Man blir bitter og oppgitt over samfunnet osv.!

Anonymkode: b3646...e7b

[AnonymBruker]

Det å sosialisere andre handler mye om å se andre. Måten du skriver på virker for meg både selv-fokuserende, og negativt.

Kanskje er det en nabo som man kan veksle noen ord med nå og da. Kanskje er det noen på jobb du kan prate med. Kanskje kan du gjøre noe på fritiden; bli besøksvenn, melde deg på en gruppe tilknyttet en hobby osv. Og når du er der kan du prøve å se andre mennesker, og være nysgjerrig på andre mennesker.

Det er ikke nødvendigvis noe feil med deg som sådan. Men det er ikke slik at andre mennesker skylder deg vennskap, eller skylder å legge merke til deg. Når du ønsker venner må du se andre, og være nysgjerrige på andre.

Anonymkode: 05f48...9f3

[AnonymBruker]

Ensomhet er den nye folkesykdommen. Det er kanskje blitt en klisje å uttrykke men det er veldig synlig for sosialarbeidere og andre som jobber med mennesker. Det digitale har gjort folk mer avskåret fra hverandre og tankene går ofte til at folk hadde det kanskje ikke så verst før i tiden før vi fikk all teknologien. 

Anonymkode: 91631...83f

[AnonymBruker]

Vi mennesker er negativt innstilt, så det er ikke uvanlig at de negative tankene tar overhånd. De negative tankene kommer automatisk, og vi tenker MYE mere negativt enn positivt. Utfordringen blir da å greie å snu denne tankegangen. Har du noen gang vært i noen form for kognitiv terapi? Vil virkelig anbefale deg å undersøke det.

I stedet for å fokusere på det du ikke får til, så må du fokusere på det kan og får til.

Man kan heller ikke endre andre, bare seg selv.

Anonymkode: b7519...ade

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det å sosialisere andre handler mye om å se andre. Måten du skriver på virker for meg både selv-fokuserende, og negativt.

Kanskje er det en nabo som man kan veksle noen ord med nå og da. Kanskje er det noen på jobb du kan prate med. Kanskje kan du gjøre noe på fritiden; bli besøksvenn, melde deg på en gruppe tilknyttet en hobby osv. Og når du er der kan du prøve å se andre mennesker, og være nysgjerrig på andre mennesker.

Det er ikke nødvendigvis noe feil med deg som sådan. Men det er ikke slik at andre mennesker skylder deg vennskap, eller skylder å legge merke til deg. Når du ønsker venner må du se andre, og være nysgjerrige på andre.

Anonymkode: 05f48...9f3

Alltid vært jeg som har vist interesse for andre og tatt første steget til samtale. Hvis jeg aldri hatt gjort det, så hadde jeg vell  ikke hatt ett eneste bekjentskap. Føler dette er normen i Norge, folk virker ikke særlig interessert(i å bli kjent). Kan egentlig si det samme om visse familie medlemmer også. Herved, noe rart eller "galt" med meg! Dette har også ført til at jeg har fått litt sosial angst, som har gjort situasjon bare enda verre.

Anonymkode: b3646...e7b