Sliter med stesønn

[AnonymBruker]

Mannen har en sønn som er her annehver helg og i ferier. Jeg har to barn og sammen har vi en.

Vi fungerer veldig godt som familie, helt til samværshelgene kommer. Da forandrer humøret mitt seg totalt. Jeg blir stresset, nervøs og sur og ingenting føles koselig.

Gutten i seg selv er en kjempefin gutt og det er ingen problemer med han. Vi hadde en gang et kjempefint forhold, hvor jeg var oppriktig glad i han. Vi kunne snakke om det meste, finne på ting alene, leke og ha det gøy.

Problemet er hans mor, som fra første dag jeg traff mannen, har gjort det hun kan for å ødelegge og hun har hele veien vært åpen om at hun ønsker å ødelegge.

De gikk fra hverandre 1 år før jeg traff han, det var hun som gikk og jeg kjente han ikke da, så jeg var ikke grunnen til bruddet.

Hun har lagt opp til konflikter med mannen for den minste ting, konflikter som har eskalert helt ut av proposjoner om han ikke er enig.

Hun har skrevet hundre om ikke tusenvis av meldinger til meg både på facebook og sms, og når jeg har blokkert har hun skrevet fra andre nummer eller falske profiler. Det har vært mye om hvor stygg og mislykket jeg er, kritikk for alt, grove trusler, løgner om at mannen er utro, mye stygge løgner og rykter om meg, grove løgner om meg til mine venner, familie, arbeidsplass osv.

Hun har fulgt etter meg, stått utenfor soveromsvinduet vårt på kvelds og nattestid og lytta. Vi hadde alltid vinduet åpent, så hun har fått med seg private ting vi har snakket om og om vi har hatt sex feks. Så har hun sendt meldinger om dette. Vi lurte etterhvert på hvordan hun visste så mye og satte opp kamera, gikk ikke mange dagene før vi hadde henbe på film.

Det har vært falske anmeldelser til politiet, hvor vi har fått politiet på døra for ransaking mens barna har vært hjemme, mangfoldige falske bekymringsmeldinger til barnevernet osv.

Vi leverte inn alt av meldinger, bilder og alt som var sendt, sammen med bilder fra viltkamera utenfor til politi og barnevern og hadde et nært samarbeid med de. Alt av bekymringsmeldinger ble henlagt som grov sjikane (etter grundig undersøkelse som vi selv ønska) og alt av politianmeldelser ble henlagt. Hun fikk et års besøks/kontaktforbud mot oss.

Det har vært ganger der hun har holdt sønnen borte fra samvær på perioder over flere mnd og det er tydelig at hun har klart å manipulere gutten til å tro at jeg er verdens mest grusomme og farlige monster. 

Barnevernet gikk inn og satte ned foten og ga henne klar beskjed om at hvis ikke hun kutta ut å prøve og ødelegge oss samt trenere samvær, ville hun miste omsorgen for gutten til faren. Hun har tatt seg sammen (sikkert pga besøksforbud og krav fra barnevernet) og samvær har gått som vanlig i over ett år nå. Vi har ingen kontakt med henne, da all kontakt er via barnevernet. 

Men etter samvær starta opp, har det en gang fine forholdet til meg og stesønn forsvunnet. Han er veldig kjølig mot meg, ønsker ingen kontakt og snakker ikke til meg. Spør jeg han om noe får jeg om jeg er heldig et enstavelses ord tilbake.

Jeg har virkelig prøvd, gitt han tid, pratet med han og sagt jeg savner slik det var før, prøvd å være positiv, finne på ting osv.

Men jeg klarer ikke mer, det er som at jeg er som luft for han. Itillegg er jeg så redd for å gjøre noe galt eller feil,  som skal komme videre til mor, som igjen bruker det mot meg og kritiserer.  Føler alt må være perfekt når han er her, maten må være ting han liker og perfekt laga, rent og ryddig, gjøre gøye ting, ikke kjefte og klage osv fordi jeg er så redd for hva hun vil si om han skulle klage på noe.

Selvtilliten min har fått seg en skikkelig knekk etter de årene dette har pågått, jeg har fått utmattelsessyndrom og depresjon og har mista meg selv. Jeg er ikke den heg var.

Men INGENTING av dette er guttens feil, han er et offer for morens manipulasjon.

Det er bare så vondt å være så stressa og redd når han er her, føle meg som luft og at jeg blir sett på som grusom. Jeg hater helgene så mye at jeg har begynt å få angstsymptomer når det nærmer seg.

Og jeg aner ikke hva jeg kan gjøre for å få det som før. 

Unnskyld langt innlegg

 

Anonymkode: 20f5f...992

[AnonymBruker]

Synes det er bemerkelsesverdig at ikke mor har mistet omsorgen, faktisk. Hun er jo uten tvil ikke psykisk frisk, og at hun gjør samvær med far så vanskelig og måten hun oppfører seg på vitner jo om at hun ikke er en god omsorgsperson. 

Jeg synes ikke du skal gå på tå når stesønn er der. Jeg synes dere skal leve normalt, og stille normale krav til han på lik linje som de andre barna. Ta tilbake hverdagen. Begynner mor på igjen så tror jeg hun har en svært dårlig sak dersom far går inn for full omsorg. 

Forøvrig må jeg legge til at det er forferdelig trist at noen kan oppføre seg som moren gjør i dette tilfelle, det er helt hårreisende. Men som sagt, du og mannen din må ta livet tilbake. Ikke la dere overkjøre av dette menneske. Hun er rett og slett ikke frisk. 

Anonymkode: 339cb...8d6

[AnonymBruker]

Takk for svar 🙂

Både vi og hun vet at ved neste feiltrinn vil hun miste omsorgen. BV har kommet med en masse tiltak og hun har gått i behandling. Så dette er liksom siste sjangse.

Men stakkars gutt om han skulle måtte bo hos oss, når han er så ukomfortabel med meg.

Jeg prøver å være så normal som mulig, men tror alt som har skjedd har gjort noe med meg og psyken min og dratt meg helt til bunn. Så kroppen min reagerer selv om jeg gjør jeg kan for å late som at alt er normalt. Og når helga er over er jeg et utmatta nervevrak.

Anonymkode: 20f5f...992

[Emmelise]

Har du prøvd å ta en prat med stesønn og si at uansett hva som skjer mellom dere og mor så er du fortsatt glad i ham og at han ikke har gjort noe galt?

[ForestRun]

Snakker du med noen om dette? 

Det er en ond sirkel når du ikke greier å slappe av når han er der, han merker nok dette også. Jeg tenker det går lettere når du greier å  slappe av og være deg selv, og du må tenke som du sier at gutten er manipulert - du er ikke grusom 

Endret 18. november 2017 av ForestRun

[AnonymBruker]

Hva med å få en familieterapeut hjem til dere som kan snakke med hele familien? 

Anonymkode: f907c...6e7

[AnonymBruker]

Familieterapeut. Familieteam i kommunen? bup? Få hjelp til å bedre forholdet til stesønnen. Og han trenger sikkert noen å snakke med ettersom han har hatt ei mor som er tidvis gal....

google familieråd. Kan lese om det på bufdir sine sider tror jeg. Lykke til!

Be om hjelp nå! Vær så snill!

Anonymkode: 71496...470

[AnonymBruker]

Dette høres jo helt forferdelig ut. Tydelig at når hun ikke kan nå deg direkte bruker hun sønnen sin mot deg, uff!
Hvor gammel er han?
Eneste rådet jeg har foruten å søke hjelp er at du må bare prøve å oppføre deg som vanlig, og akseptere at forholdet til stesønnen din er (forhåpentligvis midlertidig) ødelagt. Samt tenke at det er ikke alle som behøver å like deg. Kanskje også tilbringe så lite tid som mulig sammen med stesønnen. La far finne på noe med han i helgene f.ex., så du får litt pause fra å føle deg ukomfortabel? Du må ikke ta på deg, og stadig prøve å reparere et forhold som hun stadig ødelegger.

Jeg har selv mistet kontakt med barn som har narsissister til foreldre. De er lojale mot foreldrene og tror på deres versjon av meg, det er svært lite jeg kan gjøre med det.

Anonymkode: ca022...e33

[Gjest GoldenLioness]

Men har noen spurt gutten hvordan han har det? Om hun er så ustabil så kan han jo ikke ha det bra hjemme? 

Endret 19. november 2017 av GoldenLioness

[Gjest NotNaomi]

Hjelp. Denne moren burde ha mistet omsorgen. Hun er jo langt forbi grensene til å være normal !

Vet ikke helt hva du kan gjøre ang sønnen her. Kanskje bare si som en over her skrev,at du er glad i ham og vet at det ikke er hans feil at ting er som det er ?

Så får du heller konsentrere deg om de andre barna,og se om han tar intiativ etter hvert. IKKE stress med at alt skal være perfekt Ts. Tro meg : barnevernet skjønner at det er moren som er problemet her ! 

[Kattugla]

På 17.11.2017 den 21.31, AnonymBruker skrev:

Takk for svar 🙂

Men stakkars gutt om han skulle måtte bo hos oss, når han er så ukomfortabel med meg.

Anonymkode: 20f5f...992

Det er jo enda mer synd på gutten som må bo fast hos en forelder som er åpenbart ikke egnet som omsorgsperson. Hvor gammel er han? Jeg må innrømme at jeg er forbauset over at din mann ikke har søkt om å ta over den daglige omsorgen, gutten kan jo bli varig skadet av å bo med sin mor.. 😟

[Outlander]

On 11/17/2017 at 9:31 PM, AnonymBruker said:

Takk for svar 🙂

Både vi og hun vet at ved neste feiltrinn vil hun miste omsorgen.

Anonymkode: 20f5f...992

Neste feiltrinn?  Hvorfor vente?? Hun kommer ALDRI å forandre seg.  Neste blir til neste blir til neste.  Dette må faren ta tak i da dette er en SÅRBAR gutt som kan bli ødelagt for livet!  Alt annet en hans mental helse er mindre viktig.  Få han ut av dette giftige hus! 

Endret 19. november 2017 av Outlander

[AnonymBruker]

Skulle gjerne likt å høre de tre andre versjonene: mor og far sin, og ikke minst hovedpersonenen selv: sønnen. 

Tipper historien blir litt annerledes da.

Anonymkode: a85f6...90a

[Outlander]

Just now, AnonymBruker said:

Skulle gjerne likt å høre de tre andre versjonene: mor og far sin, og ikke minst hovedpersonenen selv: sønnen. 

Tipper historien blir litt annerledes da.

Anonymkode: a85f6...90a

Hvorfor?  Fordi alle stemødre er løgnere og onde? 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skulle gjerne likt å høre de tre andre versjonene: mor og far sin, og ikke minst hovedpersonenen selv: sønnen. 

Tipper historien blir litt annerledes da.

Anonymkode: a85f6...90a

Uff - vi fæle stemødre.... Løgnere og bedragere, og psykopater hele gjengen...  

Hun skriver her som anonym - hva tjener hun på å lyge da? Og skal vi holde på sånn, må vi være skeptisk til ALT som er skrevet her inne. Vi må forholde oss til den infoen vi får. Får vi annen info, forholder vi oss til det.... 

 

Anonymkode: 23c0c...e29

[AnonymBruker]

Det er veldig tydelig at dere har blitt forfulgt og trakassert av en narsissist/psykopat. Helt typiske reaksjonsmønster til psykopater/narssister. 

Anonymkode: 84784...0a6

[Atea]

Du har fått mange gode råd. Hva sier barnefaren? Virker som om mor setter opp gutten mot deg når hun vet at far kanskje får full omsorgsrett. Hvor gammel er barnet?

Jeg hadde, sammen med far, tatt en samtale med gutten og fortalt at det har vært konflikter med mor, men at dette er noe mange voksne kan ha etter en skilsmisse, at dere forstår at han ikke vil ta noens side og det skal han ikke heller, men presisere at mor ikke har noen rett til å snakke stygt om stemor. Fordi, barn skal slippe å blandes inn i foreldres affærer og konflikter, og det er far som har valgt å få besøksforbud og tatt kontakt med barnevernet hvis mor finner på mer tull. Ville også sagt at dere forstår det er tungt og en sår tid for mor, men at hun må lære seg å leve med at det endte med skilsmisse. Men er han moden nok til å forstå det?