Ikke mange inviterer mine barn

[AnonymBruker]

Har en datter på 8 og en på 11. Vi voksne er innflyttere i bygda, men ungene har bodd her hele livet. De går på en skole med godt miljø og tror de har det greit der. Dessverre bør vi i byggefelt helt uten barn på deres alder. Og etter skoletid er det svært svært sjelden de blir invitert hjem til noen. Vet ikke hvor mye andre unger besøker hverandre, men vi inviterer iallefall ofte andre unger hit. Da kommer de gjerne, og leker fint sammen. Men ingen invitasjon tilbake. Nå er jeg kommet til et punkt hvor jeg er lei av det. 

Vi lever jo i en tid hvor folk sitter i hver sin hule etter jobb. Men er det blitt slik med unga våre også?! Syns isåfall det er trist. Jentene mine kommer hjem etter skolen og har ingen å leke med. De er snille jenter, som ikke skiller seg ut. 

Anonymkode: 3e446...206

[Soave3]

Ja, det er dessverre sånn her hvor vi bor ihvertfall, ser stor forskjell på den eldste, (18 år) og den yngste (13 år). Når den eldste gikk på barneskolen så var de med hverandre hjem daglig, dro å spilte fotball osv. Den yngste har mange venner men de sitter stort sett i hvert sitt hus og er sammen på skype, snap o.l Også før de fikk denne type sosiale medier var de lite sammen etter skoletid. 

 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Soave3 skrev:

Ja, det er dessverre sånn her hvor vi bor ihvertfall, ser stor forskjell på den eldste, (18 år) og den yngste (13 år). Når den eldste gikk på barneskolen så var de med hverandre hjem daglig, dro å spilte fotball osv. Den yngste har mange venner men de sitter stort sett i hvert sitt hus og er sammen på skype, snap o.l Også før de fikk denne type sosiale medier var de lite sammen etter skoletid. 

 

Dette er jo en forferdelig trist utvikling. Men det er vel slik vi voksne har blitt også. Ts 

Anonymkode: 3e446...206

[AnonymBruker]

Men det er jo lettere for de andre, at barna deres leker med barna i nabolaget. Og da kan de leke 1-2 timer. Skal barna deres bli med, må de være der lenger, lage middag osv. Jeg har barn på 16 og 10 år, og vi har ofte barn på besøk. Minste barnet er ikke ofte på besøk hos andre. Men vi bor i boligfelt, hvor ungene leker ute, og løper til hverandre. Største barnet var det og likt med, vi hadde alltid andre barn her, og har med andre barn på aktiviteter og. Tror bare folk har hektiske liv.

Anonymkode: 520a6...a44

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi lever jo i en tid hvor folk sitter i hver sin hule etter jobb.

Anonymkode: 3e446...206

Hadde det stemt den tiden jeg var så godt som venneløs, hadde det vært en trøst for meg, men det er jo ikke slik. Får mange invitasjoner nå som voksen, fra venner uten familie da helst, men også de med, som vil på café, kino, quiz og pub. Også på hverdager. Det er hyggelig. At ungene har behov for å være sosiale på ettermiddagen, etter å ha vært det hele skoledagen, skjønner jeg derimot ikke. Alenetid er digg, også for barn og ungdom. 

Anonymkode: ac80d...f85

[AnonymBruker]

Ungene våre har aktiviteter to dager i uka, og treffer andre barn der. Ellers er det lite sosialisering med venner etter skolen. Nå er det is og snø her, og kaldt. Ser ikke mange unger som er ute og leker i gata. Det er mer om sommeren, i trampolinesesongen. Mine er så små ennå (6 og 8) at vi voksne må gjøre alle avtalene for barna. Dette synes jeg er litt pes, f.eks å huske hvilke ukedager de ulike venninnene har sine fritidsaktiviteter, når de det mammauke eller pappauke hos de ulike jentene.... gleder meg til barna kan gjøre sine egne avtaler, og ringe selv!

Anonymkode: 953af...63f

[AnonymBruker]

Vår eldste er 7 år og vi opplever det samme som deg (vi er innflyttere også). Vi bor i by, men har ikke så mange fra klassen i umiddelbar nærhet. Imidlertid bor flere av de andre jentene veldig nært hverandre, så jeg innbiller meg at det ofte er enklest både for dem og foreldrene å besøke de som bor nærmest. I tillegg kommer fritidsaktiviteter flere kvelder i uka. Jeg skulle kanskje ønske flere tok kontakt i helgene, for da har vi jo tid, men foreløbig ser det ut til at vi selv må stå på og invitere hjem hit. Håper det går seg til etterhvert. 

Anonymkode: e66a7...7cb

[Fluttershy]

Jeg tror det er slik generelt jeg, ikke bare fordi dere er nyinnflyttet.

Vi har alltid inviter datterens venner relativt ofte hjem, men hun blir sjelden invitert tilbake. Jeg har faktisk snakket med noen av foreldrene om det, for jeg begynte å lure på om barnet mitt oppførte seg ufint borte el. Men det går nok i at de fleste ikke orker etter jobb, da er det middag, lekser, fritidsaktiviteter for flere barn, og de har rett og slett ikke tid til vennebeøk.

[AnonymBruker]

De fleste sitter nok ikke inne i hver sin hule, men leker med de som er i nabolaget, i gåavstand. Da kan de være litt her og der, være ute i området og gå hjem når de andre skal hjem eller når de har fått innetid. Det blir enklere og mer uformelt enn å invitere og måtte ha et opplegg rundt, for mange kan det bli styrete å skulle invitere med noen hjem som bor langt unna, lage god middag, passe tiden, måtte tilpasse det til alle i husstanden sine planer osv. De enkleste for dere blir vel å følge barna på fritidsaktiviteter og etterhvert satse på at de er store nok til å kunne avtale seg imellom, og så tilby å være sjåfør. 

Anonymkode: 7a1dc...893

[AnonymBruker]

Er dere fattige? For jeg har sett noen få fattige familier som blir veldig utenfor nettopp fordi ingen vil ha noe med de å gjøre (i og med at de er fattige).

Anonymkode: 381bb...fd9

[Minlillesky]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ungene våre har aktiviteter to dager i uka, og treffer andre barn der. Ellers er det lite sosialisering med venner etter skolen. Nå er det is og snø her, og kaldt. Ser ikke mange unger som er ute og leker i gata. Det er mer om sommeren, i trampolinesesongen. Mine er så små ennå (6 og 8) at vi voksne må gjøre alle avtalene for barna. Dette synes jeg er litt pes, f.eks å huske hvilke ukedager de ulike venninnene har sine fritidsaktiviteter, når de det mammauke eller pappauke hos de ulike jentene.... gleder meg til barna kan gjøre sine egne avtaler, og ringe selv!

Anonymkode: 953af...63f

Er så enig! Jeg får ikke dårlig samvittighet over lite besøk. Fordi ukene våres er fylt med aktiviteter, jobb og skole. Når man da kommer hjem skal man helst få lagd seg noe middag og gjort lekser, før man skal avgårde på aktiviteter osv.. 

Og det beste av alt, er jo at hun treffer vennene sine på aktivitetene, så de får vært sammen utenom skoletid uansett (sånn ca 3-4 ganger i uken)  Men gleder meg faktisk til at barna blir store nok til å kunne gjøre sine egne avtaler, og ta selv kontakt.. 
Helgene har vi som oftest ikke besøk. Hun er hos pappa annenhver helg, og har venner på stedet pappa bor også. Og den helgen hun ikke er hos pappa, så er det godt å bare være oss to. Tilbringe litt mor og datter tid sammen. Ikke så mye av det i ukedagene, der vi finner på noe, uten å måtte tenke på tidspress osv..

[AnonymBruker]

Vi er alltid den familien som har med venner på besøk eller med oss når vi skal gå på svømming, hytte, bowling, kino osv.  Merkelig at ikke mange andre foreldre gidder å gjøre noe for våres.  Jeg sluttet å bry meg egentlig-  bare ha barna dine inviterer venner hjemme hos da slik at de har noen å lekke med da.  

Anonymkode: 178d0...897

[Gjest making.a.mess]

Vi inviterer ca en gang i uka, men blir det invitert tilbake så er det de samme barna som inviterer. Med andre ord: noen inviterer aldri uansett, andre føler seg forpliktet fordi deres barn ble invitert, mens andre igjen har ofte med barn hjem. Hadde jeg hatt et enebarn hadde vi invitert enda oftere. Med to tette derav en som er superkrevende så er det slitsomt for meg. 

[AnonymBruker]

Jeg tror utfordringen her er at dere bor i et annet nabolag enn de andre jevnaldrende.

Det krever mer logistikk, og den ene ungen kan ikke bare stikke bort til nabobarnet uten at foreldre selv er med. Det er lettere for barn selv å ta litt initiativ når de er eldre - selv for dere krever jo dette mer siden man bor et stykke unna.

Det har nok lite med det sosiale å gjøre ovenfor dere.

Anonymkode: 948c1...91d

[AnonymBruker]

Ser det her også. Utfordringen er at dere bor et stykke unna alle andre. 

Anonymkode: 36b7d...c8e

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er dere fattige? For jeg har sett noen få fattige familier som blir veldig utenfor nettopp fordi ingen vil ha noe med de å gjøre (i og med at de er fattige).

Anonymkode: 381bb...fd9

Hvor i landet bor dere da?? Har aldri opplevd noe lignende. 

Det jeg opplever er at noen foreldre ikke ønsker/orker å ha andres barn på besøk. Men de sender gjerne sine barn på besøk til andre. 

Anonymkode: 66eb0...b6d

[AnonymBruker]

TS her. Vi er ikke fattige nei. Har hus, to hytter mm. Generelt normal levestandard. Vi er for øvrig engasjert i FaU ved skolen, deltar på dugnader og andre aktiviteter. Vi voksne syns det er litt vanskelig å bli skikkelig kjent og få nye gode venner her vi bor. Men vi har mange gode relasjoner til naboer og andre voksne, dog ikke veldig nære. 

Skjønner at folk syns det er slitsomt å hente andres barn etter jobb mm. Men trodde større unger selv gjorde avtaler, det gjorde jeg på den alderen. 

Anonymkode: 3e446...206