Jul med små barn

[Gjest wildfig]

La ungene rive hus den timen du ser Askepott og julefilmer. Dersom ungene blir hypre på sukker ; smugspis på kjøkkenet slik som oss andre Legg inn en time med uteaktiviteter, og bytt på hvem som aktiviserer de inne. Stjel deg en time på badet til egenpleie og ro. Tell til ti og pust ut, jul blir det uansett 

[AnonymBruker]

Ifjor var første år med barn for min del. Følte nesten ikke at det var jul. Mini sov kun på puppen og hadde flere dupper på den tiden. La meg vel i 20-tiden. I år er hun større og merker at hun har stor glede av å være med å pynte, bake osv. Men avslappende blir det jo ikke hehe. På julaften blir vi 4 voksne og 3 små barn. De er for små til å leke sammen så julemiddagen blir nok mye til og fra og litt kaos. 

Anonymkode: 5ca3d...175

[AnonymBruker]

Harikke barn selv, men er mye sammen med ungene til broren min på 1, 3 og 5 år. Synes det er sååååå kos og gøy med barn i julen. Lage pepperkakehus, leke i snøen, se TV, spille spill, fortelle historier, vente på nissen osv. Blir helt utslitt av å passe hele gjengen alene, men det er så gøy å se forventningene til 5-åringen, 3-åringen som begynner å forstå hvor gøy julen er og 1-åringen som aldri har opplevd lignende. 

Du sier at du har beholdt barndommens juleglede... det var vel ikke et bad og et glass rødvin. 

Anonymkode: 5ea07...f11

[AnonymBruker]

11 timer siden, Arkana skrev:

Sånn er det bare å ha små barn. Du sier selv at du vet det er midlertidig, og det må man bare tåle. Jeg kjenner ikke på det stresset, men det er fordi julestemning for meg er ikke å ligge alene i et badekar med et glass vin, det er nettopp å være sammen med barna og skape juletradisjoner og juleminner med dem. 

Samme her  Jula er for barna først og fremst her i huset, og etter vi fikk dem har vi skapt nye juletradisjoner sammen. Nå er vi heller ute å leker, aker, går en skitur eller lager snømann på formiddagen, etter en god frokost. Ellers spiller vi brettspill, hører på julemusikk, og bare er sammen. Ungene får hjelpe til med å skjære opp frukt til fruktsalaten, dekke bord osv. Det viktigste er å skape gode minner sammen, noe jeg aldri har fått med mine barn forran tv-en. Askepott ofrer jeg ikke en tanke  men når ungene blir større og har mer glede av juleprogrammer, da skal vi se Askepott og kose oss med julestrømpa vår  

Anonymkode: 1fbc4...80b

[Vera Vinge]

Jeg føler at livet med småbarn ikke er helt forenelig med høye forventninger til hvordan ting skal være. Man vet aldri hvordan dagsformen på barna er når de er ordentlig små, og de kan kreve mye av en. Det er noe med å legge lista ca der man tror barna er og se hvordan det blir, framfor å tenke på alt som ikke er. Jeg husker jeg var kjempesliten den jula min yngste var nesten et år og aldri satt stille. Jeg gjetet ham i alle familiebesøk og følte jeg knapt satt stille i løpet av en dag, og jeg slet litt med julestemningen. Men det var ett år. Allerede året etter skjønte han noe av jula og trengte heller ikke så mye pass.

Selv føler jeg at jula har fått mer mening etter at jeg fikk barn, at vi har noen å lage jul for, som syns det er hele er utrolig magisk. Jeg har også mindre behov for alene/voksentid i ferier, så jeg syns det er verdt det å drøye leggetiden deres slik at vi kan sove lengre. I fjor var første året vi gjorde det, og jeg syns det var fantastisk å få sove til 7.30-8.00. Det gjorde vi også i sommerferien, og koste oss med det. I juledagene tar vi bare ting som de kommer, og ønsker at alle skal kose seg, men for barnas del betyr ikke det å sitte ved bordet i timesvis. De må vente på hverandre og evt. søskenbarn, og så får alle gå fra bordet mens vi voksne sitter lengre. Jeg syns det er en skikkelig luksus. Jeg har hvertfall fått helt andre forventninger til hva som føles som luksus etter at jeg fikk barn, og ettersom de nå er 3,5 og 5,5 og ikke krever oss med "hud og hår" lenger, kjenner jeg hvor fort småbarnstiden går og at det ikke egentlig er en såå lang periode hvor man flyr rundt som et pisket skinn.

Men jeg må legge til at vi ikke gjør alt på barnas premisser hele jula. De må f.eks. være med i kirka på julaften og sitte stille der, noe som av og til kan være en prøvelse. Men jeg ser ikke på det som noen krise om en må gå ut med et urolig barn, det er bare sånn det er. Det samme med Tre nøtter til Askepott. Jeg må alltid se det, men er ikke avhengig av å sitte klistret til skjermen. Men jeg prøver å få barna med, og så har den eldste sett litt og lekt litt innimellom. Og så blir jeg avbrutt, men for meg er lyden av filmen blitt nesten viktigere enn å se alt.

Jeg kjenner jeg begynner å glede meg til jul når jeg skriver dette.  Jeg og 5-åringen har en avtale om å skrive liste over alt vi skal bake en av de nærmeste dagene og de er involvert i julegave-planlegging. Men jeg gidder stort sett ikke pepperkakebaking, men velger heller litt raskere varianter, siden jeg vet barna har begrenset utholdenhet og jeg syns det er kjedelig å stå igjen med masse alene.

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Harikke barn selv, men er mye sammen med ungene til broren min på 1, 3 og 5 år. Synes det er sååååå kos og gøy med barn i julen. Lage pepperkakehus, leke i snøen, se TV, spille spill, fortelle historier, vente på nissen osv. Blir helt utslitt av å passe hele gjengen alene, men det er så gøy å se forventningene til 5-åringen, 3-åringen som begynner å forstå hvor gøy julen er og 1-åringen som aldri har opplevd lignende. 

Du sier at du har beholdt barndommens juleglede... det var vel ikke et bad og et glass rødvin. 

Anonymkode: 5ea07...f11

Det er stor forskjell på å passe barn, og det å ha det ansvaret hele tiden samtidig som man skal ordne istand til jul. Altså, vi gjør jo selvsagt koselige ting med barna, det er ikke det. Men det er også mye annet som må gjøres. Og med utålmodige barn som ikke er helt på samme interessefelt eller alder, kan jul også by på en del utfordringer. 

Et bad og et glass rødvin var for å illustrere behovet for å senke skuldrene i møte med jula. Sånn sett ingenting med barndommens jul å gjøre. Selv om vi nok tok et bad lille julaften som barn også. 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samme her  Jula er for barna først og fremst her i huset, og etter vi fikk dem har vi skapt nye juletradisjoner sammen. Nå er vi heller ute å leker, aker, går en skitur eller lager snømann på formiddagen, etter en god frokost. Ellers spiller vi brettspill, hører på julemusikk, og bare er sammen. Ungene får hjelpe til med å skjære opp frukt til fruktsalaten, dekke bord osv. Det viktigste er å skape gode minner sammen, noe jeg aldri har fått med mine barn forran tv-en. Askepott ofrer jeg ikke en tanke  men når ungene blir større og har mer glede av juleprogrammer, da skal vi se Askepott og kose oss med julestrømpa vår  

Anonymkode: 1fbc4...80b

Jula er for barna også her i huset. Føler for å påpeke det. Det er ikke slik at vi ikke gjør alle de tingene du nevner. Vi gjør jo det også. Men vi er i en annen fase enn dere tror jeg. To barn som sovner og våkner til forskjellige tider. Også om natta. Som ikke har kommet dit at de leker masse sammen ennå, eller har de samme interessene. De kan se litt tegnefilm sammen, og herje litt på gulvet. Kanskje bygge litt Duplo etc. Men å samles over et hyggelig brettspill hele familien, er det foreløpig ikke mulighet til. Men gleder meg til vi kan det. Spiller litt spill med eldstemann altså. Men det må skje når minsten har duppen sin. 

Jeg mener ikke å problematisere. Men jeg synes det personlig ofte blir mer stress enn julestemning. Selv om vi legger opp til kos og skape gode minner. Men sånn er det akkurat nå. 

Ts 

 

Anonymkode: 628da...c68

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Men jeg må legge til at vi ikke gjør alt på barnas premisser hele jula. De må f.eks. være med i kirka på julaften og sitte stille der, noe som av og til kan være en prøvelse. Men jeg ser ikke på det som noen krise om en må gå ut med et urolig barn, det er bare sånn det er. Det samme med Tre nøtter til Askepott. Jeg må alltid se det, men er ikke avhengig av å sitte klistret til skjermen. Men jeg prøver å få barna med, og så har den eldste sett litt og lekt litt innimellom. Og så blir jeg avbrutt, men for meg er lyden av filmen blitt nesten viktigere enn å se alt.

Nå er sikkert min eldste så stor at han kan finne på å synes Askepott er litt gøy. Så skal teste det i år  Er enig med deg, det er noe med lyden, musikken og de dubbede stemmene. Får heller ikke med meg alt, men bare det å ha det på i bakgrunnen skaper stemning synes jeg.

Ts

Anonymkode: 628da...c68

[AnonymBruker]

Jeg skal ærlig innrømme at jeg gruer meg til neste år, som blir vår første jul med arvingen som blir født til våren. 

Jeg er vant til å feire jul med bare voksne. Som regel bare mine foreldre og meg, noen ganger en tante, og i tidligere år besteforeldre og søsteren min. 

Et par år har vi feiret med min søster og hennes mann og barn, og det har vært et helsike... Masse bråk og ståk absolutt hele tiden, ikke koselig i det hele tatt. Gavene måtte åpnes før middagen, og varte i to timer. 

Jeg håper morskjærligheten døyver litt av de negative følelsene jeg har over å ikke få feire jul på en ferdelig og rolig måte lenger. 

Anonymkode: 8956c...d20

[AnonymBruker]

På 19.11.2017 den 10.28, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid vært glad i jul. Pynte juletre, spise god mat, sove lenge, se film, lese bøker, dra i selskap++ Beste tiden på året.  

Nå når vi har fått to barn (to gutter, 2 og 5 år), er det viktig for meg at de får gode barndomsminner knyttet til jul. Akkurat som jeg har. Gjør det ikke så avansert, men baker litt, pynter pepperkakehus, drar på en juleforestilling/aktivitet. 

Jeg har heldigvis fortsatt beholdt barndommens juleglede. Lukter og smaker vekker mange gode minner. Men jeg begynner å kjenne litt på voksenlivet  Og er redd for å miste julegleden. Bli en Grinch som klager over julegavestresset, som bare styrer og stresser, og som får veldig lite igjen for det. 

Årsaken er rett og slett småbarnslivet. Ungene er som unger flest. Det går i ett hele dagen. Ikke for å være smålig, for det går greit hele året, men akkurat i julen kjenner jeg på det. At det ikke er mulig å se hele filmen Tre nøtter til Askepott uten avbrytelse. At ungenes hyperaktivitet av sukker og forventning ikke er forenelig med mine ønsker om pysj, lang julefrokost og lesing av julehefter. Dette for å illustrere. Det er mye kos med unger. Og selvsagt også kos å skape jul for dem. Men det er mye jobb også, og man har ikke fri fra den selv om det er jul. Vi kan gjerne holde på hele kvelden lillejulaften å legge unger. Men jeg skulle mye heller tatt et julebad, et glass rødvin og sett Hovmesteren. 

Lurer egentlig på om det er flere som kjenner litt på dette, eller om det er jeg som er sær? Og hva gjør dere andre for å beholde julestemning i kombinasjon med hektisk småbarnsliv? 

Anonymkode: 628da...c68

Siden jeg fikk barn har jeg aldri sett på tv julaften på dagen. Mat skal ordnes. .gravsted..pådekking. gjester om kveld, så julaften er som en vanlig søndag, bare mer hektisk. 

Et år hadde vi julegjester. De gikk å la seg etter lunch for å hvile ut til kvelden. 

Anonymkode: a44a6...b2c

[Minlillelykke]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal ærlig innrømme at jeg gruer meg til neste år, som blir vår første jul med arvingen som blir født til våren. 

Jeg er vant til å feire jul med bare voksne. Som regel bare mine foreldre og meg, noen ganger en tante, og i tidligere år besteforeldre og søsteren min. 

Et par år har vi feiret med min søster og hennes mann og barn, og det har vært et helsike... Masse bråk og ståk absolutt hele tiden, ikke koselig i det hele tatt. Gavene måtte åpnes før middagen, og varte i to timer. 

Jeg håper morskjærligheten døyver litt av de negative følelsene jeg har over å ikke få feire jul på en ferdelig og rolig måte lenger. 

Anonymkode: 8956c...d20

 Babyen din vi jo være liten første jula. Hold på de rutinene dere pleier, frem til de er gamle nok til å forstå. Vår toåring har virkelig forstått konseptet i år, og den gleden du ser i øynene til det mest dyrebare du har, det er magisk! Men akkuratt neste år ville jeg lagt barnet før gavene.