Hvorfor skal de velge meg?

[Chriistiinee]

Jeg skulle egentlig vært ferdig med bachelorgraden min neste år, men har sett meg nødt til å bruke et ekstra år grunnet psykiske problemer. Jeg brukte august og september på terapi ved DPS, men meldte meg av fordi jeg kun følte det var bortkastete penger. Jeg har slitt med ettervirkningene av mobbing på skolen, psykisk vold hjemme og to voldtekter i mange år, samt spiseforstyrrelse, angst og depresjon. Jeg har også slitt enormt med motivasjon, og siden jeg startet på universitetet har det påvirket karakterene mine slik at jeg nesten stryker flere fag.

Mamma er, den psykiske volden til tross, en stor del av livet mitt. Forholdet vårt er bedre nå, men blir nok aldri så bra at jeg kan si at jeg sliter utdanningsmessig og (fortsatt) psykisk. Jeg har løye om at jeg vil ta en mastergrad kun for å skjule at jeg må ta bachelorgraden på fire år. Innen den tid bør jeg finne en måte å skjule det ved uteksaminering. Uansett, jeg sliter med å finne motivasjon til å i det hele tatt ta bachelorgraden på fire år, men ser meg nødt til det om jeg skal få videre studiestøtte. Så, når det er ferdig, må jeg finne en måte å nedbetale gjelden, samtidig som jeg trenger nok til å leve parallelt.

Motivasjonsproblemet oppstår nettopp med tanke på arbeidslivet. For mens mine medstudenter har sosiale ferdigheter nok til å jobbe med mennesker, talent nok til å få betalt for å opptre i ett eller annet (film, scene) eller fysisk styrke nok til å jobbe med tunge varer sitter jeg igjen uten noe til å skaffe meg arbeidserfaring tidlig i livet. Arbeidserfaring er ettertraktet, samt de nevnte kvalitetene ellers. Det eneste jeg kan si som er positivt om meg selv er at jeg er presis og pliktoppfyllende (jeg leverer det jeg skal når jeg skal og kommer tidsnok), men det er mange som er det samtidig som de er smarte, fysisk flinke, sosiale og kreative. Altså stiller jeg særdeles dårlig til en eventuell jobb.

Jeg har et mislykket forsøk på å være med i en forening bak meg. Jeg var medlem, men jeg fikk ikke engang vite oppmøtested og -tid(!). Jeg har prøvd å kavet meg på fest noen ganger, men har endt opp med angstanfall i et hjørne. Jeg har blitt dratt med på fest av romkameraten min eller av allerede beruset eller fulle medstudenter, men ender opp i en sofa med noen som kun snakker over meg. Jeg står alltid på sidelinjen, samme hvor hardt jeg prøver. Hva det gjelder den fysiske styrken har jeg svekket muskulatur (syndom).