Er det lurt å få et svar, eller skal man holde kjeft.

[Gjest Atheena]

Har nå kommet frem til at jeg MÅ fortelle det. Jeg har en god kamerat, han anser meg som bestevennen sin. For 2 år siden begynte vi å date, vi var "sammen" i ca 4 mnd. Det var han som ikke ville mer.

I sommer begynte vi å ta opp kontakten igjen, først begynte det med at vi skulle hjelpe hverandre med sex. Ikke så veldig lurt, dette ble i hvertfall ikke noe av. Det var hans forslag, men han backet på en måte ut av det. Vi fortsatte kontakten og endte opp som fortrolige venner. Vi kan prate om alt, men vi unnlater å snakke om oss.

Til stadighet spør han meg om jeg kan finne date til han, han spør meg også mye om jeg savner han osv. Jeg har hele tiden tolket dette dit hen som at vil ha bekreftelser fra meg. For 2 dager siden begynte han å fortelle om en jente som han har mye kontakt med og så gråter for han osv. Han sier han liker henne, er litt betatt, men ikke forelsket, han ville spørre meg om råd om hvorfor hun gråt osv. Når han fortalte dette føltes det som om hjertet mitt holdt på å revne. Ja jeg vet... jeg er kjempe forelsket i han.

Dagen etterpå fortalte han meg at han syns jeg er kald og at jeg alltid har vært kald. Grunnen til at jeg er kald er fordi jeg har blitt så utrolig såret fra han før. Jeg føler han fisker etter bekreftelser, men nå har det altså tvunget seg fram. Jeg tror ikke jeg lenger klarer å ikke si noe. I 2 år har det vært vanskelig å legge han bak seg, nettopp fordi jeg har et lite håp. Samtidig som jeg vil beholde min stolthet, trenger jeg et svar for å gå videre.

Det jeg lurer på er om jeg skal fortelle han om mine følelser for han eller la være???

Har noen vært i en lignende situasjon... jeg er veldig takknemmelig hvis noen tar seg tdi til å gi meg noen råd. Er på en måte helt blindet i situasjonen.

[Gjest Kaffegjesten]

Han mener du er kald? Kanskje litt på sidelinjen, men min story er anderledes.

da jeg traff kona første gang tenkte jeg - makan til arrogant og kald type. Knapt et vennlig blikk og det lyste "ikke trå meg for nære". Synes nå jenta var flott da og tenkte etterhvert at henne må jeg glemme. Vi traff hverandre hos venner - mange ganger. Når hun fortalte noe var det aldri så mye som et punktum om seg selv, bare generelle vendinger om seg selv, ikke slik at du kom "innpå" om du skjønner.

Så en dag ble vi hos våre felles venner sittende å prate sammen - jeg tok mot til meg, orket ikke å bare være på sidelinjen lenger, måtte få en liten avklaring - så jeg spurte om vi skulle gå en tur. Rett og slett gå ut en tur ut av huset. Til min store forbauselse sa hun ja - og vi gikk - og gikk - og gikk. Siden den dag har vi vært kjærester. Hun er sikker som "banken" - forteller ingenting til andre. ALT, absolutt alt har vi sammen - og ingen andre er involvert i det som er mellom oss. Registrerte rett før jul, hvor vi var i et stort selskap og vi kjente svært få at noen kommenterte kona - "hun der virker kald" hvorpå den andre hadde svart - "ja, jeg forsøkte å snakke med henne, men hun fortalte så lite". Ikke vet jeg hva han ønsket å vite, men kona har meget god utdannelse og er samfunnsorientert bedre enn mange og oppfatninger om mye. Det er helt riktig at mange oppfatter kona som kald og lite snakkesalig, slik har det alltid vært - om seg selv (og meg). Jeg derimot, har en meget varm kone, som verner om familien - og er på ingen måte kald. Våre venner eller de som kjenner henne setter også stor pris på henne. Nå har det gått endel over 25 år siden første turen vår....................

Som for meg ville det kanskje være en ide å sjekke ut hvor du sto. Litt lurt for deg også å ikke fortelle at du er SÅ forelsket med en gang. Porsjoner litt - edet kan være lurt. Kanskje du og står helt anderledes enn du tror(men håper?). Det kan hende han synes du er en "dust" som ikke skjønner at han er betatt av deg, men ikke klarer å si det på noen fornuftig måte? Jeg ville tatt sjansen - hva har du å tape?

[glaciera]

Jepp, for din egen del bør du få en avklaring her. For meg virker det som han utnytter deg fordi han innerst inne skjønner at du trenger han mer enn han trenger deg, dvs han har skjønt at du egentlig er forelsket i ham. Og han synes du er ei bra jente på alle måter, men ikke kjærestemateriale - av en eller annen grunn.

Så jeg synes absolutt du skal fortelle ham akkurat hvor landet ligger, men også legge til - og mene! - at om han ikke vil ha deg som kjæreste så kan han heller ikke få deg som fortrolig venn. Hvis han ikke vil gi deg det du trenger av ham så bør du heller ikke være der som en "nestbeste løsning" for ham. For din egen verdighets skyld. Mener ikke å virke hjerteløs her, men jeg tror det er sånn situasjonen er. Hvis han ikke kan være den kjæresten du vil ha så bør du bryte all kontakt en god stund, til du er sikker på at du er over ham og kan være venn uten å være forelsket. Tror nå jeg.

[Gjest Anonymous]

Man skal ikek behøve å gå rundt og tro så mye om hva den andre tenker hele tiden.

Dersom man er i en god relasjon med noen skal man slippe å lure så mye og være i tvil hele tiden.

En god og sunn relasjon kjennetegnes av stabilitet, klarhet og at begge partenene kjenner seg selv godt.

Han her høres hemmelighetsfull ut og du høres ut som om du ennå spiller spill.

Det er ikke helt sunt i lengden dette.

[Gjest Atheena]

Vil legge til at når jeg har sagt jeg skal på date så reagerer han kraftig ved å si at han blir sjalu, drit i han osv. Han har også en annen venninne som nettopp har betrodd han at hun liker han. Han sier til meg at han overhode ikke har interesse av henne. Men siden hun har gått til det skrittet ved å fortelle så tror jeg at han må ha gitt henne noen signaler.

Bør jeg kanskje kutte han ut???

[Gjest Embla s]

Hvis han betyr mye for deg, burde du kanskje ta sjangsen på en avklaring før du eventuelt kutter han ut? Du har ikke så mye å tape (bortsett fra litt stolthet kanskje..). Sånn du beskriver det er dere jo egentlig ikke så gode venner når det kommer til stykket uansett..?

[Cathie]

Kjenner litt igjen den situasjonen der.. Litt sånn, han vil ha deg der og blir sjalu på andre gutter men selv vil han ikke binde seg... Har hatt den følelsen selv før, og det er en utrolig egoistisk holdning! For han har nok følelser fordeg, men de er bare ikke sterke nok til at han kan droppe andre "muligheter".

Men for å ikke ta helt motet fra deg... Jeg ble stupforelska i en gutt for 5år siden, han var også sånn, som ville ha meg der, men som ikke ville binde seg! Vi rota litt fram og tilbake, men aldri noe forhold av noe slag.. Så tilslutt fant jeg ut at jeg måtte bare gi opp før jeg ødela meg selv helt (det slet veldig på meg siden jeg var utolig følelsesmessig engasjert).. Og da.. da kom han og ville ha meg.. og nå skal vi gifte oss om to uker

Så det er håp

[Gjest Atheena]

jeg endte opp med å fortelle han at jeg likte han, jeg klarte ikke å legge alle kortene på bordet, men jeg fortalte han at jeg begynner å følelser for han. Han svarte med at han var smigret, først tolket han det som at jeg skulle kutte han ut, han ble lei seg fordi han mistet en venn. Videre sa han at han likte meg og at vi fikk se hva som skjer i fremtiden...

Jeg føler at jeg ikke er kommet noe lenger, syns det er vanskelig å tolke det han sa, på mange måter føles det som om han sa det for å ikke miste meg... men hvem vet??? Jeg ble i hvertfall ikke noe klokere.

Vi har god kontakt enda og møtes hver dag... det er mye flørting og tulling... og vi har ikke snakket noe mer om det jeg sa... Hva gjør man??

[Hu i Svingen]

Bra gjort! No pain -no gain!

Hvis flørtingen du nevner har pågått etter denne samtalen, så er det vel ingen tvil om at han er interessert i deg?