AnonymBruker Skrevet 19. november 2017 #1 Skrevet 19. november 2017 Til tross for at hun alltid har stilt opp, vært der og alt det. Det er bare en jævlig ting som går igjen, og det er frykten hennes for alt. Jeg tror ikke hun har angstlidelse, men har begynt å lure likevel. Enkelte tror vel de er helt friske fordi de har vært slik hele livet eller ikke vil innse at de faktisk har en feil.. De også. Hun har gjort meg redd for alt!! Livet mitt lettet flere tonn når jeg flyttet langt vekk og ikke trengte å høre hennes mening om ting. Jeg er nå 26 og er i ferd med.å komme i en liten krise. Føler ikke jeg utforsket nok i ungdomstiden, fordi jeg alltid hørte på mamma. Og nå føler jeg at ting må tas igjen. Utagerer ikke og gjør farlige ting altså. Jeg har truffet folk, nåde samme alder, yngre og eldre. Som kjenner verden på en annen måte og har ikke denne angsten. Å snakke med dem er som å oppleve en ny verden! Til tross for dårlige erfaringer i livet som alle andre. Men når jeg hører mammas stemme i mobilen etterpå, er det som å falle ned i et depressivt hull igjen. Hun har denne energiløse, slitne stemmen som sier "uansett hvor snille folk virker" ditt og datt. Huff, er det henne eller meg selv jeg skal høre på?? Kan nevne at hun bor langt ut i gokk, og bodd der sine siste 30 år. Anonymkode: a4d08...ff8
AnonymBruker Skrevet 19. november 2017 #2 Skrevet 19. november 2017 Dette er som å høre på min svigermor, og hun har angst, det er jeg sikker på. Alt er skummelt og farlig. Hun skjønner ikke at jeg tør å være alene hjemme, gå alene i skogen, ha jobb som kveldsvakt alene osv. Nå er jeg gravid, og nå hennes første kommentar var "Åh, nå får du mange bekymringer." Nå er hun også redd, fordi det er glatt ute, jeg kan falle, og trappen vår er for bratt osv. Forteller meg hvor fælt det er å føde og hvordan det nesten gikk galt for henne. Hun er verdens snilleste, men jeg kjenner jeg må ta meg selv i å ikke vise hvor irritert jeg blir. Min egen mor er helt motsatt, hun fikser alt selv og er ikke redd noen ting. Jeg blir også litt tappet for energi når jeg snakker med svigermor. Men jeg må bare minne meg selv på at hun er snill og full av kjærlighet til oss, og bare vil oss vel. Det er vanskelig å endre voksne mennesker. Men et lite triks jeg har i blant er å endre emne helt, slik at vi må snakke om andre ting, da glemmer hun ofte det hun var redd for. Anonymkode: e7dc6...09a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå