Ville dere reist fra småbarn til London..?

[AnonymBruker]

Jeg har vært veldig lite borte fra barna over natten før. Den yngste er tre år, og jeg har kun vært borte fra barnet om natten én gang. Mannen har mast en stund om at vi virkelig trenger tid for oss selv, og det er jeg helt enig i! Han er selv mye ute og reiser i sin egen jobb, og mye av ansvaret faller på meg i hverdagen. Det hadde vært veldig godt med en pause.

Så nå, ganske ut av det blå, overrasket han meg med en Londonhelg før jul. Han har fikset ALT, og da mener jeg alt, og det er veldig rørende, for det er stort sett jeg som organiserer det meste i vårt forhold. Han har avtalt at barna skal være hos mine foreldre, hvor jeg vet de får det trygt og kjempefint. Han har kjøpt flybilletter, bestilt et kjempeflott hotell midt i sentrum, musikalbilletter til en musikal jeg alltid har drømt om å se live, funnet restauranter osv. Kjemperomantisk!

Likevel er jeg nå mest redd... Det er fælt å innrømme, men. Jeg er livredd for terror og at begge skal dø fra ungene våre. Jeg er redd for at flyet skal styrte og vi begge skal dø fra ungene våre. (Jeg er også redd for at minstemann vil hyle hele natten fordi h*n er vant til meg der, men det er selvfølgelig en mindre viktig sak  )

Jeg ble selvfølgelig kjempeglad for alt han har ordnet, men etter en stund måtte jeg likevel lufte terrorfrykten for mannen min. Da ble han ganske skuffet over at jeg virket så lite entusiastisk for turen. Han sa at vi ikke må være redde for å oppleve ting og å leve livet litt som par, at folk faktisk bor i London, vi kan holde oss unna menneskemengder og de verste turistområdene, og unngå å ta tube osv. Likevel vet jeg jo at terror like gjerne kan ramme på flyplasser, tog, i bakgater osv. Det er liksom mer sannsynlig at noe vil skje i London enn den lille plassen hvor vi bor. Jeg skjønner at han ble skuffet over reaksjonen, når han selv har gledet seg sånn til å glede meg. Men jeg er redd jeg kommer til å gå rundt og være redd hele tiden.

Hva tenker dere? Ville dere dratt? Er jeg hysterisk?

Anonymkode: cabf8...a45

[MammaFiera]

Dra og kos deg med goooood samvittighet på denne velfortjente overraskelsen din mann har gitt deg ❤️

[AnonymBruker]

Vil det hjelpe på den irrasjonelle frykten din å gå gjennom testamentet, og viljeserklæringen på nytt med familien din slik at du er sikker på at de kjenner dine/deres ønsker?

Anonymkode: a0f11...7a8

[AnonymBruker]

Jeg ville reist uten bekymringer Dette trenger og fortjener dere, og barna klarer seg fint hos besteforeldrene
Ingenting vil skje med dere, dette går så bra så! 

Anonymkode: 57924...ff6

[funginger]

Du burde dra! Det er mye annet i hverdagen dere gjør som er mye "farligere", som å kjøre bil for eksempel. Dere kan ikke leve livet slik, akkurat som mannen din sier. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil det hjelpe på den irrasjonelle frykten din å gå gjennom testamentet, og viljeserklæringen på nytt med familien din slik at du er sikker på at de kjenner dine/deres ønsker?

Anonymkode: a0f11...7a8

Ehhh. Nei. Det ville føles som en bekreftelse på at jeg skal dø, liksom. Alt er i orden med papirene våre, alle har kopier av dokumenter hvor vi skriver hvem som skulle tatt over omsorgen for barna om vi skulle bli borte (les: jeg tar alltid forholdsregler og er engstelig for det meste.) Men jeg VIL jo ikke tenke på å dø når jeg egentlig skal kose meg med en romantisk reise.

Anonymkode: cabf8...a45

[Mnjah]

Større sjanse for å bli påkjørt av en buss i London, fordi du glemmer at de kjører på venstre side. 

Du kan få blodpropp av å fly. Toget kan krasje på vei til Gardermoen. Flyet kan styrte. 

Og så videre... Du kan ikke leve livet med sånne forbehold. Dra og kos deg. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, funginger skrev:

Du burde dra! Det er mye annet i hverdagen dere gjør som er mye "farligere", som å kjøre bil for eksempel. Dere kan ikke leve livet slik, akkurat som mannen din sier. 

 

16 minutter siden, MammaFiera skrev:

Dra og kos deg med goooood samvittighet på denne velfortjente overraskelsen din mann har gitt deg ❤️

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville reist uten bekymringer Dette trenger og fortjener dere, og barna klarer seg fint hos besteforeldrene
Ingenting vil skje med dere, dette går så bra så! 

Anonymkode: 57924...ff6

 

Tusen takk for svar. De betyr veldig mye  .

Anonymkode: cabf8...a45

[MarianneE]

Du aner ikke hvor heldig du er, reis og nyt turen!

[AnonymBruker]

Dra du. Alt er farlig uansett. Da jeg var i Asia i sommer var det jordskjelv.

Ei venninne måtte evakueres fra den stormen som var nå sent i sommer. 

En gang i syden ble jeg tatt av en svær bølge når jeg bada. Visste ikke hva som var opp eller ned en stund mens jeg kava rundt under vann.

Var på Gardermoen for noen år siden da det var terrortrussel. Kom med flyet til Norge. Husker jeg ventet på toget ved siden av bevæpnet politi. 

Men hva skal man gjøre? Det er ingen vits i å sperre seg inne hjemme. 

Jeg elsker å reise og kommer til å fortsette med det. Det er en ekstremt liten sjanse for å dø. 

Anonymkode: 6a333...b3f

[Minlillelykke]

Kjente jeg ble litt rørt nå, faktisk! Jeg synes du skal dra, virkelig! Vi var på tur uten vpr i mars, det var kjempe deilig, men det var jammen godt å komme hjem igjen også! Som du selv sier, barna får det trygt og godt, og foreldrene dine får mulighet til å kose seg med de på en helt annen måte😊 God tur ts, nyt det å være kjærester noen dager❤️

[AnonymBruker]

Dra, dra og kos deg. Kjøp fine gaver to barna og nyt hverandre og romantikken. Med god samvittighet. 

Anonymkode: f4d8f...bc4

[Ulrikke]

Altså, jeg skal ikke si at jeg ikke forstår hvorfor du tenker sånn! For det gjør jeg!

MEN: Du kan ikke la det styre deg! Virkelig! Greit at man ikke reiser til direkte krigssoner om man ikke er pokka nødt, men en sånn tur som du skisserer? Jeg skjønner som sagt hvordan du tenker, men jeg forstår mannen din også, som skulle ønske du var like glad for dette som han har vært for å planlegge og overraske deg! 

De aller, aller fleste dagene i London skjer det ikke terror. De aller, aller fleste stedene i London har det aldri skjedd terror. Folk bor i London og lever sine daglige liv som du og jeg gjør her hjemme. Ja, det KAN skje - men det kan skje i Oslo, det kan skje i Bergen - eller i Legoland for den del, når dere er på sommerferie der... Når styrtet sist et fly fra Norge til London?

Vi har to valg. Vi kan velge å la frykten styre oss. Hvorfor frykten dukker opp, skjønner alle. Terror er grusomt. Men ikke pokker om jeg skal la det styre meg, at det skal hindre meg i å ta normale valg jeg ellers ville tatt. Hadde min mann overrasket meg med førjulstur til London tror jeg at jeg hadde grått av glede  Vi kan velge å være hjemme, ikke kjøre bil, ikke tog, ikke gå langs trafikkerte veier - vi kan spise bare gulrøtter, fiber og drikke vann, vi kan mosjonere, få frisk luft, gjøre alt "etter boka" - og allikevel dø unge. Eller vi kan velge å ta det livet vi har, benytte sjansen til å se og oppleve mest mulig mens vi faktisk er her. For uansett hvordan vi lever livene våre har vi ingen garanti for hvor lenge vi får være her... Jeg ønsker selvfølgelig å være tilstede i mine barns liv så lenge jeg kan! Men jeg vil også oppleve ting for min egen del! Og jeg vil opprettholde et godt forhold til min mann. Ingen av oss vet om vi blir alvorlig syke neste uke. Vi får leve mens vi kan!

Gi mannen din en klem og forklar ham at det er "mammagenet" som slår inn, men at du er forferdelig glad for at han faktisk har lagt tid, penger og energi i å overraske deg på den måten. Førjulstiden i London er magisk! Og tenk hvilke julegaver du kan kjøpe til barna dine  Og noen førjulsgaver til deg selv  

[Druid]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

...

Likevel er jeg nå mest redd... Det er fælt å innrømme, men. Jeg er livredd for terror og at begge skal dø fra ungene våre. Jeg er redd for at flyet skal styrte og vi begge skal dø fra ungene våre. (Jeg er også redd for at minstemann vil hyle hele natten fordi h*n er vant til meg der, men det er selvfølgelig en mindre viktig sak  )

...

Anonymkode: cabf8...a45

Dette er helt normale tanker, som stort sett alle foreldre tenker på med jevne mellomrom.  Men det er ett plaster du må lukke øynene og rive av først som sist.

Ja, du er foreldrer og har lov til å tenke sånn, men du er også ett individ og en kjæreste og må også møte livet i disse rollene. Man er ikke hysterisk fordi man er redd for noe, det er når man lar redselen styre seg til irrasjonelle handlinger at det blir hysteri. Og ikke reise på denne turen , vil være irrasjonelt.

Det stemmer at London historisk sett er en terrorutsatt by, men det er også den byen som er absolutt mest forberedt på terror, så skal du velge ut i fra beskyttelse fra terror, er den ikke ett dårlig valg.

[Minlillesky]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært veldig lite borte fra barna over natten før. Den yngste er tre år, og jeg har kun vært borte fra barnet om natten én gang. Mannen har mast en stund om at vi virkelig trenger tid for oss selv, og det er jeg helt enig i! Han er selv mye ute og reiser i sin egen jobb, og mye av ansvaret faller på meg i hverdagen. Det hadde vært veldig godt med en pause.

Så nå, ganske ut av det blå, overrasket han meg med en Londonhelg før jul. Han har fikset ALT, og da mener jeg alt, og det er veldig rørende, for det er stort sett jeg som organiserer det meste i vårt forhold. Han har avtalt at barna skal være hos mine foreldre, hvor jeg vet de får det trygt og kjempefint. Han har kjøpt flybilletter, bestilt et kjempeflott hotell midt i sentrum, musikalbilletter til en musikal jeg alltid har drømt om å se live, funnet restauranter osv. Kjemperomantisk!

Likevel er jeg nå mest redd... Det er fælt å innrømme, men. Jeg er livredd for terror og at begge skal dø fra ungene våre. Jeg er redd for at flyet skal styrte og vi begge skal dø fra ungene våre. (Jeg er også redd for at minstemann vil hyle hele natten fordi h*n er vant til meg der, men det er selvfølgelig en mindre viktig sak  )

Jeg ble selvfølgelig kjempeglad for alt han har ordnet, men etter en stund måtte jeg likevel lufte terrorfrykten for mannen min. Da ble han ganske skuffet over at jeg virket så lite entusiastisk for turen. Han sa at vi ikke må være redde for å oppleve ting og å leve livet litt som par, at folk faktisk bor i London, vi kan holde oss unna menneskemengder og de verste turistområdene, og unngå å ta tube osv. Likevel vet jeg jo at terror like gjerne kan ramme på flyplasser, tog, i bakgater osv. Det er liksom mer sannsynlig at noe vil skje i London enn den lille plassen hvor vi bor. Jeg skjønner at han ble skuffet over reaksjonen, når han selv har gledet seg sånn til å glede meg. Men jeg er redd jeg kommer til å gå rundt og være redd hele tiden.

Hva tenker dere? Ville dere dratt? Er jeg hysterisk?

Anonymkode: cabf8...a45

Hvis du skal tenke på alt som KAN gå galt, og lar deg hindre av det, så får du ikke levd. Det er jo ikke greit! Sjansen for at noe tragisk skjer med dere er liten. Man kan dø hvert øyeblikk, eller om 30 år for eksempel. Det kan være så enkelt som at en istapp løsner fra taket og treffer deg, til bilulykke, fly ulykke og terror. Ikke la frykten hindre deg i å leve.

Reis på tur med mannen din, som har vært så fantastisk snill og ordnet alt sammen. Kos deg!! Barnet kommer til å ha det fint uten dere, om de har andre trygge mennesker å være hos. Det går så fint atte. Det er alltid verst for foreldrene.. 

[AnonymBruker]

Slapp av  Det er større sjans for at du dør i en bilulykke.

Det er heller ikke mer terror nå enn før, vi har bare større mediadekning nå.

Reis og kos dere <3 

Anonymkode: 9287d...7f2

[Gjest chisandra]

Innlegget ditt forteller meg at du virkelig trenger denne turen, ts - på flere måter. 

God tur, kos deg!

[AnonymBruker]

Jeg fatter ikke at det er noe å stusse på engang, jeg da... Det er større sjanse for å dævve i trafikken her hjemme enn det er å oppleve terror i London. 

Anonymkode: c86f5...47d

[AnonymBruker]

Du kan gå rundt og frykte alt som kan skje. Du kan få hjerteinfarkt mens du sover. Du kan få hjerneblødning mens du står i gangen og kler på ungene. Du kan sette maten i halsen og bli kvelt mens du spiser middag med ungene. Du kan havne i en bilulykke med ungene i baksete og dere blir alvorlig skadet. Skal du slutte å sove, slutte å spise, slutte å kjøre bil da? Skal du gå rundt og være redd hele dagen for hva som kan skje? Så ja, jeg tenker at du er hysterisk. Kos deg, reis. Og om mannen din blir såret, så burde du kanskje legge deg flat og be om unnskyldning. 

Anonymkode: 90dda...7ff

[AnonymBruker]

Når man har små barn, bør man slutte å tenke på seg selv.

Anonymkode: 59a29...482