Mann uinteressert i barna

[AnonymBruker]

Mannen min er så uinteressert i barna våre, og det gjør meg både fortvilet og sliten  Før tenkte jeg at han sikkert ikke var en «baby/-småbarn-person». Men nå er de 3 og 5, og han viser fortsatt ingen særlig interesse for dem. Dvs, innimellom er han tilstede for dem, kiler dem, tuller med dem og koser på dem. Men det skjer kanskje et par ganger i uka. Som oftest kommuniserer han minimalt med dem, og svarer bare et halvhjertet ja eller OK hvis de henvender seg til ham (og han sitter med nesa nedi mobilen, som jeg har bedt han om å legge bort i barnas våkentid sikkert tusen ganger  )

Når vi sitter for eksempel rundt middagsbordet liker jeg godt å snakke med barna om dagen som har gått, hva har de gjort i barnehagen, hva fikk de til lunsj, hvor var de på tur osv. Mannen min (altså faren til barna) deltar ALDRI i denne samtalen. Han sitter bare og spiser mens vi andre prater, bortsett fra en gang i blant, som han vil snakke om et eller annet med jobben sin (men det er jo veldig uinteressant for barna).

Hvis barna sitter og tegner, pusler, driver med plastelina osv, pleier jeg ofte å sette meg ned og prate med dem mens de holder på med det. Mannen min går alltid i et annet rom og surfer/slenger seg på sofaen/ser på TV e.l. hvis barna sitter for seg selv med en aktivitet..

Jeg har tatt det opp med han uendelig mange ganger at han er helt nødt til å vise litt interesse for barna, og faktisk prate med dem, hvis han skal få noen god relasjon til dem i fremtiden. Han lover bot og bedring- men det skjer jo ingenting. Ved neste måltid sitter han der igjen, taus som en østers (bortsett fra hvis det skulle komme et spørsmål der han har et påskudd til å dra frem mobilen- som for eksempel «hvordan ser Jupiter ut?»). I leggesituasjonen er han heller ikke særlig interessert i å prate med barna. Han er opptatt av å forte seg å lese og synge, og så komme seg ut av rommet. Spesielt den eldste har ofte mye interessante spørsmål og betraktninger om livet, verden osv, men pappaen svarer alltid bare kort og enkelt, og (synes jeg) ganske avvisende. 

I tillegg til at jeg blir veldig lei meg for dette på barnas vegne, merker jeg også at jeg blir ekstremt mentalt sliten av det. Jeg gjør så godt jeg kan for å «kompensere» for min manns manglende interesse, så jeg prøver å alltid være der for barna når de ønsker kontakt med meg, jeg gir de masse oppmerksomhet og kos, og prøver å alltid gi gode svar på alle spørsmål de har. Men derfor er jeg også totalt utladet når kvelden kommer hver eneste dag- og jeg har begynt å klandre mannen min for dette. 

Noen som har noen forslag til hvordan jeg kan nå frem til han om hvor viktig det er at han viser interesse for barna? Jeg har sendt han utallige lenker med forskning på dette-men det virker ikke som han bryr seg (noe jeg synes er ufattelig trist  ) Er dette en manne-greie, eller er mannen min bare unormalt sær?

Anonymkode: 07393...29f

[AnonymBruker]

Tror det er noen menn som bare er sånn dessverre. Min egen far var samme sorten, deltok ingenting da vi var babyer og viste kun interesse dersom vi drev med aktiviteter han var interessert i (moped, kampsport, fotball). Alt annet var ikke så interessant for han. Har et mye bedre forhold til mamma. Men jeg vet også om fedre som er oppriktig interessert i barnas liv på alle områder, så dette er nok ikke en manne-greie. Skjønner godt at du er fortvilet over situasjonen, det er jo viktig at de har et godt forhold til han også. Du har prøvd å snakke med han, vanskelig å vite hva mer du kan gjøre.. 

Anonymkode: 4b354...139

[AnonymBruker]

Unger er parasitter, så selvfølgelig bryr han seg ikke

Anonymkode: 15ea7...bb4