Strøk på mamma-eksamen (NRK artikkel)

[AnonymBruker]

https://www.nrk.no/vestfold/xl/aldri-mamma-1.13766767

Dette er en artikkel skrevet av ei som prøvde i 10 år og feilet på å bli mor. Hun sier hun forsonet seg med konklusjon "aldri mamma" nettopp fordi hun prøvde alt, selv embroadopsjon. 

Men jeg (som er mamma, men var langtidsprøver før jeg kom dit) hengte meg litt opp i noe venninnen til artikkelforfatteren sa. At det finnes så mange muligheter og metoder at folk kan kjøre seg fast og bruke enorme deler av livet sitt og ressurser på noe som kanskje aldri går. 

Jeg tenker det er bra vi har muligheter og mange metoder. Men jeg ble trist over dette utsagnet, tenker på hvor sant det er. 

Jeg håper fertilitetsforskning fortsetter og at eggdonasjon blir lovlig i Norge så man slipper å bli helt gjeldsslave bare fordi man vil prøve alt, som i denne artikkelen. 

Anonymkode: ea18b...7b8

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke var villig til å adoptere? Om hun er villig til å "bytte ut" barnet med en hund, hvorfor ikke ett ekte barn?

Anonymkode: 9cf7d...fb3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke var villig til å adoptere? Om hun er villig til å "bytte ut" barnet med en hund, hvorfor ikke ett ekte barn?

Anonymkode: 9cf7d...fb3

Hun skriver jo ikke noe om dette, men hun skriver at hun prøvde i ti år og begynte ved 35. Og at hun ble singel underveis. Det er vel øvre aldersgrense, samt krav til stabile forhold fra veldig mange land. Mannen min og jeg undersøkte adopsjon da vi sleit og var glade vi var gift fordi lange konservative land krevde to års ekteskap før man i det hele tatt søkte. Og mange har 40-43 som øvre aldersgrense. 

Anonymkode: ea18b...7b8

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

https://www.nrk.no/vestfold/xl/aldri-mamma-1.13766767

Dette er en artikkel skrevet av ei som prøvde i 10 år og feilet på å bli mor. Hun sier hun forsonet seg med konklusjon "aldri mamma" nettopp fordi hun prøvde alt, selv embroadopsjon. 

Men jeg (som er mamma, men var langtidsprøver før jeg kom dit) hengte meg litt opp i noe venninnen til artikkelforfatteren sa. At det finnes så mange muligheter og metoder at folk kan kjøre seg fast og bruke enorme deler av livet sitt og ressurser på noe som kanskje aldri går. 

Jeg tenker det er bra vi har muligheter og mange metoder. Men jeg ble trist over dette utsagnet, tenker på hvor sant det er. 

Jeg håper fertilitetsforskning fortsetter og at eggdonasjon blir lovlig i Norge så man slipper å bli helt gjeldsslave bare fordi man vil prøve alt, som i denne artikkelen. 

Anonymkode: ea18b...7b8

Jeg synes denne artikkelen tar for seg mye fint av hva som foregår oppi hodet mitt om dagen. Jeg er ennå ikke der med IVF, men det er nok rett rundt hjørnet. Og jeg er livredd for å ikke lykkes. Og når er nok? Dette har jeg heller ikke tatt stilling til. Men det ligger og gnager.

Når det kommer til dette med all verdens muligheter som finnes, så tror jeg nok at jeg eventuelt ligge på samme tankegang om at alt skal prøves... Men så er det hva mannen vil, også.

Anonymkode: ff786...51e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes denne artikkelen tar for seg mye fint av hva som foregår oppi hodet mitt om dagen. Jeg er ennå ikke der med IVF, men det er nok rett rundt hjørnet. Og jeg er livredd for å ikke lykkes. Og når er nok? Dette har jeg heller ikke tatt stilling til. Men det ligger og gnager.

Når det kommer til dette med all verdens muligheter som finnes, så tror jeg nok at jeg eventuelt ligge på samme tankegang om at alt skal prøves... Men så er det hva mannen vil, også.

Anonymkode: ff786...51e

Jeg håper dere lykkes lenge før dere må forsøke alt. 💜

Anonymkode: ea18b...7b8

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper dere lykkes lenge før dere må forsøke alt. 💜

Anonymkode: ea18b...7b8

Takk, det var veldig hyggelig sagt ❤️ Jeg håper virkelig det samme.

Anonymkode: ff786...51e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk, det var veldig hyggelig sagt ❤️ Jeg håper virkelig det samme.

Anonymkode: ff786...51e

Det skal også sies at OM du ikke skulle lykkes, så må du ikke se på deg selv som en mindreverdig kvinne av den grunn, og håper du klarer å skape deg ett liv som gjør deg lykkelig uansett

Anonymkode: 9cf7d...fb3

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun skriver jo ikke noe om dette, men hun skriver at hun prøvde i ti år og begynte ved 35. Og at hun ble singel underveis. Det er vel øvre aldersgrense, samt krav til stabile forhold fra veldig mange land. Mannen min og jeg undersøkte adopsjon da vi sleit og var glade vi var gift fordi lange konservative land krevde to års ekteskap før man i det hele tatt søkte. Og mange har 40-43 som øvre aldersgrense. 

Anonymkode: ea18b...7b8

Ja, det er ikke bare bare å adoptere, og når hun sliter med infertilitet, blir singel og etterhvert er godt over 40 er det ikke så realistisk at hun ville blitt godkjent. Det er mulig å adoptere som singel (og som samboer og som homofilt par), jeg har en venninne som nettopp har gjort det, men da må du både være godt kvalifisert og veldig innstilt på adopsjon. Det er ikke sikkert man er "der" etter å nylig ha blitt singel og blitt skuffet utallige ganger (mange av oss ville nok slitt mye med egne følelser her, det er jo beintøft) Så det er slett ikke sikkert det hander om vilje, som hun du siterer skriver, forfatteren visste vel bare at det ville være stor mulighet for å bli skuffet enda en gang.

Men på generelt grunnlag synes jeg det er synd at adopsjon ikke kommer på planen tidligere hos mange som sliter. Det er ikke så vanskelig å bli godkjent, men norske myndigheter er ikke så begeistret for førstegangssøkere der begge er godt over 40. Bare på det adopsjonskurset jeg var på var det to par som ikke ble godkjent pga alder. Begge hadde en kjempelang historie med prøving, ikke så ulikt artikkelforfatteren, og da de til sist fant ut at det ikke kom til å gå var de for gamle for adopsjon. Hadde de begynt noen år tidligere ville historien sannsynligvis hatt en annen slutt.

 

Anonymkode: 1130f...a13

[AnonymBruker]

Vi får legalisere surrogati da

Anonymkode: 1785c...096

[Leo]

Når jeg leser slike artikler så får det meg til å lure på om det ikke rett og slett er en del som på et tidspunkt trenger hjelp til å forsone seg med tanken på at de aldri kommer til å få barn fordi det kan virke som om desperasjonen når et nivå som, for meg i hvert fall, virker sykelig. For når ønsket om barn overskygger alt annet og man er villig til å ofre økonomi, samliv, helse osv. så er det jo noe som har gått galt.

Nfår jeg nevner helse så er det fordi vi ikke vet så mye om hvordan store hormondoser og annen medisinsk behandling i forbindelse med inseminasjon, prøverørsforsøk osv. påvirker kvinnens kropp over tid. Det er rett og slett ikke mange kvinner som foreløpig har rukket å bli gamle etter å ha gjennomgått slik behandling fordi det ikke er så mange år siden det ble forholdsvis vanlig. 

Og så vil sikkert noen si at du vet ikke hvordan det er å ønske seg barn og å ikke få det til. Jo, jeg vet det. Jeg har satt min andel sprøyter på meg selv og ligget et ukjent antall ganger med beina i været på Rikshospitalet. Jeg har også kjent på hvordan hormoner og medisiner påvirker kropp og psyke i tillegg til alt det andre man skal gjennom. Men nettopp derfor er jeg skeptisk til å la dette med infertilitetsbehandling gå for langt og tenker at det burde være mer fokus på psykisk helse i denne prosessen. 

[AnonymBruker]

Tankevekkende. Fikk automatisk klump i magen. Nærmer meg 35, har ikke startet prøvingen. Ønsker meg barn, men skal bare osv... skjønner jo at jeg og kjæresten bør ha en prat 

Anonymkode: 5351e...f17

[Antoinette]

Hadde jeg fått bestemme hadde jeg strupet all IVFgnæl og eggdonasjonsvrøvl og heller gjort det enklere å adoptere. 

Bortskjemte kvinnfolk.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tankevekkende. Fikk automatisk klump i magen. Nærmer meg 35, har ikke startet prøvingen. Ønsker meg barn, men skal bare osv... skjønner jo at jeg og kjæresten bør ha en prat 

Anonymkode: 5351e...f17

Hvis du vil ha flere enn 1 er det bare å starte. Tar tid å bli gravid også. Du er fort 36-37 når du får nr 1

Anonymkode: 8196c...d06

[AnonymBruker]

1 time siden, Leo skrev:

Når jeg leser slike artikler så får det meg til å lure på om det ikke rett og slett er en del som på et tidspunkt trenger hjelp til å forsone seg med tanken på at de aldri kommer til å få barn fordi det kan virke som om desperasjonen når et nivå som, for meg i hvert fall, virker sykelig. For når ønsket om barn overskygger alt annet og man er villig til å ofre økonomi, samliv, helse osv. så er det jo noe som har gått galt.

Nfår jeg nevner helse så er det fordi vi ikke vet så mye om hvordan store hormondoser og annen medisinsk behandling i forbindelse med inseminasjon, prøverørsforsøk osv. påvirker kvinnens kropp over tid. Det er rett og slett ikke mange kvinner som foreløpig har rukket å bli gamle etter å ha gjennomgått slik behandling fordi det ikke er så mange år siden det ble forholdsvis vanlig. 

Og så vil sikkert noen si at du vet ikke hvordan det er å ønske seg barn og å ikke få det til. Jo, jeg vet det. Jeg har satt min andel sprøyter på meg selv og ligget et ukjent antall ganger med beina i været på Rikshospitalet. Jeg har også kjent på hvordan hormoner og medisiner påvirker kropp og psyke i tillegg til alt det andre man skal gjennom. Men nettopp derfor er jeg skeptisk til å la dette med infertilitetsbehandling gå for langt og tenker at det burde være mer fokus på psykisk helse i denne prosessen. 

Helt enig i dette! Jeg leste artikkelen om denne dama, og det som slo meg, var at dette rett og slett var sykelig. Man kan ikke få alt en ønsker seg her i livet, og på et tidspunkt må en forsone seg med det. Barn er ikke alt,og det finnes andre meningsfulle ting å fylle livet sitt med enn barn. Det er mange gleder ved å ha barn, men det er også mange bakdeler med det. Barn kan være opphav til både frustrasjoner og bekymringer, og det er ikke alltid at barn er friske. Det er kanskje verdt og tenke igjennom. Jeg forstår likevel ønsket om egne barn. Det er tross alt et nedarvet urinstinkt dette å få barn. Men likevel. Flere burde tenke på muligheten for adopsjon, i stedet for å belaste helsevesenet ved å skape barn på en kunstige måter. Det finnes liksom ingen grenser lenger, for hvor langt enkelte kan gå for å få sine egne barn. Det er egoistisk å være så besatt av å føre sine egne gener videre. Og jeg har faktisk litt problemer med å forstå hvorfor folk velger å skape barn på kunstig vis. Tanken på at livet mitt skulle ha oppstått i et reagensrør, er absurd, og veldig lite romantisk.

Anonymkode: 2f2e1...c33

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Flere burde tenke på muligheten for adopsjon, i stedet for å belaste helsevesenet ved å skape barn på en kunstige måter. Det finnes liksom ingen grenser lenger, for hvor langt enkelte kan gå for å få sine egne barn. Det er egoistisk å være så besatt av å føre sine egne gener videre. 

Anonymkode: 2f2e1...c33

Eller besatt av tanken på baby. Ved eggdonasjon er det jo ikke egne gener man fører videre. Men man skal liksom ha hele pakka, jeg har møtt flere som avviser adopsjon fordi du da får et barn eller en baby som ikke lenger er spedbarn. Synd, for opplevelsen av å ha barn er så utrolig mye større enn bare graviditet, fødsel og spedbarnstid.

Anonymkode: 1130f...a13

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Helt enig i dette! Jeg leste artikkelen om denne dama, og det som slo meg, var at dette rett og slett var sykelig. Man kan ikke få alt en ønsker seg her i livet, og på et tidspunkt må en forsone seg med det. Barn er ikke alt,og det finnes andre meningsfulle ting å fylle livet sitt med enn barn. Det er mange gleder ved å ha barn, men det er også mange bakdeler med det. Barn kan være opphav til både frustrasjoner og bekymringer, og det er ikke alltid at barn er friske. Det er kanskje verdt og tenke igjennom. Jeg forstår likevel ønsket om egne barn. Det er tross alt et nedarvet urinstinkt dette å få barn. Men likevel. Flere burde tenke på muligheten for adopsjon, i stedet for å belaste helsevesenet ved å skape barn på en kunstige måter. Det finnes liksom ingen grenser lenger, for hvor langt enkelte kan gå for å få sine egne barn. Det er egoistisk å være så besatt av å føre sine egne gener videre. 

Anonymkode: 2f2e1...c33

enig

Anonymkode: 24464...b3b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Eller besatt av tanken på baby. Ved eggdonasjon er det jo ikke egne gener man fører videre. Men man skal liksom ha hele pakka, jeg har møtt flere som avviser adopsjon fordi du da får et barn eller en baby som ikke lenger er spedbarn. Synd, for opplevelsen av å ha barn er så utrolig mye større enn bare graviditet, fødsel og spedbarnstid.

Anonymkode: 1130f...a13

Jeg bestemmer ikke hva man diskuterer, men jeg synes vi kan la adopsjon vs fertilotetsbehandling ligge til en annen tråd. Folk kan ja uante årsaker til å ville ha eget. Mine var ventetiden, usikkerheten, samt at man gjerne kan få traumatiserte barn etter tre års ventetid, og på disse tre årene kan man ha fått to egne barn, selv med andres egg eller sperm.

Men artikkelen handler om jaget etter å bli gravid. Ønsket om å bli gravid. Debatten om adopsjon er en helt annen vinkel, som å diskutere julegaver når man snakker om fødselsdagsfest. 

Anonymkode: ea18b...7b8

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig i dette! Jeg leste artikkelen om denne dama, og det som slo meg, var at dette rett og slett var sykelig. Man kan ikke få alt en ønsker seg her i livet, og på et tidspunkt må en forsone seg med det. Barn er ikke alt,og det finnes andre meningsfulle ting å fylle livet sitt med enn barn. Det er mange gleder ved å ha barn, men det er også mange bakdeler med det. Barn kan være opphav til både frustrasjoner og bekymringer, og det er ikke alltid at barn er friske. Det er kanskje verdt og tenke igjennom. Jeg forstår likevel ønsket om egne barn. Det er tross alt et nedarvet urinstinkt dette å få barn. Men likevel. Flere burde tenke på muligheten for adopsjon, i stedet for å belaste helsevesenet ved å skape barn på en kunstige måter. Det finnes liksom ingen grenser lenger, for hvor langt enkelte kan gå for å få sine egne barn. Det er egoistisk å være så besatt av å føre sine egne gener videre. Og jeg har faktisk litt problemer med å forstå hvorfor folk velger å skape barn på kunstig vis. Tanken på at livet mitt skulle ha oppstått i et reagensrør, er absurd, og veldig lite romantisk.

Anonymkode: 2f2e1...c33

Det er helt åpenbart at du ikke har egne barn!

Anonymkode: e2c9b...50a

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt åpenbart at du ikke har egne barn!

Anonymkode: e2c9b...50a

Eh, jo, jeg har et barn. Men jeg klarer likevel å se for meg at det går an å ha et fint liv uten også.

Anonymkode: 2f2e1...c33

[Minlillelykke]

På 18.11.2017 den 21.32, AnonymBruker skrev:

Jeg synes denne artikkelen tar for seg mye fint av hva som foregår oppi hodet mitt om dagen. Jeg er ennå ikke der med IVF, men det er nok rett rundt hjørnet. Og jeg er livredd for å ikke lykkes. Og når er nok? Dette har jeg heller ikke tatt stilling til. Men det ligger og gnager.

Når det kommer til dette med all verdens muligheter som finnes, så tror jeg nok at jeg eventuelt ligge på samme tankegang om at alt skal prøves... Men så er det hva mannen vil, også.

Anonymkode: ff786...51e

Lykke til❤️ Håper dere er like heldige som vi var med første. Testet positivt tre uker før forsamtale på riksen😊