Jul med små barn

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært glad i jul. Pynte juletre, spise god mat, sove lenge, se film, lese bøker, dra i selskap++ Beste tiden på året.  

Nå når vi har fått to barn (to gutter, 2 og 5 år), er det viktig for meg at de får gode barndomsminner knyttet til jul. Akkurat som jeg har. Gjør det ikke så avansert, men baker litt, pynter pepperkakehus, drar på en juleforestilling/aktivitet. 

Jeg har heldigvis fortsatt beholdt barndommens juleglede. Lukter og smaker vekker mange gode minner. Men jeg begynner å kjenne litt på voksenlivet  Og er redd for å miste julegleden. Bli en Grinch som klager over julegavestresset, som bare styrer og stresser, og som får veldig lite igjen for det. 

Årsaken er rett og slett småbarnslivet. Ungene er som unger flest. Det går i ett hele dagen. Ikke for å være smålig, for det går greit hele året, men akkurat i julen kjenner jeg på det. At det ikke er mulig å se hele filmen Tre nøtter til Askepott uten avbrytelse. At ungenes hyperaktivitet av sukker og forventning ikke er forenelig med mine ønsker om pysj, lang julefrokost og lesing av julehefter. Dette for å illustrere. Det er mye kos med unger. Og selvsagt også kos å skape jul for dem. Men det er mye jobb også, og man har ikke fri fra den selv om det er jul. Vi kan gjerne holde på hele kvelden lillejulaften å legge unger. Men jeg skulle mye heller tatt et julebad, et glass rødvin og sett Hovmesteren. 

Lurer egentlig på om det er flere som kjenner litt på dette, eller om det er jeg som er sær? Og hva gjør dere andre for å beholde julestemning i kombinasjon med hektisk småbarnsliv? 

Anonymkode: 628da...c68

[AnonymBruker]

Ts her!

Er klar over at det er en midlertidig situasjon, som blir bedre jo eldre ungene blir. 

Anonymkode: 628da...c68

[Gjest GoldenLioness]

Her må mannen pent underholde ungen mens jeg ser 3 nøtter til Askepott 😅 

Utover det så er det ikke så mye som kreves på julaften i forhold til en vanlig lørdag mht til lek, kos og underholdning synes jeg. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen tankene dine, samtidig så er det vel ikke så mye man kan gjøre med det. Er vel en del av det å ha barn og bli voksen. Det viktigste er jo være sammen, og om det er leke med ungene, så er jo det de vil. Er heller ikke mange år til de er mer interresert i julefilmer og kan leke mer rolig, og man ikke trenger å passe på de på samme måte som nå. Småbarnslivet er tøft, og det er ingen pauser. Jeg overlevde de første årene med jul, med å holde på rutiner. De lå seg til vanlig tid, selv om det var jul, så da fikk vi alenetid og mulighet til å hente oss inn. På julaften fikk de selvsagt være oppe lengre.  De to siste årene merket jeg stor forskjell på mine og jul. Syns det bare blir koseligere og koseligere jo eldre de blir. Ifjor hadde vi lange morgener med julefilmer og kos, så fart og lek resten av dagen. Iår har vi en baby i tillegg, så her er det tilbake til start 😂

Anonymkode: 44784...46c

[Arkana]

Sånn er det bare å ha små barn. Du sier selv at du vet det er midlertidig, og det må man bare tåle. Jeg kjenner ikke på det stresset, men det er fordi julestemning for meg er ikke å ligge alene i et badekar med et glass vin, det er nettopp å være sammen med barna og skape juletradisjoner og juleminner med dem. 

[Minlillelykke]

Tv seriene som ikke er egnet for toåringen her i hus hopper jeg over mens han er liten, ellers blir jeg mer og mer glad i julen. Gleden i øynene hans, samværet, stemningen og det å glede han med små ting. Jeg har alltid likt det slik som deg, men med min toåring er det ikke mulig, så her har vi laget vår egne vri. Ser på tegnefilmer, åpner pakke kalender og ser i julestrømpen. Fineste dageb i året❤️

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Arkana skrev:

Sånn er det bare å ha små barn. Du sier selv at du vet det er midlertidig, og det må man bare tåle. Jeg kjenner ikke på det stresset, men det er fordi julestemning for meg er ikke å ligge alene i et badekar med et glass vin, det er nettopp å være sammen med barna og skape juletradisjoner og juleminner med dem. 

Det er ikke sånn at jeg sitter i badekaret og rødvinmarineres hele jula, bare så det er sagt  Var bare for å illustrere noe mer avslappende enn å roe to unger hele kvelden.

 

26 minutter siden, Minlillelykke skrev:

Tv seriene som ikke er egnet for toåringen her i hus hopper jeg over mens han er liten, ellers blir jeg mer og mer glad i julen. Gleden i øynene hans, samværet, stemningen og det å glede han med små ting. Jeg har alltid likt det slik som deg, men med min toåring er det ikke mulig, så her har vi laget vår egne vri. Ser på tegnefilmer, åpner pakke kalender og ser i julestrømpen. Fineste dageb i året❤️

Høres koselig ut  Er det vi prøver på her også. Det er pysj, kalender, julestrømpe og tegnefilmer. Dessverre blir det ikke fullt så idyllisk i praksis som jeg skulle ønske. Problemet blir når lillebror ikke har tålmodighet, og løper rundt på gulvet, river i julepynten, begynner å gråte fordi han er overtrøtt (men nekter å sove). Storebror blir sur fordi minste bråker. Den ene av oss underholder ungene, skifter bleie, legger til dupp, gjør klar finklærne, osv. Mens den andre prøver å lage istand julefrokost, og begynne forberedelsene til middagen. 

Må legge til at begge ungene har lakenskrekk i utg pkt. Når det skjer noe nytt og spennende, som jul, så kan de holde koken til klokka ti. Og så blir det dårlig stemning mellom meg og mannen fordi det går i ett, med fokus på ungene. Det blir lite tid til oss. Verken hver for oss, eller sammen. Jeg er fast bestemt på å holde på rutinene, og på den måte få litt voksentid på kvelden i alle fall. Men mannen synes det er koselig å la eldstemann være litt ekstra oppe om kveldene når det er fri. 

Dette var mest eksempler. Men merker at det er langt fra slik vi vil ha det (unger som er blide, uthvilte, takknemlige og som legger seg kl sju-åtte) til slik som det faktisk blir. Og jeg sliter med å ikke bli lei meg og tidvis irritert. 

Ts

Anonymkode: 628da...c68

[AnonymBruker]

Jeg har bare ett barn, men jeg kjenner litt på det å ikke kunne nyte julemiddagen fordi jeg har en ved siden av meg med ca null tålmodighet  og den julen han var 1 år og absolutt skulle rive av all julepynten på treet til svigermor.. men han er veldig grei med legging. Han liker å legge seg og når han er lagt i syvtiden har jeg jo tid til egen julekos  

Anonymkode: 70e06...4ff

[Minlillelykke]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke sånn at jeg sitter i badekaret og rødvinmarineres hele jula, bare så det er sagt  Var bare for å illustrere noe mer avslappende enn å roe to unger hele kvelden.

 

Høres koselig ut  Er det vi prøver på her også. Det er pysj, kalender, julestrømpe og tegnefilmer. Dessverre blir det ikke fullt så idyllisk i praksis som jeg skulle ønske. Problemet blir når lillebror ikke har tålmodighet, og løper rundt på gulvet, river i julepynten, begynner å gråte fordi han er overtrøtt (men nekter å sove). Storebror blir sur fordi minste bråker. Den ene av oss underholder ungene, skifter bleie, legger til dupp, gjør klar finklærne, osv. Mens den andre prøver å lage istand julefrokost, og begynne forberedelsene til middagen. 

Må legge til at begge ungene har lakenskrekk i utg pkt. Når det skjer noe nytt og spennende, som jul, så kan de holde koken til klokka ti. Og så blir det dårlig stemning mellom meg og mannen fordi det går i ett, med fokus på ungene. Det blir lite tid til oss. Verken hver for oss, eller sammen. Jeg er fast bestemt på å holde på rutinene, og på den måte få litt voksentid på kvelden i alle fall. Men mannen synes det er koselig å la eldstemann være litt ekstra oppe om kveldene når det er fri. 

Dette var mest eksempler. Men merker at det er langt fra slik vi vil ha det (unger som er blide, uthvilte, takknemlige og som legger seg kl sju-åtte) til slik som det faktisk blir. Og jeg sliter med å ikke bli lei meg og tidvis irritert. 

Ts

Anonymkode: 628da...c68

Vi holder også på rutinene på slike dager, men vår er kun to, og i år har vi en baby i tillegg. Vor er dog veldig lett og legge. Han har masse energi, men ofte løses det med en tur ut. Jeg skjønner godt det blir slitsomt med overtrøtte barn og en liten som ikke vil sove, men det går seg heldigvis til😊 I år skal vi være bortimot hele julaften hos mine foreldre, så da får han nok å leke med, heldigvis😊

[AnonymBruker]

Dette blir vår første jul med barn og jula betyr ENORMT mye for meg. Jeg er veldig spent på om jeg føler at jeg går glipp av mange av tradisjonene som å se julefilmer, kose oss med lange frokoster osv, men jeg tenker at det selvfølgelig blir bedre etterhvert som barnet vokser til. Selv om mange juler sikkert kommer til å bli ganske annerledes enn før. 

Anonymkode: dbccc...35d

[AnonymBruker]

Jeg har barn i ca samme alder og jeg har funnet ny julekos. Lillejulaften samler jeg ungene i senga vår, så ser vi tegnefilm etter tannpussen I senga og slår av og hvisker om nissen og juletre og gaver og fniser og koser. Dette har blitt erstatning for lang frokost julaften. Da har de tid å kose med meg glede seg og alle har stressa ned. 

Mange ting er morsommere nå enn årene før barn. Pynte, tenne lysene ute. Velge adventstjerne til vinduene. Det er hektisk, men også litt mer magisk. 

Avlast hverandre, å få gå ut og handle uten barn når butikkene er fulle hjelper. Å få ta en bad på et mørlt baderom med stearinlys og julesanger og vite at du ikke trenger reagerer om noen roper, er balsam. 

Også gjøre gjengjeld til partneren. Stjel pauser og nyt levenet.

Anonymkode: 5cadd...db4

[Arkana]

Du vil jo også komme dit at julen er mindre stress og mer kos, det er bare litt unntakstilstand akkurat nå og det er ikke så mye å gjøre med det enn å ta det som det er. Det er, som du selv sier, midlertidig. Våre er snart 5, 6½ og snart 9 og julen er veldig koselig og stressfri for alle. De får være oppe lenge hver kveld, så det blir jo mindre voksentid (vel, vi er jo også oppe senere enn vi pleier så voksentiden blir bare litt forskjøvet), men julen er også for barna og de er så store at det er null problem å ha annen leggetid i feriene. Dessuten er det hyggelig også for de voksne med sene kvelder med brettspill og snop eller se en julefilm med dem. De er såpass gamle at det meste går veldig fint. De sitter i ro og ser en hel julefilm med oss, de er lette å legge om kvelden, de leker sammen og underholder hverandre, de hjelper til med f.eks. å dekke av og på bord, de setter pris på god julemat og har skjønt at det er hyggelig å ta seg god tid til julegaveåpning, ingen blir hyperaktive av sukker og vi er ferdige med trassalder og raserianfall. Et par år til så er dere der også og allerede neste jul vil dere se stor forskjell.  

Hvis det er mye stress må dere prøve å finne lommer av ro og alenetid innimellom. Trenger dere begge å legge ungene hver kveld, kan ikke dere bytte på legging mens den andre da får litt tid alene? Kan dere bytte på å finne på ting med ungene på dagtid? Den ene dagen tar du med ungene i svømmehallen mens mannen din får litt alenetid og dagen etter drar han i akebakken mens du får alenetid.

[AnonymBruker]

Jeg har avfunnet meg med at det er litt kaos i noen år, og prøver å ikke se på det som noe tap. Det er bare en annerledes periode i livet der ting nødvendigvis blir litt ekstra hektisk og masete. Men det går over, og er ingen krise.

Men jeg hat tatt meg fri fra jobb 2. januar for å hente meg inn i fred og ro

Anonymkode: 366c5...4d0

[AnonymBruker]

Jeg kjente også på lignende følelser de første julene etter at vi fikk barn. Nå er vår eldste 7 år, og jeg har fått helt andre forventninger til jula enn jeg hadde før. Jeg sitter ikke å ser hele Askepott feks. Jeg har lagt fra meg forventinger om at alt skal være perfekt osv. På lillejulaften er barna opp litt lenger, og vi lager en god kveldsmat og gløgg, setter oss foran tv-en og ser på Hovmesteren sammen, og barna elsker det. Under julemiddagen på julaften får barna gå fra bordet lenge før oss voksne, de får se en julefilm og kose seg med snop mens vi voksne nyter julemiddagen. Prøver å tilrettelegge på best mulig måte, slik at julefeiringen skal bli fin for både små og store. 

Anonymkode: 32984...fa5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke sånn at jeg sitter i badekaret og rødvinmarineres hele jula, bare så det er sagt  Var bare for å illustrere noe mer avslappende enn å roe to unger hele kvelden.

 

Høres koselig ut  Er det vi prøver på her også. Det er pysj, kalender, julestrømpe og tegnefilmer. Dessverre blir det ikke fullt så idyllisk i praksis som jeg skulle ønske. Problemet blir når lillebror ikke har tålmodighet, og løper rundt på gulvet, river i julepynten, begynner å gråte fordi han er overtrøtt (men nekter å sove). Storebror blir sur fordi minste bråker. Den ene av oss underholder ungene, skifter bleie, legger til dupp, gjør klar finklærne, osv. Mens den andre prøver å lage istand julefrokost, og begynne forberedelsene til middagen. 

Må legge til at begge ungene har lakenskrekk i utg pkt. Når det skjer noe nytt og spennende, som jul, så kan de holde koken til klokka ti. Og så blir det dårlig stemning mellom meg og mannen fordi det går i ett, med fokus på ungene. Det blir lite tid til oss. Verken hver for oss, eller sammen. Jeg er fast bestemt på å holde på rutinene, og på den måte få litt voksentid på kvelden i alle fall. Men mannen synes det er koselig å la eldstemann være litt ekstra oppe om kveldene når det er fri. 

Dette var mest eksempler. Men merker at det er langt fra slik vi vil ha det (unger som er blide, uthvilte, takknemlige og som legger seg kl sju-åtte) til slik som det faktisk blir. Og jeg sliter med å ikke bli lei meg og tidvis irritert. 

Ts

Anonymkode: 628da...c68

Jeg tror du kunne spart deg for mye stress om du slapp opp litt på rutiner. En toåring trenger dem, det gjør ikke femåringen. La han få gleden av å være litt lenger opp. Stress ned!

Anonymkode: 29eb3...8e6

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har barn i ca samme alder og jeg har funnet ny julekos. Lillejulaften samler jeg ungene i senga vår, så ser vi tegnefilm etter tannpussen I senga og slår av og hvisker om nissen og juletre og gaver og fniser og koser. Dette har blitt erstatning for lang frokost julaften. Da har de tid å kose med meg glede seg og alle har stressa ned. 

Mange ting er morsommere nå enn årene før barn. Pynte, tenne lysene ute. Velge adventstjerne til vinduene. Det er hektisk, men også litt mer magisk. 

Avlast hverandre, å få gå ut og handle uten barn når butikkene er fulle hjelper. Å få ta en bad på et mørlt baderom med stearinlys og julesanger og vite at du ikke trenger reagerer om noen roper, er balsam. 

Også gjøre gjengjeld til partneren. Stjel pauser og nyt levenet.

Anonymkode: 5cadd...db4

Tusen takk for flotte tips! Jeg skal tenke litt over hvilke grep vi kan gjøre for at det skal bli mest mulig kos og julestemning med barn. Og høre med mannen hva han tenker  Det høres utrolig koselig ut å samles oppi senga slik! 

Skal også prøve å avlaste hverandre litt. Vi gjør det til daglig også, men i julen er det så mye som skjer. Det er jo en del sammenkomster, og så vil vi jo bruke de kjærkomne fridagene sammen i størst mulig grad. Jeg kan alltids få til noe alene. Men å lese bok i fred og ro, mens jeg vet at mannen har fullt opp med unger og matlaging (bare eksempel), gjør at jeg ikke helt greier å slappe av. Det er kanskje mitt største problem. Jeg sliter med å senke skuldrene, fordi det alltid er noe som må gjøres. 

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du kunne spart deg for mye stress om du slapp opp litt på rutiner. En toåring trenger dem, det gjør ikke femåringen. La han få gleden av å være litt lenger opp. Stress ned!

Anonymkode: 29eb3...8e6

Nja... Det er med vekslende hell vi slipper litt opp på rutiner. Det kan innimellom gå kjempefint. Andre ganger ender vi med overtrøtt unge som nekter å sove, som gråter og blir i ulage neste dag. Og som i tillegg har skjønt at det er mulighet for å få være oppe, og dermed begynner å komme inn på stua mange ganger etter leggetid de neste kveldene. Slik at vi må bruke mye tid på å lirke og lokke for å få i seng. 

Det var mye lettere da vi hadde bare ett barn. Da kunne den ene voksne ta barnet mens den andre gjorde noe annet. Og det var bare ett barn å legge, i stedet for to. Helt klart stor forskjell. Nå er det gjerne slik at den ene kanskje sovner sent, mens den andre våkner tidlig. 

Kjenner vel kanskje litt ekstra på dette med hektisk småbarnsliv, og at vi kanskje er svært slitne, når det kommer til jul. Forventningene til litt kos stiger, og da blir nedturen desto større. 

Gleder meg til begge ungene blir så store at vi er ferdige med sutringen og alt det tunge. Så vi faktisk kan kose oss sammen:) 

ts 

Anonymkode: 628da...c68

[AnonymBruker]

Har to gærne små unger jeg også :-) Mine tips er å nedskalere drastisk hva som er luksus. Uten barn var det å "sove ut" i helgen å sove til 11-12. Med ett barn betød det å sove til 9-10. Med to barn er det å sove ut i helgen og sove til 7-8. Å lese en bok i sofaen uten noen plikter i en halv time er omtrent lik en tidligere spahelg.

Det klisjeaktige rådet om å ta vare på øyeblikkene, er mitt andre tips. For det er ikke sjans i havet for at det går 24 timer hvor barna sitter og smiler gledesstrålende mens de høflig og takknemlig spiser julematen pent og takker før de sitter stille i sofaen. Det er jo ikke sånn det er. Det kommer til å bli masse hyling og skriking og upassende kommentarer, juletre som deiser i bakken og en eller annen slektning som mumler at han er allergisk for (fyll inn noe du har huset fullt av). Men det kommer heldigvis til å være mer enn det, og det er disse øyeblikkene du skal ta vare på. Ikke nødvendigvis ved å dra frem et kamera (da går det som regel bort), men ved å suge det inn i deg og ta blikkontakt med mannen din. Når den ene ungen måper av beundring for julestjernen i treet, når den minste ungen hviner av fryd for spesielt artig papir å rive i stykker. Når en av besteforeldrene blir ordentlig glad for en eller annen hjemmesnekret julepresang, eller de to sekundene alle er skikkelig mette og fornøyde og det blir stille. 

Det er så få juler de har når de er skikkelig små, og det er de julene som fester seg i hukommelsen deres for resten av livet: SÅNN skal det være i julen. Når du har lyst til å hive en juletrekule midt i fleisen på alle gjestene og det ligger en kommentar på tungen om at ungene dine aldri mer får julepresanger før de greier å oppføre seg: Trekk pusten dypt og kjenn på takknemligheten over det å kunne sørge for at ungene dine sine jul blir like fine som det dine var.

Som mødre har vi definitivt andre roller i jula enn før, men de har virkelig sine øyeblikk de også. Spør mannen din om det er ok at du tar deg 30 minutter i badekaret med et glass rødvin og et utsnitt av Askepott. Med loven om nedskalering av luksus skal du se det ikke blir så gærent det heller :-)

 

Anonymkode: 5a976...29d

[AnonymBruker]

Når man har fått egne barn, må ens egen barndoms juletradisjoner vike til fordel for å skape nye juletradisjoner med familien sin. 

Anonymkode: b0369...bf2

[AnonymBruker]

Det blir nok ikke helt som det var. Mer jobb på meg, som har tatt på meg ansvar for barn. Mannen passer unger under Tre nøtter for askepott. Noen ganger er jeg stuck på kjøkkenet da. Har ikke sett hovmestern på flere år. Ungene må være med i kirken på julaften fordi det vil jeg, ingen andre. Så alle får viljen sin litt. Jeg synes dette er helt greit, det er en tid for alt. Om få år er de store og jeg får gjøre mer som jeg vil. Tror det blir mer savn enn glede faktisk.

Anonymkode: b5e0f...c44

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg ikke igjen. Har barn som er 10 og 11 år. Vi har alltid lagt opp aktiviteter og kos etter alderen på barna, noe som har fungert veldig bra hos oss. Noe stress og mas blir det jo, men sånn er det. 

Anonymkode: 3c0be...9fa