Har lite kontakt med broren min og hans familie. Men burde det ikke gå begge veier?

[AnonymBruker]

Han bor på andre siden av landet så vi treffes ikke så ofte. De har to barn på 10-12 år. Vi har barn i barnehage. Da hans barn var små var vi mye hos de, stilte opp som barnevakt og følte de var nesten som våre. Da de begynte på skolen ble dette naturligvis vanskeligere. Kommunikasjonen har som regel gått på at vi lurer på hvordan de har det, hva de gjør på, når vi skal møtes. Hvordan barna har det på skolen osv og ringer gjerne de på FaceTime. Nå som barna våre blir større har de også ringt oftere til kusine/fetter for å snakke med de på FaceTime. 

Så har det sakte men sikkert gått opp for meg at det bare er jeg som tar initiativ. Om jeg ikke sender melding/ringer, hører jeg ingenting. Ingen spørsmål om oss eller hvordan barna har det. De har til dags dato aldri vært barnevakt for våre barn. Deres barn ringer heller ikke til våre barn, bare motsatt.

De gangene broren min tar kontakt, er for å spørre om hjelp, barnevakt eller for å gratulere på bursdager.

Jeg føler dette blir feil, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Hva ville du gjort?

Anonymkode: 47582...60b

[AnonymBruker]

Om hans barn er 10-12 og dine går i barnehage, er det veldig, veldig naturlig at ungene hans ikke tar initiativ til å ringe barnehageungene dine... Jeg har bare søskenbarn som er en god del yngre enn meg, og det kunne ikke ramle meg inn å ringe til dem. 

Det kan også hende at du tar for mye kontakt, at han ikke får tid til å ta kontakt for du tar så ofte og mye kontakt. 

Det er også ganske forståelig at de ikke tar initiativ til å være barnevakt, når de allerede har barn selv. 

Men ja, det er litt rart at de ber dere være barnevakt, nå når dere også har barn selv. 

Jeg ville vel latt det fare. Det høres overhodet ikke unormalt med måten din bror kommuniserer med deg. Jeg har aldri vært barnevakt for mine tantebarn, og regner ikke med at søsteren min kommer til å tilby seg å være barnevakt for mine når de er store nok til det. Det er ikke sånn at alle har god kontakt med søsken og tantebarn. 

Anonymkode: 72fc2...390

[AnonymBruker]

7 minutes ago, AnonymBruker said:

Han bor på andre siden av landet så vi treffes ikke så ofte. De har to barn på 10-12 år. Vi har barn i barnehage. Da hans barn var små var vi mye hos de, stilte opp som barnevakt og følte de var nesten som våre. Da de begynte på skolen ble dette naturligvis vanskeligere. Kommunikasjonen har som regel gått på at vi lurer på hvordan de har det, hva de gjør på, når vi skal møtes. Hvordan barna har det på skolen osv og ringer gjerne de på FaceTime. Nå som barna våre blir større har de også ringt oftere til kusine/fetter for å snakke med de på FaceTime. 

Så har det sakte men sikkert gått opp for meg at det bare er jeg som tar initiativ. Om jeg ikke sender melding/ringer, hører jeg ingenting. Ingen spørsmål om oss eller hvordan barna har det. De har til dags dato aldri vært barnevakt for våre barn. Deres barn ringer heller ikke til våre barn, bare motsatt.

De gangene broren min tar kontakt, er for å spørre om hjelp, barnevakt eller for å gratulere på bursdager.

Jeg føler dette blir feil, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Hva ville du gjort?

Anonymkode: 47582...60b

Det er drit kjipt, jeg kjenner meg igjen, det er ikke så mye du kan gjøre-enten godta at sånn er det eller kutte ut kontakten.

Anonymkode: 7785e...66f

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det er drit kjipt, jeg kjenner meg igjen, det er ikke så mye du kan gjøre-enten godta at sånn er det eller kutte ut kontakten.

Anonymkode: 7785e...66f

Jeg hadde værtfall ikke giddi å lekt slike leker som om å vente til han tar kontakt.

Da venter du til evigheter.

Anonymkode: 7785e...66f

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde værtfall ikke giddi å lekt slike leker som om å vente til han tar kontakt.

Da venter du til evigheter.

Anonymkode: 7785e...66f

Hva ville du gjort da? Kutte kontakten eller..?

Anonymkode: 47582...60b

[AnonymBruker]

4 minutes ago, AnonymBruker said:

Hva ville du gjort da? Kutte kontakten eller..?

Anonymkode: 47582...60b

Det er vanskelige å svare på, men det handler ikke om meg.

Anonymkode: 7785e...66f

[AnonymBruker]

Samme skjer her. Da broren min fikk barn dro jeg på besøk (40 mil unna, han har flytta fra hjemstedet vårt), var barnepike, ringte osv. Så fikk jeg barn, det er bare ett år mellom hans yngste og min eldste, han tar ingen kontakt, ikke en SMS, telefon, svarer ikke på snap, kommer ikke på besøk når de er på ferie hos mine foreldre som bor 15 min unna oss.. forventer ikke at de skal være barnevakt, det trenger jeg ikke heller, men at de tar kontakt og viser litt initiativ til å bli kjent med mine barn. Nå har jeg slutta helt å ta kontakt med dem, jeg blir bare frustrert.

Anonymkode: 7ac86...5bb

[tussi680]

Vanskelig det der, men opplever og har sett andre oppleve at mannfolka  ikke er så flinke til å ta kontakt, det er det mest vi damer som gjør. Merkelige saker egentlig, enda en er venner. Skjønner ikke det synet der, fra dem jeg heller.  Men når du tar kontakt så viser du jo og de skjønner at du ikke vil miste dem i alle fall.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, tussi680 skrev:

Vanskelig det der, men opplever og har sett andre oppleve at mannfolka  ikke er så flinke til å ta kontakt, det er det mest vi damer som gjør. Merkelige saker egentlig, enda en er venner. Skjønner ikke det synet der, fra dem jeg heller.  Men når du tar kontakt så viser du jo og de skjønner at du ikke vil miste dem i alle fall.

Er enig med deg i det med mannfolk generelt. Derfor, på min manns side, er det vi damene som har kontakt når det kommer til det å møtes, finne på noe, arrangere selskap, invitere osv.. Dvs jeg mot mine svigerinner (hans søstre eller kona til broren). Men dette er min bror. Hadde kona hans tatt kontakt, ville det vært greit. Men når ingen av de gjør det, ja da mister jeg litt interessen også.

ts

Anonymkode: 47582...60b

[AnonymBruker]

25 minutes ago, tussi680 said:

Vanskelig det der, men opplever og har sett andre oppleve at mannfolka  ikke er så flinke til å ta kontakt, det er det mest vi damer som gjør. Merkelige saker egentlig, enda en er venner. Skjønner ikke det synet der, fra dem jeg heller.  Men når du tar kontakt så viser du jo og de skjønner at du ikke vil miste dem i alle fall.

 dette gjelder både kvinner og menn i like stor grad, både til familie og venner.

Dette har blitt ny trend som blir sterkere og sterkere.

Anonymkode: 7785e...66f

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med min bror om det. Men du kan nok ikke forvente at søskenbarna skal ta noe særlig initiativ, det betyr ikke at de ikke setter pris på det når dine barn gjør det. Hold samtalen i en positiv tone: Fint at søskenbarna kan holde kontakten, dere setter pris på det, du savner litt initiativ fra hans side, syns han ikke det er viktig, eller koker det bare bort i hverdagslogistikken kanskje? Hva syns han? Kanskje dere kunne planlegge en hyttetur sammen alle sammen snart? (ja, jeg vet, det blir ditt initiativ. Igjen. Men det virker som om du tviler på om han i det hele tatt setter pris på den kontakten som er?) Han føler sikkert han er flink som ringer på bursdager, og det kan godt være han ønsker mer kontakt, eller at han syns det er finfint som det er og ikke aner hvor enveis det føles for deg. 

Anonymkode: 29613...5c2

[Hactar]

Det er kanskje ikke så unaturlig at kontakten blir litt sporadisk når barna er på helt ulike stadier i livet og man bor på hver sin kant av landet.

Jeg ser i alle fall det er begrenset hvor lett det er for min brors barn i ungdomsskolealder å føre en samtale med mine barnehagebarn. De er greie og leker med barna mine når vi treffes i bursdager, men så mye mer engasjement enn det, tror jeg ikke man rimelig kan forvente. 

Jeg tenker også at det er litt mye forlangt å håpe på barnevakt fra noen som bor på andre siden av landet og har fullt opp med egne barn der. Da blir det gjerne til at man helst vil treffes om man først tar turen. 

[Gjest NotNaomi]

Jeg skjønner hvordan du tenker Ts. Vi tar ulike roller i ulike relasjoner. Dere er blitt de som tar intiativ,mens de "venter"på kontakt fra dere. Jeg tror ikke det er vondt ment fra deres side. Nå sier jeg det fordi jeg har en venn som alltid tar kontakt og intiativ. Jeg selv er ikke "på" hverken på nett eller på telefon med folk,og kan ta kontakt en gang i måneden. Også sjeldnere avhengig av hvor nær venn.

Men du kan jo si fra om du syns det er leit. Du kan si hva som helst til andre nesten,bare du sier det på rette måten :-)

[AnonymBruker]

Kjenner igjen litt av sånn oppførsel. Har vært mye enveis kommunikasjon her også med min bror. Forteller her en historie som viser hvor egosentrisk noen også kan bli . Altså jeg har en bror som fikk barn litt før meg, jeg fikk mms av barnet i lange baner, og det var så stas med dette barnet, og jeg merket at det var forventet at alle vi andre skulle gi dette voldsom oppmerksomhet. Og det gjorde jeg. Men så litt senere når jeg fikk barn, så sendte jeg også mms av barnet mitt, men ikke på langt nær så mange som jeg hadde fått av han. Antok da han hadde sendt så mange til meg at han også ville like å få fra meg. Vel, så feil kan man ta, jeg ble skjellt ut etter noter, å sende så mange mms kunne jeg bare drite i!!! var beskjeden jeg fikk. Og siden jeg over tid hadde merket at han og hans kone ikke tok noe initiavtiv overfor meg, så lurte jeg på om de egentlig ville være sammen med meg. (Bør nevnes at disse er ekstroverte sosiale personer.) Da jeg spurte direkte så fikk jeg faktisk ikke noe tydelig svar, og det er i ettertid ikke vært noe mer initiativ fra dems side, så tror jeg gjetter svaret selv da. Men til vår mor klager han at jeg aldri tar kontkakt! Makan!

Så TS enten så må du konfrontere din bror med dette du tenker, og kanskje dere får oppklart ett og annet, eller så må du bare godta situasjonen som den er, eller bare ikke ta kontakt mer. Jeg har etter mye innsats for å ha et forhold til broren min, som ble veldig ensidig, bare sluttet å ta kontakt, for meg ble det riktig.

Anonymkode: 4189b...d77

[AnonymBruker]

Ville kanskje ikke kuttet ut et familieforhold ... min mann snakker med søsknene sine kanskje en gang i måneden, jeg snakker med mine hver dag. Men de er like tette og glade i hverandre for det om.

Anonymkode: 09474...533

[ForestRun]

HVor ofte tar du initiativ?

Kan du prøve å la være å ta kontakt en lang periode, og se hva som skjer? Kanskje han tar kontakt når han ser at det er lenge siden 

[AnonymBruker]

Er det stor aldersforskjell mellom deg og din bror?

Anonymkode: 9e09b...9c5

[AnonymBruker]

På 17.11.2017 den 19.09, ForestRun skrev:

HVor ofte tar du initiativ?

Kan du prøve å la være å ta kontakt en lang periode, og se hva som skjer? Kanskje han tar kontakt når han ser at det er lenge siden 

Ja, jeg "holder på". Er 3-4 uker siden jeg tok kontakt sist. Så vi får vel bare vente å se.

ts

Anonymkode: 47582...60b

[AnonymBruker]

På 17.11.2017 den 19.25, AnonymBruker skrev:

Er det stor aldersforskjell mellom deg og din bror?

Anonymkode: 9e09b...9c5

6 år, men nå er begge over 30, så ser ikke på det som aldersforskjell lengre. Vi er i samme situasjon sånn ellers i livet også.

ts

Anonymkode: 47582...60b

[AnonymBruker]

Hvis du ventet lenge med å få barn så kan det vel generelt bli litt ensomt. For som oftest er både venner og søsken ferdig med småbarnsperioden og i en helt annen livsfase. Er vel for mye forlangt at de plutselig skal endre modus, de er sikkert rimelig lei småbarnslivet etter mange år og jaget som følger med det. At du har valgt å få barn  sent i livet er jo ditt eget valg . De på sin side hadde kanskje ønsket at du hadde fått jevnaldrende barn med deres. Men hvis du er en slik som skal utsette ting til alt er perfekt så må du jo ta konsekvensene av det.

 

Anonymkode: 9e09b...9c5