Åpent kontorlandskap - blir sprø

[AnonymBruker]

Jeg jobber i et åpent kontorlandskap og jeg holder på å bli gal. 

Vi sitter alle i samme rom, ingen skillevegger av noen sort. I tillegg er vi del av større kontorfellesskap. Det er altså mennesker rundt meg på selve kontoret, og også folk rundt meg ved toalett, kantine osv. hele dagen. 

Det er ikke slik at jeg ikke tåler mennesker, men her er det altså slik at skravla går hele dagen. Hun jeg deler pult med tror tydeligvis at alt som angår henne er interessant for alle. Sjefen er nesten hakket verre, og har nå sittet og pratet om helgen sin i en halvtime. I tillegg har hun litt dårlig hørsel, og snakker veldig høyt. 

Jeg plugger iblant inn musikk i ørene, men ofte hører jeg dem igjennom. Etter noen minutter skal også noen ha oppmerksomheten min, og det er tydeligvis ingen skrupler ved å sitte og veive med armene, og så le, for at de må "fange" oppmerksomheten min. 

På toppen av dette jobber vi også delvis provisjonsbasert og det er vanskelig å være effektiv når man ikke kan fokusere på en gitt oppgave lenge av gangen, eller uten uro. Jeg lengter så sårt etter muligheten til å lukke en dør. Slik det er nå kunne jeg hatt en langt mer generisk og kjedelig jobb, bare jeg fikk være litt i fred eller kanskje noen minutter med arbeidsro. 

Har luftet dette litt for sjefen tidligere og da fått tilbakemelding om at "hun har tenkt litt på noen skiller". Hun har riktignok aldri gjort noe med det, og jeg mistenker at det er fordi hun trives slik det er. Det verste er kanskje det at jeg føler meg som den "sære" som har noe som helst behov for fokus eller stilletid, men jeg nekter å tro at jeg er HELT alene om dette?

Jeg jobber i mediebransjen så det er nok et utpreget sosialt miljø, men jeg begynner å få følelsen av at denne arbeidsformen så og si er normen (med unntak av noen advokatvenner av meg). 

Er det nesten ingen som har kontorer lenger? Hvor kan jeg søke meg?

Anonymkode: 40bf4...a5b

[AnonymBruker]

Skjønner virkelig ikke oppfinnelsen med slike åpne kontorlandskap. Forstår frustrasjonen din. 

Anonymkode: 970b4...0ad

[Alvario]

Ser ut som jeg bør være svært takknemlig for eget kontor. Er nok den i gangen som sitter mest med døra igjen, men det er fordi jeg har kontor ved siden av kaffikroken. 

Hadde slitt med å jobbe i åpent landskap, og forstår det må være vanskelig🌸

[AnonymBruker]

Sånn er det for de fleste som er belemret med åpent landskap, noe som vil si flertallet i dag. 

Insister på skiller. Om sjefen drøyer, ta det opp med verneombudet på jobben. Skillevegger demper støy, både den du kan høre, og den visuelle sorten (veivende idiotkolleger), og gjør det litt mer tiltak for kolleger å forstyrre deg. 

Du kan også bruke ørepropper, om du vil ha det stillere uten å høre på musikk, og om det er ekstra ille, ørepropper kombinert med hørselsvarn (ja, faktisk). Det har jeg gjort selv, ironisk nok da jeg hadde eget kontor, men vegg i vegg (mistenker at den veggen var et stk gipsplate og ikke noe som helst mer) med en hviterusser som satt og gaulet i telefonen omtrent kronisk hele dagen lang. 

Anonymkode: d0c21...433

[AnonymBruker]

Invester i gode hørselvern. Demper lyden OG sender beskjed.

Anonymkode: 920a1...30b

[AnonymBruker]

Kjøp deg slike lyddempende hodetelefoner! Jeg har et slikt par fra Bose og de kan brukes både med og uten musikk. Om det er veldig bråkete, men jeg ønsker ikke å høre på musikk så går jeg inn på YouTube og setter på lyden av f.eks regn. 

Anonymkode: 39693...229

[Christiane_W]

På min forrige arbeidsplass satt vi tre stykker i et lite kontormiljø ved "resepsjonen" midt i butikken.  To av oss satt side om side og tredjemann satt på motsatt side med ryggen mot våre rygger.  Det var ikke noe skille mellom kollegaen min og meg, vi hadde ca en meter med arbeidsbord med et par dokumentholdere på mellom oss.  Siden hun er høymælt og snakkesalig i tillegg til å være generelt støyende (hamrer bl.a. veldig hardt på tastaturet sitt med to fingre, ikke noe touch der i gården) og kollega nummer tre heller ikke er av den stillferdige typen (skravla går i ett kjør og tror alle er interessert i barnebarna hennes etc.) synes jeg det var vanskelig å konsentrere meg fordi det alltid var støy og forstyrrende elementer rundt meg.   Siden vi satt i en butikk hvor det kom kunder inn døra vi måtte snakke med var ikke støyreduserende hodetelefoner et alternativ og jeg gikk ofte hjem fra jobb med spente skuldre og dundrende hodepine.  Hvordan folk klarer å fungere i store kontorlandskap skjønner jeg rett og slett ikke.  Det er i alle fall ikke noe for meg.

[AnonymBruker]

Om du ikke får gjort arbeidsoppgavene dine, så må du ganske enkelt ta opp høylytt snakking, særlig om det som ikke angår jobben, og i tillegg det at du blir avbrutt hele tiden. Ja, det kan være ubehagelig, men får du ikke gjort jobben din, så går det i neste omgang utover deg selv ved neste korsvei. Om dere har prosjekter ut må kunder, så må dere skape et arbeidsmiljø som gir mulighet for å være effektiv rundt dette. 

Anonymkode: 551a9...3bb

[AnonymBruker]

3 timer siden, Mariell77 skrev:

Ser ut som jeg bør være svært takknemlig for eget kontor. Er nok den i gangen som sitter mest med døra igjen, men det er fordi jeg har kontor ved siden av kaffikroken. 

Hadde slitt med å jobbe i åpent landskap, og forstår det må være vanskelig🌸

Kan jeg spørre hva slags jobb du har?

TS

Anonymkode: 40bf4...a5b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber i et åpent kontorlandskap og jeg holder på å bli gal. 

Vi sitter alle i samme rom, ingen skillevegger av noen sort. I tillegg er vi del av større kontorfellesskap. Det er altså mennesker rundt meg på selve kontoret, og også folk rundt meg ved toalett, kantine osv. hele dagen. 

Det er ikke slik at jeg ikke tåler mennesker, men her er det altså slik at skravla går hele dagen. Hun jeg deler pult med tror tydeligvis at alt som angår henne er interessant for alle. Sjefen er nesten hakket verre, og har nå sittet og pratet om helgen sin i en halvtime. I tillegg har hun litt dårlig hørsel, og snakker veldig høyt. 

Jeg plugger iblant inn musikk i ørene, men ofte hører jeg dem igjennom. Etter noen minutter skal også noen ha oppmerksomheten min, og det er tydeligvis ingen skrupler ved å sitte og veive med armene, og så le, for at de må "fange" oppmerksomheten min. 

På toppen av dette jobber vi også delvis provisjonsbasert og det er vanskelig å være effektiv når man ikke kan fokusere på en gitt oppgave lenge av gangen, eller uten uro. Jeg lengter så sårt etter muligheten til å lukke en dør. Slik det er nå kunne jeg hatt en langt mer generisk og kjedelig jobb, bare jeg fikk være litt i fred eller kanskje noen minutter med arbeidsro. 

Har luftet dette litt for sjefen tidligere og da fått tilbakemelding om at "hun har tenkt litt på noen skiller". Hun har riktignok aldri gjort noe med det, og jeg mistenker at det er fordi hun trives slik det er. Det verste er kanskje det at jeg føler meg som den "sære" som har noe som helst behov for fokus eller stilletid, men jeg nekter å tro at jeg er HELT alene om dette?

Jeg jobber i mediebransjen så det er nok et utpreget sosialt miljø, men jeg begynner å få følelsen av at denne arbeidsformen så og si er normen (med unntak av noen advokatvenner av meg). 

Er det nesten ingen som har kontorer lenger? Hvor kan jeg søke meg?

Anonymkode: 40bf4...a5b

Grusomt. Jeg velger kun arbeidsgivere som tilbyr cellekontorer (lyse og modere).

Anonymkode: f799e...608

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Grusomt. Jeg velger kun arbeidsgivere som tilbyr cellekontorer (lyse og modere).

Anonymkode: f799e...608

Det er svært få som har den luksusen at de kan gå etter kun slike firma. I min bransje er det tilnærmet lik ingen som har det - jeg kjenner faktisk ikke én person som har eget kontor av de jeg kjenner i samme bransje (og etter mange års studier og 15 år i arbeidslivet, er jo det en del etterhvert). Tvert imot er et mange som ikke har egen pult engang, de har free seating.... 

Anonymkode: d0c21...433

[Alvario]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre hva slags jobb du har?

TS

Anonymkode: 40bf4...a5b

Leder, statelig ansatt

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mariell77 skrev:

Leder, statelig ansatt

Har inntrykk av at det er flere med egne kontor i det offentlige. Min mor har også det.

Jeg har søkt, men det er kamp om offentlige stillinger etterhvert...

TS

Anonymkode: 40bf4...a5b

[Kalevala]

Hjelp! Dette høres ut som et umulig sted å jobbe.

I en slik situasjon, ville jeg nok gått direkte til lederen min.  Booket meg inn i kalenderen hennes med en times møte, og gitt henne en grundig forberedt powerpoint-presentasjon med tydelige grafer og modeller som viser fakta:

Noen blir mer effektive av at det skjer ting rundt dem. De får rett og slett et ekstra gir av det. 
Men: Disse er i mindretall.  

De aller fleste tappes for konsentrasjon, arbeidslyst og motivasjon i et slikt miljø.  Effektiviteten går dermed ned.
Du må rett og slett vise henne hvor mye mindre du får gjort nå, i denne situasjonen.

Etterpå, kan du gå tilbake til pulten din og senke kravene til deg selv.  Nå har du sagt ordentlig i fra, og hvis ledelsen fortsatt velger å ha mindre effektive arbeidstakere, får du kjøpe deg et par Bose støydempere slik at du får ro til å skrive jobbsøknader.  

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt åpent kontorlandskap, men delt kontor med mellom 5 og 7 personer, så det kan jo sammenlignes. Da jeg delte kontor med en ekstremt bråkete person gikk jeg for å klage til sjefen, som kjøpte inn støydempende headset. Det tilhørte ikke meg personlig, men jeg fikk låne "mitt" sett gjennom hele arbeidstiden. Der jeg jobber nå får vi ønske oss kontorplass etter hvordan vi trives best, vi har "bråkerom" og "stillerom" og noe midt mellom Usikker på hva man har av krav til tilrettelegging, men du har NOE og bør snakke med verneombudet. 

Skjønner forøvrig ikke hvorfor arkitekter fremdeles designer åpne kontorlandskap når sykemeldinger går opp på disse arbeidsplassene. Men det angår jo ikke sjefen som stort sett har eget kontor... Free seating er enda verre. Grøss. 

Anonymkode: aea44...c88

[AnonymBruker]

Å som jeg føler frustrasjonen din. Vi sitter tett i tett, helt åpent, og det er ingen som trives med det. Minst en gang til dagen er det noen som nevner hvor deilig det var den gang de hadde eget kontor. Kontornostalgi er et gjennomgangstema hos oss. Skjønner ikke hvorfor det har blitt sånn i arbeidslivet når alle mistrives med det. 

Alle prøver å ta hensyn, men med mye aktivitet på telefon og skype så er det umulig å ikke forstyrre. 

Anonymkode: 3ea6c...099

[AnonymBruker]

Åpent kontorlandskap er djevelens verk. All forskning viser at det ikke er bra og at det er ineffektivt. Til og med de som sier de trives med det viser seg å ha forhøyet kortisolnivå på grunn av kontorlandskap. 

Anonymkode: 19721...52a

[Ze.Xhx]

Åpent landskap skal visstnok øke kreativiteten, men jeg har aldri merket noe til det ihvertfall. Jeg kjenner meg veldig igjen i det som sies her. Hvis jeg skal få konsentrert meg må jeg jobbe fra hjemme. Jeg får heldigvis eget kontor fra midten av desember, og jeg gleder meg stort. Litt trist å ikke kunne sitte sammen med resten av teamet mitt, men hva ofrer man ikke for arbeidsroen? 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Til og med de som sier de trives med det viser seg å ha forhøyet kortisolnivå på grunn av kontorlandskap. 

Anonymkode: 19721...52a

Det er helt sikkert noen som får "kick" av den sosiale energien, men jeg tror faktisk disse menneskene er i mindretall.

Jeg tror også at mange kanskje ikke er helt bevisst sin faktiske produktivitet? Sjefen mener som sagt at hun trives veldig godt i et slikt miljø, hun vil sitte sammen med medarbeidere og at "tanker og ideer kan flyte på tvers".

Men effektiv er hun jo ikke. Det har skjedd flere ganger at jeg har bedt henne om noe og jeg må spørre 2-3 ganger. Hun sliter med å holde oversikt og fokus. Og det er jo heller ikke rart når andre rundt deg skal skyte inn ideer mens du sitter med en oppgave. 

Jeg tror begge 'ekstremer' kan være problematisk - jeg hadde nok ikke vært på mitt mest effektive hvis jeg hadde hjemmekontor hele tiden heller, og jeg trives godt med å måtte stå opp, ordne meg og reise inn til jobb. Men en arbeidshverdag skal vel bestå av både alenetid og møter når det trengs? Jeg føler jo at jeg sitter i et permanent møte som aldri tar slutt.

TS

Anonymkode: 40bf4...a5b

[AnonymBruker]

Skjønner ikke trangen på å være sosial hele tiden. Zzzzzzlitsomt 

Anonymkode: 3af08...31d