Gjest Anonymous Skrevet 28. januar 2005 #1 Skrevet 28. januar 2005 Det er jeg som skrev dette innlegget tidligere. Nå har det altså skjedd litt av hvert siden jeg skrev innlegget. Jeg skal gjøre en laaaang historie kort. Vi har jo en stund vært inne på tanken å gå hver vår vei. Men de gangene vi har prøvd å prate sammen, har det bare endt med krangling. Han har "liksom-truet" med at han må gå andre steder hvis han ikke "får noe" av meg snart. Forrige helg sa begge to i sinne at "Ja ja... vi får vel gjøre det slutt, da!!" Vel, på tirsdag slapp han bomben! Han har avtalt en blind-date ikveld! Ikke nok med at jeg hele uken har gått og telt ned til denne dagen. NÅ er den her, og hele kroppen min er i opprør. Jeg har nettopp tatt en beroligende tablett, og håper at det vil hjelpe meg litt gjennom dagen. Det som er dritt her, er at jeg har leid ut leiligheten min frem til april, for å flytte sammen med denne mannen. Og nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre den neste tiden... :-( Vel, det jeg egentlig prøver på... er bare å få et par trøstende ord. Gudene skal vite at jeg trenger det idag!
maki Skrevet 28. januar 2005 #2 Skrevet 28. januar 2005 :trøste: Har ikke ord, men føler virkelig med deg.
Gjest Atheena Skrevet 28. januar 2005 #3 Skrevet 28. januar 2005 Jeg føler med deg. Men du må jo prøve å snakke med han. Hvis det er han du elsker kan du ikke tillate at han drar på date i kveld. Blindate eller ikke!!! På den andre siden syns jeg han er utrolig egoistisk.... og man fortjener bedre enn en slik oppførsel. NEI dette kan du ikke finne deg i. Snakk med han og for guds skyld ikke la han gå på date.
Gjest totten Skrevet 28. januar 2005 #4 Skrevet 28. januar 2005 Off da dette hørtes ikke bra ut!!! Har du ingen venninder som du kan flytte inn hos frem til april da? Dere bør vel forsøke å ha en skikkelig samtale. Han er vel også interessert i at dette skal ordne seg på et skikkelig vis, og at du ikke skal måtte bli boende der helt frem til april. Høres foresten ut som en idiot. Jeg og min samboer hadde også dette problemet, men vi fant en løsning på det ca to år etter forrholdet var ikke lett, men han gikk ikke og truet aldrig med det hellet... Føler med deg, og er sint på dine vegne
Gjest gotthard Skrevet 28. januar 2005 #5 Skrevet 28. januar 2005 først og frems så er det jo ikke sikert han skal på datye selv om han sier det da. kansje han drar til en kamerat men sier date bare for og såre deg lit? men,,,om du vet det er date han skal på så tar du bittelit kløpulver i samtlige av hans truser(om du ikke vet hvem han vil ha på seg da). ville du avsluttet en blind date med sex når du så han klødde seg på pungen i et sett?
Gjest Anonymous Skrevet 28. januar 2005 #6 Skrevet 28. januar 2005 Ikke alltid jeg har lyst på sex heller.. Av og til kan det gå uker, men ikke så lenge som det du har ventet med sex. Siden jeg kjenner min kjære, har vært samboere i over ett år, skal gifte oss i 2006. Så vet jeg at hans behov for sex og kroppskontakt er sterkt. Så, hvis jeg ikke har lyst, då fikser jeg kan, oralt, på mange forskjellige måter, han er så takknemlig, og det gleder meg stooort å se at han har det godt. Synes du bør prøve den metoden der, det tar bare 5 til 20 minutt av din tid. Og hvis du ikke klarer å fiske ham selv, så ber du ham om å være med, til du har lært det selv. Bare et tips, menn bør få tilfredstillt sine primærbehov, de er så sterke. Staaakar, de har jo to hoder..
CeeCee Skrevet 28. januar 2005 #7 Skrevet 28. januar 2005 Det er jeg som skrev dette innlegget tidligere. Nå har det altså skjedd litt av hvert siden jeg skrev innlegget. Jeg skal gjøre en laaaang historie kort. Vi har jo en stund vært inne på tanken å gå hver vår vei. Men de gangene vi har prøvd å prate sammen, har det bare endt med krangling. Han har "liksom-truet" med at han må gå andre steder hvis han ikke "får noe" av meg snart. Forrige helg sa begge to i sinne at "Ja ja... vi får vel gjøre det slutt, da!!" Vel, på tirsdag slapp han bomben! Han har avtalt en blind-date ikveld! Ikke nok med at jeg hele uken har gått og telt ned til denne dagen. NÅ er den her, og hele kroppen min er i opprør. Jeg har nettopp tatt en beroligende tablett, og håper at det vil hjelpe meg litt gjennom dagen. Det som er dritt her, er at jeg har leid ut leiligheten min frem til april, for å flytte sammen med denne mannen. Og nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre den neste tiden... :-( Vel, det jeg egentlig prøver på... er bare å få et par trøstende ord. Gudene skal vite at jeg trenger det idag! Jeg har heller ikke ord... Men gir deg en gooood trøste- Hilsen CeeCee!
*Heidi* Skrevet 28. januar 2005 #8 Skrevet 28. januar 2005 jeg syns han høres ut som en idiot.. Hadde jeg vært deg hadde jeg pakka baggen og dratt til en vennine, slik at han kommer hjem til et tomt hus, kanskje han da forstår at han faktisk kan miste deg oxo, han kan ikke oppføre seg sånn.. Ring en god vennine, kjøp en flaske vin og kom deg ut, ikke nevn noe til han. Uansett er det bedre for deg om du kommer deg ut, en sitter hjemme alene. Bedre å ha en skulder å gråte på og noen som hjelper deg til å inse at HAN taper noe verdifullt!
Gjest Gjesta Skrevet 28. januar 2005 #9 Skrevet 28. januar 2005 Dette synes jeg var direkte ondskapsfullt gjort av samboeren din. Både å true med å få seg på annet hold og dette stuntet. Synes du skal undersøke muligheten om å bo hos en venninne så lenge og legge denne karen bak deg.For du fortjener garantert bedre enn dette!!
Gjest Ninakanin Skrevet 28. januar 2005 #10 Skrevet 28. januar 2005 Ta å pakk en liten koffert med det viktigste du trenger, og ett par klesskift, og ganske enkelt ikke vær hjemme når han kommer tilbake. Bo hos noen i familien eller ei venninne. Han trenger ikke å være Einstein for å gjette hva det betyr når han kommer hjem til tomt hus.
Gjest StoreSky Skrevet 28. januar 2005 #11 Skrevet 28. januar 2005 Ta å pakk en liten koffert med det viktigste du trenger' date=' og ett par klesskift, og ganske enkelt ikke vær hjemme når han kommer tilbake. Bo hos noen i familien eller ei venninne. Han trenger ikke å være Einstein for å gjette hva det betyr når han kommer hjem til tomt hus.[/quote'] Enig! Enkelte må faktisk oppleve det før de innser realitetene. Reis til en venninne som du kan snakke med, drikk en flaske vin og KOS deg! (ev. klipp hull i alle underbuksene hans.. men jeg hadde ikke turt det..)
Gjest Ninakanin Skrevet 28. januar 2005 #12 Skrevet 28. januar 2005 :o Sånne ting lønner seg ikke, gå ut av forholdet med hodet høyt hevet, ikke la deg falle for fristelsen og bli smålig eller litt "sprø". Bare stille og forsiktig trekk deg ut av forholdet, sånn at han kan tenke tilbake på deg med et stikk i hjertet.
Gjest GreenSky Skrevet 28. januar 2005 #13 Skrevet 28. januar 2005 Jeg forstår begge. Å føle seg så fastlåst og ikke orke tanken på sex... Og han, som prøver å være forståelsesfull, som sikkert føler seg som en dritt fordi han har lyster. Du som har mistet sexlysten, har du tenkt over hva det skyldes. Er ikke forholdet bra, eller det er noe som skurrer, reagerer ofte jenter med å miste lysten. Har du vært hos legen? Det kan være noe fysisk. Har du tatt blodprøve? Det er fult mulig å gå til legen og be om henvendelse til sexolog. Hvis du elsker han du er sammen med, synes jeg du skal prøve det. Har du prøv naturmedisin? Femol (eller noe sånt) Damiana, Rosenrot?
Gjest Ninakanin Skrevet 28. januar 2005 #14 Skrevet 28. januar 2005 Det er så rart med meg, fordi jeg alltid har vært glad i sex og hatt sterk sex-drive. Men nå er den liksom litt halvdød... Tror jeg kjeder meg litt, selv om det ikke er fint å si.
Gjest GreenSky Skrevet 28. januar 2005 #15 Skrevet 28. januar 2005 Hva med å piffe opp litt? Det er ikke så mye som skal til. Sex på kjøkkenbodet, dra på hotell, håndjern...
Gjest Ninakanin Skrevet 28. januar 2005 #16 Skrevet 28. januar 2005 Orker ikke 8) Han er så tradisjonell, det blir så mye teater over det at det ikkek funker..
Gjest Anonymous Skrevet 28. januar 2005 #17 Skrevet 28. januar 2005 Du kan jo bare si opp leieboeren din? At du skal bruke boligen selv er gyldig oppsigelsesgrunn. Ta hand om ditt eget liv, og la mannen leve sitt.
Gjest Anonymous Skrevet 31. januar 2005 #19 Skrevet 31. januar 2005 Går det bra med deg i dag? Han har flyttet ut for en liten stund, da vi begge kom frem til at vi trengte å være litt fra hverandre. Om han dro på date eller ikke på fredag, vet jeg ikke. Men nå angrer han på sin oppførsel, og sender masse meldinger om at han savner meg, elsker meg, og vil leve hele livet med meg. Hvis alt dette med date osv bare har vært en "trussel", vet jeg ikke om jeg klarer å "gå videre" og prøve på nytt. Tilliten har fått en alvorlig knekk! :-( Er det mulig å gå videre etter noe slikt? Eller er det død-født?? Hva tror dere andre?
liv Skrevet 31. januar 2005 #20 Skrevet 31. januar 2005 Det store spørsmålet er vel om du elsker han.. Er der kjærlighet så kan det bygges et forhold..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå