Bestevenninna mi driter i meg...

[AnonymBruker]

Hei! Jeg står oppi en situasjon som jeg selv synes er ganske vanskelig. Jeg og bestevenninna mi har vært som to perler på en snor siden 7. klasse. Vi har alltid vært der for hverandre og vi har alltid hatt et helt fantastisk vennskap som jeg har satt utrolig stor pris på. I hektiske perioder kunne det ta en måned før vi fikk møttes, men når vi endelig møttes var det akkurat som før. De siste månedene har derfor vært veldig vanskelig for meg. Jeg føler at hun ikke bryr seg om meg og at hun ikke er interessert i å være venn med meg lengre. Jeg har ofte spurt henne om vi skal finne på noe, skriver til henne at jeg savner henne og at vi må møtes snart. Får alltid et entusiastisk svar tilbake og hun er enig i dette. Problemet er at jeg føler hun prioriterer alle de andre vennene sine og ikke tar initiativ til å finne på noe med meg. Dette sårer og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre lengre. Samboeren min synes ikke dette er greit. Han ser at jeg blir lei meg og vil ikke at jeg skal bruke mer energi på henne. Jeg derimot synes det er utrolig trist at et vennskap bare skal bli borte på så kort tid. Jeg har spurt henne om jeg har gjort henne noe og hun svarte nei, men at hun har jobbet mye og at alt må gjøres spontant fra hennes side. Jeg prøvde også å fortelle henne at jeg ikke hadde det så greit for tiden og at jeg har vært veldig nedfor den siste tiden. Fortalte henne min store ''hemmelighet'' om at min mor har ruset seg siden faren min døde og at dette har gjort at jeg kunne oppleves som fraværende og ikke hadde tatt like mye kontakt med henne som jeg ønsket. Jeg skrev en lang melding til henne og utleverte meg selv på en måte jeg ikke har gjort før. Fikk dette til svar ''Åh, så dumt. Håper livet behandler deg bedre nå''... Jeg ble helt sjokkert av dette og blir helt på gråten hver gang hun legger ut bilder med alle sine nye venner. Hun har tid til alle andre enn meg. Et vennskap må jo gå begge veier og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Hva hadde du gjort i en slik situasjon? 

Anonymkode: f1a5f...ae9

[AnonymBruker]

Gi henne litt tid. Vennskapet deres er jo ikke over bare fordi dere ikke treffer hverandre på noen måneder. Det kan gå flere år mellom hver gang jeg treffer noen av mine venninner, men vi er likevel venner.

Hun sier jo også at hun trenger å finne på ting spontant, har du imøtekommet dette?

Advarer deg mot å legge for mye av dine personlige problemer på hennes skuldre. Slikt bør du heller snakke med fastlegen eller en psykolog om. Snakk heller om morsomme ting med vennene dine. 

Anonymkode: b3086...c67

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Gi henne litt tid. Vennskapet deres er jo ikke over bare fordi dere ikke treffer hverandre på noen måneder. Det kan gå flere år mellom hver gang jeg treffer noen av mine venninner, men vi er likevel venner.

Hun sier jo også at hun trenger å finne på ting spontant, har du imøtekommet dette?

Advarer deg mot å legge for mye av dine personlige problemer på hennes skuldre. Slikt bør du heller snakke med fastlegen eller en psykolog om. Snakk heller om morsomme ting med vennene dine. 

Anonymkode: b3086...c67

Jeg har spurt henne hver uke i +/- 1 år. Har ikke møtt henne eller snakket med henne ordentlig på 1 år. Hun er jo sammen med mange andre venner, bare ikke meg. Du kjenner ikke vennskapet vårt, så ser ikke problemet med å fortelle henne det. Vi har begge vært gjennom mye forferdelig og fortalt hverandre alt, uansett hva det er... I min vennekrets er det ihvertfall slik at vi kan snakke med hverandre om alt, ikke bare positive ting. Livet handler jo om både oppturer og nedturer, så hvis man aldri skal dele nedturer med vennene sine så er det jo en stor del av livet man utelater. Livet er ikke rosenrødt. Derfor følte jeg selv at det var naturlig å fortelle henne hvorfor jeg ikke har vært 100% tilstedeværende. TS

Anonymkode: f1a5f...ae9

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg står oppi en situasjon som jeg selv synes er ganske vanskelig. Jeg og bestevenninna mi har vært som to perler på en snor siden 7. klasse. Vi har alltid vært der for hverandre og vi har alltid hatt et helt fantastisk vennskap som jeg har satt utrolig stor pris på. I hektiske perioder kunne det ta en måned før vi fikk møttes, men når vi endelig møttes var det akkurat som før. De siste månedene har derfor vært veldig vanskelig for meg. Jeg føler at hun ikke bryr seg om meg og at hun ikke er interessert i å være venn med meg lengre. Jeg har ofte spurt henne om vi skal finne på noe, skriver til henne at jeg savner henne og at vi må møtes snart. Får alltid et entusiastisk svar tilbake og hun er enig i dette. Problemet er at jeg føler hun prioriterer alle de andre vennene sine og ikke tar initiativ til å finne på noe med meg. Dette sårer og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre lengre. Samboeren min synes ikke dette er greit. Han ser at jeg blir lei meg og vil ikke at jeg skal bruke mer energi på henne. Jeg derimot synes det er utrolig trist at et vennskap bare skal bli borte på så kort tid. Jeg har spurt henne om jeg har gjort henne noe og hun svarte nei, men at hun har jobbet mye og at alt må gjøres spontant fra hennes side. Jeg prøvde også å fortelle henne at jeg ikke hadde det så greit for tiden og at jeg har vært veldig nedfor den siste tiden. Fortalte henne min store ''hemmelighet'' om at min mor har ruset seg siden faren min døde og at dette har gjort at jeg kunne oppleves som fraværende og ikke hadde tatt like mye kontakt med henne som jeg ønsket. Jeg skrev en lang melding til henne og utleverte meg selv på en måte jeg ikke har gjort før. Fikk dette til svar ''Åh, så dumt. Håper livet behandler deg bedre nå''... Jeg ble helt sjokkert av dette og blir helt på gråten hver gang hun legger ut bilder med alle sine nye venner. Hun har tid til alle andre enn meg. Et vennskap må jo gå begge veier og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Hva hadde du gjort i en slik situasjon? 

Anonymkode: f1a5f...ae9

Jeg hadde lært meg å lage avsnitt når jeg skriver en lang tekst, slik at den blir lettere å lese.

Anonymkode: 1acb9...027

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde lært meg å lage avsnitt når jeg skriver en lang tekst, slik at den blir lettere å lese.

Anonymkode: 1acb9...027

Really? Beklager at jeg ikke tenkte på det når jeg skrev denne teksten. Var vel ikke akkurat det jeg tenkte på når jeg skrev dette. Neste gang skal jeg skrive teksten akkurat slik du ønsker det, så slipper jeg at du kommer å kommenterer :-) Har du ingenting å skrive som er relatert til spørsmålet OG teksten min så foreslår jeg at du lar være ;-) TS 

Anonymkode: f1a5f...ae9

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har spurt henne hver uke i +/- 1 år. Har ikke møtt henne eller snakket med henne ordentlig på 1 år. Hun er jo sammen med mange andre venner, bare ikke meg. Du kjenner ikke vennskapet vårt, så ser ikke problemet med å fortelle henne det. Vi har begge vært gjennom mye forferdelig og fortalt hverandre alt, uansett hva det er... I min vennekrets er det ihvertfall slik at vi kan snakke med hverandre om alt, ikke bare positive ting. Livet handler jo om både oppturer og nedturer, så hvis man aldri skal dele nedturer med vennene sine så er det jo en stor del av livet man utelater. Livet er ikke rosenrødt. Derfor følte jeg selv at det var naturlig å fortelle henne hvorfor jeg ikke har vært 100% tilstedeværende. TS

Anonymkode: f1a5f...ae9

Det er fint at du har venner du føler at du kan dele vanskeligheter med, men det kan bli slitsomt om du nesten bestandig snakker om slikt. Spar det derfor heller til folk med taushetsplikt som får betalt for å lytte og gi råd. Det er viktig å ikke bruke opp vennene sine, men heller være en kilde til positivitet.   

Jeg får inntrykk av at du er ganske ung, kan det stemme at du er i alderen 18-22 og at din venninne har begynt å studere mens du er i arbeid? Ofte forandrer en seg en del når en begynner å studere, og de nye vennene og de nye interessene er mer spennende enn de gamle og velkjente. Gi henne tid, så tar hun kontakt etterhvert. 

Anonymkode: b3086...c67

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Really? Beklager at jeg ikke tenkte på det når jeg skrev denne teksten. Var vel ikke akkurat det jeg tenkte på når jeg skrev dette. Neste gang skal jeg skrive teksten akkurat slik du ønsker det, så slipper jeg at du kommer å kommenterer :-) Har du ingenting å skrive som er relatert til spørsmålet OG teksten min så foreslår jeg at du lar være ;-) TS 

Anonymkode: f1a5f...ae9

Hm...kan forstå at du reagerer slik på en litt frekk kommentar, men ut i fra det du skriver her, virker du en tanke needy. Masete eller krevende på en måte. Har det vært veldig "tett", vennskapet mellom dere? Lite rom for andre?

Kanskje venninna du har opplevd det annerledes enn deg, en tanke for klamt, og at hun nyter "friheten" med andre venner. Da må du nesten gi henne den tida, og søke mot andre venner selv. Så kan dere gjenoppta vennskapet når dere begge har fått en pustepause med nye impulser. 

Anonymkode: 4bb69...c5c

[AnonymBruker]

Og har ikke du tenkt på at venner vokser fra hverandre? Når hun skriver slik er det jo et tegn på at hun har vokst og utviklet seg, og ikke har det samme behovet for kontakt med deg lenger. Forstår det er surt, men du må gå videre. 

Anonymkode: 3ebe1...7aa

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Really? Beklager at jeg ikke tenkte på det når jeg skrev denne teksten. Var vel ikke akkurat det jeg tenkte på når jeg skrev dette. Neste gang skal jeg skrive teksten akkurat slik du ønsker det, så slipper jeg at du kommer å kommenterer :-) Har du ingenting å skrive som er relatert til spørsmålet OG teksten min så foreslår jeg at du lar være ;-) TS 

Anonymkode: f1a5f...ae9

Du virker lett å fornærme, det var jo et godt råd til deg. Jeg fikk også en lignende meld for ikke altfor lenge siden, tror det var hvordan jeg stavet et ord, men jeg tok det positivt, lærte jo noe nytt, og en hel dag uten å lære noe nytt, er en bortkastet dag  

Anonymkode: 98a9c...5d7

[AnonymBruker]

Tror du at du har vært i en slags offerrolle, i forhold til hun venninnen din? Ofte legger man ikke merke til slikt selv, men omgivelsene gjør det. Kan tappe selv den beste for energi.

Anonymkode: 98a9c...5d7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bestevenninna mi driter i meg

Anonymkode: f1a5f...ae9

I munnen da, eller? 2 girls one ...

Sorry, klarte ikke å dy meg.

Ps. Lær deg å bruke avsnitt.

Anonymkode: 1acb9...027

[AnonymBruker]

Startet du nettopp en ny tråd om det samme? Hvis ikke, er dere to i samme situasjon.

Anonymkode: 5d162...315