Føler for å unngå mamma..

[AnonymBruker]

Til tross for at hun alltid har stilt opp, vært der og alt det. Det er bare en jævlig ting som går igjen, og det er frykten hennes for alt. Jeg tror ikke hun har angstlidelse, men har begynt å lure likevel. Enkelte tror vel de er helt friske fordi de har vært slik hele livet eller ikke vil innse at de faktisk har en feil.. De også. Hun har gjort meg redd for alt!!  Livet mitt lettet flere tonn når jeg flyttet langt vekk og ikke trengte å høre hennes mening om ting. Jeg er nå 26 og er i ferd med.å komme i en liten krise. Føler ikke jeg utforsket nok i ungdomstiden, fordi jeg alltid hørte på mamma. Og nå føler jeg at ting må tas igjen. Utagerer ikke og gjør farlige ting altså. Jeg har truffet folk, nåde samme alder, yngre og eldre. Som kjenner verden på en annen måte og har ikke denne angsten. Å snakke med dem er som å oppleve en ny verden! Til tross for dårlige erfaringer i livet som alle andre. Men når jeg hører mammas stemme i mobilen etterpå, er det som å falle ned i et depressivt hull igjen.  Hun har denne energiløse, slitne stemmen som sier "uansett hvor snille folk virker"  ditt og datt. Huff, er det henne eller meg selv jeg skal høre på??

Kan nevne at hun bor langt ut i gokk, og bodd der sine siste 30 år. 

Anonymkode: 0a8d7...094

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til tross for at hun alltid har stilt opp, vært der og alt det. Det er bare en jævlig ting som går igjen, og det er frykten hennes for alt. Jeg tror ikke hun har angstlidelse, men har begynt å lure likevel. Enkelte tror vel de er helt friske fordi de har vært slik hele livet eller ikke vil innse at de faktisk har en feil.. De også. Hun har gjort meg redd for alt!!  Livet mitt lettet flere tonn når jeg flyttet langt vekk og ikke trengte å høre hennes mening om ting. Jeg er nå 26 og er i ferd med.å komme i en liten krise. Føler ikke jeg utforsket nok i ungdomstiden, fordi jeg alltid hørte på mamma. Og nå føler jeg at ting må tas igjen. Utagerer ikke og gjør farlige ting altså. Jeg har truffet folk, nåde samme alder, yngre og eldre. Som kjenner verden på en annen måte og har ikke denne angsten. Å snakke med dem er som å oppleve en ny verden! Til tross for dårlige erfaringer i livet som alle andre. Men når jeg hører mammas stemme i mobilen etterpå, er det som å falle ned i et depressivt hull igjen.  Hun har denne energiløse, slitne stemmen som sier "uansett hvor snille folk virker"  ditt og datt. Huff, er det henne eller meg selv jeg skal høre på??

Kan nevne at hun bor langt ut i gokk, og bodd der sine siste 30 år. 

Anonymkode: 0a8d7...094

Kanskje du kan etterhvert lære henne noe etterhvert..vet ikke? Du får se på henne som et barn som trenger hjelp..

Anonymkode: b73a3...09a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du kan etterhvert lære henne noe etterhvert..vet ikke? Du får se på henne som et barn som trenger hjelp..

Anonymkode: b73a3...09a

Barn som trenger hjelp faktisk.. 

Jeg klarer bare ikke lenger å oppfylle hennes ønsker. Jeg tar fler og flere valg som hun ikke liker. Problemet før var at jeg skulle være skyld i at hun ble sendt på sykehuset om jeg ikke svarte på tlf etter en kveld på byen. Men begynner å føle meg litt for voksen til slik nå.. 

Anonymkode: 0a8d7...094

[AnonymBruker]

Min mor er veldig lik. Tett før jeg ble ettersøkt gjennom interpol da jeg begynte å reise jorda rundt sammen med en nettvenn fra et land folk flest ikke tenker så veldig godt om:P Men utrolig nok har hun kommer litt mer ned på jorda med tiden. Verden er ikke så farlig som man kanskje får inntrykk av. Det finnes gode og vonde mennesker uansett hvor i verden man drar.

Anonymkode: ce538...367

[AnonymBruker]

Du er ikke din mor. Du må leve ditt eget liv. 

Anonymkode: 47379...82d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Barn som trenger hjelp faktisk.. 

Jeg klarer bare ikke lenger å oppfylle hennes ønsker. Jeg tar fler og flere valg som hun ikke liker. Problemet før var at jeg skulle være skyld i at hun ble sendt på sykehuset om jeg ikke svarte på tlf etter en kveld på byen. Men begynner å føle meg litt for voksen til slik nå.. 

Anonymkode: 0a8d7...094

Det første innlegget ditt fikk meg ikke til å reagere -men dette gjorde det. 

Om du opplever å bli tilført skyld og skam fordi du tar dine egne valg i livet, da har moren din et problem. Å bo langt i gokk har ingenting med hennes forståelse av at barnet hennes bør få utvikle seg til å bli sitt eget menneske å gjøre. 

Det å være litt redd av seg har ingenting med dette å gjøre så lenge hun gir deg skylden for at hun ikke takler det. 

Narsissisme er det ordet det anbefales å lære seg litt om, vi lider alle som en under vårt eget ego, men når det egoet går utover en annens frihet, da er det gått for langt. 

Youtube: Ross Rosenberg, Lisa Romano, Jerry Wise

Husk: Det er ikke nødvendigvis sånn at hun har en personlighetsforstyrrelse, man kan ha trekk uten å havne i det ekstreme. 

http://www.willieverbegoodenough.com/narcissistic-mother-survey/#.WhGN5RI1gwh

 

 

Anonymkode: cc2e3...776

[Gjest The ceiling lamp]

Noe av det første jeg lærte hos psykologen min var at jeg ikke har ansvar for mine foreldres lykke. Enhver voksen har ansvar for seg selv. Du også ...

Jeg kjenner igjen mye av det du skriver og vet hvor ubeskrivelig vondt det kan være om man lar andre få ha den makten over seg. 

Anbefaler deg å finne en god psykolog, det kan gjøre livet ditt enormt mye bedre!

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det første innlegget ditt fikk meg ikke til å reagere -men dette gjorde det. 

Om du opplever å bli tilført skyld og skam fordi du tar dine egne valg i livet, da har moren din et problem. Å bo langt i gokk har ingenting med hennes forståelse av at barnet hennes bør få utvikle seg til å bli sitt eget menneske å gjøre. 

Det å være litt redd av seg har ingenting med dette å gjøre så lenge hun gir deg skylden for at hun ikke takler det. 

Narsissisme er det ordet det anbefales å lære seg litt om, vi lider alle som en under vårt eget ego, men når det egoet går utover en annens frihet, da er det gått for langt. 

Youtube: Ross Rosenberg, Lisa Romano, Jerry Wise

Husk: Det er ikke nødvendigvis sånn at hun har en personlighetsforstyrrelse, man kan ha trekk uten å havne i det ekstreme. 

http://www.willieverbegoodenough.com/narcissistic-mother-survey/#.WhGN5RI1gwh

 

 

Anonymkode: cc2e3...776

 

19 minutter siden, The ceiling lamp skrev:

Noe av det første jeg lærte hos psykologen min var at jeg ikke har ansvar for mine foreldres lykke. Enhver voksen har ansvar for seg selv. Du også ...

Jeg kjenner igjen mye av det du skriver og vet hvor ubeskrivelig vondt det kan være om man lar andre få ha den makten over seg. 

Anbefaler deg å finne en god psykolog, det kan gjøre livet ditt enormt mye bedre!

 

Takk for svar. Hun manipulerer meg ikke eller tillegger meg skyld. Men jeg har følt skyld for at hun har måttet være redd. Men alle normale foreldre er jo redd for barna sine. Hun er et godt menneske, men jeg har ettersom jeg har blitt voksen innsett at hun kanskje kan ha angstproblemer hun ikke skjønner at hun har eller vil inse at hun har. 

I motsetning til henne har jeg vært mer fornuftig i valg av menn. Har aldri valgt noen foreløpig. Fordi jeg har vært for redd, redd for at han har baktanker og slik. Og det er jo pga stemmen til mamma...

Det er jo ikke riktig at en skal bli nedstemt av å omgås egen mor, er det det?

Anonymkode: 0a8d7...094

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til tross for at hun alltid har stilt opp, vært der og alt det. Det er bare en jævlig ting som går igjen, og det er frykten hennes for alt. Jeg tror ikke hun har angstlidelse, men har begynt å lure likevel. Enkelte tror vel de er helt friske fordi de har vært slik hele livet eller ikke vil innse at de faktisk har en feil.. De også. Hun har gjort meg redd for alt!!  Livet mitt lettet flere tonn når jeg flyttet langt vekk og ikke trengte å høre hennes mening om ting. Jeg er nå 26 og er i ferd med.å komme i en liten krise. Føler ikke jeg utforsket nok i ungdomstiden, fordi jeg alltid hørte på mamma. Og nå føler jeg at ting må tas igjen. Utagerer ikke og gjør farlige ting altså. Jeg har truffet folk, nåde samme alder, yngre og eldre. Som kjenner verden på en annen måte og har ikke denne angsten. Å snakke med dem er som å oppleve en ny verden! Til tross for dårlige erfaringer i livet som alle andre. Men når jeg hører mammas stemme i mobilen etterpå, er det som å falle ned i et depressivt hull igjen.  Hun har denne energiløse, slitne stemmen som sier "uansett hvor snille folk virker"  ditt og datt. Huff, er det henne eller meg selv jeg skal høre på??

Kan nevne at hun bor langt ut i gokk, og bodd der sine siste 30 år. 

Anonymkode: 0a8d7...094

Hør på deg selv og hva du selv tenker er fornuftig og virker greit.

Anonymkode: d2d23...bdc

[AnonymBruker]

Du sier at hun ikke manipulerer eller tillegger deg skyld -samtidig som du sier at hun skylder på deg for at hun ble så redd at hun havnet på sykehuset av at du ikke svarte på mobilen når du var på byen.

Du nevner også hennes dårlige valg av menn, det betyr gjerne at hun selv har manglet noe i sin oppvekst -for hun forstod ikke hva som var bra for henne, ingen ga henne den kunnskapen. Det kan hende hun ligger innenfor "codependency"-spektrumet (ikke helt det samme som medavhengig på norsk).

Det er akkurat derfor jeg ber deg om å lese og lytte, lære -du forstår ikke før du får kunnskap, og da vil du lære at manipulasjon og tillegging av skyld ikke nødvendigvis skjer med 'ondskap' eller 'viten og vilje'. 

Hun "vil det beste" for deg, men likevel takler hun altså ikke at du ikke er under hennes kontroll og blir så "dårlig" at hun ringer sykehuset for å...legges inn!! Den er drøy. Og du får høre at det er din feil etterpå!! Kjære deg -det er ikke slik det skal være! En forelder skal gi deg friheten til å være deg, og om de blir syke av at du ikke gjør som de forventer så er det uansett ikke din feil at de reagerer på den måten, og de skal i hvertfall ikke få høre etterpå at det er din skyld! Det er hennes feil evt. at hun reagerer på den måten, selv om hun ikke planlegger å reagere slik, -og da skal hun ordne opp i det, ikke legge det over på deg.

Min narssisistiske mor forventet at jeg ringte å sa fra om jeg skulle på nach selv når jeg var hjemme på langbesøk flere år etter at jeg hadde flyttet hjemmefra! Hun har til og med truet flere ganger med å ringe politiet om jeg var seint ute med svsr -selv om jeg var en typisk "flink pike", som ble hentet på byen av min far istedet for å bli med de andre. Mange av mine venner kjenner meg som "hun som aldri slår seg løs" fra den tiden (og nå) fordi jeg aldri turte nettopp på grunn av en "overbekymret" mor som klagde sin nød hvis hun ikke fikk tak i meg.

Jeg er vokst opp "godt", varmt hus, klær, mat, vanlig. Men under kontroll og med mangel på forståelse av at barn skal vokse opp til å bli selvstendige individer som tar selvstendige valg.

Det var ikke rom for å være bekymringsløs ungdom som skulle lære å ta vare på seg selv i min verden. Slik høres også din verden ut. Ønsker du å ha det sånn hele livet? 

 

Anonymkode: cc2e3...776

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du sier at hun ikke manipulerer eller tillegger deg skyld -samtidig som du sier at hun skylder på deg for at hun ble så redd at hun havnet på sykehuset av at du ikke svarte på mobilen når du var på byen.

Du nevner også hennes dårlige valg av menn, det betyr gjerne at hun selv har manglet noe i sin oppvekst -for hun forstod ikke hva som var bra for henne, ingen ga henne den kunnskapen. Det kan hende hun ligger innenfor "codependency"-spektrumet (ikke helt det samme som medavhengig på norsk).

Det er akkurat derfor jeg ber deg om å lese og lytte, lære -du forstår ikke før du får kunnskap, og da vil du lære at manipulasjon og tillegging av skyld ikke nødvendigvis skjer med 'ondskap' eller 'viten og vilje'. 

Hun "vil det beste" for deg, men likevel takler hun altså ikke at du ikke er under hennes kontroll og blir så "dårlig" at hun ringer sykehuset for å...legges inn!! Den er drøy. Og du får høre at det er din feil etterpå!! Kjære deg -det er ikke slik det skal være! En forelder skal gi deg friheten til å være deg, og om de blir syke av at du ikke gjør som de forventer så er det uansett ikke din feil at de reagerer på den måten, og de skal i hvertfall ikke få høre etterpå at det er din skyld! Det er hennes feil evt. at hun reagerer på den måten, selv om hun ikke planlegger å reagere slik, -og da skal hun ordne opp i det, ikke legge det over på deg.

Min narssisistiske mor forventet at jeg ringte å sa fra om jeg skulle på nach selv når jeg var hjemme på langbesøk flere år etter at jeg hadde flyttet hjemmefra! Hun har til og med truet flere ganger med å ringe politiet om jeg var seint ute med svsr -selv om jeg var en typisk "flink pike", som ble hentet på byen av min far istedet for å bli med de andre. Mange av mine venner kjenner meg som "hun som aldri slår seg løs" fra den tiden (og nå) fordi jeg aldri turte nettopp på grunn av en "overbekymret" mor som klagde sin nød hvis hun ikke fikk tak i meg.

Jeg er vokst opp "godt", varmt hus, klær, mat, vanlig. Men under kontroll og med mangel på forståelse av at barn skal vokse opp til å bli selvstendige individer som tar selvstendige valg.

Det var ikke rom for å være bekymringsløs ungdom som skulle lære å ta vare på seg selv i min verden. Slik høres også din verden ut. Ønsker du å ha det sånn hele livet? 

 

Anonymkode: cc2e3...776

Takk for at du tar deg tid til å svare. Men du har misforstått noe. Min mor har ikke ringt sykehuset eller blitt lagt inn, det er bare noe jeg tenker kan skje. Og da vil jeg få skyldfølelse. En dag fir ikke mange uker siden hadde jeg ikke vært på messenger på over 12 timer. I tillegg var jeg i utlandet. Grunnen var at jeg var veldig opptatt. Mens broren min fortalte at mamma hadde vekt han og sittet på sengekanten og grått. Nå var hun sikker på at jeg var kidnappet. Jeg sliter mer med å stole på henne pga alt dette. Jeg føler ikke det er sunt å være rundt rundt henne til tross for at hun vil meg godt. 

Anonymkode: 0a8d7...094

[AnonymBruker]

Hvis du er voksen, avtal med moren din at fra nå vil du kontakte henne hver søndag, da kan dere ta en telefonsamtale så hun får høre at du har det fint. Resten av uken skak dere ikke å ha kontakt, og du kan si at du ringer dersom det skulle være noe. Hun har nok angst, og det er faktisk synd på henne. Men hun er din forelder, og du har ikke ansvar for hennes mentale helse. Samtidig er du voksen, og har ansvar for ditt eget liv og å sette dine egne grenser. 

Anonymkode: f1f66...fa7