Det klikket for meg i kveld :(

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 12 år som kan være ganske frekk og utakknemlig til tider.

Jeg prøver å være pedagogisk, snakker med han mye , skryter av det positive osv.

I dag ønsket han å dra på en aktivitet med en venn der man må forhåndsbestille billett. Han ba meg å gjøre det og eg bestilte alt, betalte  og sendte reservasjon på mms til han. han sa at han fikk den og alt var greit. Der sto det at jeg har bestilt for 2 personer. Når han ønsker å gjøre noe så forventes det at jeg skal fikse det med en gang eller blir det klaging. 

Jeg skulle kjøre og hente. Har en 2- åring hjemme som er ikke helt i form.

I bilen oppdaget han at han hadde lite strøm og jeg sa at han kan lade i bilen. Men da begynte han å bli irritert på meg og sa at han hadde nok strøm. De gikk ut av bilen og jeg sa at de skal ringe hvis det er noe.

Mens de sto i køen gikk tlf tom for strøm. Han var usikker om vi hadde bestilt billet for hans venn( selv om jeg har sagt det og det står i meldingen også). På toppen av alt ringer han meg,skriker, banner og kjefter på meg pga alt er min feil. jeg prøver å roe ham ned og sier at jeg kjører tilbake og fikser, men han ikke ville høre.

Han kom hjem og begynte igjen og da klikket det for meg. Jeg prøver så godt jeg kan ,men det er aldri godt nok! Jeg ba ham dusje og gå på rommet hans. I tillegg fikk han høre hvor utakknemlig og frekk han er. Og at jeg orker ikke mer sånn type behandling. Jeg ble så sur at jeg ble kvalm til slutt. Han ble lei seg, men jeg orker ikke mer av den frekkheten og oppførsel der det er aldri hans skyld i noe. 

 

 

 

Anonymkode: 10b6f...c13

[AnonymBruker]

Du skal ikke orke og ikke godta denne type maktdemonstrasjon. Hans tlf gikk tom for strøm enda du tilbød lader i bilen, om det var min unge hadde han fått høre at det var hans egen feil, men at jeg kan komme tilbake. Ikke som en selvfølge, men av godhet. Du skal ikke godta sånt. Sett ned foten, sett grenser mer, og stå på ditt. Du er godt på vei!  

Anonymkode: b53ac...f6c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du skal ikke orke og ikke godta denne type maktdemonstrasjon. Hans tlf gikk tom for strøm enda du tilbød lader i bilen, om det var min unge hadde han fått høre at det var hans egen feil, men at jeg kan komme tilbake. Ikke som en selvfølge, men av godhet. Du skal ikke godta sånt. Sett ned foten, sett grenser mer, og stå på ditt. Du er godt på vei!  

Anonymkode: b53ac...f6c

Dette.

Anonymkode: 24ef7...9c9

[solmåneogstjerner]

Bare bra at du sa ifra! Når de kommer med slik oppførsel og ansvarsfraskrivelse, og ikke setter pris på det du gjør, så må de få høre det. Selv om du kanskje var litt mer voldsom enn du pleier å være synes jeg det var helt på sin plass. De har ikke vondt av det. 😊

[AnonymBruker]

Du har oppdratt en drittunge. Enkelt og greit. Tydelig at han tror han er sjefen i huset.

Anonymkode: 7a660...8d1

[AnonymBruker]

Herlighet, hvor vanskelig er det i 2017 å ha en nødlader tilgjengelig? Vi har en i bilen og en oppe. 

En annen ting er at du prater hull i hodet på han. Gjør ting enklere, og prøv om ikke det kan endre og senje hans irritasjonsnivå. Han er vel og i puberteten? Der har vi velle alle vært, selv om de fleste ikke vil innrømme nettopp det? 

Anonymkode: 16040...32a

[Gjest Sugemerke]

På tide at du endelig sa i fra. Vil du at ungen skal bli en slik ufyselig dritt ingen liker?

[heihererjeg]

Synes det er bra at du endelig sa ifra. Han må lære at slik oppførsel er uakseptabel, og da må det få konsekvenser. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svarene. Jeg har vært på kurs ang kommunikasjon med barn og unge og der fikk jeg råd å være konsekvent og tydelig med fokus på det positive. Det har jeg jobbet med og det blir bedre føler jeg. 

Jeg kjenner at jeg blir veldig sint når det kommer til situasjoner der han er frekk og nedlatende. 

Mange skal nok si at jeg har ikke oppdratt han, men jeg har virkelig prøvd. Det virker som det ligger i hans natur å ha så stor selvfokus. Jeg har 2 barn til og de er helt annerledes.

Som sagt i kveld kjeftet jeg som aldri før og sa at jeg orker ikke mer av unnskyldninger hans. Og det gjør jeg ikke pga han sier det bare for å bli ferdig med saken.

ts 

Anonymkode: 10b6f...c13

[Donout]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for dette TS. 

Han er 12 år, oppførselen hans er ikke OK. Man snakker ikke sånn til mennesker. 

[Fleur Delacour]

Kanskje han kan ta mer ansvar for sine egne ting/planer heretter?

Og ikke la det gå så langt at det klikker for deg før du setter grenser.

Tvi tvi.  

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herlighet, hvor vanskelig er det i 2017 å ha en nødlader tilgjengelig? Vi har en i bilen og en oppe. 

En annen ting er at du prater hull i hodet på han. Gjør ting enklere, og prøv om ikke det kan endre og senje hans irritasjonsnivå. Han er vel og i puberteten? Der har vi velle alle vært, selv om de fleste ikke vil innrømme nettopp det? 

Anonymkode: 16040...32a

Enig. Slutt å kjefte og smelle, ro deg ned og snakk senere med ham. Ingen enkel alder han er, og husk du er den voksne her. Slutt også å sammenligne han med de to andre barna dine, du ber om trøbbel på den måten. 

Anonymkode: 449b5...b31

[Hactar]

Tålmodigheten min hadde vært oppbrukt lenge før din, om jeg skal være ærlig. Folk som skjeller meg ut får ingen tjenester fra meg, ikke barna heller. De får snakke fint til meg om jeg skal hjelpe dem med noe.

Så det er mitt forslag til deg. Ha gjerne positivt fokus, men sett grensene litt før. Du skriver at ting han ber om må skje med en gang, ellers blir det klaging. Slå ned på klagingen med en gang. Klaging = han får fikse det selv, og ikke at du forter deg å gjøre det for å blidgjøre ham. Gi ham gjerne helt konkret tilbakemelding om hvordan du vil at han snakker til deg, dersom du tror han har kjørt seg fast i en negativ kommunikasjonsform.

La denne eksplosjonen være vendepunktet. Du fortjener ikke behandles som en slave, der du får kjeft samtidig som du ordner og legger til rette for at han skal ha det gøy. Jeg mener ikke at han ikke skal få være humørsyk tenåring, men at han skal kunne snakke skikkelig til deg også. Og når han står der og vil ha en tjeneste, er det motivasjon for god oppførsel dersom han vet at han ikke får det som han om han sutrer eller skjeller deg ut.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn på 12 år som kan være ganske frekk og utakknemlig til tider.

Jeg prøver å være pedagogisk, snakker med han mye , skryter av det positive osv.

I dag ønsket han å dra på en aktivitet med en venn der man må forhåndsbestille billett. Han ba meg å gjøre det og eg bestilte alt, betalte  og sendte reservasjon på mms til han. han sa at han fikk den og alt var greit. Der sto det at jeg har bestilt for 2 personer. Når han ønsker å gjøre noe så forventes det at jeg skal fikse det med en gang eller blir det klaging. 

Jeg skulle kjøre og hente. Har en 2- åring hjemme som er ikke helt i form.

I bilen oppdaget han at han hadde lite strøm og jeg sa at han kan lade i bilen. Men da begynte han å bli irritert på meg og sa at han hadde nok strøm. De gikk ut av bilen og jeg sa at de skal ringe hvis det er noe.

Mens de sto i køen gikk tlf tom for strøm. Han var usikker om vi hadde bestilt billet for hans venn( selv om jeg har sagt det og det står i meldingen også). På toppen av alt ringer han meg,skriker, banner og kjefter på meg pga alt er min feil. jeg prøver å roe ham ned og sier at jeg kjører tilbake og fikser, men han ikke ville høre.

Han kom hjem og begynte igjen og da klikket det for meg. Jeg prøver så godt jeg kan ,men det er aldri godt nok! Jeg ba ham dusje og gå på rommet hans. I tillegg fikk han høre hvor utakknemlig og frekk han er. Og at jeg orker ikke mer sånn type behandling. Jeg ble så sur at jeg ble kvalm til slutt. Han ble lei seg, men jeg orker ikke mer av den frekkheten og oppførsel der det er aldri hans skyld i noe. 

 

 

 

Anonymkode: 10b6f...c13

Okei. I dag klikket du. Meget forståelig. I morgen setter du deg ned med guttungen (og en kopp kakao eller noe?) og snakker om hvor urettferdig behandlet du føler deg når du har ordnet alt, tilbudt ham å lade i bilen, for så å bli snakket til på den måten når det er hans egen feil at han gikk tom for strøm. Det er urettferdig, og da blir du faktisk sur, såret og sint.

Så gjør du det klart og tydelig for ham at denslags oppførsel heretter fører til mammastreik. Ringe og spørre med hyggelig tone om du kan fikse - du kan prøve å fikse. Ringe og kjefte og banne og kreve - du fikser ikke. Sutring, syting og klaging likeså. Heretter er det sånn ståa er, ferdig snakka. For du aksepterer ikke å få kjeft for noe som er hans egen feil - det er slutt, finito, over-og-ut. 

Og så sørger du for at hver eneste gang han har en hyggelig tone får han positiv feedback. Gi konkrete svar på når du skal ordne: 'Jeg bestiller de billettene når jeg har satt på potetene, ca 10 minutter.' Klaging møtes med 'klager du mer nå, bestiller jeg ikke'. (Den må muligens gjennomføres et par-tre ganger før han tror på deg. Det blir nok en helsikes kveld, men verdt det på sikt.) Kjeft i telefonen møtes med 'sånn får du ikke snakke til meg, kom hjem så snakker vi ordentlig sammen'. 

Lag grenser og rammer, også for din egen del, det er lettere å stå rolig fast ved en forhåndsbestemt grense enn å kjempe frem flytende grenser dag for dag. 

Anonymkode: 86dc6...48e

[AnonymBruker]

En tolvåring er gammel nok til å ta ansvar for seg selv. Høres ut som om gutten din sårt trenger litt selvstendighet. Han kan fint ta buss eller sykle dit han skal, du må slutte å kjøre ham rundt omkring som du er en gratis drosje. Begynn med lommepenger som han får styre selv, og ikke gi ham ekstra penger når han har brukt dem opp, så lærer han raskt at han må spare. Det er sunt og nyttig å f.eks. oppleve å ikke ha penger til å bli med kompisene på kino når man har sløst vekk pengene sine. Dersom han ringer deg og skriker og kjefter forklarer du rolig at du ikke ønsker å snakke med ham når han oppfører seg slik og at du kommer til å legge på, så om han fortsetter så legger du på. Gi trekk i lommepengene dersom han ikke klarer å oppføre seg pent. Du er nødt til å oppdra ham, du skal ikke bare være snill og hyggelig og sy puter under armene hans. 

Anonymkode: 775c4...8ef

[absinthia]

Han er i en slitsom alder, der det gjerne er en del drama og man har lyst til å rive seg i håret over at de kan være f fryktelig utakknemlige og selvopptatte. Selvfølgelig ville du gjerne ha ordnet opp i dette uten å "klikke", men vet du hva? Det er faktisk bra at vi ikke alltid klarer å være helt pedagogiske, når vi er foreldre, selv om vi selvfølgelig skal prøve så godt vi kan. 

Du har gitt din sønn en dose sosial læring, som går på at om en bare krever og krever, samtidig som en er ufin, mot den som hjelper deg, så kan de få nok, selv om de er foreldre. Han har fått se at også foreldre har følelser og et hint om at han faktisk må hjelpe seg selv også. Han har fått en mulighet til å lære å takle at andre mennesker kan ha følelsesutbrudd, ordne opp og en mulighet til å reflektere over hvordan det ble som det ble. - Den siste delen av denne refleksjonen, bør dere ta sammen.

Jeg tenker at om vi som foreldre alltid hadde reagert rolig og overbærende, uten noen å vise at vi kan bli sinte, lei oss, aldri hadde " klikket" , så ville barna våre vært dårligere utrustet til å møte verden. Relasjoner innen familien er tross alt mye tettere relasjon enn f.eks en relasjon mellom lærer og barn o.l og bør nesten kunne gi barnet en innblikk i denne delen av livet, slik at de får forberedt seg på andre relasjoner senere i livet. 

E!lers kan jeg trøste deg med at selv om det innimellom kan se ut til at det man forsøker å lære dem om takknemlighet og respekt for andre ikke glir inn, så er det med på å skape en holdning til at folk fortjener respekt og at en ikke skal ta og ta uten å gi noe igjen. Det er bare å repetere og repetere, så kommer du plutselig til å oppdage at det faktisk gikk inn, men resultatene vises ofte ikke i noen særlig grad for oss foreldre, før de har blitt 18-20. 

 

 

[Gjest NotNaomi]

Altså. Vi kan være så pedagogiske og "perfekte" vi bare vil. Jeg tror det er lurt å vise menneskelige sider også Ts. Det ekte går nok mer inn gitt. Du har bare vært helt menneskelig:-) 

Klikker iblant jeg også. Ikke ofte,men nok er nok. Da skjer det noe. Jeg har to barn,og etter et "klikk" så viser de dårlig samvittighet. Elsker se to små trollene,men ærlig talt. Jeg er ingen programmert robot. Så ja,jeg smeller til nå og da. 

[Gjest GoldenLioness]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn på 12 år som kan være ganske frekk og utakknemlig til tider.

Jeg prøver å være pedagogisk, snakker med han mye , skryter av det positive osv.

I dag ønsket han å dra på en aktivitet med en venn der man må forhåndsbestille billett. Han ba meg å gjøre det og eg bestilte alt, betalte  og sendte reservasjon på mms til han. han sa at han fikk den og alt var greit. Der sto det at jeg har bestilt for 2 personer. Når han ønsker å gjøre noe så forventes det at jeg skal fikse det med en gang eller blir det klaging. 

Jeg skulle kjøre og hente. Har en 2- åring hjemme som er ikke helt i form.

I bilen oppdaget han at han hadde lite strøm og jeg sa at han kan lade i bilen. Men da begynte han å bli irritert på meg og sa at han hadde nok strøm. De gikk ut av bilen og jeg sa at de skal ringe hvis det er noe.

Mens de sto i køen gikk tlf tom for strøm. Han var usikker om vi hadde bestilt billet for hans venn( selv om jeg har sagt det og det står i meldingen også). På toppen av alt ringer han meg,skriker, banner og kjefter på meg pga alt er min feil. jeg prøver å roe ham ned og sier at jeg kjører tilbake og fikser, men han ikke ville høre.

Han kom hjem og begynte igjen og da klikket det for meg. Jeg prøver så godt jeg kan ,men det er aldri godt nok! Jeg ba ham dusje og gå på rommet hans. I tillegg fikk han høre hvor utakknemlig og frekk han er. Og at jeg orker ikke mer sånn type behandling. Jeg ble så sur at jeg ble kvalm til slutt. Han ble lei seg, men jeg orker ikke mer av den frekkheten og oppførsel der det er aldri hans skyld i noe. 

 

 

 

Anonymkode: 10b6f...c13

Hadde ikke gjort en dritt mer for han før han oppfører seg og hadde tatt både mobil, nett og goder om han hadde snakket til meg på den måten.

Utifra det du skriver så har du oppdratt en utakknemlig drittunge som behandler deg som en slave. Her må du få deg en ryggrad og oppdra ungen din skikkelig.

[AnonymBruker]

Dette har skjedd hos oss før - ble oppringt fra en forbannet 12 åring som var på kino, som ropte høyt for dum jeg var i telefonen blant annet andre veldig uhyggelig skriking og banning.  Jeg sa, vent der så kommer jeg å ordne, snill som bare det.  Så kjørte jeg ditt, åpnet døren til bilen og fikk de med meg i bilen....og KJØRTE HJEM. Kjørte vennen hjem og sa beklager at kvelden var ødelagt men sann snakker ikke barn til foreldrene sine.  Poden ble tatt hjem uten telefon i en ukes tid, mistet alle snapstream og frem til nå (han er 14) har jeg ikke hatt en eneste episode lik den igjen.  

 

Anonymkode: 8f16b...f23

[Antoinette]

TS - det hadde klikket for meg også. Motbydelig oppførsel.