Deppa

[AnonymBruker]

Hei! Vi har vært prøvere i 4 år . Vært gjennom to ferskforsøk og et frys . Spiren satt nå på ferskforsøket og jeg er 6 uker på vei . Jeg trodde jeg skulle bli overlykkelig av endelig positiv test . Men jeg er kjempe deppa og skjønner ikke hvorfor   noen som har noen råd ? 

Anonymkode: 6ca92...4f4

[Tillia]

Jeg tror det kan handle om at når man er i prøve-perioden og ikke lykkes, så er man i en slags "transe". Man bare står på og starter på nytt gang på gang.. man undertrykker kanskje litt av de følelsene man egentlig har ; som jo omhandler skuffelse, sorg, bitterhet etc. 

Kanskje du får en reaksjon nå som du endelig er i mål. 

Det kan også være hormonelt og gå over. Ville ikke nølt med å ta dette opp med jordmor eller fastlege hvis det vedvarer. Følelser er helt naturlig, og ikke farlig, men noen ganger trenger man litt hjelp til å sortere og bearbeide.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Tillia skrev:

Jeg tror det kan handle om at når man er i prøve-perioden og ikke lykkes, så er man i en slags "transe". Man bare står på og starter på nytt gang på gang.. man undertrykker kanskje litt av de følelsene man egentlig har ; som jo omhandler skuffelse, sorg, bitterhet etc. 

Kanskje du får en reaksjon nå som du endelig er i mål. 

Det kan også være hormonelt og gå over. Ville ikke nølt med å ta dette opp med jordmor eller fastlege hvis det vedvarer. Følelser er helt naturlig, og ikke farlig, men noen ganger trenger man litt hjelp til å sortere og bearbeide.

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare ❤️

Anonymkode: 6ca92...4f4

[AnonymBruker]

Kanskje dere rett og slett ikke passer genetisk sammen..Kanskje dere er for like ( bestevennsforhold ). Jeg ville prøvd en bedre match. 

Anonymkode: 2ad15...236

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje dere rett og slett ikke passer genetisk sammen..Kanskje dere er for like ( bestevennsforhold ). Jeg ville prøvd en bedre match. 

Anonymkode: 2ad15...236

Hva er det egentlig du svarer på? 

TS, jeg tenker at det kan være det ikke helt har gått opp for deg. Når man er i den tiden og mentaliteten at alt feiler og man forbereder seg på forsøk og feiling, så er det sjelden man tør forberede seg på suksess. Man håper - men man feier fort bort tanker om hva man skal gjøre dersom gravid, når får barnet bursdag, hvor skal jeg handle mammatøy og hvilken barnevogn skal vi ha. Man feier det bort fordi man ikke tør klatre så høyt og risikere det fallet. 

Nå er du der, du er gravid. Men du er kanskje ennå der at du ikke tør glede deg, at du ikke tør planlegge eller drømme fordi du har blitt truffet av så mange knyttnever og på en måte fortsatt vil forberede deg på det verste? 

Jeg håper og tror at det vil etterhvert gå over til glede når første trimester er omme, når du har hatt første ordinære timer hos lege og jordmor og er i gang med løpet. Når du for føle, og ikke bare vite fordi du er voksen og tenker logisk, men virkelig kjenner på..... At du snart skal bli mamma, at familien skal få en til. 

Om du er som meg så er du mer opptatt av risiko for spontanabort enn du er av navn til barnet nå. 

Men det vil snart snu. Du bærer et høyt ønsket barn. Men du har en liten mental krasjlanding nå. Si dette til jordmor eller lege på neste time hos dem vedrørende svangerskap. Få snakket med noen om dette så går det nok også raskere over. 

PS, gratulererer. Tenk, når julaften kommer så er du ferdig med et kvart svangerskap og mer enn 25% på vei til å ha bakt ditt eget lille liv. 

Anonymkode: 107f6...d19

[miore]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Vi har vært prøvere i 4 år . Vært gjennom to ferskforsøk og et frys . Spiren satt nå på ferskforsøket og jeg er 6 uker på vei . Jeg trodde jeg skulle bli overlykkelig av endelig positiv test . Men jeg er kjempe deppa og skjønner ikke hvorfor   noen som har noen råd ? 

Anonymkode: 6ca92...4f4

Det er faktisk ganske vanlig å få en reaksjon når man endelig lykkes, spesielt om man har hatt mange forsøk. Når man går gjennom gjentatte mislykkede forsøk klarer man å grave frem energi og stå på-vilje til å "kjempe" videre, men når man faktisk plutselig er der man ville være, er det mange som faller helt sammen. Plutselig er det ikke noe man kan gjøre lengre annet enn å vente og håpe at det går bra, og det er akkurat som om de vanskelige følelsene man har fortrengt underveis tar en igjen. Vet ikke om dere brukte offentlig eller privat IVF-klinikk, men jeg synes du bør høre med din klinikk om de har avtale med en psykolog som kjenner til problemstillingen - jeg vet en del av de private har det, i alle fall. Du bør i alle fall ha noen profesjonelle å snakke med, så det ikke utvikler seg til en svangerskaps- eller fødselsdepresjon. Lykke til  

[miore]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje dere rett og slett ikke passer genetisk sammen..Kanskje dere er for like ( bestevennsforhold ). Jeg ville prøvd en bedre match. 

Anonymkode: 2ad15...236

Her har vi en som tydeligvis verken har lest HI eller vet hva h*n snakker om  Konseptet "passer ikke genetisk sammen" i forbindelse med fertilitet eksisterer egentlig ikke, og hadde du lest HI her ser du at TS allerede er gravid. 

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg har noen gode råd. Men jeg tror kanskje jeg kan forestille meg følelsen. Selv har vi vært prøvere i over fire år og vi ønsker oss barn over alt på denne jord!!!  Vært gjennom et avbrutt forsøk, et negativt ferskforsøk og et negativt fryseforsøk. Ved fryseforsøket viste blodprøven på testdato en liten hcg-stigning. Det tok et par dager før det ble avklart at forsøket var negativt. I mellomtiden kjente jeg på følelsen av at "nå går det kanskje, endelig!" samtidig som jeg tenkte "hjelp, nå er det kanskje ingen vei tilbake!". Hadde jo ikke sett for meg den siste reaksjonen. I ettertid tror jeg kanskje at jeg levde litt i en "ivf-boble". Hadde jo sett for meg fødsel, baby, innkjøp av babyutstyr, amming, bleieskift, trilleturer, osv osv. Men jeg tror faktisk at jeg ikke hadde tenkt godt nok i gjennom hva som ville komme i tiden etter en evt positiv test... Det er jo en enorm milepæl som setter deg i en helt ny og ukjent fase i denne prosessen.  

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, annet enn å anerkjenne dine følelser. Håper at det går bedre med deg etter hvert. Hvis ikke bør du oppsøke hjelp, slik som andre har nevnt over her.

Jeg ønsker deg masse lykke til i tiden fremover! 

Anonymkode: c47a9...0f3

[AnonymBruker]

Folk som har så vanskelig for å få barn burde ikke få barn...det er naturens måte å si fra på

Anonymkode: 2ad15...236