Alt det mentale arbeidet...

[AnonymBruker]

Har en mann som forsåvidt stiller opp en del. Han gjør sin del av husarbeidet etc. Men jeg er så lei og sliten av at jeg gjør alt det mentale arbeidet. Jeg organiserer og planlegger ALT.

Han kan gjerne pakke barnehagesekken og tenker da at nå har han gjort jobben, men det er jo jeg som har orden på at det er turdag, at parkdressen som ble tisset ut ble vasket tidsnok, som må minne han på at han må sende med ekstra matpakke fordi et av barna skal på besøk etter barnehagen ( glutenintoleranse). Etc. Etc. Jeg ligger våken om kvelden og lager mentale lister, han sover som en sten. 

Et klassisk eksempel er at han klager på at jeg tar så lang tid når vi skal ut døra alle sammen, men det er jo fordi alt ansvaret om at alt er ordnet og husket på faller på meg. Jeg har prøvd å deiligere noe av det ansvaret, men da sier han bare ‘jeg gjør jo det jeg får beskjed om’ og det gjør han, men han kan aldri tenke det ut selv, han venter på mine instruksjoner og jeg er så lei av det!

noen som har noen erfaringer? Hvordan er det hos dere? 

Anonymkode: 4dfba...f4f

[AnonymBruker]

Har erfaring ja. Har det helt likt selv. Bare at om jeg sier at han kan pakke barnehagesekken så spør han meg hva som skal oppi. Eller så må han sjekke etter han har pakket om han har husket alt ved å spørre meg og gå gjennom alt. Så her klarer han ikke engang gjøre det uten min hjelp. 

Har snakker med han om det flere ganger og han mener selv at han rett og slett ikke klarer. Har sagt at han kan ta ansvar for en ting, for eksempel klær. Da menes det innkjøp så alle barna har det de trenger, vasking, tørking, rydding osv. Men han sier selv at han ikke aner hvordan han skal gjøre det. Syns det er urettferdig at han kan si det. Hva om jeg ikke klarer heller liksom? Det som er dumt er at ansvarsområdene vil gå utover barna om han ikke klarer. Så da ender det bare med at jeg gjør alt. 

Må være fint å være sånn. Ingen bekymringer. Alt går bra. Trenger bare å jobbe på jobb. Ingen bekymringer. Nei høres deilig ut. 

Ingen råd dessverre, håper det kommer noen her inne! 

Anonymkode: d78b2...eeb

[AnonymBruker]

Helt likt her også- og etter hva jeg hører av venninner er dette dessverre temmelig standard for menn  Jeg vet om én mann som har full kontroll på alt av barnas klær, bursdager, avtaler, planlegger ukens middager osv osv. Men han er alenefar til tre, så han har jo strengt tatt ikke noe valg! Jeg tror så absolutt at menn kan, men de gidder ikke, for de vet at kona uansett har kontroll.

Anonymkode: f1859...fb5

[AnonymBruker]

Det er historisk sett kvinnene som har hatt denne oppgaven. Ingen grunn til å endre på dette.

Anonymkode: 89132...f45

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er historisk sett kvinnene som har hatt denne oppgaven. Ingen grunn til å endre på dette.

Anonymkode: 89132...f45

Historisk sett var vi også apekatter. Ingen grunn til å endre på det 

 

Jeg jobber på en plass hvor det er mye mer som må organiseres enn hva det normalt sett er hos barn, og når jeg går av skift så må noen andre ta over og følge opp denne planleggingen og organiseringen jeg har startet på. I løpet av et døgn kan det fort dreie seg om 4-5 personer så det er stor sjanse for at det blir rot. Hos oss så bruker vi derfor en kommunikasjonsbok/kalender (det er for mye å huske til å kun gi muntlig beskjed). Her skriver vi ned en hendelse(bort på tur f.eks., dato osv.), og en liste over hva som må sjekkes(værmelding, vask av klær osv.), hva om må være med osv., så kan man krysse av etterhvert som en part har gjort klart, samtidig som den andre kan fortsette på listen. Kan det være noe å prøve? Det vil i alle fall avlaste fra å ha alt i hodet til enhver tid.

Anonymkode: 81e0a...33f

[AnonymBruker]

Har også en slik mann. Jeg som har oversikten. Men han er rett og slett ganske susete på sånne ting, så jeg synes det er greit å holde styr på det selv. Siden jeg har den rollen, får han gjøre mer av praktiske ting rett og slett. Hvordan er fordelingen hos dere ellers? 

Et godt tips er en felles kalender hvor alt plottes inn. Da kan far sjekke denne og følge opp. Vurderer noe sånt selv, faktisk. Jeg kan minne min mann på en avtale 4-5 ganger og når dagen kommer så er det bare «Hæ? Var det i dag??» 

Det sagt så var jeg nettopp en uke sydover og overlot det fulle ansvaret for hjem og barn til mannen min. Jeg tror at når de MÅ så finner de da ut av det etter et par bommerter. 

Anonymkode: 3eb3d...b83

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Historisk sett var vi også apekatter. Ingen grunn til å endre på det 

 

Jeg jobber på en plass hvor det er mye mer som må organiseres enn hva det normalt sett er hos barn, og når jeg går av skift så må noen andre ta over og følge opp denne planleggingen og organiseringen jeg har startet på. I løpet av et døgn kan det fort dreie seg om 4-5 personer så det er stor sjanse for at det blir rot. Hos oss så bruker vi derfor en kommunikasjonsbok/kalender (det er for mye å huske til å kun gi muntlig beskjed). Her skriver vi ned en hendelse(bort på tur f.eks., dato osv.), og en liste over hva som må sjekkes(værmelding, vask av klær osv.), hva om må være med osv., så kan man krysse av etterhvert som en part har gjort klart, samtidig som den andre kan fortsette på listen. Kan det være noe å prøve? Det vil i alle fall avlaste fra å ha alt i hodet til enhver tid.

Anonymkode: 81e0a...33f

Kjempebra tips! Det skal jeg prøve ut hjemme. Om ikke visualisere for mannen alt arbeidet som gjøres, som han ikke ser eller trenger å forholde seg til. 

Julegaver, bursdagsgaver, innpakningspapir, kort, barneklær, snakke med banken, helsestasjonen, legetimer, tannlegen, rake løv, ta inn lekene før vinteren, sortere alt av klær, gi til Fretex, kjøpe dymo, merke bokser, kvitte oss med gammel elektronikk, maling, ødelagte ting, ny sykkelhjelm, navnelapper til klær, vinterdekk på bilen, ordne og bestille julekort, anbudsrunder, kontakt med entreprenør og koordinering av oppussing/utbygging, innkjøp av interiør/eksteriør, tørke støv, støvsuge, kjøpe stearinlys, vaske putetrekk, ordne med rammer til barnehagebildene og så videre!! Listen blir aldri ferdig, rett og slett. 

Anonymkode: 50872...d14

[AnonymBruker]

Jeg tror trikset her er å la mannen gjøre flere ting enn det du gjør. Tror dessverre ikke det er så alt for mye å gjøre for å fordele den mentale planleggingen mer. En bør ikke dele alt 50 / 50 om den ene er den som står for alt "det mentale". Da fordeler en heller ting f.eks 60 / 40 slik at mannen gjør 60% og du gjør 40%. 

Men jeg skjønner deg veldig godt. Det er slitsomt. Spesielt om en f.eks må "følge opp" alt som mannen gjør for å sjekke at det faktisk har blitt gjort skikkelig. Det hjelper ikke mye at mannen er den som støvsuger stuen eller vasker vinduene om en i ettertid må gå over arbeidet her og der.

Anonymkode: 76307...d11

[AnonymBruker]

Hei - tror det er en annen aktiv tråd nå om akkurat dette emnet!

(Det er slik hos oss også - hjernen min jobber konstant med lister i hodet, planlegging av morgendagen, julen, gaver, hvilke klær som må vaskes, barnebursdager, etc etc, mens min mann kobler HELT ut. Har prøvd å la ting skure og gå, for å se om han skjerper seg, men han bryr seg ikke. Han bryr seg ikke når barnehageansatte gjentatte ganger minner ham på at sønnen vår ENDA en gang denne uken ikke hadde med matpakke. "Han får sikkert låne et knekkebrød av noen". han bryr seg ikke om at barna går med skitne klær eller at jenta vår ikke har gredd håret før skolen. Så hvis ting skal ordnes, MÅ jeg jobbe for det, helt alene. )

Anonymkode: 0ef85...faa

[Lammelåret]

Du kan velge å ta kampen eller la være. 

Hvorfor ikke gi han ansvaret (uten at du minner han på ting, korrigerer han eller sjekker at han får med alt) helt for alt som har med bhg å gjøre?

Han kan vel like gjerne gjøre det som du? 

Det er også en mulighet for at du er bedre på organisering enn han? Det er ganske kjønnstypisk.