"Svigerdatter" har sagt til kjæresten at hun ikke respekterer meg

[AnonymBruker]

Kom inn som stemor for barna da den eldste (som er sammen med denne dama nå) var 7 år gammel. Barnas mor døde to år tidligere. I dag er han 23 år, hun 25 år og jeg 36 år. 

Han hadde hatt et par forhold før henne, med jenter som godt overens med oss foreldre. Søsknene har også kjærester og samboere og vi har gode relasjoner. 

Hun han nå er sammen med ble gravid etter kort tid, i en alder av 21 satt han der med gravid kjæreste, etablert, med full fokus på jobb og utdanning. Det som var noe spesielt var at vi (pappaen og jeg) følte vi aldri ble kjent med henne. Hun har alltid virker sjenert, snakker minimalt (kun når vi spør henne om noe), hun spør aldri om noe eller snakker på eget initiativ. Vi tenkte ikke videre over dette, mer enn at vi håpte det ville løse seg med tiden. 

Vi har tre små barn i barnehagen, Dvs minste vår er nå litt yngre enn deres. Slik skulle man tro vi har litt tilfelles, og kunne ha snakket om diverse ting. 

Desverre har vi lagt merke til at kommunikasjonen ikke bedrer seg, og det er som hun også skjermer barnet fra å bli kjent med oss besteforeldre. I tillegg er det trist å se at de heller ikke snakker sammen eller viser noe omsorg for hverandre på en helg hos oss.

Mannen min tok dette opp med sønnen da jeg var borte noen timer mens de var hos oss i helgen. Han lurte på om alt sto bra til og om det er noe vi har gjort som gjør at situasjonen føles litt klein. Vi føler vi går litt på nåler når hun er i hus, da vi ikke helt tør være oss selv fordi hun ikke snakker. 

Da sier sønnen vår at hun har uttalt at hun ikke respekterer meg fordi hun føler seg likestilt med meg. Selv om han forklarer at jeg har vært som en mor for han hele tiden, selv om jeg bare var 18 år da jeg ble sammen med faren. Han sa også at han trodde hun kunne være sjalu for at han og jeg snakker åpent og har god tone oss i mellom. De snakket ikke mer om det, men sønnen la også til at de er i tvil om forholdet videre og allerede har snakket om evnt fordeling av barnet osv.

Da mannen min fortalte meg dette etter de dro hjem i gårkveld ble jeg veldig overrasket. Og vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det at hun ikke kan respektere meg og hvordan jeg skal håndtere dette videre. Vi kommer alltid til å ha kontakt, hun er jo mor til barnebarnet.

Hvilke tanker gjør du deg?

 

Anonymkode: e381e...b3f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hun ikke helt klarer å se på deg som moren/stemoren til samboeren sin. At hun ser på deg mer som en venninne av han, og at det kanskje sårer at han da har et så godt forhold til deg og gjør henne sjalu. Veldig merkelig, men nå har jeg aldri vært i den situasjonen. Det kan vel ha noe med at aldersforskjellen ikke er så stor i forhold til forholdet dere har (altså mor og sønn). Men ikke vet jeg. Men dette kan jo og være en konsekvens av at dere aldri har fått blitt ordentlig kjent med henne, og dermed henne med dere også. Det er det jo ikke så lett å få gjort noe med når hun ikke snakker. Jeg er selv ekstremt stille og sjenert, men nå vet jeg ikke om det er det som er grunnen hennes? Dere får bare fortsette å være hyggelige og prøve å komme inn på henne. Kanskje du vet en interesse hun har som du kunne prøvd å få en samtale ut av eller noe slikt? Det vil jo bli enda vanskeligere om de skiller lag.

Anonymkode: 9deca...345

[AnonymBruker]

Vi vet heller ikke om hun er like sjenert med andre. Men hun forandrer seg ikke om jeg ikke er til stedet sier mannen. Han tror derfor det ikke har bare noe med meg å gjøre.

Jeg har prøvd å snakke med henne om alt mulig, da vi har mange felles interesser. 

Det er godt å lese dine synspunkter, er enig i det du sier, at det kan være årsaken. Også er det jo veldig trist om deg blir slutt før vi får bedre kontakt.

Er rett og slett veldig rådløs her.

ts

Anonymkode: e381e...b3f

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i en lignende situasjon. Barna har blitt skjermet fra fars foreldre og familie pga. samboerens holdning og meninger. Det er kun hennes familie som gjelder. Veldig trist og se at personer kan bestemme seg for slikt bare på grunn av egen egoisme. Å gå på tå er slitsomt og trist. Lykke til. 

Anonymkode: 6a397...4d6

[AnonymBruker]

Skjønner ikke denne svigerdatteren... respekterer hun bare de som er eldre enn seg? Mulig jeg er på feil jorde her, men jeg trodde man respekterte alle mennesker, såsant de ikke har oppført seg som duster og drittsekker, jeg. 

Jeg holder en knapp på at det kanskje kan være noe sjalusi i bildet. 

Anonymkode: 1f76d...b09

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i en lignende situasjon. Barna har blitt skjermet fra fars foreldre og familie pga. samboerens holdning og meninger. Det er kun hennes familie som gjelder. Veldig trist og se at personer kan bestemme seg for slikt bare på grunn av egen egoisme. Å gå på tå er slitsomt og trist. Lykke til. 

Anonymkode: 6a397...4d6

Takk! Ja, det føles som det bare er hennes foreldre som gjelder som besteforeldre. Og vi vet ikke helt hva vi kan gjøre, annet enn å håpe sønnen tar grep. Vi får se.

ts

Anonymkode: e381e...b3f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke denne svigerdatteren... respekterer hun bare de som er eldre enn seg? Mulig jeg er på feil jorde her, men jeg trodde man respekterte alle mennesker, såsant de ikke har oppført seg som duster og drittsekker, jeg. 

Jeg holder en knapp på at det kanskje kan være noe sjalusi i bildet. 

Anonymkode: 1f76d...b09

Enig med deg, det gir ikke mening. Men i praksis så er det så tydelig. Jeg er vist ikke god nok som mor, bestemor og har ikke noe jeg burde ha sagt, da hun føler vi er på samme nivå. Men det skal sies. Hun ser tydeligvis ikke forskjell i hverken livserfaring eller aldersforskjell. Sjalusi ja, det kan godt være. Men hun lager sånn sett et problem ut av ingenting. Er kjedelig for kjæresten hennes, min stesønn at hun ikke kan prøve å ha det fint med oss.

ts

Anonymkode: e381e...b3f

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig med deg, det gir ikke mening. Men i praksis så er det så tydelig. Jeg er vist ikke god nok som mor, bestemor og har ikke noe jeg burde ha sagt, da hun føler vi er på samme nivå. Men det skal sies. Hun ser tydeligvis ikke forskjell i hverken livserfaring eller aldersforskjell. Sjalusi ja, det kan godt være. Men hun lager sånn sett et problem ut av ingenting. Er kjedelig for kjæresten hennes, min stesønn at hun ikke kan prøve å ha det fint med oss.

ts

Anonymkode: e381e...b3f

Hun virker litt rar i hvordan hun tenker. Jeg tror jeg ville heller stolt på og fått bedre kontakt med ei som har barn på samme alder og som er mer tett i alder som meg enn f.eks moren eller svigermoren min som kanskje tenker litt utdatert når det kommer til f.eks barneoppdragelse.

Anonymkode: 1f76d...b09

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun virker litt rar i hvordan hun tenker. Jeg tror jeg ville heller stolt på og fått bedre kontakt med ei som har barn på samme alder og som er mer tett i alder som meg enn f.eks moren eller svigermoren min som kanskje tenker litt utdatert når det kommer til f.eks barneoppdragelse.

Anonymkode: 1f76d...b09

Det var slik jeg trodde hun tenkte. Men det virker av og til som hun har en helt annen oppfatning av alt. I både oppdragelse og av valg å gjøre ting på, måten å tenke på, er vi helt ulike. Jeg velger derfor å ikke si så mye, for jeg vet det ikke vil falle i god jord uansett. Og det er mest bare trist/synd egentlig.

ts

Anonymkode: e381e...b3f

[AnonymBruker]

Så heldig dine stebarn er som har en flott ung mor som deg. Det er imponerende at du ble stemor bare 18 år gammel. Og at du har vært som en mor for barna som du aldersmessig kunne vært søsken til !  Det er veldig voksent gjort !  Når det gjelder din "svigerdatter" så ser det ikke ut som hun respekterer deg eller ser på deg som en svigermor.  Kanskje pga lav aldersforskjell og at du itillegg ser ung ut ?. Noe som kan være årsaken til at hun er sjalu på ditt gode forhold til stesønn og til hele resten av familien ?  

Anonymkode: 42b00...920

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kom inn som stemor for barna da den eldste (som er sammen med denne dama nå) var 7 år gammel. Barnas mor døde to år tidligere. I dag er han 23 år, hun 25 år og jeg 36 år. 

Han hadde hatt et par forhold før henne, med jenter som godt overens med oss foreldre. Søsknene har også kjærester og samboere og vi har gode relasjoner. 

Hun han nå er sammen med ble gravid etter kort tid, i en alder av 21 satt han der med gravid kjæreste, etablert, med full fokus på jobb og utdanning. Det som var noe spesielt var at vi (pappaen og jeg) følte vi aldri ble kjent med henne. Hun har alltid virker sjenert, snakker minimalt (kun når vi spør henne om noe), hun spør aldri om noe eller snakker på eget initiativ. Vi tenkte ikke videre over dette, mer enn at vi håpte det ville løse seg med tiden. 

Vi har tre små barn i barnehagen, Dvs minste vår er nå litt yngre enn deres. Slik skulle man tro vi har litt tilfelles, og kunne ha snakket om diverse ting. 

Desverre har vi lagt merke til at kommunikasjonen ikke bedrer seg, og det er som hun også skjermer barnet fra å bli kjent med oss besteforeldre. I tillegg er det trist å se at de heller ikke snakker sammen eller viser noe omsorg for hverandre på en helg hos oss.

Mannen min tok dette opp med sønnen da jeg var borte noen timer mens de var hos oss i helgen. Han lurte på om alt sto bra til og om det er noe vi har gjort som gjør at situasjonen føles litt klein. Vi føler vi går litt på nåler når hun er i hus, da vi ikke helt tør være oss selv fordi hun ikke snakker. 

Da sier sønnen vår at hun har uttalt at hun ikke respekterer meg fordi hun føler seg likestilt med meg. Selv om han forklarer at jeg har vært som en mor for han hele tiden, selv om jeg bare var 18 år da jeg ble sammen med faren. Han sa også at han trodde hun kunne være sjalu for at han og jeg snakker åpent og har god tone oss i mellom. De snakket ikke mer om det, men sønnen la også til at de er i tvil om forholdet videre og allerede har snakket om evnt fordeling av barnet osv.

Da mannen min fortalte meg dette etter de dro hjem i gårkveld ble jeg veldig overrasket. Og vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det at hun ikke kan respektere meg og hvordan jeg skal håndtere dette videre. Vi kommer alltid til å ha kontakt, hun er jo mor til barnebarnet.

Hvilke tanker gjør du deg?

 

Anonymkode: e381e...b3f

En usikker dame med lav selvtillit.  At hun er sjalu på at det er god tone mellom dere, kan jo være at hun ikke er vant med det hjemmefra.

At hun ikke snakker og dere får på gummilester. ..hva er det for noe? 

Anonymkode: 22916...efb

[AnonymBruker]

Denne saken høres så vanvittig kjent ut, mulig det er flere i samme situasjon. Venninnen min ble sammen med en som var noe yngre enn seg og det kom barn veldig fort der. Typen har ei ung stemor og faren sin som har 3 barn i barnehage. 

For min venninne sin del så vet jeg at typen snakker mye om hvordan stemor gjør ting og at hun bør være mer som stemor. Da blir jo hun lei seg for å ikke være bra nok, men reagerer mer som du forteller her. 

Venninna mi skjermer nok barnet sitt mye fra hans familie da hun mener at de gjør alt feil. Hun er oppdratt på en helt annen måte selv og sier det bare er noe med magefølelsen på de menneskene. 

Selv kjenner jeg til far og stemor selv fra at dette ikke er noen stor by og har ikke hørt annet enn at de har veloppdragne barn. 

 

Det jeg mener er jo at det kan være måten din stesønn prater om deg til henne som kan gjøre at hun tenker som hun gjør.

Anonymkode: 433be...9b8

[AnonymBruker]

Er det stor aldersforskjell på deg og din mann? Det kan jo virke sånn siden det bare er 13 år mellom deg og stesønnen? Mange reagerer negativt på sånt, på jenter som finner seg mye eldre menn og motsatt. Og det kan ha mye å si for det å ha respekt for noen. Kanskje syns hun rett og slett det er ubehagelig at "besteforeldrene" har barn som er på alder med barnebarnet? Kombinert med kanskje litt forskjellig bakgrunn rundt oppdragelse m.m. så kan det være nok til at hun ønsker minimalt med kontakt.

Nå er det også sånn at kvinner ofte har nærmere kontakt med familien enn det menn har. Så det er nok sånn i veldig mange familier at de er mere sammen med hennes familie enne med hans.

Anonymkode: 81540...3aa

[Gjest NotNaomi]

Det er nok sjalusi da Ts. Det er ikke store aldersforskjellen på dere. Det er jo ikke dermed sagt at hun ikke skal respektere deg. Vi respekterer jo venner på vår egen alder. Men så handler det om roller. Du er svigemor som er kun 11 år eldre. Svigerforeldre er som regel eldre. Så mulig hun ikke føler at du har mer erfaring enn hun selv. Som det mange vil ha i en svigermor om du skjønner? Folk er nå iblant veldig opptatt av alder og roller. 

Syns du høres veldig grei og forståelsefull ut ! Trist situasjon.

[AnonymBruker]

Har du aldri lekt hviskeleken, ts? Jeg hadde vært forsiktig med å ta dette helt bokstavlig med tanke på hvor mange ledd det har gått gjennom. 

Anonymkode: c3cc7...dda

[AnonymBruker]

Du hopper som ungfole på en voksen mann med barn, leker hus og hjem for hans unger som strengt tatt kunne vært dine søsken, og når dere starter produksjon av kull nr to så mener du det er rart at hun ikke oppfatter deg som svigermor? Hadde også vært skeptisk til en som deg, det er ikke normalt med en "svigermor" som er 11 år eldre enn en selv. Hun liker deg ikke, det må du bare akseptere.  

Anonymkode: 0a3b7...089

[AnonymBruker]

Jeg er på stesønnen din sin alder og har selv bekjente som blir sammen med menn i 40-50 åra der mennene har tenåringsbarn og får nytt kull med de kvinnene som er på min alder. Jeg skjønner vi lever i en moderne verden der man må prøve å akseptere slike ting, men jeg og mange andre synes det er veldig rart likevel. Husk at det ikke er sikkert hun har sagt hun ikke respekterer deg, men det kan være at hun har sagt hun synes det er rart, og det forstår jeg ikke problemet med å synes. 

Anonymkode: e3e72...577

[AnonymBruker]

Ble mye fokus på alder her nå. Mannen min fikk dennne sønnen da han var 20, så det er ikke mange årene mellom oss. Men han har ung da han fikk barn. "Svigerdatter" har bare vært i bildet i to år.

ts

Anonymkode: e381e...b3f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du hopper som ungfole på en voksen mann med barn, leker hus og hjem for hans unger som strengt tatt kunne vært dine søsken, og når dere starter produksjon av kull nr to så mener du det er rart at hun ikke oppfatter deg som svigermor? Hadde også vært skeptisk til en som deg, det er ikke normalt med en "svigermor" som er 11 år eldre enn en selv. Hun liker deg ikke, det må du bare akseptere.  

Anonymkode: 0a3b7...089

Hun har jo tydeligvis ikke lekt noenting med tanke på at de fremdeles er sammen og de har 3 barn??

Anonymkode: 433be...9b8

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ble mye fokus på alder her nå. Mannen min fikk dennne sønnen da han var 20, så det er ikke mange årene mellom oss. Men han har ung da han fikk barn. "Svigerdatter" har bare vært i bildet i to år.

ts

Anonymkode: e381e...b3f

Du er 18 selfølgelig spiller det en rolle..

Jeg hadde heller ikke respektert deg, kvinne 36.

Og jeg hadde mistet respekt for min far når han blir sammen med en såå ung dame,som er nesten like gammel som meg.

Anonymkode: a09f2...48f